Blogg

Har du et Mammahjerte?

Postet av i Blogg

Er du en mamma, så har du selvsagt det  <3

Men har du nervene som kreves for Mammajobben? Er du oppe hele natten når barnet ditt er ute, går hvileløst fra vindu til vindu mens du sjekker mobilen; svarer hun snart på meldingen din, kan hun være så snill å svare før pulsen hakker hjertet i fillebiter? I hvertfall føles det sånn, og bilnøkkelen er fast knyttet til hånden din, du er klar til å rykke ut, "jeg er der om tre minutter"! Hører du? Jeg kommer! 

 

Jeg ønsker å være der, hele tiden. Jeg ønsker å kjøre deg hvor enn du skal, ønsker å hente deg hvor som helst og til alle døgnets tider...Jeg ønsker å holde hånden din, hele tiden og hvor enn du er. Jeg ønsker å passe på at du ikke drikker for mye, at du ikke fryser og at ingen gjør noe galt mot deg. 

Jeg trenger å vite at du har det bra, nå, gjennom russetiden og for alltid etterpå...Jeg har jo lovet deg at jeg for alltid skal passe på deg.  

 

Jeg setter livet på hold, når det gjelder jentene mine. Intet mer har større betydning, ingen ting er mer viktig. 

Mitt siste år som 'russemamma'...superstolt av jentene mine, og passe, nei mer enn livredd...'mamma, det går bra! Slutt å bekymre deg, jeg klarer meg helt fint!' Og et lite hvisk i øret; 'jeg vet at du alltid vil passe på meg'...

 

Jeg har dekket langbordet og gleder meg til å ha hele bussen på frokost 06:00 i morgen...på en søndag, og jeg som er B-menneske...ugh!

Men det er mitt privilegium, for jeg er, og vil alltid være, en mamma. 

Mamma'n til Julie og Mie <3

 

Og Smula min, som er der ute og fester seg gjennom natten på selveste russeslippet;  jeg sover med minst ett øye åpent og telefonen på øret. Jeg har redd opp sengen din, klar og fresh til du stuper ned etter frokosten i morgen. Alt er klart til du kommer hjem, og det vet du.

Jeg venter på deg.

b2ap3_thumbnail_2016-04-23-15.27.57.jpg

b2ap3_thumbnail_2016-04-23-18.47.24-HDR.jpg

 

b2ap3_thumbnail_2016-04-23-18.48.01.jpgb2ap3_thumbnail_2016-04-23-13.59.30.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Akkurat slik hadde jeg det i dag, der jeg sto i ferdigsvetta treningsbukser etter (halv)lang dag på jobb, med hestehalen på snei og kikket opp og ned lokalbutikkens kjøledisker, uten å finne det minste fnugg av inspirasjon. Ikke følte jeg meg spesielt lekker heller, for å si det mildt, og var mest mulig interessert i å komme meg hjem til dusj. Før jeg risikerte å treffe på kjente...

Så var pluttselig Maja der. Fresh og vakker som alltid, og med sine 180 cm+ og det lange mørke håret, minner hun om en gudinne fra svunnen tid. Maja kan sette blikket i deg, rynke brynene, fortelle deg hvor skapet skal stå og elske deg av hele sitt hjerte. For det er også hva hun driver med; redder hjerter, bl.a. Maja er nevrolog, Dr. med. og reddende engel. Også når det gjelder middag. Så istedet for å bruke tid (hun kaller seg selv Tårnfrid, så det er helt innafor) på å høre på meg som frustrerer over manglende matinspirasjon, smeller det fra gudinnen; "jeg vet du hater poseløsninger, men hør nå her for dette har reddet meg mang en gang (hun har skole-/aktivitetsbarn, bare så det er sagt...mine er voksne og klarer middagene sine selv)...altså; ta denne posen" som hun river ut av hyllen og legger i mine skeptiske hender..."jaja, jeg vet du skyr posemat, men hør nå her:"

b2ap3_thumbnail_2016-04-13-20.10.01.jpg

Tilsett masse god fløte (ja, jeg hører deg Maja, men ikke alle bærer sine 180 så lekende lett, så jeg sniker meg unna og erstatter med lett creme fraiche).

b2ap3_thumbnail_2016-04-13-20.11.04.jpg

Og nå som jeg først er på glid og skal lage min første poserett, så må det spices opp med frisk skivet hvitløk.

b2ap3_thumbnail_2016-04-13-20.18.31.jpg

Sammen med 2-3 dl creme fraiche, får det småkoke ti små minutter (mens jeg dusjer, betaler regninger og lakker negler)

b2ap3_thumbnail_2016-04-13-20.12.19.jpg

Laksen er kjøpt ferdig renset for skinn og ben, og ligger delikat og venter.

b2ap3_thumbnail_2016-04-13-20.14.21.jpg

Og skjæres i passe store terninger (godt med litt størrelse på de, så blir de saftige)

b2ap3_thumbnail_2016-04-13-20.16.11.jpg

Når suppen har småkokt i ti minutter, trekker jeg den av varmen og har i laksen. Lar den trekke i maks fem minutter, og den er klar. 

Her skulle jeg selvsagt ha pyntet med en persilledusk el.l., men det ble middag i full fart, og takket være nabolegen glemte jeg i takknemlighetes fart å ta med urtene...

b2ap3_thumbnail_2016-04-13-21.13.16.jpg

Ooops, glemte å legge på filter også (kan jo ikke få med alt, eller hva Tårnfrid?), så suppen er hakket hvassere i fargen enn hva min tilårskomne iPhone klarer å formidle. Men dog; lekrere laksesuppe på kvarteret, det skal man faderullan være mer enn ti tårnfridere for å mekke.

Terningkast (i katergorien) seks!

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nå hadde jeg egentlig bestemt meg for å komme tilbake til bloggen min, med noe lysbetont, deilig og fullt av varme følelser; mat! 

Etter Katrines død og blogginnleggene jeg skrev i sinne, sorg og til minne om henne, var det ikke så mye annet jeg følte for å skrive om. Hverken mat eller det ene eller det andre. Men jeg har tenkt mat, laget mat og tatt noen bilder (som dere vet jeg er dårlig på, men det er ektefølt, ihvertfall), og har hver kveld tenkt at; nuh! Men så kommer det ingenting, null inspirasjon...

 

Men vet dere hva som inspirerte meg til å skrive i kveld? Jeg reddet en liten tass av en grevling, fra den visse død. Kunne ha vært, ihvertfall.

I formiddag parkerte jeg bilen min oppe på taket av Meny på Høvik. Vi snakker trafikk med stor T:  E18, Sandviksveien, Sarbuvollveien samt et utall parkeringsplasser på flere nivå, som alle omkranser dead end parkeringen der oppe. Og hva får jeg øye på...en årsgammel grevlingunge (hadde ennå ikke fått de hvite stripene) løper fortvilet frem og tilbake mellom bilene. 

Det tar meg to sekunder å løpe bort til det lille dyret, som selvsagt er vettskremt. Den finner ikke veien ned, for den er bratt og traffikert med biler opp og ned til parkerinsplassen. Den gjemmer seg under en bil, som selvsagt er på vei til å kjøre ut akkurat da, og jeg får smelt i vinduet at den skal stoppe og hyler; "du har en grevling under bilen!" Mannen bak rattet er det mest sjokkerte jeg har sett på lenge, trodde nok jeg var spik spenna gæern, før han skjønte at jeg mente alvor. Heldigvis. 

