Blogg

Helvetesuken - vel overstått.

Postet av i Blogg

En uke i vakuum, den første uken alene uten jentene mine, er vél overstått. 

Jeg sier 'vél overstått', for det har gått over - ikke all - men noenlunde, forventning.

Jentene har jo vært borte før, ferier og skoleturer, men det å flytte...FLYTTE! Ja, det er en helt annen greie. Da etterlater man seg et enormt tomrom, som om luften blir sugd ut av alle rommene de har fyllt. I ferier og skoleturer forblir tingene slik de er, når man flytter, endrer husets atmosfære seg.

 

Gudbedre som jeg gruet til husets yngste skulle reise. Og hun er bare 18, altfor ung, sårbar, mammatilknyttet, uselvstendig, og absolutt ikke klar til å forlate favnen min. Trodde jeg.

Så viser det seg at jeg har tatt så feil...(noe jeg innrømmer at jeg selvsagt visste innerst inne). Smula min har det helt utmerket på sin nye skole. Hun studerer internasjonal politikk, fordyper seg i menneskerettigheter og har valgt arabisk som valgfag. Bland annet. 18-åringen er ikke fortapt, ikke i det hele tatt. Det er det bare mamma'n som er, heldigvis.

 

Én uke har gått, og jeg har ikke grått en eneste tåre, ennå.

 

Ikke før i kveld, da vi facetimet og hun sa at hun kommer hjem neste lørdag kveld, etter et seminar.

Gutta spiser igjen, og Potus har gjenerobret sengen hennes. 

 

Helvetesuken er gjennomført og alt er nesten som før. Men bare nesten.

 

 

 

Sist endret på
Visninger: 166
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Blir du med meg til Cotignac?

Postet av i Blogg

Ikke før er sommeren over, før jeg begynner å tenke NY sommer. 

Jeg pleier å si at jeg' tisser rosa' hele ferien, for det spares ikke akkurat på rosévinen når jeg har 100% ferie...som dog er meg vél fortjent, ikke sant?

 

Men nuh! Tilbake til hverdagen og lange dager i butikken (som jeg kommer tilbake til ved en senere anledning) og timene mine hos SATSElixia. 

Så utrolig digg å være tilbake til begge deler, og det å være engasjert hele dagen, hjelper selvsagt på savnet ved å ikke ha jentene mine hjemme... :-(

 

Men altså, nå som vannmuggen og for å ikke snakke om treningsflasken, har erstattet glassene med 'vitaminas', ser jeg at diverse kroppsdeler higer etter litt mer enn å ligge i vater på strand og i vann.

 

Og heldige, HELDIGE, jeg. Som får være med til vakre Cotignac i Provence, for å inspirere, veilede, motivere og trene en gjeng på inntil 12, i og rundt et fantastisk herskapshus.

Jeg har allerede treningskonseptet ganske klart; en liten morgenøkt og en litt lengre ettermiddagsøkt, med MASSE morsomt i mellom. 

Øktene vil jeg tilpasse så de er noe alle kan være med på, og kjøre etter nivå og dagsform. Vi vil trene i naturen, på terrassene, i bassenget, og i områdene rundt dette pittoreske vakre stedet.

Jeg vil også evt være tilgjengelig for private PT-timer, hvis man skulle ønske noe mer og helt individuellt tilpasset trening/kostholdsveiledning.

 

Jeg gleder meg vilt, og ønsker nå bare at høsten og vinteren kan komme kjapt og forsvinne enda fortere. Jeg vil ha vår, sommer, trening og vitaminas, og det aller helst med deg <3

 b2ap3_thumbnail_Skjermbilde-2016-08-24-22.58.14.png

Frokost

b2ap3_thumbnail_Skjermbilde-2016-08-24-22.58.04.png

Lunsj

b2ap3_thumbnail_Skjermbilde-2016-08-24-22.58.25.png

 Og midt i mellom...

 

 

Cotignac våren 2017.

Hei, jeg må booke treningsuke for 'vårens vakreste eventyr', helst i kveld og senest i morgen! Seks dager med trening, sol, laid back fun, masse god mat&vin og ellers hva man måtte ønske seg i vakre Cotignac! Huset (hvor alle får eget lekkert rom) er ledig ukene 13-19 mai, 9-16 og 16-23 juni. Vi har plass til 12 deltakere i dette fantastiske herskapshuset, som med sine 5,5 mål private hage bl.a. rommer et stort saltvannsbasseng, terrasser og mer enn nok plass til både sosialt og 'egenpleie'. Gå gjerne inn på Motivasjonsreiser.no og sjekk fasilitetene :-) Jeg setter stor pris på tilbakemelding om hvilken uke som evt kunne passe best (no committment, har bare følerne ute ;-) Tusen takk <3

Sist endret på
Visninger: 301
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

That melancholy feeling...

