Blogg

Ikke helt farvel da, hater akkurat det, og heldigvis slipper jeg det; vi sier alltid på gjensyn, og mener det.

Malick, Antonio, Fernando, Jesus, Joachim og Raphael. Seks menn i mitt liv. Og det har de vært i så mange år, somre, at det er like kjipt å ta farvel, hvert eneste år.

 

Ja, jeg liker det forutsigbare når jeg ferierer, vel å merke sommerferien.

Jeg ELSKER det å vite, at jeg blir møtt med åpne armer, kyss på begge kinn og 'guapa'. Hver eneste sommer, hver eneste dag. 

Så ja, jeg har jo følt litt på det; 'er det ikke litt kjedelig?' Nei, det er ikke det, det er bare helt alldeles vidunderlig!

Jeg trenger ikke å planlegge noen ting. Alt jeg trenger er å sende en liten sms to dager i forveien, så ligger alt på strekk. Det er ikke super luxus og jeg blir ikke bukket inn med rosa champagne og hvite tykke badelakener (selvom de helt sikkert hadde fikset det også), men jeg blir hvert eneste år, og hver eneste dag, møtt med kyss på begge kinn, av alle 'mine' menn.

 

Og det er en genuin og ekte opplevelse i vennskap og gjensidig fortrolighet, vi trenger ikke alltid å si så mye. Gjennom mange år har vi oppnådd en respekt for hverandre, en forståelse. Men mest av alt, et ubrytelig vennskap.

 

Så i kveld, har jeg sagt 'på gjensyn'. Tårer delt, gode og varme 'armer-rundt-halsen-klemmer'. Jeg har hørt navnet mitt blitt uttalt med så stor varme, på fire forskjellige språk, og det tar jeg med meg hjem til høst og kulde, alltid.

Så, det er tid for å ta farvel. For denne gang. Og jeg hater det. Hjertet synker i brystet, og den lille klumpen i magen er ubehagelig til stede.

 

Vi har tatt farvel for nå, mine fineste venner og jeg. 

Men vi sees igjen. Og det er akkurat her jeg er ekstremt heldig.

For vi tar ikke farvel. Vi sier 'på gjensyn'.

Jeg kommer tilbake, hvis alt klaffer. 

 

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
0
Fortsett å lese Kommentarer

Ååå, dette var bare så digg!

Sent hjem fra jobb og til alenemiddag, null niks idé om hva som skulle ligge på tallerkenen på høyre side av Mac'en mens kveldsjobb/sosial oppdatering skulle gjøres unna...

 

Egg er alltid godt, parmesan likeså. Grønnsaker har jeg alltid, og sinkbøtten ute produserer mer gressløk enn jeg klarer å bruke.

 

Superenkelt, superdigg, men trenger en 20 minutter i pannen;

 

3 egg

3 ss yoghurt naturell (jeg bruker gresk)

1 dl lettmelk

Dette piskes sammen.

 

1 stor moden tomat

1/2 kinesisk hvitløk eller to store fedd

1 god håndfull sylfersk gressløk

Disse finhakkes

 

1-2 ss revet parmesan (riv fra hele stykker, please ikke gå for ferdigrevet)

 

Salt&pepper.

 

Fres grønnsakene i litt olivenolje, bare såvidt og til saftene 'smører' pannen.

Eggeblandingen helles over, toppes med parmesanost og rause tak med nykvernet pepper og salt etter smak. Topp evt med kjøtt/skinke eller mer/andre grønnsaker. 

Cluet her er yoghurt som blir helt herlig sammen med parmesan, så kan du 'leke' deg med resten;-)

 

Og jeg må bare si, helt utrolig vannvittig godt! Og så superenkelt, den lager seg jo nærmest av seg selv så fort den er i (stor og vid) pannen.

 

Så kan man jo bare stæsje med hva man vil og tilsette skinke, kylling og hva man måtte ønske. 

Men i kveld ble det et eksperiment (jobber best når jeg er sulten;-), med hva jeg hadde tilgjengelig. 

 

Og med den store porsjonen, så blir det også deilig lunsj i morgen.

Testet nå, den er minst like god kald, kanskje som en lunsj på sprøe salatblader?

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Har du vært en drittkjerring?

Postet av i Blogg

En eller annen gang i løpet av livet ditt, er du sannsynligvis en mer eller mindre 'drittkjerring'. Det er ikke en påstand, men en kjennsgjerning. Er du født med vagina, så ligger du garantert lagelig til for hugg og har sikkert vært i faresonen, en eller annen gang.

Og du har også sikkert opplevd dritten. Ikke bare den som går på deg personlig (og helst når du ikke er til stede), men den som rammer din beste venninne, kollega, søster eller venn...

 

La meg fortelle deg en liten historie. 

Jeg har flyttet en del ganger, funnet mange gode og nye ståsteder og har opplevet å få flere og gode venninner. 

Men ett sted jeg flyttet til, som var et supert sted å bo, men ikke så greit å opprettholde i et visst nabolag hvis 'aksjene' ikke holdt mål. Hvis du skulle havne i den spesielle gjengen...

 

Jeg husker mitt første 'du er såååå-inkludert-party' hos denne gjengen. 

Jeg var ørlite, om ikke akkurat star struck (får da være måte på), spent og ikke så lite tja, men dog, stolt og happy over å være inkludert. Det ble mange fester, og jeg lot meg rive med...så litt gjennom fingrene på hva som ble fortalt, hvem som ble snakket om. Men jeg likte det mindre og mindre...

 

Vi er seks par den kvelden. Gutta er seg selv, skåler i aksjeøl og ler høyt der det passer. Vi jentene prater og komplimenterer hverandres outfit. 

Så kommer det. Hun som ikke er der. Akkurat den kvelden.

Hun er faktisk grunnen til at jeg ble invitertinn i, innviet i denne 'unionen'. Men denne kvelden kan hun og mannen ikke delta.

 

Jeg husker jeg fikk bemerkninger fra andre: 'å, så du er innviet', da jeg svarte hvor jeg skulle den og den helgen...

 

Men hun som ikke er der akkurat den kvelden. Ikke bare hun, men også mannen, blir gjenstand for så mye drittprat. Jeg husker jeg satt nærmest målløs og hørte på. Det kunne da ikke være sant, alt det de slengte ut om vennene sine?

Pluttselig befant jeg meg i en setting hvor jeg ikke bare måtte høre på at andre snakket negativt om vennene mine, men jeg lot det skje! 

Jeg husker den kvelden som det var i går, og gremmes over feigheten min. Jeg var i en falsk 'lykkeboble' over å være akseptert. Dessverre skjønte jeg ikke akkurat da, hva den gjengen skulle bety for vennskap. Eller mangelen på det. Jeg turte ikke å ta til motmæle, si at jeg ikke aksepterte slarvet deres, så jeg bare lot det skje...

 

Men den kvelden gjorde noe med meg. Ikke bare bestemte jeg meg for å komme meg ut av den 'kulten', komme meg langt vekk fra en så negativ sfære. For når jeg tenkte over det, så hadde egentlig omtrent hver fest hatt et visst preg av drittsnakk om akkurat den eller de som ikke hadde vært tilstede akkurat den kvelden. Jeg måtte ta innover meg følelsen av å være en skyteskive de gangene jeg ikke var tilstede, men hvilke usannheter som eventuelt måtte ha kommet frem, gidder jeg ikke å spekulere i...Det var bare å komme seg ut.

 

Man lærer jo selvsagt, på de steg man gjør. Og ja, jeg har nok også vært en drittkjerring, helt sikkert. Men kan med hånden på hjertet si, at jeg ikke husker sist <3

 

Ikke faen om jeg noen gang skal snakke noen ned, ingen som helst.

For noe på veien har lært meg, at jeg kun kan bli stor, ved å gjøre andre større. Og omvendt <3

 

 

 

 

 

Emneord i: dirty drittsekk
Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Denne superenkle omeletten, ble til ved en tilfeldighet da jeg hadde diverse ost som 'sang på siste verset'. Siden jeg virkelig hater å kaste mat, og unngår det til nærmest en hver pris, blir det enten eksperimentering, eller de havner i fryseren i påvente av bedre dager.

