Blogg

Det står en gammel benk i hagen...

Postet av i Blogg

...så full av minner, på godt og vondt.

Da vi flyttet inn i det litt rare og 'skjeve' huset ved Halsbukta på øya, var det den store og frodige hagen som jeg gledet meg mest til. Og det å dele den og huset, med venner og familie. For vi har jo gjort det, delt og likt, og min største glede ved å eie et aldri så lite paradis på en øy, handlet for meg, om nettopp det.

Nederst i hagen under øyas kanskje flottest jasminhekk, står det en benk. Men ikke hvilkensomhelst benk.

I tre, kanskje fire år, hadde jeg det gledelige selskap av en eldre herre, som hvilte bena på min benk hver eneste formiddag. Jeg følte det når han var der, og spankulerte sånn litt tilfeldig ned i hagen, bare for å hilse og si hei...Han sa ikke stort, men løftet på hatten og smilte. Så jeg trakk meg tilbake med et smil, det tror jeg han satte pris på.

Bråket fra tenåringsguttene som finner det for godt å slå seg ned på benken...på vei til fest. herligheten så godt å vite at de er der. Trygge. Neste gang er jeg sikker på at de også tar med seg ølboksene. Hvis de glemmer det igjen, er det også OK, jeg panter til røde kors, som vanlig.

Kjæresteparene som har sittet her, holdt hender og enda mer. Forelskede par som har tuslet ned fra teltet når de andre har danset på bordene, bokstavelig talt. 

Venninner har sittet der i timesvis, noen har delt en opplevelse der og da. Andre har delt mye latter. Og noen tårer.

Jeg lytter ikke, jeg disponerer ikke andres tid. Allikevel er det akkurat det jeg gjør, når og hvis jeg trengs. 

Jeg lytter hvis du vil. Jeg er her hvis du trenger meg.

Benken min er din. Alltid. Husk det.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
0
Fortsett å lese Kommentarer

Som vanlig er jeg sent ute med ting som haster. Spesielt ting som innebærer et uforutsett innhugg i budsjettet.

I oktober var bilen min, den jeg kaller BLUE, på den alltid så irriterende EU-kontrollen. Jeg synes de blir hyppigere og hyppigere for hvert år (kontrollen, altså), men i flg kalenderen så skjer det 'kun' annethvert år, og jeg VET jo det, da, men alikevel... Vi, dvs BLUE, har gått klar i alle de 17 årene jeg har hatt henne. Så plutselig er det en sur mekaniker med en dritdårlig dag som sikkert har kranglet med kona og levert sippesure unger i barnehagen og har glemt frokosten og attpåtil har skikkelig vondt i magen...hva vet jeg? Men han underkjente BLUE!!! Ikke godkjent!

Jeg var målløs og måtte snakke med verksmester, for dette kunne da umulig være mulig? Oh, yes.

Dette var jo i slutten av oktober. Jeg fikk verkstedtime i november, og da kom snøen. Og den ble liggende. BLUE har bare sommersko på, så for å gjøre en lang historie kort (noe jeg sjeldent gjør), så var damene hos Statens Vegvesen så utrolig skjønne at de ikke bare ringte, men også skrev mail, om at BLUE fikk innvilget hele åtte måneder utsettelse for godkjenning.

Så må jeg bare erkjenne, litt småflau, at jeg har latt 'problemet' ligge...Hun går jo som en hoppe i brunst med sine 300 hestekrefter, det er jo ingenting galt med henne...ehhh, bilen! 

Whops, det er tirsdag morgen, jeg ser at 1. juni nærmer seg og jeg ringer mitt faste verksted. Legger hele min sjarme  og sjel (eller det som er igjen av den, tydeligvis ikke nok), og trygler om en liten verkstedtime 'dere-kan-ta-det-innimellom-jeg-er-flex'. Det er alle de andre også, tydeligvis. 'Sorry, vi har jo bare sportsbiler, så her koker det, dessverre'. Hjelper lite å være snill og blond, her. Men gutta har alltid gitt meg super service, og også nå, da de skjønner dilemmaet mitt. Så jeg får en anbefaling, og ringer SnapDrive (visste nesten ikke at de fantes):

-hei, det er Nina Cappelen som ringer (alltid viktig å presentere seg, husk det) 

-du snakker med Steinar, hva kan jeg hjelpe deg med?