Det forskremte dyret løper fortvilet frem og tilbake, men støter bare på gjerder og betong. Den lille er så sliten nå, den setter ned farten og jeg kan komme helt bort til den (så vakre øyne en grevling har!)

Da er det jeg hører en dame ved siden av meg si, "jeg ringer Viltnemda". Det betyr 'skutt grevlingunge', så jeg får opp farten, og får loset den ned innkjøringen, som er bratt og svingete, får stoppet alle bilene på vei inn og ut. Vél nede kommer den store utfordringen. Hva velger den nå? Høyre, venstre, ned til søppelcontainerne (som lukter mat fra Meny)?.

Vi har det travelt, grevlingunge, Viltnemda er på vei, med geværet sitt! Heldigvis styrer den rett over veien, så jeg løper foran og får stoppet trafikken i begge retninger. Vél over veien, velger den feil retning, mot E18! Den lille har tydeligvis fått opp adrenalinet, og det gjelder også meg! Skal love deg at disse småtassene kan løpe, men det kan heldigvis jeg også, når det gjelder. Jeg spurter midt i veibanen, all trafikk er stoppet opp, og den lille løper alt hva den kan, på fortauet. Jeg klarer å avskjære den før vi når påkjøringen til motorveien, og får den til å snu. Men nå er den (heldigvis) så sliten at den traver tilbake, i et tempo jeg kan følge ved siden av i rask gange. Endelig nede ved krysset igjen, og jeg sperrer veibanen og gir den kun én mulighet; inn i skogen med deg. Og dit tusler den, inn i gresset blandt furutrærne. 

Viltnemda er alfa og omega og ha når ville dyr lider, og det må til tider være en tøff jobb å ha. Når ville dyr forviller seg inn i urbane strøk og andre steder de ikke har sitt naturlige habitat eller er til sjenanse, så skytes de. 

Jeg forsøkte å omplassere en grevlingfamilie som bygget hi to meter fra hønsegården min. Jeg hadde selvsagt ikke noe i mot grevlingene (de kjørte familieshow på terrassen min hver eneste kveld), men hønene mine hadde litt ambivalente følelser for de firbente, for å si det forsiktig. Så jeg ringte Viltnemnda; kan dere flytte denne grevlingfamlien et par hundre meter lenger inn i skogen, vær så snill? Nei, men vi kan komme og skyte de. Det var svaret jeg fikk. Nedless to say, the badgers got to stay <3

 

Så da denne lille tassen løp i panikk i dag; beskyttelsesinstinktet slo ut alt annet...jeg løp fra åpen bildør med vesken i setet og nøklene i tenningen, Viltnemda var på plass en halvtime senere, men måtte reise tomhendte hjem.

Takk for at DU leste dette <3

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Så har vi tatt farvel med Katrine. 

I strålende solskinn og fra skyfri himmel, akkurat som hun ønsket seg. Men mest av alt; en nydelig bisettelse i hennes ånd.

 

Fra den dagen jeg fikk del i hennes siste hilsen til oss alle, den lørdagen dagen før hun døde og da hun takket for seg, så har Bjørn Eidsvågs vise surret kontinuerlig, ikke bare i hodet mitt, men hele kroppen. Litt rart det der, for jeg er ikke så veldig fan av den sangen, men nå har den festet seg...'hu drømte som litå om en møkje bedre tid'...

 

Mens tårene triller og de store vinduene i kapellet blir til naturlige blyglass, for det er umulig å se klart, men vi hører. Vi hører en helt fantastisk prest fortelle om Katrines liv, fra hun blir født og frem til hennes siste stund, da hun tar sitt livs siste åndedrag i armene til mannen hun giftet seg med noen uker tidligere. Mannen som står der oppe og gir oss de vakreste minneord om en kone han fikk ha så altfor kort.

 

Gud, jeg griner. Jeg klarer ikke å holde igjen og det nytter ikke å se opp i taket og knytte nevene. Jeg feller tårer for Katrine, og for alle rundt henne. En mormor skal gravlegge sitt barnebarn, foreldre skal si farvel til ungen sin. En nygift mann må gi slipp og to unge jenter må leve uten mamma'n sin. 

Jeg ser opp til Gud og spør; hva er det du driver med? Hva faen er meningen med dette, er du helt på styr?

 

Det hjelper lite å si at 'himmelen har fått en ny stjerne' og ditto utsagn som liksom skal få det til å føles bedre. For det blir ikke bedre, Katrine er borte, og hun rakk ikke å bli gammel. Hun rakk ikke å se døtrene vokse opp.. 'hu drømte om det goda hu aldri fekk'.

 

Men Katrine rakk å sette spor, dype spor. Eller som presten sa, 'avtrykk'. Hvorhen Katrine har vært, med hvilke folk og til enhver tid, hva enn hun har gjort; hun har satt sine avtrykk. For alltid.

 

'Svimmel av glede - så glad for litt fred -det e'kje for møkje å ønska seg det...'

 

Katrine, takk for at jeg fikk kjenne deg.

 

Emneord i: Katrine
Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Er du penere enn meg, kanskje?

Postet av i Blogg

Sjansen for at du er det, er rimelig stor. Og sjansen for at du er både høyere, flottere og slankere enn meg, er også stor. Og det applauderer jeg deg for. Men jeg applauderer mer enn like gjerne hvis du er liten (i mine øyne 'petit'), stor (har former) eller 'lang som en stake' eller rett og slett det vi kaller for veldig 'stor' dame.

Jeg applauderer alle kvinner i alle former, og helt ærlig talt dere; jeg er DRITT LEI slankepress og det vonde lille argusøyet vi kvinner har på hverandre. 

Vi måler hverandre opp og ned og i mente, trekker fra men legger helst til.

Dissikerer hun med 'de store puppene' (misunnelse...) ,hun med den altfor smale midjen eller motsatt; hun som har lagt noen ekstra kilo til. Vi er nådesløse, og vi tar ikke fem øre for å trekke vår medsøster ned i grublesølet vårt.

 

For blir vi penere, slankere eller vakrere av å trekke hverandre ned? 

Jeg har lest noen innlegg og blogger i det siste, og noe av det skremmer meg virkelig. Tilsynelatende oppgående unge kvinner og mødre som forfekter det 'perfekte' ytre, som i følge dem er lårene perfekte når de er på størrelse med Einar Bjørndalens underarm og med et kaloriinntak på en tusendel av nevnte mann. 

Blir vi bedre av det?

Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror vi blir best ved å være oss selv og fornøyde med den vi er. Og selvsagt skal vi løfte hverandre opp og frem, men hva med å gjøre det for oss selv, for en gangs skyld?

 

Da vil ihvertfall JEG gjerne ha deg som venn <3

 

 

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

...skyfri himmel...-Bjørn Eidsvåg.

 

Jeg har alltid likt den sangen, teksten og dybden i den. Selvom den ikke helt handler om det jeg føler nå, så er den akkurat så melankolsk som jeg trenger for å sortere tankene. 