 

Omelett kan jo være så mangt og absolutt hva du har lyst til å stappe i den. Men, det kan være lurt å tenke faste 'substanser' siden mange grønnsaker avgir mye vann slik at den tar evigheter å bli ferdig og kan lett ende som en litt våt eggeblanding.

 

Denne ble jeg skikkelig fornøyd med, og var nesten bedre kald til lunsj dagen etter. Så lag gjerne en raus panne, så har du frokost, lunsj og kanskje middag.

 

Du trenger:

1lite beger cottage cheese

1 håndfull høvlet parmesan

1 håndfull skivet Jarlsberg

3 egg

1 rød paprika

Pepper og litt salt, frisk grønt.

Bland ostene og visp til en 'grøt' sammen med eggene. Tilsett finskåret paprika og det du ønsker/har av urter. Smak til med litt salt og masse nykvernet pepper. Stek i panne med litt olivenolje, på middels varme til alt er smeltet.

 

Så utrolig digg, på brødskive varm.

Og helt nydelig på en grønn salat til lunsj.

b2ap3_thumbnail_2017-03-28-21.17.57_20170405-184851_1.jpg

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Tusen takk facebook, som hver dag i disse tider minner meg på hva og hvor min kropp og sjel var for ett år siden på denne tiden.

Jeg var russemamma, og det med stor M.

 

Jeg sitter her og lytter til dundrende bass og 'dunk-dunk' fra bussene, og hjertet fylles av glede <3 . Endelig kom våren og med den, varmere kvelder og netter, og jiiippiii for en herlig tid for russen. 

 

Som nevnt, fb minner meg stadig og hver dag på, hva og hvor jeg var for ett år siden, og minnene er gull verdt. 

Jeg har hatt 'øyelokkene nede på kinnbena' i tre uker, ikke sovet mer enn to timer ad gangen og sittet bak rattet klokken fire om morgenen...men jeg fikk sett utallige vakre soloppganger.

Jeg har stekt pizza og grillet ostesmørbrød klokken fem om morgenen, maaange ganger, redd opp senger til seks russejenter og laget frokost til femten. 

Har ikke tall på hvor mange vors på terrassen (ja, er dere mer enn 15, så er det greit at dere sitter ute, så fyrer vi opp grillen og setter ut varmelamper). Hele mai og mye av april, var vi et åpent hjem for de som ville komme. Og bussen. Selveste BUSSEN! Den bodde jo her i åtte uker, og det var mer enn morsomt hver kveld den dro ut på rulling, og utrolig koselig når jentene som hadde vaskevakt, sto her på døren hver eneste ettermiddag for å hente bøtter og kluter. Klart jeg leverte, og joda, jeg vasket også.

De var jo 'familie'. <3

Så fikk vi heller leve med den ene naboen som kjeftet...hun var dessverre ikke så priviligert å være russemamma. Men hun kom seg, etterhvert ;-)

 

Så nå sitter jeg her, med vestveggen mot Kalvøya, og lar vibrasjonene dundre inn veggen. Joda, ganske sikkert så sover jeg dårlig i natt (skulle jo ha lagt meg for lengst, men russen holder meg våken og inspirerer til blogg), men hva gjør vel det?

 

Tusenvis av ungdom er jo ute og har det gøy. Forhåpentlig tar de ansvar, er fornuftige og tar vare på hverandre.

 

Jeg hører dere feste. Jeg ser dere komme forbi.

Dæææven, jeg er lei meg for at jeg aldri mer kan være russemamma...for en fantastisk tid det var.

 

Til alle russemammaer in spe; hvis du gruer deg eller lurer på hvordan du skal komme deg gjennom dette: det skal helst gå bra, og det gjør det også! Råd? Engasjer deg! Bli med på absolutt ALT du får anledning til (du kommer IKKE til å angre!). Har du mulighet; inviter så mange som mulig så ofte som mulig. da har du en smule kontroll og venner for livet ;-)

Ha bilen (og hodet)klar, så du kan hente etter rulling (viktig, og ikke noe du kommer til å angre på - tvert om). Ha ÅPENT hus om du kan, jeg lover; det er ikke alle som har anledning og kapasitet, så det å våkne opp med 15 russ i huset, er bare helt vidunderlig (så lenge de kommer seg riiiimelig fort av gårde etter frokost).

 

JA, jeg var en allright russemamma. Fordi jeg hadde lyst. Men også følte ansvar, og det er ganske viktig.

Og jeg angrer ikke ETT sekund. 

 

Jeg skulle gjerne ha gjort det omigjen, men mine to jenter har forlengst etablert seg og trenger meg ikke like mye...

 

Ta vare, bry deg, make a difference.

Du vil aldri angre.

 

<3

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Gratulerer med dagen, Mamma!

Postet av i Blogg

Mens dere sitter i stuen og ler av full hals over et spørrespill, så må jeg forte meg å poste dette innlegget uten at dere merker det. Derfor har jeg ikke tid til å lese over eller skrive til alt det jeg vil, fordi det er såå mye jeg kan si  (pluss at jeg skjønner svært lite av denne bloggsiden så får gjøre mitt beste på de få minuttene jeg har alene, hehe) <3  Men here we go

 

 

b2ap3_thumbnail_image3.JPG

Kjære Mamma

 

I dag blir du 53 år - og 53 har aldri sett så bra ut. Dette året har jeg tilbrakt mye mindre tid med deg og pappa enn noen gang før, jeg har jo flyttet hjemmefra. Det har gått veldig fint da, og det kan jeg bare takke dere for.

Jeg er så utrolig takknemlig og glad for at DU er min mamma, og som jeg pleier å si - du er verdens beste mamma. Og det mener jeg, fordi jeg tror svært få, om noen, kan måle seg med deg. Ikke bare som en mamma, men som et menneske. Som datter, søster, kone, mamma og venn.

 

Du passer på alle, Mamma. Du bryr deg om at alle har det bra og du står aldri og ser på at noen andre gjør jobben. Du vil alltid hjelpe til, noen ganger litt for mye, men det er alltid godt ment. Og uansett hvor irritert og sint jeg blir når du ikke lar meg lage familiemiddag i fred, så vet jeg du bare mener godt med det. Og det er øyeblikk som det, oss to på kjøkkenet eller oss to i sofaen foran tv'en, som jeg setter så stor pris på.

De to-tre siste årene har vært to tøffe, fine og spesielle år. Jeg synes de har skilt seg veldig ut og de har lært oss mye. Du har stått ved min side, aldri latt meg tvile et øyeblikk på at du ALLTID er der for meg. Uansett hvor vanskelig ting har vært, så har du vist meg at jeg alltid kan komme til deg. Både i vanskelige situasjoner, men også gode, så har det vært en enorm lettelse og trygghet for meg å vite at jeg kan komme til deg uansett hva det er uten å være redd for hvordan du vil reagere. For uansett om du blir redd eller sinna, så går det fint. Du vet alltid hva du skal si eller gjøre. Det er utrolig fint for meg at jeg vet jeg kan snakke med deg om alt. Vi ler sammen, synger sammen, gråter sammen og lærer sammen. Og det er jeg så utrolig heldig med.

 

b2ap3_thumbnail_image2.JPG

 

Å bo to timer unna deg og pappa har faktisk vært lettere enn forventet. Jeg trodde det skulle være en vanskelig overgang fordi jeg har hatt det så fint hjemme. Det tror jeg helt ærlig ikke alle 19åringer tenker, men så heldig er jeg! Selvom jeg kanskje til tider har fått litt for gode puter under armene, så mener jeg at du har lært meg og Julie akkurat det vi trenger. Helt riktig.