-vel, jeg har en skikkelig utfordring til deg...

-wow, kjør på, jeg elsker utfordringer! 

-du skjønner, jeg har en skikkelig gammel bil...en 18 år gammel mercedes...og den (blir avbrutt av Steinar)

-dævven, du har en 430!!!

-eh, ja, det har jeg, hvordan...? (blir avbrutt igjen)

-jeg ser jo det her! Du har en CLK 430!

-oj, kunne du se det?, vi har jo bare snakket sammen i ti sekunder, eller noe? Men greia er, at den har da altså vært til denne forhatte ( til nå) kontrollen og blitt pålagt en rekke utbedringer som kun er til nytte på vinterføre og ja, jeg skjønner at det må fikses...Problemet er bare at det må gjøres innen 1. juni.

-du har en 430! (entusiasmen er til å føle og ta på gjennom telefonen), -jeg visste ikke at de fantes i Norge!

-så vidt jeg vet, er det bare solgt to solgt...? (føler meg litt beskjemmet)

-TO!!! Jeg er overrasket over at det er solgt noen! Jeg leide en maken i USA, og for en glede og opplevelse å kjøre, skikkelig trist at den ikke er å få tak i her hjemme. For et motorrom!

-ja, du har sett det, helt vanvittig herlig (og så herlig å connecte med en som skjønner!)

Vi er enige om nytelsen det er å åpne panseret...og prater entusiastisk videre om bil.

-så, du kan kanskje hjelpe meg? Jeg har (litt flau) bare en uke på meg...

-vet du hva? Vi tar den inn på ...dag. Og en annen ting, vi spanderer EU-etterkontrollen!

-Oi, så utrolig sympatisk og hvorfor, egentlig?

-fordi vi får inn bilen din. Vi gleder oss.

-men Nina (ja, man blir ikke bare dus med dem man connecter med, men også på fornavn); låvva meg ein ting da; du sell aldri den bilen, låvvar du det?

Selvsagt.

You made my day <3

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Det er kanskje noe av det vanskeligste og kjipeste med merkedager, det å være alene. Om det er fødselsdager, jul, påske, pinse osv, så er kanskje den aller kjipest dagen å være alene, 17. mai.

Jeg har aldri i mitt liv vært alene med å feire nasjonaldagen, så dette blir min første. I 53 år har jeg hatt alle rundt meg og det er nesten litt sprøtt at jeg velger å feire min 54. alene. Som de aller fleste av dere, så har det vært fantastiske 17maidager med sekkeløp (som jeg alltid vant), poteskjeløp (som jeg også alltid vant) og blinkskudd med luftgevær(som jeg ihvertfall alltid vant! Datter av superjeger).  Mine minner fra barndommens 17.maifeiringer er utelukkende solfylte og deilige, forspist på pølser og is....jeg har hatt den ære å ridd på hest helt foran i toget, det tror jeg er mitt sterkeste minne fra nasjonaldagen, så stolt for oppgaven, så stolt for landet vårt.

Så er jeg alene, og har det faktisk helt greit med det. Fire hyggelige og hjertegode invitasjoner til å feire dagen vår, det er nesten så jeg får dårlig samvittighet for å takke nei. Selv den siste; Nina, må jeg virkelig vrenge armen din, for at du skal si ja'? Heldige meg.

Kjære du som leser dette; Ha en FANTASTISK 17. mai!

I know I will <3

 

b2ap3_thumbnail_nina-bunad-2.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Jeg har oppskriften, i hvertfall min egen, på hvordan være skikkelig B.tch, og det med stor B. 

Det er jo ikke noe jeg har lyst til å være, og jeg oppfordrer så absolutt ikke min egen personlighet til å ta av til de grader at det kvalifiserer til B.TCH. Men noen ganger blir lavt blodsukker en helvetes dårlig kombo med lite søvn...

Så jeg skjeller ut naboen. Eller min 'nabo in spe'. 