Postet av i Blogg

Huset er tomt, og alt er er stille.

Rommet hennes føles helt øde, alene og forlatt. Selv Potus, Smulas 12 kilos Maine Coon, som ALLTID sover i sengen hennes om natten, vil ikke inn dit. Han er pisse sur, vil ikke ha kos vil bare ut. 

Gizmo ligger ved døren hele tiden og knurrer på alt han ser og ikke ser. Selv en enslig liten edderkopp som har forvillet seg på innsiden av ytterdøren, får mengder av knurr. 

Felix har gått i dvale...vil ikke ha mat og drikker bare til nød når jeg byr. 

Dyrene våre er i stille protest. De sørger.

 

Vi kan kalle det hva vi vil, men vi er og blir en symbiose av livene vi lever sammen. Har man ikke dyr, skjønner man kanskje ikke greia ved det. Og har man ikke barn, er det sikkert vanskelig å sette seg inn i den altoppslukende og totalt ubetingede kjærligheten, den som overgår alt.

 

For akkurat det, er ikke til å komme utenom; barna er vår ubetingede kjærlighet.

 

Jeg sitter her mutt putt alene (har tre fine karer med fire potefar hver, så er ikke helt alene :-) og savner henne så. 

 

<3

 

 

 

 

 

 

 

Sist endret på
Visninger: 382
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Slipping through my fingers...

Postet av i Blogg

Så ble det helt stille...

 

For bare minutter siden, var terrassen fylt med ungdommer. Venner fra barneskolen som vi har kjent i 13 år, venner fra ungdomsskolen, videregående og sist men ikke minst, de herlige jentene vi ble kjent med gjennom russebussen. De har alle hatt åpen dør til vårt hjem, døgnet rundt, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hatt gleden av å høre latter, prat og noen ganger stillhet.

I dag var avskjedsfesten.

 

I watch her go with a surge of that well-known sadness. And I have to sit down for a while...

b2ap3_thumbnail_11745808_723231117805397_5053914960004172487_n.jpg

Nå har de gått, videre til en fest, og jeg nyter så absolutt ikke stillheten de etterlot seg. 

En av jentene kom inn i kjøkkenet til meg i kveld og sa; vet du Nina, vi setter så utrolig stor pris på at vi alltid kan være her, du er så utrolig snill mot oss! Snill? Snill??? Dere skulle bare ha visst! Det er DERE som er snille, dere som viser tillit og hengivenhet, dere som gir i bøtter og spann og som ønsker å komme hit!

Jeg kunne bare si at 'du vet dere er alltid velkommen, når som helst', og hun sa at det er så mange foreldre som ikke ønsker å ha dem på besøk.

 

Uforståelig for meg. Ja, vi har hatt fester hvor ting har gått bittelitt over styr, men det har stort sett begrenset seg til spying, litt skader på et partytelt og kanskje et knust glass eller to. Hos oss har vi to party-regler; 1: jeg er ALLTID hjemme (høylytte protester på akkurat det, har akkumelert i enten/eller og kompromisset med at jeg holder meg i den andre enden av huset. Det har vist seg å funke helt utmerket, inntil 40 ungdommer har vært her på fest, og aldri har uvedkommende dukket opp. 2: de rydder alltid opp etter seg. Sorterer søppel, flasker og setter møbler på plass, og da tar jeg mer enn gjerne vaskejobben etterpå.

 

Som i kveld. Alle kom innom kjøkkenet, med glass, flasker og tallerkener, ikke en smule lå igjen ute. Så dro de.

 

The feeling that I'm losing her forever - and without really entering her world. I'm glad whenever I can share her laughter - that funny little girl.

b2ap3_thumbnail_10850263_10152432310896809_364126581609591344_n.jpg

Jeg lytter til min favorittsang, ABBA's 'slipping through my fingers'. Jeg grein da jeg hørte den første gang, og da jeg sang den for full hals på Mamma Mia i London, sammen med Smula, og jeg griner fortsatt hver eneste gang jeg hører den.