Selv om mye av barndomsminnene mine handler om slåsskamper med Julie og krangler over telefonen til deg om hvem av oss som hadde skylden, så bunner det bare i en ting; verdens beste, vakreste mamma som oppdro oss, hjalp oss og slapp alt du hadde i hendene om vi trengte deg.

Det er flere ganger jeg har hørt historier av andre om hvordan det er med mødrene deres og hjemme og jeg har tenkt, 'damn jeg har en bra mamma'. Derfor har det å flytte hjemmefra vært en litt enklere ting, tror jeg. Jeg vet at jeg kan komme hjem når som helst. Det er likevel alltid trist å reise fra dere og tilbake til Moelv, men så er det heldigvis aldri såå lenge mellom hver gang.

 

Det er ikke jeg bare Julie, Pappa og jeg (for ikke å snakke om gutta) som setter enormt pris på deg i hverdagen vår. Jeg er så utrolig heldig som kan spørre deg og pappa «kan jeg få besøk av 6 venninner nå?», midt oppi middagslaging. JA! svarer dere. Og så dekker du på og rydder klart for at vi skal få kose oss i naborommet mens dere såvidt hører TV'en over skravla vår.. hehe. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger venner av meg sier hvor snille dere er, hvor vakker du er (!) og hvor hyggelig det er å komme på besøk til oss. «du har så snille foreldre, Mie!» Fordi du kommer alltid å hilser på og sier hade, du ønsker alltid velkommen, og noen ganger er du vel på nippet til å sette deg med oss (og det er helt GREIT!). Selv om jeg nesten må dytte deg ut av rommet, så er jeg så glad for nettopp det og at du er der. Det er så koselig. Og det er veldig koselig for meg å høre, og ikke minst at dere alltid er så greie. Det setter jeg så stor pris på, og det er vel noe mange kan misunne tror jeg.

 

b2ap3_thumbnail_image1-1.JPG

 

Mamma, du stiller alltid opp for oss. Du gjør alltid det beste du kan for at vi skal ha det bra. Jeg er så glad for at jeg har en så ærlig, godhjertet og omsorgsfull mamma å se opp til. Jeg kunne ikke tenkt meg et bedre forbilde og eller bedre person til å forme Julie og meg. Og jeg håper at jeg den dagen jeg selv blir mamma, kan være bare i nærheten av en like god mamma som det du er for oss.

Men inntil det, så håper jeg at jeg kan være et like godt menneske som det du er.

 

Jeg elsker deg over alt på jord, og selv det er ikke engang i nærheten fordi ord kan ikke beskrive det.

Over alle stjerner og planetene

alle sandkorn

<3

Gratulerer så mye med dagen, Mamma

 

b2ap3_thumbnail_image3-1.JPG

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Disse saftige pestobollene, ble til ved en ren 'tilfeldighet'...

Du vet, når du litt oppgitt saumfarer kjøleskapet og er nærmest null for middagsidéer, og fristende ingredienser ikke akkurat kommer deg i møte. Dvs nærmest fraværende, null hjelp å få. Både fra potensielle råvarer, og middagsforslag.

Tja, så hva tenker man (bortsett fra 'hvilken take-away leverer kjappest?')...

Jeg sto der med en pakke kjøttdeig og scannet hyllene for hva som kunne være digg å mingle det med. Sant skal sies, det var heller slunket den dagen, men er man sulten, så er man desperat. Litt ihvertfall. Og jeg var heldigvis i det kreative hjørnet (nød lærer naken kvinne å spinne osv...hah!)

Anyway. Et glass ferdig(fabrikk)laget pesto som sto helt alene siden jeg ikke visste hva jeg skulle bruke det til. Bare en liten anekdote her; hjemmelaget pesto er nirvana her i huset, men altfor hellig til å kokes/stekes/besudles. 

Et glass med ferdig kuttet soltørket tomat, i en deilig olje med krydder.

Det var dét som skulle til, da jeg bestemte meg for at 400 gram kjøttdeig skulle bli pestoboller.

b2ap3_thumbnail_Bilde-02.10.2016-19.10.46.jpg

I tillegg måtte jeg jo sette hvitløksstinget; en kinesiske hvitløk ble renset og hakket i fine bittesmå biter, sammen med en halv rødløk. Temperert kjøttdeig, rørt godt (for hånd med sleiv) ble blandet med pesto, soltørket tomat og løk.

b2ap3_thumbnail_Bilde-02.10.2016-19.19.24_20161002-175754_1.jpg

Runde boller lages enkelt; dypp skje i glass med vann, så et scoop deig som med skje formes i hånden. Tar to sekunder;-)

Legges i tørr panne, og når pannen er full, settes den på ganske sterk varme og brunes godt på alle sider.

Sprøstekt utenpå, men men gjerne med en rosa kjerne. Kjøttdeig må ikke nødvendigvis gjennomstekes, så lenge den varmebehandles.

b2ap3_thumbnail_Bilde-02.10.2016-19.34.38.jpg

Og alt digget som siver ut som den diggeste smaksrike olje? Vend pestobollene i den før du tar de ut, og hvis du samtidig har kokt god pasta al dente? Drissle over noen spiseskjeer, dra over noen tak med pepperkvernen og legg bollene på toppen.

Tipper det er første, men ikke siste, du lager denne.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

..."så jeg får nok dessverre ikke oppleve sommeren".

 

Hun kommer inn i butikken i dag, strålende som alltid. Og som vanlig elegant fra topp til tå, og med det smilet som alltid smelter noe i hjertet mitt.

Vi har så herlig kjemi, hun og jeg, og det har vi hatt fra dag én vi møttes. Over en klesprat og ditt og datt, livets små og litt store underfundigheter. 

Den herlige og avslappende pludrepraten som senker pulsen og lager enda flere smilerynker. Et menneske du ikke bare liker, men blir glad i.

Og hun er pratsom, det er aldri kjedelig når hun er innom. Og heldigvis har hun alltid god tid! Hun kan gjerne tilbringe en time eller halvannen, og da koser hun seg. Kanskje koser jeg meg enda mer, da.

 

I dag føk gåsehuden over hele kroppen, hjertet kjentes ut som det stoppet  opp, og tiden sto med ett litt stille.

 

Hun hadde (etter sin sedvanlige 'scanning' av godbitene hun har så godt øye for), funnet et lekkert antrekk, fra topp til tå. 

"Dette er nydelig", sier jeg. "Og et antrekk du kommer til å få mye glede av".

"Jeg tror ikke det, Nina. For saken er den, at jeg snart skal dø."

 

Jeg må si heldigvis, at det akkurat da, bare var oss to i butikken. Jeg klarte ikke annet enn å komme meg rundt disken og bort til henne, legge armene rundt henne.

Så kom spørsmålene, jeg fikk vite og hun fortalte. 

Det tok meg enorm styrke å ikke vise medynk. Det tok henne tusen ganger mer å fortelle. 

 

Det at hun vet hun ikke skal oppleve en sommer til. At hun skal dø fra mann og barn. At hun 'rydder' opp etter seg så de ikke skal 'trøbles' med det...

 

Men så kommer hun inn og kjøper ett av de lekreste antrekkene. Og sier "ja, jeg skal snart dø, men jeg legger meg ikke ned og venter', jeg vil leve til siste åndedrag. Stå opp hver morgen jeg kan, og sminke meg lekkert. Ta på meg det fineste jeg vet og ut og møte livet.

b2ap3_thumbnail_serenetyblogg.jpg

Hun har barn, som snart blir morløs.

b2ap3_thumbnail_styrkeblogg.jpg

Jeg sa til henne i dag; Vær så snill, klamre deg fast til livet, jeg vil ha deg her! Vær så snill, kom innom oss i juni.

b2ap3_thumbnail_2017-03-23-15.05.09.jpg

Hun sa, "det skal jeg så absolutt prøve å få til".

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Why go first, if you're best as second?

Postet av i Blogg

Etter halvannet år hos Ziconda, er garderoben min betydelig oppjustert. Med klær og sko som noen har brukt før meg, hatt på seg og hatt tærne nedi.