 

Så kom den tunge beskjeden i dag. Fine, tapre, sterke og modige Katrine sovnet inn i natt, i armene til kjæresten sin, mannen sin.

Katrine hadde ønsket seg flere solskinnsdager og mange flere dager med skyfri himmel. Men sånn ble det ikke. Livet tar noen ganger altfor brå vendinger, og hun fikk ikke engang den tiden som legene ga henne håp om.

 

Noen mennesker setter dype spor, uansett hvor nære eller ikke så nære de er oss. Noen velger å dele sykdommen sin, og noen ganger så i detalj at det er umulig å ikke bli påvirket. Katrine gjorde det, hun delte raust, men aldri i negativ forstand. Den jenta var en ukuelig optimist, kjempet noen slag vi andre ikke aner hva kostet henne. Hun vant flere ganger, men tapte til slutt kampen. 

 

Dagen før hun døde, sendte hun en siste hilsen, at hun var på vei mot ukjent havn. Hvilken styrke hun må ha hatt og mobilisert, for å tenke på alle oss rundt henne. Jeg er i sorg, men jeg er også full av beundring, og så takknemlig for at jeg fikk kjenne henne. 

 

Ukjent havn...tenk om vi visste helt sikkert hvor reisen går ved livets slutt.

Noen ganger kunne jeg ønske at jeg delte livssynet hvor vi kommer til Paradis, eller i det minste til Himmelen. 

Men jeg tror på, at det er noe mer, en annen dimensjon eller evighet. 

Jeg husker en film jeg så for mange år siden, som jeg tenker på nå. Jodie Foster reiste i en slags 'tidsmaskin' til en annen dimensjon, det var spektakuært, men det jeg husker best, var da hun kom til den dimensjonen hennes avdøde pappa befant seg i. Det var på en strand med stort hav og mange måner, eller var det flere sol...jeg husker ikke helt, men jeg husker stemningen den utopiske filmscenen formidlet. Det var helt spesiellt og selvsagt surrealistisk, men det var lys og varme, kjærlighet og masse energi. Kanskje det er akkurat slik døden er?

 

Noe må gå i forveien, og ingen kjenner morgendagen, heldigvis. Det er ubarmhjertelig og føles dypt urettferdig når det er de unge som går først og etterlater oss i den dypeste sorg. 

 

"LEV LIVET" sa Katrine, hennes siste ord til oss.

Og jeg velger å tro at solen skinner fra skyfri himmel der hun er nå <3

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Jeg er livredd....

Postet av i Blogg

 

...livredd for å dø. 

Og når jeg blir skikkelig redd, ja da mister jeg litt av filteret mitt. Det filteret de aller fleste av oss har, som får oss til å moderere, tenke oss om to ganger, vurdere og trekke i fra.

I natt var jeg redd.

Det å komme hjem fra en vanvittig stemningsfull aften med gode venninner, og fortsatt litt 'høy' på all den herlige energien disse jentene gir meg, og så finne en melding fra en venninnekollega som takker for seg, for livet...knyttneven som slo i magen, alt blodet som forsvant fra ansiktet og fikk det til å svimle, det å pluttselig måtte tisse men ikke få det til...dustete ting, men kroppen går i forsvarsmodus, knyter seg og responderer ikke på noe. 

 

Ja, jeg har mistet før, og opplevd tap som har satt sine dype spor. Men jeg har tross alt gått rimelig fri for de store sorgene. Det å miste Pappa, var så totalt meningsløst, for det er akkurat det kreft er; meningsløst. Pappa ble 79, fikk levet det livet han ønsket og med alle sine rundt seg. Jeg sørger fortsatt og trenger mine ukentlige turer opp til graven hans, men meg om det.

Men når unge mennesker dør, det er da jeg blir redd, skikkelig redd. Jeg tror ikke jeg frykter selve døden, for fornuften i meg vet jo at dit skal vi alle. Men jeg frykter veldig det å dø FRA de jeg er glad i. Og surrealismen i meg sier noen ganger det jeg nesten ikke tør å si høyt, og helt sikkert ikke burde; noen ganger når jeg blir skikkelig redd, så tar jeg meg i å tenke på dem som ikke har barn eller andre de har ansvar for, at de neppe kan være like redde for døden.

Jeg er redd nesten hele tiden. Når døtrene mine er ute på reise kan jeg bare glemme hvilepuls. Den eldste er på tur nå, nesten seks timers flytur unna (og det hjelper lite at det er tre år siden hun flyttet hjemmefra), og min bittelille (OK, hun er 18, men dog) reiser til en av Europas mest terrortruede hovedsteder om et par dager. Så jeg sover dårlig, har mobilen under hodeputen og har verdens beste 'mammafantasi' hvis meldinger ikke umiddelbart blir besvart.

Jeg kunne virkelig ønske at jeg hadde et 'greit' og avklart forhold til døden, men det har jeg ikke. Jeg leser med misunnelse om dem som ikke frykter den, som t.o.m. ønsker den velkommen. Men jeg er dritredd, og det hjelper ikke med fornuft og 'sånn er livet' og bla..bla...

 

Nå har en tenåringsmamma gitt beskjed om at hun legger inn årene, og avslutter sin siste hilsen med; "Håper alle dere lever livene deres til fulle. Ikke utsett det du kan gjøre i dag. Fortell dem du elsker at du elsker dem. Og ikke minst LEV LIVET!!! :-)"

 

Jeg kan ikke gjøre noe med redselen min, men jeg kan love henne å gjøre mitt beste for å følge hennes siste oppfordring. <3

 b2ap3_thumbnail_File-04.03.15-22.58.02.jpg

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

FAEN i Helvete -livet er urettferdig!

Postet av i Blogg

Ja, tøff tittel, men noen ganger er alt bare DRITT!

 

Nå er jeg i et sammensurium av følelser og ikke helt meg selv, men jeg prøver:

Etter en fantastisk kveld med mine aller beste venninner, kommer jeg hjem og finner følgende beskjed; "jeg kaster nå inn håndkledet, trekker inn årene og takker for meg".

Hun som sender denne beskjeden, skal dø.

Hun er såvidt fylt førti, har tenåringsdøtre og er nygift. 

Jeg som vanligvis lar fingrene leke med tastaturet når jeg skriver, går helt i stå, fingrene føles tunge og jeg finner ikke de ordene jeg føler behov for å få ut...

Hun skal dø. Og jeg er helt lammet av den følelsen, og så uendelig trist.

Og da kan jeg ikke sove. 

For venninnen vår har nettopp tatt en viktig beslutning, og fortalt oss alle at hun nå skal dø fra oss. Etter å ha kjempet en vanvittig tøff kamp og flere ganger gått seirende ut, er det nå slutt.

Jeg sover ikke denne natten. Nothing else matters.

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Spinatsvøpt laks med englevinger

Postet av i Blogg

Jeg kommer hjem sent og må lage middag i full fart; alternativene i dag var laks og kylling...'hey, Smula; hva vil du ha til middag, laks eller kylling?'

Svar; 'laks, så klart!'