Som nå. Piner meg selv med å spille den på øret mens jeg skriver. Øynene er som 'colabånner' og jeg må lene meg tilbake så ikke tastaturet blir søkk vått og kortslutter. 

b2ap3_thumbnail_13934997_922239477904559_3093730057426291005_n.jpg

Jeg fikk en velment kommentar i dag, da jeg fortalte en venninne hvor mye jeg gruer til 'sistebarnet' skal forlate redet; Nina, hun vil ha godt av det, og du vil også ha godt av det". Nei, jeg vil så absolutt ikke ha godt av det, men jeg skal forsøke å lære meg å leve med det.

b2ap3_thumbnail_11750640_10152866949176809_7523587739695161841_n.jpg

Vi må jo gi slipp og la de teste de flotte vingene vi tross alt har utstyrt dem med. Og håpe og tro at retningssansen er inntakt, slik at de alltid finner veien hjem.

 

Slipping trough my fingers, all the time I try to capture every minute, the feeling in it.

 

 

Sist endret på
Visninger: 1234
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Glad for at bikinisesongen er på hell?

Postet av i Blogg

I dag har jeg trent en drøss herlige jenter, i alle aldre. For en euforisk følelse det er, å ha det privilegium å fylle salen til randen med flotte sterke kvinner i alle former og størrelser. Det er pupper og lår (merkelig at det er så få menn på torsdagstimen min?), mager, armer, kinn og smil. Og de kommer i alle former, lengder og valører. Jeg nyyyter å se alle disse vakre menneskene, og etter mange år som trenigsinstruktør, blir jeg bedre og flinkere til å se den individuelle styrken - og svakheten- i alle kroppene. Og jeg digger alle som en. 

 

For meg er det helt og fullstendig uinteressant hvor godt de ca 640 musklene hver kropp besitter, synes. Om de er eksponert under et minimum av underhudsfett eller ligger godt emballert, er for meg fullstendig likegyldig. Det som betyr noe, er at de er der, menneskene altså. Og at de gir og tar energi, og fyller rommet med sin egen kraft.

 

Jeg skrev et blogginnlegg for en tid tilbake, og ble i kveld oppfordret til å poste det om igjen.

 

Innlegget ble i sin tid lest av ca 10.000 på bloggen og ca 20.000 på andre medier, dvs at rundt 30.000 engasjerte seg, leste og delte.

Og det må da bety noe, tenker jeg.

Siden jeg er en liten 'mygg' i bloggverdenen og ikke tjener en krone på dette, så tenker jeg at JA, dette må ha betydd noe for mange, kanskje jeg gjorde noe riktig!

30.000 engasjerte seg over temaet 'plus size model', og da slår det meg at vi er på rett spor. 

Sporet hvor vi alle kan godta alle former og farger våre medmennesker har, men ikke minst; godta oss selv for den vi er.

 

Her følger innlegget (en smule redigert pga personvernhensyn). Bloggeren jeg henviser til, postet et bilde av en plus size model, og fortalte hvor kvalm hun ble av å se 'overvektige' modeller og redselen for hvilken impact dette ville ha for hennes barn...(rest my case, my Lord).

Blir kjempeglad hvis dere deler, på forhånd takk <3

 

Jeg spontareagerte på et særs uintelligent blogginnlegg i går (og beklager til alle mine matinteresserte følgere som får en bit av det sure eplet), and here I go again...så lukk gjerne øyene de mange av dere som ser dette som like lite interessant som jeg tross alt gjør (men kan igjen ikke dy meg, for dette er så under pari at det fortjener et ekstra blikk).

Men ja, jeg ser på bloggbildet som hun postet under headingen 'Jeg støtter ikke fete rollemodeller', og tenker, er hun helt spik spenna gæern? Eller forhåpentlig bare litt kort i toppen og full av seg selv?

Etter innlegget mitt i går, fikk jeg mange pm, samtlige kritiske til hva dette kvinnemennesket med sine obskure idealer forfekter. Men det mest interessante, er at over halvparten av meldingene jeg fikk, var fra menn! Og da snakker jeg ORDENTLIGE menn, i alle kategorier, både de særs veltrente, de med en god pondus, de midt i mellom, de som bryr seg fletta og de som lar seg engasjere. Greia er, at de sendte meg meldinger, alle mann, bokstavelig talt. Hva de skrev, skal for alltid bli mellom dem og meg, men det var herlig lesning og gode anektoteter som frembrakte både tårer og latter.