Men det var den terskelen da...second hand? Litt loppisfølelse? 

Absolutt ikke. 

Da min venninne Tone tok over skattkisten for halvannet år siden, var noe av det første hun gjorde, å spørre meg om jeg kunne tenke meg å teame opp med henne. Hmmm...tenke-tenke og ørlite skeptisk om det var noe for meg (som stort sett jobber i treningsklær) og om jeg egentlig passet som 'butikkdame'?. Det var en litt skummel tanke, så jeg tok meg god tid til å tenke. Og Tone ventet.

 

Så, i august 2015, gikk jeg inn i hennes business, med 'hud og hår' og med skrekkblandet fryd. Det var en aldri så liten skummel følelse det å pluttselig ha pene sko på jobb og bytte ut sports-bh med blonder...

Men det funket! I hvertfall sånn noenlunde...

 

Fra dag én var det en stor glede å møte så mange herlige damer på second hand-og nytt-brukt-jakt. Og enda større glede å se så fornøyde jenter/damer i alle aldre, gå ut av butikken med dagens største kupp.

 

Jeg tenker miljø, bærekraft og sosial agenda og feel-good. Hvem vil ikke være lykkelig over å gå ut med et 'som-godt-som-nytt' plagg, til 1/3 av prisen det kostet som nytt? Og i veldig mange tilfeller, klær med prislappen fortsatt på, rett fra butikk? 

Jeg har ihvertfall 'sett lyset'. Og sier som mange av våre kunder; det eneste jeg nå kjøper i 'vanlige butikker', er undertøy og sporsttøy.

 

Men vet du hva det (nesten) aller beste er?

Jeg har fått så utrolig mange nye og gode venninner!

Vi knytter nye og nære bånd, hver eneste dag. 

 

 

Min yngste datter viser her noen få av de ca 1.800 vi har inne.

 

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.13.30.jpg

Gucci

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.14.19.jpg

Forte/Forte

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.23.30.jpg

Dior

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.33.27.jpg

S. Rykiel

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.46.33.jpg

H. Lang

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.47.06.jpg

B&P

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.53.22.jpg

Vince

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-14.11.07.jpg

Theory/Gucci

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Innboksen min nærmest flommer over av tilbud om hvordan jeg for noen tusenlapper og (veldig) oppover, kan fikse mitt gamle skinn til å se yngre og bedre ut. Og ikke bare det, men freshere, rynkefri, fettfri, celluittfri, grå- og hårfri...bare for å nevne noen av tilbudene. 

Og selvsagt vil de også gi meg større lepper (a la bavianrumpe eller andenebb, ellers tusen takk), lengre vipper, større pupper, mindre rumpe. Og mindre kjønnslepper. Daah....

 

Så alt jeg besitter av mine kroppslige former, som jeg ble født med og har prøvd å 'forvalte' og ivareta så godt jeg har kunnet, kan enten bli mindre eller større. Alt etter som. 

 

Og ja, jeg har falt for fristelsen. 

 

Da jeg nærmet meg førti, eller mange år før det egentlig (herregud, jeg var da bare så vidt i slutten av trettiårene!), så kom de første rynkene. De rundt øynene. Kråketærne. Lite ante jeg om hva kråketær var...for meg var disse fine linjene ved øynene, smilerynker, et bevis på et levd og lykkelig liv. Men reklamen sa at de var kråketær, og med tre stikk i hver øyekrok til fire tusen (den gang) så vipps var øyekroken glatt som en babyrumpe. Og blottet for liv.

 

Og jeg ble litt hekta, for det var jo helt topp å se yngre ut enn hva jeg faktisk var? Trodde jeg. Det pågikk noen år, og jeg var helt OK med å få botox sprøytet inn i ansiktet. Enda jeg hater sprøyter og husker lyden, det lille 'kneppet' når sprøytespissen perforerer huden...

Helt til femte året jeg var inne til behandling. Da fikk jeg den 'brutale' beskjeden, at det nok var siste gang jeg kunne fjerne kråketær med sprøytestikk. Smilerynkene mine var på retur. Botox'en måtte gi tapt for naturens gang hvis jeg skulle fortsette å smile så mye som jeg gjorde.

 

Min dyktige rynkefjerner gjennom disse årene, sa uten omsvøp at i min alder ville neste steg være en annen form for 'korrigering'. I beste fall en slags syrebehandling som skreller ansiktshuden din slik at du ser ut som en flassende rødrosa brite etter en uke i solen uten solfaktor,  i tre måneder (pyttsann). Eller mye enklere, en aldri så liten minilift (du er såpass ung at det krever bare fire snitt og litt trekk).

Dunk!

 

Jeg kapitulerte. 

Det tok noen runder, jeg innrømmer det. Det VAR ganske deilig å smile uten at ansiktet krøllet seg....

Det var ganske deilig å ikke ha 100% mimikk, ikke å ha kontroll over ansiktsmusklene.

Jeg ønsket en second opinion, og oppsøkte en annen lege, en av landets mest kjente kirurger i faget. Her fikk ikke bare tilbud om, men ble anbefalt å fylle leppene, kinnben og glatte ut pannen. Og kråketærne? De kunne lett strekkes bakover og festes bak ørene.

 

Jeg gikk litt i meg selv da. Jeg lurte veldig på om sprøytene var verdt det hele. Og ikke minst, om det var verdt å la døtrene mine se meg uten smilerynker...Joda, det var verdt det der og da i de årene, det var det. Men å legge seg under kniven og gjøre om utseende? 

 

 Noen blogger om skjønnhetsoperasjoner i øst og vest, og det skjønner jeg bare ikke. Ja, jeg kjenner på glasshusfølelsen og vet jeg setter meg litt til huggs.

Samtidig er det de som blogger om intimoperasjoner og forherliger alle inngrep og injeksjoner og opphøyer det til et nærmest nirvana; mange av disse har barn i skolealder. Kanskje er det enkelte ting man bør holde for seg selv.

 

Som min venninne Kajsa sa til meg: 'Nina, du må slutte fred med kroppen'.

Og det er jeg i ferd med å gjøre. Endelig.

 

 

 

 

 

 

 

Emneord i: botox
Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Ukens sunneste og enkleste smaksbombe!

Postet av i Blogg

Vipps, så er mandagen (snart) her, ny uke med nye middagsutfordringer og så absolutt nye muligheter til å gjøre hverdagsmiddagen litt spennende!

Dette er superduperenkelt, smaker helt fantastisk og det skader vel ikke at det er kjempesunt og gir kroppen omtrent alt av hva den trenger, der og da:

 

Jeg skjærer Salma- eller Frøyalaks (selvsagt kan man bruke rimeligere laks uten skinn og ben, men siden den helst skal være litt rå inni, foretrekker jeg 'sashimikvalitet') i store terninger og lar de bade i mer enn nok pisket egg mens jeg gir grønnsakene litt oppmerksomhet:

b2ap3_thumbnail_IMG_8029.JPG

Jeg foretrekker grønnsaker med sterke farger, de inneholder mest av de gode stoffene kroppen trenger; broccoli, vårløk, paprika, små tomater og rødløk (men for all del, bruk de grønnsakene du har eller har lyst på!).

Vask og kutt/del i passe munnfullbiter.

b2ap3_thumbnail_IMG_8030.JPG

Lag en blanding av hvetemel og krydder i en dyp bolle (jeg bruker gjerne en god fish/seafoodkrydder som inneholder chili, hvitløk, koreander, persille m.m., eller enda bedre, mekk din egen). Legg i hele fiskeblandingen og vend godt så alt blir dekket, og la det stå litt og trekke inn.

I mens freser du grønnsakene, på sterk varme i litt maisolje og ganske rause mengder Oystersauce (digg!). Begynn med de 'tyngste' grønnsakene (f.eks broccoli) og fres til alt er 'al dente', for husk at her skal det være varmt men sprøtt.