OK, da er middagen klar om en drøy halvtime:

b2ap3_thumbnail_2016-03-01-19.49.44.jpg

Amandinepoteter kuttes i skiver, legges i wokpanne og dekkes med vann. Kokes mens jeg går i dusjen (nettopp hjemme fra trening)

b2ap3_thumbnail_2016-03-01-20.06.08.jpg

Dusj og poteter ferdig samtidig, hell av vann.

b2ap3_thumbnail_2016-03-01-20.08.44.jpg

Og bland inn en pose spinatblader (nam!)

b2ap3_thumbnail_2016-03-01-20.10.29.jpg

Hell over en 1/2 av den minste kremfløtekartongen (styr unna den ekle matfløten) og peppre/salte så raust du vil (jeg er spesielt raus med nykvernet grovt pepper), bland godt og la koke til spinatbladene så vidt er myke (ca den tid det tar å f.eks. nyte et lite glass rødvin;-).

b2ap3_thumbnail_2016-03-01-20.17.57.jpg

Peppre/salte laksen (her rene backloins av Salma)

b2ap3_thumbnail_2016-03-01-20.18.36.jpg

Og dekk laksen med potet/spinatblandingen

b2ap3_thumbnail_2016-03-01-20.22.29.jpg

Den varme grønnsaksblandingen vil ummidelbart få laksen til å 'koke'...

b2ap3_thumbnail_2016-03-01-20.25.09.jpg

Så vær kjapp og raus med parmesan det gjør seg godt med masse på toppen. Og så inn i ovnen, 200 grader i maks ti minutter...bare SÅÅÅÅ digg!

b2ap3_thumbnail_2016-03-01-21.00.57.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Mekk maki på under halvtimen - nyyyydelig!

Postet av i Blogg

Hva er vel bedre enn sushi, om det er nigiri eller maki, og det lager du kjapt selv med et minimum av fingerferdigheter og noen enkle verktøy. Til maki trenger du en bambus rullematte, det er et must (fås i de fleste velassorterte matbutikker). lager du nigiri, trenger du foruten gode råvarer, kun egne fingerferdigheter, men det tar vi en annen gang; for i dag ble det maki! 

Og maki kan fylles med omtrent alt hva hjertet begjærer; all slags fisk og skalldyr, rå grønnsaker, omelett og frittert sjømat, skjell og til og med stekt kylling. Maki kan lages mild og spicy med chili, men selv foretrekker jeg helt rene råvarer så smakene kommer godt frem, så drar jeg heller på med en god soyasaus og wasabi. Maki lages av Nori, finkjevlet 'ark' av tang, smaker alldeles nydelig og er som sagt superenkelt å lage.

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-20.37.59.jpg

Risen; er superviktig! Her MÅ du bruke sushiris, og du har tre alternativer:

God tid: kjøp tørr ris som skal vannes, skylles og bløtgjøres før den kokes, avkjøles og tilsettes sukker, riseddik, kanskje litt salt.

Passe tid: Sushiris i 'boil in bag', helt OK men beregn tid for avkjøling.

Dårlig tid: ferdig kokt i pose, litt hard men ganske OK hvis du rører inn en god slant riseddik.

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-20.46.06.jpg

Du trenger rullematte og nori (beregn minst ett ark per. pers)

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-20.37.50.jpg

Skivet frisk agurk

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-20.38.06.jpg

Ferske reker, men scampi er like greit (synes det smaker mer av ferskpillede)

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-20.40.25.jpg

Avocado i tynne skiver

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-20.42.29.jpg

Salmalaks er et must, tynne skiver

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-20.46.56.jpg

Dekk noriarket med ris

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-20.47.19.jpg

Bre over en stripe wasabi

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-20.48.56.jpg

Dekk med det du ønsker, i striper/lag. Lurt å tenke mykt og sprøtt i kombinasjon. Her krydret med furimaki (sprøstekt sesamfrø med wasabi)

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-20.49.55.jpg

Rull til en pølse, og bruk matten til å stramme rundt så den blir fast.

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-20.50.04.jpg

Med reker

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-21.05.48.jpg

Skjær rullene i ca 2 cm tykke skiver

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-21.12.37.jpg

God wasabi, salt soyasaus og syltet ingefær...

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-21.13.09.jpg

b2ap3_thumbnail_2016-02-24-20.58.43.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Having a bad hair day?

Postet av i Blogg

Det har vi vel alle hatt én, fler eller mange ganger; en dårlig hårdag. Enten flatt, elektrisk, liggesveis som endret look'en totalt eller helt samarbeidsløst hår, hva du enn gjør ser du ut som et takras på hodet.

Jeg har hatt mange slike dager, men da jeg selvforskyldt endte opp som rødhåret og samtidig mistet en del av manken, må jeg innrømme at panikken tok meg litt ut av komfortsonen.

 

Jeg har nemlig frisørangst. Ved siden av tannlegen og gynokologen min, er det frisøren som får meg til å hyperventilere og silsvette ned plaststolene deres (for det er nemlig ikke ordentlig skinn i disse 'stolene', er det vel?). Så derfor får alle tre kun besøk av meg når det er absolutt påkrevet og jeg får innkalling (som jeg avlyser og endrer minst tre ganger før jeg endelig får kvinnet meg opp til å dra).

 

Så derfor farger jeg håret mitt selv, og er stort sett veldig fornøyd med resultatet; gjort på en halvtime, hjemme i min egen komfortsone, null stess, null svette og jeg puster som normalt.

Helt til nylig.

Tre dager før jeg skulle i supergiga jenteparty for å feire en venninnes 50-års dag, oppdaget jeg en hel drøss med grå spirrevipper der oppe. Hæh?har de i tillegg til å krølle seg, begynt å stå rett opp? Jeg saumfarer selvfølgelig hårprakten (sakt med visse modifikasjoner), og konkluderer med at 1. det er MINST 20 grå svirrevipper der oppe, og 2. hvis de får formere seg fritt så vil jeg snart se ut som et stålullhode ute av kontroll. (ingen forkleinelse for gråhårede, I'm just not ready yet...). Her må ting skje, og det litt kjapt.

 

Jeg vet hva jeg skal ha, det er et visst merke nr. 9. Nr 9. viser seg å være utsolgt i hele fylket, og jeg skifter ikke merke. Det har jeg nemlig prøvd før, og da kræsjet kjemikalene fullstendig og etterlot meg med en blåskimret manke, men det er en annen historie. Så etter å ha kjørt rundt i desperat jakt etter nr. 9., (og det er nå TO dager til party!), går jeg for nr. 7. Det kan umulig skade å bli litt mindre blond nå på vinteren...og jeg ble brun. Ikke fin gyllen- eller nøttebrun, men bæsjebrun. Helt krise og ser ikke ut i måneskinn, men nei, ikke pokker om jeg kapitulerer og ringer frisøren. Jeg mobiliserer mine yngre krefter og gir døttre beskjed om å jakte på nr. 9. I mellomtiden finner jeg nr. 8, og setter i gang, det må jo lysne litt? 

Helt krise, fargen virker ikke mer enn å gi meg litt grønnskjær, men så kommer redningen; yngste datter ringer og forteller at nr. 9 er funnet, og det var den siste de hadde! Puh-hæ, så lettet og jeg gleder meg til å sause inn håret med kjemikalier for tredje gang på to dager og til å ankomme 50-årskalaset som den blondinen jeg tross alt er... (jadda, men visse modifikasjoner). Nr 9. smøres inn (og jeg er SÅ lettet!), bevilger meg t.o.m et par glass knusktørr hvit mens jeg synger av full hals mens nr. 9. gjør jobben sin. Like sprudlende fornøyd i dusjen mens hårfargen renner ut, og funderer litt på om jeg også skal gi brynene en mørkere farge, hvilken kjole jeg skal ha på, kanskje litt ekstra stæsj på vippene? Å, som jeg gleder meg, endelig!