I ti laaaange måneder har jeg blir vekket 07:00 med ka-dunk, pigging og banking. Seks freaking days a week! Jeg har faktisk holdt på å gå fra det lille vettet jeg har, og har derfor tviholdt på følelsen av å være sånn noenlunde insane...og kompensert med å sende masse sinnamail. Huff.

Men de fleste mail fra meg har vært SVÆRT berettiget. Nemlig. For det er ikke greit å hamre løs på uregjerlig steinmasse en søndagsmorgen. Og bare så det er sagt, de tre gutta som fant det for godt å gjøre så, fikk seg en aldri så liten 'next to Einstein'-opplevelse da undertegnede føk opp i soloppgangen. Kun i ført en liten litt sliten A&F singlet, i sjokk rosa. Men jeg er litt usikker på at det var singleten de så...Men budskapet fikk de uten tvil med seg.

Så nei, jeg er ikke vanskelig. Jeg er lutter øre, skikkelig samarbeidsvillig, så utrolig enkel å jobbe med, lytter med begge ører og er egentlig bare supersnill og kanskje den greieste personen som finnes. En sannhet med store modifikasjoner.

Jeg kan være et lite helvete, jeg vet. Men jeg kan også være himmelen. Nja, ikke helt det da (har jo litt selvinnsikt), men sånn der oppe hvor det føles OK.

Blir helt OK med nye naboer. Velkommen ;-)

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
0
Fortsett å lese Kommentarer

Du må for all del, si i fra hvis det er noe?

Postet av i Blogg

Første påskedag og kanskje den aller mest hellige av alle årets hellige dager. 

Noen har et religiøst forhold til denne dagen, og holder den helt hellig. Andre ser bare fridagen og atter andre couldn't care less. En søndag som alle de andre.

For meg er påsken sånn passe ambivalent og jeg hadde sikkert fått 'kjeft' av både Kirken og Humanetikere hvis de hadde brydd seg om det faktum at jeg 'synder' nesten alle dager i påsken og ber min aftenbønn til Gud. Hver kveld.

'Si i fra hvis det er noe'. 

Artikkelen i AP for et par uker siden, traff meg rett i hjertet. Eller først i mellomgulvet hvis det sier deg noe mer, så rett i hjertet.  Hun som skrev kronikken, hadde opplevd det største tapet hun følte hun kunne oppleve i livet sitt. Aller først så tenkte jeg; 'men er ikke dette hva de aller fleste av oss opplever en gang eller fler i løpet av livet? Hva er så spesielt med deg, som tror at din sorg og tap, er verre enn hva vi andre opplever?

'Bare si i fra, hvis det er noe du trenger, noe vi kan gjøre'.

Så enkelt og velment sagt. Så vanskelig å gjennomføre. Kronikkforfatteren opplevdet det motsatte. Hun var i en dyp krise, og nettverket hennes sviktet. 

Den tøffe og sterke dama, som alltid sto last og brast med alle sine. Tørket tårer og snørr, vippset hundrelapper og kanskje tusen når venner var i nød. Bød på seg sjøl, hadde telefonen på 24/7. Kjørte flere mil når venner trengte henne. selv midt på natten når vekkerklokken ventet på henne 07.00. 

Så var det hennes tur. Eller kanskje ikke 'hennes tur' i den forstand, men for første gang i livet, trengte hun noens hjelp. 

Vi har vært ute en vinterdag før, hun og jeg. Vi trenger ingens hjelp. Og ikke faen om vi spør. Aldri.

Hun sender kanskje ut noen signaler, små og forsiktige...noen som vil hjelpe så vi har mat på bordet i morgen? Sosialkontoret sender meg i skytteltrafikk så i morgen ryker strømmen, og om to dager er jeg uten telefon...Hun har 224,- på konto som skal vare til første soldagen i mai. 

'Bare si i fra hvis du trenger hjelp!' 

Jeg har selv vært vidløftig og sagt det samme; 'bare si  i fra'! Følt og tenkt det var ekte. Men hva når krisen faktisk rammer? Og du VET at stoltheten går tusen ganger over det som rammer og som viskes vekk?