Ut av pannen og over i fat, og laksen følger straks over i samme panne grønnsakene nettopp forlot; her er det god varme og fin stekesaus, så dette går kjapt.

b2ap3_thumbnail_IMG_8031.JPG

Fres til deilig sprø stekeskorpe på alle sider, kjapt og lett på sterk varme så laksen blir knasende på utsiden og med en rå og frisk kjerne.

Legg fisken over grønnsakene og server lun (kan gjerne stå litt), gjerne med godt brytebrød og en dæsj mørk soyaolje.

b2ap3_thumbnail_IMG_8032.JPG

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
0
Fortsett å lese Kommentarer
Postet av i Blogg

I dag er det ni år siden Martine ble funnet.

 

Voldtatt og drept og dumpet i et kjellerrom, i et leilighetskompeks midt i London's beste strøk.

 

Ni år er gått, ni lange år. For oss andre ganske fort på mange måter, og for Martines familie, så uendelig sakte. 

De har fortsatt den usynlige veggen der; mellom dem og morderen. Han står og 'peker nese' mot dem. De vet han er der og hva han har gjort mot deres aller kjæreste, den dypeste sorg og mest styggeste urett han har forvoldt. Han vet hva han har gjort, og på det mest feigeste og umenneskelige vis, unndrar han seg sitt ansvar.

I mine øyne er han et umenneske. 

 

For seks måneder siden, skrev jeg et innlegg. 

Om Martine, men også om pappa'n hennes, og hans ufortørnede kamp for rettferdighet for sin datter.

 

En mor, far, søster og bror, mistet en datter og søster, for ni år siden.

Ja, det skjer dessverre hver eneste dag. Men i vår vestlige del av verden, blir de aller fleste av liknende tragedier oppklart, og forvolder får sin straff.

 

Farouk Abdulhak, dette er for Martine og hennes familie:

 

 

"..Det kunne ha vært meg. Og ja, like helt tilfeldig, det kunne ha vært deg. Eller døtrene våre.

.
Men vi vil helst ikke ta dette innover oss, vil vi vel...
Selv har jeg psykiske sperrer der, som gir utslag i fysiske hvis jeg tillater meg å alikevel ta det innover meg; det faktum at jeg kan bli funnet død, forvoldt av en annen person. Eller i det aller verst utenkelige og helt ubegripelige scenario; at barnet mitt blir funnet død. Voldtatt og drept.

Altfor mange opplever det. Da knuses sjelen, det er jeg helt sikker på at den gjør...og de fillebitene som blir igjen av hjertet, vil aldri noen sinne finne helt tilbake til sin hjertelige form.

Sånn sett, er vi en smule 'forskånet' her hjemme. I USA er 'serial killers' nærmest et begrep på linje med 'burglary' - innbrudd, og 'rape' noe som er dagligdags. I mange land lettes ikke et øyelokk når en kvinne blir funnet lemlestet og drept, og i andre land igjen oppfordres det sogar til ugjerningene.

Jeg tror jeg har med meg majoriteten av norske kvinner, når jeg med hånden på hjertet kan takke min skaper eller hvem som måtte være ansvarlig for at vi er her, for at vi vokser opp og lever i et land som vi anser som rimelig trygt.

Men det er en sannhet med modifikasjoner.
Vi blir overfalt.
Vi blir rundjult.
Vi blir slått.
Vi blir sparket.
Vi blir voldtatt.
Og vi blir drept.

Jævlige tøffe ord, jeg vet. Og er du som meg, så grøsser du ved tanken og tenker at det skjer jo ikke meg. Ikke deg og ikke dine.

Jeg har gått fri. Døtrene mine har gått fri. Og jeg har tro og håp om at vi fortsatt vil gå fri. Fra ugjerningene.

Den troen hadde Odd Petter også.

Jeg tror at hvis noen hadde fortalt ham for åtte og et halvt år siden; at hans kamp for Martine's rettferdighet skulle vare så lenge, så hadde han ikke trodd på akkurat det.
Men selv om sjelen er revet sønder og sammen, hjertet i fillebiter og den lille, men store refleksjonen om når tannbørsten hennes kan kastes...så står han på et for oss uforståelig vis, i det. Så ufattelig stødig.
For Martine er, og vil for alltid være, datteren hans. Og hun vil for alltid være litt vår også, en liten bit i oss alle.

 

I Martines minne. 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Helgene kan være en liten utfordring matmessig, ihvertfall fredager når man kommer sent hjem fra jobb...jeg har bare lyst på en pose reker eller kanskje en liten kanadisk hummer (i sesong går det i krabber, selvsagt)...sånn i all enkelhet. For da trenger man ikke så mye annet enn en god loff og deilig aioli. Og sushi, kanskje, det har jeg jo nesten alltid lyst på!

 

Nå er det jo høysesong for reker, blåskjell, skrei og ditt og datt, men hvis man heller har lyst på noe rådigg som har hatt to ben og er superenkelt å mekke og suuuperdigg å nyte?

 

Prøv mine ´sprengte kyllingbryst', da vel!

 

Til to:

2 kyllingbrystfiléter

1 pose babyspinat(ferdig vasket i pose)

1 beger Snøfrisk

 

Tilbehør i kveld; grovkornet ris og salat av tomat, rødløk, agurk og ruccola.

Men like digg med pasta eller andre grønnsaker, f.eks råstekt asparges, nam!

 

Superenkelt, mekkes på ti minutter og stekes på under 20:

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-18.22.33_20170312-190402_1.jpg

Spinat i panne med bittelitt olje.

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-18.27.19_20170312-190414_1.jpg

Stek til det ser sånn ut

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-18.28.47_20170312-190416_1.jpg

Tilsett Snøfrisk, ca 2/3 beger hvis dere er to

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-18.30.39_20170312-190419_1.jpg

Bland og varm opp til osten smelter

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-18.49.50_20170312-190049_1.jpg

Skjær dype renner i kyllingfilétene og fyll med spinat-/osteblandingen

Peppre over og strø over grov havsalt

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-18.50.55_20170312-190427_1.jpg

Dekk med revet mozarella og cheddar (eller annen ost om du foretrekker, Jarlsberg kan også gå, men styr unna 'pyser' som Norvegia)

Sett i ovn på 200 grader.

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-19.23.12_20170312-190628_1.jpg

 Maks 20 minutter i ovn. Jeg kjørte 200 i 15 minutter, satt ned til 50 grader siste fem minutter til osten var helt smeltet.

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-19.42.31_20170312-190711_1.jpg

Helt perfekt! Nydelig gjennomstekt og supersaftig!

Spinaten og riktig steketid gir en svulstig og saftig kylling, med så mye smaker at kvelden ble et eneste Mmmmm;-)

 

Og du; dette kan jo mekkes lang tid i forveien og lagres på kjøl til du er klar.

Hvorfor komplisere ting, når man kan gjøre det enkelt?

 

Bon apétit ;-)

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

F*ck janteloven - f*ck jenteloven

Postet av i Blogg

Jeg hadde en venninne på barneskolen (eller folkeskolen, som det het den gang på sytti-tallet), som alltid sa til meg når jeg gjorde noe som hun ikke hadde anledning til; Nina, jeg misunner deg, men jeg unner deg. Jeg vet ikke om jeg helt skjønte det da, hva hun egentlig mente, men jeg tror hun var hakket klokere enn meg.

 

Jeg har hatt og har tre sterke og viktige menn i mitt liv. 

Min aller beste venn og tvillingbror, gjennom 53 år.

Pappa'n min, min bauta, mentor og største tillit og trygghet, gjennom 50 år.

Mannen min, 'kranglefanten' som jeg bryner meg på, og som gir meg daglige utfordringer i ett og alt. Som er pappa'n til barna mine, og har stått meg last og brast i storm og medvind gjennom 26 år.

 

Disse tre gutta 'mine', alle hel ved og rund baut, har lært meg et par ting det kan være verdt å ta med seg i jenteverdenen...

 

Jeg føler meg priviligert.