 

Jeg endte som 'rødhåret'. Ikke sånn fin og flott varmrød som venninnen min Tone. Ikke sånn brannrød vakker som Jessica Rabbit, ei heller kobberød som Geena Davis og Juliane Moore. Men oransjerød med et visst gyllent preg og gråskjær i tuppene. Og det hjalp heller lite med nyfriserte bryn og ekstra stæsj på vippene.

Men, jeg hadde en helt fabelaktig herlig kveld og natt med Elisabethfeiring og 20 flotte jenter. Jeg fikk frisørtime uken etter, tre timer i stolen og jeg var back to basic.

 

Men vet du hva? Hvis en bad hair day er det verste man kan oppleve, ja da har man det sannelig veldig, VELDIG bra. 

 

Dedikert til Katrine, som har den tøffeste sveisen jeg vet <3

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nå synes jeg du er blitt veldig tynn, altså...

Postet av i Blogg

Hørt den før, kanskje? For du har vel ikke hørt motsatt, at 'nå synes jeg at du er blitt veldig tykk'? Og nå snakker jeg ikke om nådeløs mobbing, men disse kommentarene vi voksne kan lire av oss i tide og utide. Spesielt og nærmest utelukkende oss kvinner i mellom, for menn kommenterer aldri hverandres kropper på samme måte, det skjer bare ikke. Hvorfor er det slik?

 

Jeg har akkurat kommet hjem fra bedriftstime i Elixia Business Fornebu, hvor jeg trener voksne mennesker i 'alle aldre'. Etter mange år med stort sett samme gjeng, kjenner vi hverandre ganske godt. Og de kommer til trening i all sin prakt; noen flisetynne, de fleste 'vanlige' og noen med litt ekstra 'emballasje'. Skulle jeg vurdere innsats og menneskeverd ut i fra kroppsfasong? Burde jeg mene at hun helslanke er en bedre rollemodell enn hun som kanskje har 20 kilo mer?

Jeg vet temaet begynner å bli tynnslitt, og jeg hadde egentlig bestemt meg for å la 'kroppsfokuseringen' ligge (ihvertfall for en stund;-), men en kommentar fra en av deltakerne i dag, fikk meg til å tenke på dette med kroppskommentarer som slenges ut.

Vi snakket om blogginnlegget mitt 'Hvis dette var meg', illustrert med en 'plus size model', og hun kom med et poeng som jeg i farten ikke hadde tenkt på da jeg skrev om 'uegnede rollemodeller'. Hun sa; Nina, har du tenkt på hvordan det er å til stadighet få høre hvor tynn du er? Jeg måtte umiddelbart skifte det modus jeg var inne i da samtalen begynte, siden fokuset mitt var på nettopp det motsatte. Hun fortsatte; jeg har alltid fått høre hvor tynn jeg er, at jeg har pipestilker til ben, og det har aldri vært hyggelig å høre.

Joda, jeg har vært der, been there done that, dessverre. Jeg har vært undervektig og hatt velmenende 'oppassere' som har fulgt etter meg på toalettet, overbevist om at jeg kastet opp all maten. For når man spiser godt og er syltynn, da er man automatisk bulemiker...få tenker stoffskifte og/eller andre faktorer.

Og ja, jeg har til tider trent for mye og for hardt, ikke vært særlig snill mot kroppen min og følt 'belønning' over å kunne telle synlige muskler sammen med ribben og hoftekammer. Og nei, det var ingen god periode sett i ettertid, men det var min periode og noe som ingen andre hadde noe med. Velmenende eller ei, det er for meg like rart å kommentere vektnedgang, som det er å 'helt naturlig' legge hendene på en annens gravide mage. Begge deler like feil og misforstått empati.

 

Så hvorfor er det helt OK å kommentere tynne mennesker (mest jenter/damer), mens omvendt er tabu? (nå ser jeg som sagt bort i fra mobbing og netthets). 

Vi jenter er oss selv lik. Enten om du liker det eller ei; vi trekker paralleller mellom slanke mennesker og vellykkethet. Stålkontroll, ikke sant? For hun som bærer på sine ekstra kilo, kan umulig ha kontroll over egen tilværelse og helse?

Akkurat det er noe gedigent sprøyt. Jeg kjenner jenter hvis barn sliter med anoreksi, samtidig som de selv fettsuger armhulene sine. Og jeg kjenner jenter som bærer sin plus size body med stolthet.

 

Jeg vet jeg er en smule utsatt i min jobb som treningsinstruktør og personlig trener, og det gir meg selvsagt et visst ansvar også. Jeg kjenner også blikkene, jeg vet jeg blir vurdert, veid og målt. Og ja, jeg har også følt på det at noen har registrert at kroppen min har endret seg, jeg er ikke lenger den tynne.

 

Men jeg er meg, og du er deg, og det er hva vi bør forholde oss til.

Og vi er bra nok, samme hva <3

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

...er jeg et hamster?

Postet av i Blogg

Denne uken fikk jeg passet mitt påskrevet; jeg har hamsterkjever. HAMSTERKJEVER??? Jeg visste ikke at det ordet kunne beskrive noe som helst på annet enn akkurat hamster...og 'diagnosen' satte meg litt ut, jeg innrømmer det.

Men det var selvsagt selvforskyldt. For man får neimen ikke beskjed om at man har hamsterkjever, med mindre man oppsøker informasjon om 'ansiktsfornyelse' og dertil hørende justeringer man evt måtte ønske å vite noe om.

Jeg sjekket nemlig nettet for 'oppstramming og fornying', og gudbedre, for en flora det er der ute! Det er selvsagt ikke den ting man ikke kan fikse (alt dette vet vi jo, og diverse bloggere har selvsagt lagt ut i det vide og brede om både inn-og utvendig justeringer), men at klinikker kommer med 'forslag' man ikke har bedt om? 

Jeg var litt i stuss om mine lett sigende øyelokk, og etter fylte 50 syntes jeg det var blodig urettferdig at mine globelinjer ikke var like freshe når jeg våknet om morgenen. Så jeg sjekket litt rundt, er det kanskje mulig å justere litt, uten å bruke skalpellen? 

Jeg fikk svar, og alle veldig hyggelige og informative. En klinikk hadde sjekket facebook bildet mitt, og slang derved på en 'hamster-operasjon' på kjøpet. For bare x antall tusenlapper, kunne jeg i samme slengen få fettsugd  kjevene mine. 

Rett i speilet; Wæææææ!!! Jeg har hamsterkinn!!! Dette er bare helt krise, jeg er 52 (neste måned), og jeg er diagnosert med hamsterkinn!

Selvsagt vrir og vender jeg på kjakene mine, suger halsen inn til jeg nesten mister pusten, stikker haken ut så jeg ser ut som en struts og lager trutmunn med mine smale lepper i et fåfengt forsøk på å mobilisere hakefettet opp til munnen. Det funker ikke. Jeg ser ut som et hamster.