Neste gang noen sier til deg; Si i fra hvis det er noe. Si i fra hvis du trenger hjelp. DO IT! 

Jeg er her. Og regner med deg også <3

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Det står en gammel benk i hagen...
Blogg
...så full av minner, på godt og vondt. Da vi flyttet inn i det litt rare og 'skjeve' huset ved Hal...
Les mer...
Lov meg én ting, sa mannen...IKKE selg henne!
Blogg
Som vanlig er jeg sent ute med ting som haster. Spesielt ting som innebærer et uforutsett innhugg i ...
Les mer...
Alene på 17. mai, og det tror jeg blir helt greit. For meg.
Blogg
Det er kanskje noe av det vanskeligste og kjipeste med merkedager, det å være alene. Om det er fødse...
Les mer...
Lavt blodsukker og lite søvn er en jævlig dårlig kombo
Blogg
Jeg har oppskriften, i hvertfall min egen, på hvordan være skikkelig B.tch, og det med stor B. ...
Les mer...
Du må for all del, si i fra hvis det er noe?
Blogg
Første påskedag og kanskje den aller mest hellige av alle årets hellige dager.  Noen har et re...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

gjørdetenkelt kakefest tapas halloween spareribs loveyoutopieces friskt Fisk voldtekt kreft russetid røkelaks drittsekk Tomater alene desserter bake verdens beste kjøttboller vårløk Trening Thank You Skalldyr Sunn mat! jul Svinekjøtt influensa døttre Il Buongustaio dirty healty iskaffe Blåskjell forretter Steinbit insekter grønnsakssuppe Kylling bilder maki ferie restemat død superdigg Eid aubergine shopping olivenolje neger kjøttkaker kjærleik aubergine/tomat/parmesan Naprapat behappy kvinnefest Hamburger Spania fetaost suppe Enkelt raskt og lekkert Nestkjærlighet russebarn creepy Feriemodus vegetar fashion solskinnsboller secondhand venninner Serrano broccoli pen plommer savn rosépepper superdigg restitusjonsmat vårslepp rettferdighet fresh supersaft pasta avocado på egne ben parmesanchips pitabrød pestoboller feel good Pakistansk mat Mett av en rett ostemat parmesan sykehus Rosévin Feel good about your self hold deg frisk elsker deg Fylla eplekake nærdødenopplevelse egg kjærlighet chèviche kylling Hummer ensomhet rynkefri Omtanke reker i hvitløk Poteter Tzatziki krabber Ziconda Leve livet Styrkeøkt litt fest i hverdagen Personlig trener sommerkveld Sommermat tilbehør drinker oliven Må ha slank deg sunn maroccan oil Venner images Katrine taco/wraps/tortillas scampi Laks Soldager Frokost lørdagsdigg Overgangsalder rakfisk Sandwich Svettetokter snacks Førjulsmat familie drit i å bry deg frappé Noodler chevre Kyllingburger Canary Island Pizza mozarella Lev godt sauser likør Pynt Hverdagshygge botox Styrke jeg er her Vær deg selv Kjøtt godt nytt år vennemat julegaver Thai girlpower reker Søndagsdigg spinat Nattmat Sjømat foto Feriemat helse Juledigg ruccola sort/hvitt sushi hjemløs Congratulations kjøttboller kropp paprika coctails myk hud gjærbakst kake omelett salat healthy chili Høstsnadder Spicy unntakstilstand love Strandliv Venninnemat cocktail Lunsj selvpleie hverdagsmiddag top 10 smakfullt boller kosemat Dagenderpåmat syltet frukt Grill Be happy hjemmelaget Nyttårsforsett Frukt møkkamenn enklere-blir-det-ikke døtre Kald drikke spoiled ettertanke superenkelt Italia restitusjonsmat pommes frites fiskesuppe Indrefilét Familiemiddag verdens beste torsk meal hot suppe Øl&Aquavit mammahjerte kamskjell søndagsmiddag Hovedrett bra nok pretty barn Middelhavet småretter Bacon barnevennlig middag Moules frites Det gode liv Iberico Grønnsaker eggerøre tomatsaus ost misunnelse

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)