Joda, jeg har kjempet mine slag og ikke alltid kommet like lett til målene mine, men jeg har tross alt vært (bank i bordet) ganske heldig med veien jeg har brynet meg på...og det er så himla mye takket være nettverket mitt. JENTENE, som jeg er så heldig å omgi meg med.

 

Så, jeg har mine tre mannebautaer, som for alltid vil nagle bena mine godt i jorda og sørge for at de blir der.

 

Men, så kommer den 'lille søde'...Jeg har nemlig Benja og hennes powerkvinnenettverk. Og for et nettverk.

b2ap3_thumbnail_2017-03-09-21.40.14.jpg

Foto: Thale Trodalen Osvik 

Hvert år, hver lørdag nærmest kvinnedagen 8. mars, åpner Benja sitt vakre hjem, for storslått feiring av oss kvinner.

Det er en vanvittig logistikk som det ligger mye arbeid bak. Du skjønner det ikke før du ser det, og selv da er det vanskelig å forstå...

 

Og selvom vi bidrar med hver vår matrett og drikke, så setter Benja en hel uke av, for å få dette til. For oss!

Makan til kvinnemenneske skal man lete lenger etter. Makan til 'medkvinneløfter', har jeg sjelden opplevd. 

 

Benja sier: 'gjennom å bygge og løfte andre - bygger vi oss selv.

Om det så skal en finger til... ;-)

b2ap3_thumbnail_2017-03-09-21.40.52.jpg

Foto: Thale Trodalen Osvik

Dette bildet sier det meste, right?

 

b2ap3_thumbnail_2017-03-09-21.44.25.jpg

 Foto: Thale Trodalen Osvik

b2ap3_thumbnail_2017-03-09-21.43.57.jpg

 Foto: Thale Trodalen Osvik

b2ap3_thumbnail_2017-03-09-21.45.27.jpg

  Foto: Thale Trodalen Osvik

b2ap3_thumbnail_2017-03-09-21.45.42.jpg

 Foto: Thale Trodalen Osvik

THE BEST WOMEN LIBERATION PARTY EVER.

b2ap3_thumbnail_2017-03-07-20.11.39.jpg

 

Min folkeskolevenninne...hun som alltid sa; jeg misunner deg, men unner deg. Hun er i dag professor dr. med. Kanskje du treffer henne, i så fall, hils fra meg. <3

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Jentefester er en vidunderlig greie...

Postet av i Blogg

Vidunderlig på så mange måter, men kanskje mest fordi vi kan være på vår egen arena. Joda, vi 'bruser med fjøra' og pynter oss selvsagt for hverandre, men like mye for oss selv. Sant å si, så er det mye morsommere å pynte seg for andre jenter enn for menn. Gutta ser ikke 'outfit' i det hele tatt, så den kalorien er nærmest bortkastet...

 

Men noen kalorier kommer alltid til nytte. 

 

I går var jeg på verdens mest vidunderlige jentefest, med 60 helt herlige damer, tenk deg det, heldige meg! Benja inviterer i tradisjonens tro, hvert eneste år til 'Øykvinnefest', den lørdagen som faller nærmest 8. mars. 

 

Rause Benja (selvsagt, hun er jo dansk) åpner hjemmet sitt for en fest som gjerne sitter i, i flere dager, om man vil.

Og det skjer...

 

Og noe av det geniale med denne festen? Vi lager maten - sammen!

Benja har et vanvittig detaljstyrt profft opplegg på dette, men akkurat dét blir mellom oss som deltar.

Jeg deler gjerne mitt bidrag:

 

Selvstyrte mamahotte scampi i en symfoni av fraværende testosteron:

 

b2ap3_thumbnail_2017-03-03-20.22.50.jpg

Tin og skrell scampi, legg til marinering over natten i mer enn nok finhakket hvitløk og rød chili og din beste exv olivenolje

b2ap3_thumbnail_2017-03-04-17.54.24.jpg

Så trenger du:

-Pasta fuselli/farfalle og/eller penne, kokt al dente (viktig), slå av vann og rør inn grovt havsalt (kan også mekkes kvelden før og settes kaldt).

-et glass kalamateoliven

-en stor plante basilikum

-mer enn nok skivet parmesan

-så mye ristet pinjekjerner du liker

-et glass soltørket tomat i biter/skiver

-friske sprø reddikker i tynne skiver

 

b2ap3_thumbnail_2017-03-04-18.01.23_20170305-192336_1.jpg

Fres scampi med hvitløk og chili kjapt på sterk varme, sett til side for avkjøling.

Bland pasta med alle de andre goodisene og 'rør' inn scampiene til slutt.

Pynt med en litn bukett basilikum hvis du vil, og server med ditt aller beste nystekte brød.

 

Ps. kan selvsagt brukes på menn også... ;-)

b2ap3_thumbnail_2017-03-04-17.55.03_20170305-192323_1.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Hvorfor denne angsten som setter seg i brystet, helt uten grunn og mening?

 

Jeg skal ikke 'late som om' jeg har angst og problemer i hverdagen. Til det har jeg altfor stor respekt for de som virkelig sliter, og som har angst som en jævla dårlig følgesvenn i hverdagen, hver dag og natt.

Jeg vet jo ikke hva det egentlig innebærer, men jeg vet at det er et vakuum som tapper en for energi og livslyst, mot og selvtillit. Trekker en ned i sorte hull. I verste fall kan det være vanskelig, kanskje umulig, å komme seg ut og opp. 

Jeg har venner som lever i dette helvetet. Ikke mange, heldigvis. Men noen er det.

 

En er 'inn og ut' av Helvetes forgård, hele tiden. 

En går i dørken så det synger, ca hvert halvår. Og bruker halvparten av det andre halvåret på å komme seg opp igjen. 

En lever greit med angsten, men flipper fullstendig ut i visse situasjoner. Da er det full mobilisering og ingen slipper vedkommende av syne i de 7-10 dagene anfallene varer. 

Og en er i aller beste 'komposisjon' på utsiden, 'ven og vakker' som i Revenka, og ingen ville hester på denne jord ville vise vedkommenes 'down side'. Men når den er nede, så er den i skikkelig alarmmodus.

 

Ingen av disse fine menneskene jeg kjenner, vil egentlig vedkjenne seg at de har angst. Kun én har gjort det, og det står det stor respekt av. 

Men de som velger å holde det for seg selv. står det like stor repekt av.

 

 

Og ja, jeg er pissredd hele tiden.

Redd for døtrene mine. Redd for dyrene, for alle rundt meg, for ansvaret jeg har. Og jeg har t.o.m. mareritt og dustede drømmer om ting som kan skje, jeg krisemaksimerer alt og alle, hele tiden. Det er også en slags angst.

Jeg er redd for jentene mine.

 

Jeg har en, kanskje lettere hverdag. Shame on me. Not.

Eller ikke. Jeg kan våkne midt på natten. Hey, jeg skal bare opp og 'overgangsalder-tisse'...men nei, jeg er redd. Ikke livredd, selvsagt ikke. bare urolig. 

Har de det bra, jentene mine? 

 

Selvsagt har de det. 

 

Jeg er heldig. 

 

M.: du vet hvem du er. Jeg har vært der. Du blir frisk. <3

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Det er en stund siden jeg har vært her inne nå...og mye har skjedd.

Jeg er på slanker'n igjen...(ja, jeg vet jeg har sagt 'aldri igjen', men det er mitt privilegium å ombestemme meg;-) Vil nemlig gjerne ned 4-5 kilo før juni...og herligheten som jeg sliter. Virkelig! Jeg tenker på det nærmest dag og natt, har t.o.m. mareritt...Utrolig at noe som kommer så lett, skal være så vanskelig å bli kvitt...

 

Vent nå litt...nei, STOPP!

HVA er det jeg prater om?

 

De ekstra kiloene som har kommet i høst, har jeg selv 'valgt'. Og om de skal bort eller ikke, er også mitt valg.

Så hva er det jeg syter for?