 

Noen taler med to tunger. I det ene øyeblikket er det riktig å fordømme kroppfiksering og fokus på justeringer man måtte ønske. I det andre øyeblikket er det fra samme hold fokus på verdier og hva vi videreformidler våre barn, og bloggere med sine følgere.

 

Jeg får så hatten passer av mine døttre når de er uenige i hva jeg skriver, og ære være dem for det. Er det noe jeg er stolt av, er det akkurat dem <3

 

Jeg vet ikke helt, å være i kategorien 'snart utgått på dato', passer meg dårlig. Og det plager meg å miste både globelinjer, lepper og definerte muskler. Midjen min er ikke som før, lårene mye slappere, håret må absolutt vedlikeholdes på en annen måte og jeg jobber som satan for å opprettholde et minimum av rumpemuskulaturen.

 

Det er nå en gang slik, at 'Itte no kjæm ta sæ sjøl'. 

Men hva DU vil ha, ja det er det bare du, og kun deg, som definerer. Aldri la noen andre fortelle deg noe annet.

 

Jeg er 52 neste måned, og det gleder jeg meg til. Og ikke minst over å være fullstendig herre over meg selv og min egen kropp.

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer
Postet av i Blogg

Ja, da er jeg i følge Maria Høili feit og UEGNET som rollemodell!.

 

Jeg spontareagerte på et særs uintelligent blogginnlegg i går (og beklager til alle mine matinteresserte følgere som får en bit av det sure eplet), and here I go again...så lukk gjerne øyene de mange av dere som ser dette som like lite interessant som jeg tross alt gjør (men kan igjen ikke dy meg, for dette er så under pari at det fortjener et ekstra blikk).

 

Men ja, jeg ser på bloggbildet som hun postet under headingen 'Jeg støtter ikke fete rollemodeller', og tenker, er hun helt spik spenna gæern? Eller forhåpentlig bare litt kort og full av seg selv? 

 

Etter innlegget mitt i går, fikk jeg mange pm, samtlige kritiske til hva dette kvinnemennesket med sine obskure idealer forfekter. Men det mest interessante, er at over halvparten av meldingene jeg fikk, var fra menn! Og da snakker jeg ORDENTLIGE menn, i alle kategorier, både de særs veltrente, de med en god pondus, de midt i mellom, de som bryr seg fletta og de som lar seg engasjere. Greia er, at de sendte meg meldinger, alle mann, bokstavelig talt. Hva de skrev, skal for alltid bli mellom dem og meg, men det var herlig lesning og gode anektoteter som frembrakte både tårer og latter.

 

Anyway, hva er det jeg vil si? Jo, at menn stort sett ser på kvinnekroppen som HERLIG. Om den er super veltrent, sånn midt i mellom eller med litt eller mer emballasje. Små eller store pupper, flat eller sprett i stussen, litt mage eller ei, menn elsker oss. Men vet du hva som jeg tenker som det aller viktigste? At VI elsker oss selv! For gjør vi ikke det, er det vanskelig å få andre til å gjøre det <3.

 

18 år i treningsbransjen og 15 år før det med friidrett og tennis har gitt meg en viss ballast og ikke minst erfaring. Jeg setter aldri pekefinger mot noen, men når så urett og inkompetanse utvises så til de grader, og det av en som selverklærer seg som rollemodell, da reagerer jeg. 

 

En kvinne som blogger om operasjoner i underlivet og silikonpupper (ære være henne for det) og forteller om alle injeksjoner hun har valgt for om mulig se bedre ut, jadda - modig gjort og jeg skal ikke engang begynne å tenke på hva barna hennes synes om å lese om dette...Skulle jeg finne på det samme, ville jeg helt klart holdt det for meg selv.

 

Men der ligger vel én av forskjellene.

 

 

 

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Er vi bra nok, eller?

Postet av i Blogg

I dag har jeg latt meg provosere av en annen blogg, og 'give me five' sier mannen i mitt liv; endelig er du på'n igjen! Så, bloggen min har ligget brakk siden november, og sure oppstøt har fått meg tilbake og på alerten. Men ikke om mat denne gang, dessverre, for det er der mitt blogghjerte ligger. 

Men altså, vi har en 'bloggfrøken' som spyr ut det aller verste i beste sendetid. Hun har tre små barn og forfekter det perfekte når det gjelder kropp og kosthold, og skriver i særs negative ordlag (dog kan hun dessverre ikke norsk rettskrivning, men det får så være) om jenter som har en BMI hakket over Folkehelsa's anbefalinger, dvs jenter med pluss 5 kilo, og setter spørsmålstegn om vi skal akseptere og GODKJENNE (hvor dumt er det mulig å formulere seg?) disse jentene...Quote Maria Høili: "Jeg støtter ikke fete rollemodeller. Vi må snu tankesettet. Maria"

Jeg får vondt langt inn i sjelen, men jeg trøster meg med at utsagnet helt sikkert mangler sjel. Og i hvertfall helt sikkert innsikt og kompetanse. For ingen ekte mamma vil ytre noe sånt, selv ikke for å få bloggoppmerksomhet.

 

Jeg har akkurat nikysset(som vi kaller det, overøsing av pannenusser) min attenåring i søvn. Min yngste, men vi mammaer blir aldri for gamle til akkurat det. Jeg står opp 07.15 hver eneste morgen, slik jeg har gjort med barna mine i 23 år. Og jeg har faktisk fått høre; 'At du gidder! 'Er hun ikke gammel nok til å klare seg selv?'

Ja, selvsagt er hun, og søsteren før henne, gamle nok til å klare seg selv, men det er det mitt privilegium å kunne vekke jentene mine hver eneste morgen med tusen pannekyss. Og frokost, juice og varm te.

Pluttselig er de ute av redet, ute på egen hånd. Men jeg vil ALLTID være der for dem, uansett hva. Og det er MITT privilegum. 

Har man noensinne angret på tiden man tilbrakte med barna sine? Morgenene man støttet og oppmuntret vakre men særs trøtte tryner?

Gleder meg til 07:15, natta <3

 

 

 

Emneord i: Eid
Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Verdens enkleste fiskesuppe med pisk&snert!

Postet av i Blogg

Dette er hva vi ønsker på en hverdag, sunn, enkel og smakfull middag. Og det skader jo ikke akkurat at vi kan mekke en sunn smaksbombe på et kvarter?

Til 3-4:

1 bunt vårløk, to tomater, en liten løk og en gul og/eller rød paprika; kuttes i terningstore biter. Fres kjapt i olje og tilsett ett beger lettrømme og to ss yoghurt naturell og ca 2-3 dl vann. Kok opp og smak til med krydder; jeg bruker tørket hvitløk, koriander, basilikum og annet jeg har for hånden, smak deg fram. Skjær fersk laks i biter og legg i suppen og la trekke i noen minutter. 

Serveres rykende varm og gjerne med godt brød til.

Gosh, hverdagsdelikatesse for store og små, og til og med en liten fest med en persilledusk på.b2ap3_thumbnail_2015-11-24-22.02.20.jpg

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Smaksbombe på ett kvarter

Postet av i Blogg

Jeg synes mat i form er utrolig digg. Enkelt og greit med minimalt forarbeid og mekker seg selv i ovnen mens vi gjør mer interessante ting enn å se på at maten lages. Defor har jeg former i absolutt alle størrelser, de fleste shaper og alt fra glass, keramikk til stein. Og alle funker og er ukentlig i bruk.