Anyway, hva er det jeg vil si? Jo, at menn stort sett ser på kvinnekroppen som HERLIG. Om den er super veltrent, sånn midt i mellom eller med litt eller mer emballasje. Små eller store pupper, flat eller sprett i stussen, litt mage eller ei; menn, eller kvinner for den sakens skyld, elsker oss! Men vet du hva som jeg tenker som det aller viktigste? At VI elsker oss selv! For gjør vi ikke det, er det vanskelig å få andre til å gjøre det <3.

18 år i treningsbransjen og 15 år før det med friidrett og tennis har gitt meg en viss ballast og ikke minst erfaring. Jeg setter aldri pekefinger mot noen, men når så urett og inkompetanse utvises så til de grader, og det av en som selverklærer seg som rollemodell, da reagerer jeg.

En kvinne som blogger om "forskjønnende" operasjoner i underlivet og silikonpupper (ære være henne for det) og forteller om alle injeksjoner hun har valgt for om mulig se bedre ut, jadda - modig gjort og jeg skal ikke engang begynne å tenke på hva barna hennes synes om å lese om dette...Skulle jeg finne på det samme, ville jeg helt klart holdt det for meg selv.

Men der ligger vel én av forskjellene.

Sist endret på
Visninger: 632
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Helvetesuken - vel overstått.
Blogg
En uke i vakuum, den første uken alene uten jentene mine, er vél overstått.  Jeg sier 'vél ove...
Les mer...
Blir du med meg til Cotignac?
Blogg
Ikke før er sommeren over, før jeg begynner å tenke NY sommer.  Jeg pleier å si at jeg' tisser...
Les mer...
That melancholy feeling...
Blogg
Huset er tomt, og alt er er stille. Rommet hennes føles helt øde, alene og forlatt. Selv Potus, Smu...
Les mer...
Slipping through my fingers...
Blogg
Så ble det helt stille...   For bare minutter siden, var terrassen fylt med ungdommer. Venner...
Les mer...
Glad for at bikinisesongen er på hell?
Blogg
I dag har jeg trent en drøss herlige jenter, i alle aldre. For en euforisk følelse det er, å ha det ...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

aubergine spoiled kosemat pen Overgangsalder forretter gjørdetenkelt restitusjonsmat verdens beste kjøttboller lørdagsdigg salat meal Grill Høstsnadder Il Buongustaio sommerkveld drinker chèviche kylling Congratulations pitabrød Frokost smakfullt Bacon spinat healty hverdagsmiddag Blåskjell omelett litt fest i hverdagen Sjømat frappé Sunn mat! egg Sommermat Hovedrett Leve livet Det gode liv Venninnemat unntakstilstand Kjøtt familie healthy Strandliv Serrano Dagenderpåmat images love kamskjell kake neger eggerøre raskt og lekkert Enkelt Kald drikke Søndagsdigg Mett av en rett plommer myk hud Skalldyr gjærbakst Kyllingburger Styrkeøkt slank deg sunn Iberico Førjulsmat rosépepper Personlig trener desserter parmesanchips vårslepp maroccan oil vårløk ferie coctails elsker deg kropp feel good Familiemiddag scampi Trening Spicy chevre Feriemat Vær deg selv Tomater venninner shopping top 10 Venner krabber helse Kylling maki superenkelt Moules frites chili kjærlighet pommes frites Fisk Rosévin misunnelse Canary Island Grønnsaker cocktail barnevennlig middag tilbehør solskinnsboller Sandwich tomatsaus Laks grønnsakssuppe tapas Soldager likør rakfisk Styrke Be happy Feel good about your self reker Noodler russetid Eid mozarella syltet frukt Hummer Indrefilét Lev godt søndagsmiddag Juledigg bake torsk Thank You sushi Nyttårsforsett Pakistansk mat rynkefri Poteter friskt snacks bilder olivenolje foto sort/hvitt suppe sauser Lunsj ostemat kjøttboller iskaffe restemat aubergine/tomat/parmesan russebarn boller barn småretter Pynt fresh Naprapat hot suppe kakefest fiskesuppe pretty Pizza Nattmat broccoli Svinekjøtt Middelhavet Spania spareribs Hamburger julegaver Tzatziki Frukt Øl&Aquavit røkelaks Må ha Svettetokter Italia pasta ruccola reker i hvitløk mammahjerte eplekake Katrine taco/wraps/tortillas Hverdagshygge Thai selvpleie Feriemodus Steinbit

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)