 

Jeg har tre venner som har fått verdens største DRITT i kroppen, og de har ikke valgt det. Ikke kan de velge å bli kvitt det heller, det er det kroppen som bestemmer.

 

En venn er på rehabilitering etter 7-8 måneder med cellegift og stråling. Venn to er midt oppe i det og ca halvveis i 80 behandlinger med akkurat det samme. Venn tre begynner sin behandling i morgen, med den tøffeste kuren som en kreftrammet kan gis. Hun skrev til meg i dag; 'Nina, jeg er livredd'.

 

Og jeg er på slanker'n...Det setter ting litt i et perspektiv, gjør det ikke? Det blir pluttselig totalt uvesentlig...

 

Neida, verdens stopper jo ikke opp selvom venner kjemper for livet. Vi må jo fortsette med det vi holder på med. Det er ikke jeg som ligger der, omgitt av slanger og apparater. Livredd.

Jeg er smådesperat etter å bli kvitt noen tusen gram, mens vennene mine må se kiloene rase av. Ufrivillig. Mens de kjemper for livet, 'kjemper' jeg for ubetydelige dusteting.

Og det er det mange andre som gjør også...vi har så til de grader fokus på oss selv og hvordan vi skal og bør se ut. 

Jeg vet det ligger en viss irrelevanse i det, men burde vi ikke heller gi til kreftforskning, den formuen vi bruker på å fikse oss til et bedre utseende?

 

Jeg er glad jeg er frisk og sterk, men det er jo ingen selvfølge. Det kan ramme MEG i morgen. Deg også. Heldigvis kjenner vi ikke morgendagen, og kreft ser ikke forskjell på folk.

 

Drit i de ekstra kiloene, de er der for en grunn!

Drit i hva folk måtte mene og tro om deg, du trenger ikke negativiteten deres...

Elsk den som nettopp har gitt deg sitt største smil, og vær en god venn for de som betyr noe for deg!

 

Slik som Smula og Malick på bildet. De lever to helt vidt forskjellige liv, i hver sin verdensdel. Alikevel er de nært knyttet til hverandre, med vennskapsbånd som vil vare livet ut. Hvis en av dem skulle bli syk, ville den andre være der...

 

Jeg vil heller være en god venn og bruke energien min på de som trenger den. Håpe, tro og be til høyere makter at vennene mine skal komme seg gjennom denne dritten. 

 

Noen rundt deg kjemper for livet akkurat nå. Bry deg.

Det skal jeg.

 

Ha en fin dag, og ta vare på hverandre.

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Kanskje verdens beste kjøttboller...

Postet av i Blogg

b2ap3_thumbnail_2017-01-24-20.17.19_20170126-140251_1.jpgJadda, jeg har kanskje skrytt på meg 'verdens beste kjøttboller', men jeg må innrømme én ting;

Når jeg lager mat, så 'spiser' jeg underveis med øynene, så når maten er klar og ferdig til å nytes, er jeg på en måte litt mett. Om du skjønner. Og da smaker det ikke like godt. Jeg VET jo at det er godt (som oftest), men jeg kjenner det ikke, og da har jeg ofte like stor glede av det jeg lager, som to skiver ost...

 

Men så har jeg heldigvis noen unntak. Innimellom kan jeg lage mat som får meg til å nesten gå ned på kne i ren nytelse.

Og disse små kjøttbollene var ett av unntakene. Ble til ved en ren tilfeldighet over hva jeg hadde tilgjengelig, og er så UTROLIG enkelt at det nesten er litt flaut...

b2ap3_thumbnail_2017-01-24-20.17.19_20170125-203300_1.jpg

Til 400 g kjøttdeig;

1/2 pose friske spinatblader (her ligger nemlig hemmeligheten, avhengig av posens innhold-minst to store never blader), finhakkes på kryss og tvers.

1/2 kinesisk hvitløk (moderer meg her, doble/triple gjerne hvis du er i nærheten av mitt modus), finhakkes til bittesmått

1 ss tørket basilikum

2-3 ss god olivenolje.

Pepper og salt.

Så kommer utfordringen; jeg har en vanvittig god krydderblanding som ikke fåes hvor som helst, men er du heldig; Den heter SPICES-hot barbeque fra Nicolas Vahé. Den er helt fantastisk, men har du den ikke, kan du kompensere med røkt paprika, hvitløk, løk, svart pepper, persille og gressløk. Eller gjør det så enkelt at du krydrer med det du har og liker.

 

Det VIKTIGSTE for å få til disse saftige smaksbomene;

 

Temperer kjøttdeigen og rør inn olivenolje til litt 'seig' masse mens du blander inn spinaten, hvitløk og basilikum samt fiiiinhakket hvitløk (kan droppes) og krydderblandingen.

 

Bruk en skje til å forme små boller (dypp i vann, legg i hånd, skje former osv) og legg i kald stor stekepanne. Når pannen er full (de tåler å ligge tett), kjører du full fres så de får brunet seg skikkelig på begge sider, et par minutter på hver. Ta av platen og sett på varmepanne hvis du har, evt i ovnen på ca 80 grader.

 

Jeg spiste meg mer enn mett rett fra pannen, men hvis du klarer å vente, er disse superdigg med en frisk salat og ovnstekte poteter. Og din hjemmelagde tzatziki?

Uansett, verdens enkleste superdigg. Og ja, uten blygsel må si at disse er mine beste kjøttboller - ever. 

Tror det hele ligger i spinaten... ;-)

b2ap3_thumbnail_2017-01-24-20.22.52.jpg

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Glem den flate italieneren fra frysedisken!

Postet av i Blogg

Joda, jeg har i nødens sult og mangel på matlagingstid, slengt en flat italiener inn i ovnen. Helt OK og ganske innafor, det er ikke så veldig mye gæ'ernt med det, for all del. Bortsett fra dekstorose, antioksidant E301, konserveringsmiddel F252, samt uspesifisert E450 og E500, samt i overkant raust med salt.

Og nå snakker jeg favorittferdigpizza'en, den 'sunneste' av de du finner i frysedisken.

 

Jeg er i overkant glad i pizza, så jeg må ta meg selv i hestehalen og minne meg på at den aller beste (og sunneste) pizza, lager jeg faktisk selv. Med GOD hjelp av min yngste datter, som lærte meg denne <3

Og gudbedre så enkelt:

 

b2ap3_thumbnail_image1.JPG

Deig: hvetemel (ca 200 gr pr sulten) blandes med temperert (viktig) vann, en halv pakke tørrgjær og olje, rør godt og spe med vann/olje evt mer mel til du får en smidig og litt seig deig. Legg i bolle med klede over (på gulv med varmekabler tar det et drøyt kvarter).

I mens finhakker du en kinesisk hvitløk som du rører inn med ex v olivenolje. Når deigen er ferdig hevet, kna hvitløksblandingen inn, spe på med mer mel og kjevle/forme ut til en stor runding på bakepapir.

OBS! legges rett på stekebrettet.

b2ap3_thumbnail_IMG_8756_20170122-162731_1.JPG

Sett en bolle/skål på midten og dekk deigen rundt med god pesto.

b2ap3_thumbnail_IMG_9200_20170122-162733_1.JPG

Så dekker du hele 'kransen' med frisk og nyvasket spinat.

b2ap3_thumbnail_IMG_4639_20170122-162725_1.JPG

Oppå spinaten, legger du tomater, syltynne skiver rødløk, finhakket hvitløk, sorte oliven, og masse god fetaost.