En superfavoritt, som også er en all rounder som passer til alle i familien;

b2ap3_thumbnail_2015-10-17-20.37.21.jpg

Jeg kutter Almandine eller nypoteter (tynt fint skal, for skrelling gidder vi ikke) i terninger og legger i et ildfast fat. Samme med rødløk og soltørkede tomater, hiv de over og bland godt med olivenolje og krydder (tilpass spisegjestene med chili, hvitløk, estargon, basilikum eller hva hjertet måtte begjære),rør godt sammen.

b2ap3_thumbnail_2015-10-17-20.44.02.jpg

Skjær kyllingfilét i tynne skiver (ett pr to pers holder) og legg over.

b2ap3_thumbnail_2015-10-17-20.45.21.jpg

Så var det osten; det er et must, men ta hva du har! All gul/hvit ost funker, men jo mere smak det bedre. Skjær i terninger og legg over. Så kommer det enkleste:

1 boks hakket tomat blandes med 2-3 ss rømme eller creme fraiche. Tilsett 1 ss parikapulver, eller kanskje litt chili og finhakket hvitløk? 

Bland og bre over formen.

b2ap3_thumbnail_2015-10-17-20.47.29.jpg

Dekk med folie

b2ap3_thumbnail_2015-10-17-20.48.08.jpg

200 grader i 15 minutter, og kos deg ;-)

b2ap3_thumbnail_2015-10-17-21.53.07.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Spretten laks i heftig parmesansvøp

Postet av i Blogg

 

Superenkel mandag/tirsdagsmiddag som passer hele resten av uken! Full fart hjem fra jobb og ikke tid til de helt store kokkeleringene, da er kanskje dette løsningen?

Det er i hvertfall superenkelt, supergodt og passer for laksespisere i alle aldre...NB!ingen ekle fiskeben!

Først; kok opp penne eller annen ønsket pasta, 2-3 ss per person og sil av vannet ca 3 minutter før anvist på pakken. Legg i form og bland inn litt olje og godt salt.

Skjær skinn- og benfri laks (her Salma, jeg beregner en helside loin på 3-4 sultne) i terninger og vend i pisket egg og legg over pastaen.

b2ap3_thumbnail_2015-10-14-20.03.09.jpg

Lag hvit saus (bechamel); smelt godt smør og rør inn hvetemel til det tykner skikkelig. Så sper du med melk til passe glatt saus, husk å spe litt etter litt mens du rører HELE tiden. Det går alltid mer melk enn man tror, men pass på at sausen ikke blir for tynn.

b2ap3_thumbnail_2015-10-14-20.07.02.jpg

Når sausen har passe 'tykk suppe' konsistens, tilsetter du masse parmesanost. Smak til hvor mye parmesan du liker, jeg bruker mye, men den er jo ganske markant i smak så smak deg frem til 'din' saus. Osten skal smelte helt, og så smaker du til med grovkvernet pepper, vær gjerne raus, det skal jo være litt sprett i denne.

b2ap3_thumbnail_2015-10-14-20.09.08.jpg

Hell sausen over fisk og pasta, og bak i ovnen på snaue 200 grader, til topplokket bobler gyllent, sett av ca ti-15 minutter, maks!

b2ap3_thumbnail_2015-10-14-21.02.30.jpg

Parmesansaus er noe av det beste jeg vet! Anbefaler å droppe saltet, da osten er salt nok i seg selv.

b2ap3_thumbnail_2015-10-14-21.03.13.jpg

Dette er skikkelig digg, og passer like godt til kjappe hverdagsmiddager, som helgekos. Den er også helt nydelig dagen derpå som kald lunsj, hvis det mot formodning skulle bli noe til overs ;-)

Server gjerne med en salat eller grønnsaker til, men noen ganger holder det helt fint med en kvast basilikum.

 

b2ap3_thumbnail_2015-10-14-21.25.00.jpg

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

There's only one way to spareribs...

Postet av i Blogg

...Og det er selvsagt the Texan way.

Jeg har spist spareribs på de fleste restauranter i Oslo, som tilbyr denne herlige retten, og blir like skuffet hver gang. Trevlete, seigt og du må rett og slett gnage kjøttet av beina og slik skal det absolutt ikke være. Skikkelig spareribs skal være så mørt at kjøttet slipper beinet, så mørt at du egentlig ikke trenger å tygge.. Selv restauranter som påberoper seg å være amerikanske (her i Norge), sliter virkelig med spareribsen. Fordi de har for liten tid, eller ikke gidder å bruke den tiden som kreves for å få det riktig og mørt.

Spareribs er litt som fårikål, jo lenger det ligger, det bedre blir det. Og glem hva produsentene anviser på pakkene; der står det gjerne "legg på grill eller ovn i 15 minutter, og vips! så er det klart". Feil. God spareribs trenger god tid, og er like enkelt å få til som f.eks fårikål. 

Men før vi går til ribbene, dette tilbehøret bør du få med:

Store sjampignon...

b2ap3_thumbnail_2015-10-03-18.01.06.jpg

...og vårløk. Kutt løk og brekk soppen i store biter

b2ap3_thumbnail_2015-10-03-17.58.01.jpg

og bland.

b2ap3_thumbnail_2015-10-03-18.02.39.jpg

Sauter/stek i romslig panne, med god olje (her avocadoolje)

b2ap3_thumbnail_2015-10-03-18.04.18.jpg

Og mais sammen med 3-4 ss gresk (tyrkisk) yoghurt.

b2ap3_thumbnail_2015-10-03-18.07.35.jpg

Bland godt og varm opp, tilsett al dentekokte nypoteter og smak til med salt og pepper.

 

b2ap3_thumbnail_2015-10-03-17.11.10.jpg

Legg spareribsen i en stor stekepose, hell over hva hjertet og magen begjærer (alt er lov), og jeg foretrekker Burbon, Whiskey, honning og litt vann. Litt chilipot og kanskje litt salsa. Opp til deg! Altså, gi dette mer enn god nok tid, hiv innpå hva du ønsker (more is not less, but perfect), legg i stekepose som du snurrer helt tett og la godgjøre seg i ovnen. Har du god tid, er 140 grader i 4-5 timer helt perfekt. Litt kjappere kan det gå med 178 grader i 2-3 timer (stekepose tåler maks 180).

 

b2ap3_thumbnail_2015-10-03-20.59.08.jpg

 

b2ap3_thumbnail_2015-10-03-20.59.16.jpg

Server rykende varm rett fra ovnen, med potet/sopp-stuing, en frisk salat og hjemmelaget tzatziki.

b2ap3_thumbnail_2015-10-03-20.59.37.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Enkel sushi er helgekos!

Postet av i Blogg

Sushi er en stor matkunst, som japanske kokker bruker år på å lære og perfeksjonere. Og sushi på de beste japanske/orientalske fusion restaurantene, er selvsagt i en klasse for seg og må aldri blandes med hva vi hobbykokker lager.

Men det er helt OK å lage selv også, og har man gode råvarer, enkle hjelpemidler og ekstrem god hygiene, så er sushi på eget kjøkken en deilig opplevelse.