 

b2ap3_thumbnail_IMG_0288_20170122-162716_1.JPG

Fjern bollen og del pizzabunnen i så mange skiver du ønsker (6 max 10)

b2ap3_thumbnail_IMG_3800.JPG

Brett de over fyllet, til en 'krans'.  Stek i ovn på 200 grader i ca 15 minutter.

b2ap3_thumbnail_IMG_7895.JPG

Dette var utrolig digg, og det er sjelden jeg lager vegetarpizza...men tror det blir samme neste gang.

b2ap3_thumbnail_IMG_5363.JPG

PS. laget en 'duplo' med serrano og mozzarello toppet med frisk ruccola, ikke helt gæern den heller...Det beste med god pizza; når utgangspunktet er bra, så er det bare fyllet/toppingen som setter begrensningene.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Hun går med raske skritt ned Karl Johan. Det er lørdag sen ettermiddag, hun har hatt en lang dag på jobb og lengter etter å komme hjem til varmen, hjem til kjæresten. Det er blåfrost i luften, sur vind hamrer inn fra sjøen i kalde drag og hun trekker luen enda lengre ned og skjerfet opp til nesen. I vesken har hun en boks med varm suppe og et nybakt brød, 'left over' fra butikken hun jobber i, og som skal bli et godt lite måltid når hun kommer hjem.

 

Kulden biter i kinnene og hun setter opp farten. Hun må rekke bussen, hun vil hjem.

b2ap3_thumbnail_jente-tigger-blogg.jpg

Så får hun øye på henne (mamma, hun er like gammel som meg!).

Hun sitter på fortauet med en kopp foran seg og med en liten bunke magasiner i de forfrosne hendene. Hun har lite klær på, i hvertfall ikke varme nok til å holde januarkulden ute.

 

Hun stopper opp, noe forhindrer henne i å gå videre. Hun ser seg rundt. Ser alle de travle menneskene som haster forbi. De har mer enn nok med seg selv, og enser knapt at det sitter en jente der på fortauet...hvem hun er og hva hun gjør der, er dem tilsynelatende knekkende likegyldig denne iskalde lørdags ettermiddag.

Hun nøler i noen sekunder. Redd for å trenge seg på, innvandere sonen hennes. Gjøre henne flau og forlegen (mamma, hun er så vakker!).

b2ap3_thumbnail_jenteblogg.jpg

Men hun setter seg ned. Tar sjansen og setter seg ved siden av henne på fortauet, tett inntil.

Og spør henne forsiktig. Hvorfor sitter du her? Hva har skjedd med deg?

Vil du ha noe å spise? Hun gir henne suppen og brødet hun har i vesken. Og beklager at hun ikke har mer å gi. Ikke akkurat nå (mamma, hun ser ikke ut som en som lever på gaten!)

Hun får svar. Hun forteller hvordan og hvorfor hun har havnet der hun er. Hvorfor hun må selge =Oslo for å overleve. Hvorfor hun må sitte på fortauet og taust be forbipasserende legge noen mynter i koppen hennes.

b2ap3_thumbnail_fryserjente.jpg

De to blir sittende ved siden av hverandre og prate. Lenge.

 

Hun forteller at hun fryser hele tiden, men mest om natten når hun må sove ute. At hun er rusavhengig (mamma, jeg hadde gått forbi henne hvor som helst når som helst og aldri trodd hun var rusmisbruker!) og venter på å få hjelp. Hun er 23 år og står i kø.

 

Hun fryser og har blåfrost i de tynne fingrene som holder i magasinene. 

Hun holder suppeboksen og brødet mot brystet og smiler mot henne. Ord er ikke nødvendig, ikke akkurat da.

 

Hun spør, hva gjør du når natten kommer? Hvor sover du, har du et sted du kan være varm?

'Jeg sover på toalettene, de som er satt opp rundt i byen. De er oppvarmet, så jeg er heldig'. Hun sier at den eneste utfordringen er at hun må sove sittende, for det er ikke plass til bena (mamma, hun er så pen i klærne til å være hjemløs, men hun fryser!).

 

Så der sitter de to,  23-åringene. På fortauet og prater. Mens folk haster forbi dem, uten å verdige dem et blikk.

Født omtrent samtidig, og kanskje hatt et ganske likt utgangspunkt.

 

Én skal sove i egen varm seng i natt, én skal låse seg inn på et offentlig toalett når restaurantene stenger.

 

Men i morgen er en ny dag. I morgen skal de møtes igjen, samme sted som sist.

Med sovepose, varme klær (mamma, tusen takk for at du hjelper! -skulle bare mangle, skatten min) og litt ekstra som kanskje kan hjelpe vinteren gjennom.

Nå vet vi om deg. Nå tar vi vare på <3

b2ap3_thumbnail_hovedbilde-jente-blogg.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

I dag har jeg tatt farvel med mennene i mitt liv...
Blogg
Ikke helt farvel da, hater akkurat det, og heldigvis slipper jeg det; vi sier alltid på gjensyn, og ...
Les mer...
Yoghurtomelett med parmesan, min beste hittil?
Blogg
Ååå, dette var bare så digg! Sent hjem fra jobb og til alenemiddag, null niks idé om hva som skulle...
Les mer...
Har du vært en drittkjerring?
Blogg
En eller annen gang i løpet av livet ditt, er du sannsynligvis en mer eller mindre 'drittkjerring'. ...
Les mer...
Når tre oster smelter sammen? Nydelig, enkelt og lekkert!
Blogg
Denne superenkle omeletten, ble til ved en tilfeldighet da jeg hadde diverse ost som 'sang på siste ...
Les mer...
Herreguuud, jeg savner å være russemamma!
Blogg
Tusen takk facebook, som hver dag i disse tider minner meg på hva og hvor min kropp og sjel var for ...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

drittsekk aubergine Familiemiddag verdens beste Bacon creepy kreft botox frappé insekter chevre foto parmesanchips reker i hvitløk barnevennlig middag ettertanke grønnsakssuppe tilbehør Canary Island Spania Hamburger bilder Omtanke loveyoutopieces maroccan oil Personlig trener vårløk Hummer Det gode liv Førjulsmat pen Leve livet Kald drikke litt fest i hverdagen omelett Overgangsalder fashion selvpleie Noodler enklere-blir-det-ikke kjøttkaker solskinnsboller shopping friskt cocktail raskt og lekkert Eid syltet frukt slank deg sunn familie chèviche kylling sushi sommerkveld Italia spinat likør iskaffe verdens beste kjøttboller suppe tomatsaus desserter pommes frites fresh forretter Feriemat Lunsj dirty pretty Trening images døtre søndagsmiddag drinker maki Sjømat hot suppe taco/wraps/tortillas mozarella Pizza fetaost Katrine Kjøtt top 10 smakfullt Søndagsdigg Thai aubergine/tomat/parmesan småretter Poteter Venninnemat Hverdagshygge Ziconda paprika Styrkeøkt kjærlighet kvinnefest broccoli hverdagsmiddag ruccola oliven Kylling Soldager girlpower krabber Lev godt hjemløs Naprapat restemat Styrke influensa død Kyllingburger Mett av en rett Feriemodus Enkelt unntakstilstand reker Serrano Middelhavet spoiled russebarn Tomater russetid Congratulations restitusjonsmat Pynt rettferdighet bake tapas kropp Tzatziki kjøttboller Pakistansk mat fiskesuppe halloween røkelaks myk hud Sommermat Grill scampi salat misunnelse eggerøre venninner ostemat Blåskjell healty Frukt lørdagsdigg pitabrød pasta Steinbit vennemat Fisk rosépepper hjemmelaget neger sort/hvitt pestoboller Moules frites Spicy Venner Be happy møkkamenn kosemat kamskjell gjørdetenkelt Feel good about your self Hovedrett coctails feel good meal Grønnsaker egg hold deg frisk Svettetokter Øl&Aquavit vårslepp superdigg Laks boller Sunn mat! olivenolje Dagenderpåmat Rosévin rakfisk julegaver love rynkefri jul secondhand barn Strandliv Juledigg eplekake supersaft elsker deg snacks parmesan vegetar ost ferie kake healthy savn Sandwich chili kakefest gjærbakst Vær deg selv Nyttårsforsett Iberico mammahjerte Fylla plommer helse spareribs Høstsnadder Nattmat Må ha sauser Thank You torsk Skalldyr Frokost Nestkjærlighet superenkelt Indrefilét Il Buongustaio Svinekjøtt

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)