Første gang jeg prøvde meg, var i 1993, og tok selvsagt stolt bilde av resultatet. Og jeg likte å lage det, elsket å spise det, så da har jeg jo bare fortsatt.

Noen ganger (=gjester) legger jeg meg så godt i selen som jeg kan, men 'hverdagssushien' går nå nesten på autopilot, så jeg mekker raskt. Og det kan du også:

 

b2ap3_thumbnail_2015-09-25-21.10.34.jpg

Råvarene er viktig; jeg bruker Salmalaks (annen rå laks må du først fryse), kamskjell, fryste kokte scampi, tunfisk og lakserogn. Samt agurk og gulrot i tynne skiver, avocado og selvsagt sushiris. Lag den selv eller kjøp ferdig (overraskende god når du følger anvisningen og sørger for å ha en god riseddik i huset)  Men bruk fantasien og det aller meste er 'lov'. 

Hvis du skal lage sushi maki, trenger du er rismatte.

b2ap3_thumbnail_2015-09-25-21.21.25.jpg

Og maki nori, tynne flak av tørket tang (finnes i de fleste matbutikker)

b2ap3_thumbnail_2015-09-25-21.21.57.jpg

Dekk flaket med hva du ønsker, her starter vi med et tynt lag Philadelphiaost med gressløk.

b2ap3_thumbnail_2015-09-25-21.39.55.jpg

Legg ønsket fyll i samme retning som pinnene i rullematten.

b2ap3_thumbnail_2015-09-25-21.42.10.jpg

Her en variant med en god spicy smøreost.

b2ap3_thumbnail_2015-09-25-21.52.55.jpg

Strø gjerne over sesamfrø, enten en Furikakeblanding, eller sesame med wasabi.

b2ap3_thumbnail_2015-09-25-22.01.18.jpg

Husk å ha 2-3 cm 'klaring' på oppe- og nedsiden av norien, fukt begge sider med vann, og rull det sammen til en pølse. Start i den ene enden, rull, og bruk matten til å klemme rullen etterhvert, så den blir fast og kompakt. 

b2ap3_thumbnail_2015-09-25-21.55.46.jpg

Legg til side, og når du er ferdig med alle rullene, skjærer du makien i passe store biter og legger med go'siden opp. Lager du på forhånd, pakker du hver rull inn i plastfolie, legger i kjøleskap og tar ut 30-40 minutter før de skal nytes,

b2ap3_thumbnail_2015-09-25-21.56.27.jpg

Sushi nigiri går kjapt; lag små båter av risen (bruk barneskje og fukt hendene mellom hver bit) og legg på fat. Smør gjerne et tynt lag med wasabi på risen, og dekk med hva du ønsker. 

b2ap3_thumbnail_2015-09-25-21.33.23.jpgb2ap3_thumbnail_2015-09-25-21.46.07.jpg

Nigiri plain, eller med wasabikrydder/sesamfrø.

I tillegg må du ha soyasaus og en god wasabi. Du får wasabi på tube, men pulver som du blander med litt vann, er absolutt å foretrekke.

Sushi skal serveres temperert, og med en soyasausskål til hver. Og selvsagt chopsticks.

b2ap3_thumbnail_2015-09-25-22.10.04_20151002-162215_1.jpg

Har du ikke laget det selv før, kan det føles litt 'kronglete' første gang, men så sitter det i fingrene og du mekker dette like godt på en hverdag som på en festdag. Fordi det er så himla godt (og sunt), at du bare MÅ ha det...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Takk for at du så meg
Blogg
Takk for at du så meg.  Jeg står ved kassen med mine to flasker rødvin, og det er fire foran m...
Les mer...
Hun er innom, så vidt.
Blogg
Igjen dette mammahjertet som lengter. Irriterende (for dem) opptatt av hvordan de har det. Ungene mi...
Les mer...
...jeg griner når jeg kommer, og jeg strigråter når jeg drar...
Blogg
Det er noe med disse vennskapene, disse gutta her nede, som betyr så mye for meg. Og ja, jeg har sk...
Les mer...
I give you a 10'er!
Blogg
Alex har sittet sammen med oss en times tid, men blir vinket over til et bord noen parasoller borten...
Les mer...
The ebony man
Blogg
Jeg ligger på magen på solsengen, mett etter lunsj og ørlite tipsy av rosévin, lukker øynene og nyte...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Søndagsdigg kvinnefest kake hot suppe omelett restitusjonsmat kjøttboller kropp love døtre friskt neger Hamburger Svettetokter top 10 søndagsmiddag grønnsakssuppe drittsekk behappy Juledigg Leve livet sort/hvitt Eid coctails pasta nærdødenopplevelse Lev godt Grill Feel good about your self superdigg bra nok ruccola russetid smakfullt Il Buongustaio kosemat kreft supersaft elsker deg jeg er her Vær deg selv raskt og lekkert Strandliv Venner syltet frukt images shopping Spania misunnelse ostemat vennemat foto gjærbakst reker Katrine Pynt salat gjørdetenkelt Spicy vårløk insekter Førjulsmat influensa helse egg Sandwich girlpower scampi healthy plommer superdigg restitusjonsmat Be happy Mett av en rett solskinnsboller sykehus myk hud aubergine/tomat/parmesan broccoli Italia Enkelt paprika Nyttårsforsett Bacon Indrefilét sauser Pizza lørdagsdigg Sjømat desserter venninner Frukt likør Lunsj selvpleie oliven alene slank deg sunn Thank You russebarn avocado parmesan Hovedrett Tzatziki pen ferie ost Noodler kjærlighet Blåskjell eplekake chèviche kylling pitabrød julegaver torsk bake Styrke taco/wraps/tortillas Tomater drit i å bry deg bilder feel good Hummer maroccan oil vårslepp vegetar secondhand ettertanke Styrkeøkt hverdagsmiddag Personlig trener forretter Hverdagshygge litt fest i hverdagen Frokost chevre tapas Congratulations Kald drikke enklere-blir-det-ikke snacks sommerkveld rynkefri healty Canary Island dirty Feriemat Laks rosépepper drinker restemat kamskjell godt nytt år møkkamenn verdens beste kjøttboller boller Skalldyr spareribs Soldager reker i hvitløk Omtanke savn pommes frites pestoboller Høstsnadder mammahjerte fiskesuppe døttre kjærleik Pakistansk mat Middelhavet Steinbit Iberico botox død verdens beste Kyllingburger Overgangsalder hold deg frisk creepy barnevennlig middag Nestkjærlighet cocktail på egne ben Poteter fresh halloween loveyoutopieces mozarella Fisk unntakstilstand familie fashion Familiemiddag Venninnemat Nattmat Dagenderpåmat Feriemodus kakefest Det gode liv voldtekt iskaffe Serrano Moules frites Trening parmesanchips spinat Grønnsaker Svinekjøtt aubergine sushi Må ha eggerøre maki frappé Thai superenkelt røkelaks fetaost hjemløs tilbehør Sommermat barn pretty småretter kjøttkaker tomatsaus Sunn mat! Ziconda Kylling olivenolje Naprapat Kjøtt Rosévin hjemmelaget rettferdighet krabber rakfisk Fylla Øl&Aquavit ensomhet spoiled meal suppe chili jul

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)