Blogg

Why go first, if you're best as second?

Postet av i Blogg

Etter halvannet år hos Ziconda, er garderoben min betydelig oppjustert. Med klær og sko som noen har brukt før meg, hatt på seg og hatt tærne nedi.

Men det var den terskelen da...second hand? Litt loppisfølelse? 

Absolutt ikke. 

Da min venninne Tone tok over skattkisten for halvannet år siden, var noe av det første hun gjorde, å spørre meg om jeg kunne tenke meg å teame opp med henne. Hmmm...tenke-tenke og ørlite skeptisk om det var noe for meg (som stort sett jobber i treningsklær) og om jeg egentlig passet som 'butikkdame'?. Det var en litt skummel tanke, så jeg tok meg god tid til å tenke. Og Tone ventet.

 

Så, i august 2015, gikk jeg inn i hennes business, med 'hud og hår' og med skrekkblandet fryd. Det var en aldri så liten skummel følelse det å pluttselig ha pene sko på jobb og bytte ut sports-bh med blonder...

Men det funket! I hvertfall sånn noenlunde...

 

Fra dag én var det en stor glede å møte så mange herlige damer på second hand-og nytt-brukt-jakt. Og enda større glede å se så fornøyde jenter/damer i alle aldre, gå ut av butikken med dagens største kupp.

 

Jeg tenker miljø, bærekraft og sosial agenda og feel-good. Hvem vil ikke være lykkelig over å gå ut med et 'som-godt-som-nytt' plagg, til 1/3 av prisen det kostet som nytt? Og i veldig mange tilfeller, klær med prislappen fortsatt på, rett fra butikk? 

Jeg har ihvertfall 'sett lyset'. Og sier som mange av våre kunder; det eneste jeg nå kjøper i 'vanlige butikker', er undertøy og sporsttøy.

 

Men vet du hva det (nesten) aller beste er?

Jeg har fått så utrolig mange nye og gode venninner!

Vi knytter nye og nære bånd, hver eneste dag. 

 

 

Min yngste datter viser her noen få av de ca 1.800 vi har inne.

 

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.13.30.jpg

Gucci

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.14.19.jpg

Forte/Forte

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.23.30.jpg

Dior

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.33.27.jpg

S. Rykiel

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.46.33.jpg

H. Lang

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.47.06.jpg

B&P

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-13.53.22.jpg

Vince

b2ap3_thumbnail_2017-03-22-14.11.07.jpg

Theory/Gucci

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Innboksen min nærmest flommer over av tilbud om hvordan jeg for noen tusenlapper og (veldig) oppover, kan fikse mitt gamle skinn til å se yngre og bedre ut. Og ikke bare det, men freshere, rynkefri, fettfri, celluittfri, grå- og hårfri...bare for å nevne noen av tilbudene. 

Og selvsagt vil de også gi meg større lepper (a la bavianrumpe eller andenebb, ellers tusen takk), lengre vipper, større pupper, mindre rumpe. Og mindre kjønnslepper. Daah....

 

Så alt jeg besitter av mine kroppslige former, som jeg ble født med og har prøvd å 'forvalte' og ivareta så godt jeg har kunnet, kan enten bli mindre eller større. Alt etter som. 

 

Og ja, jeg har falt for fristelsen. 

 

Da jeg nærmet meg førti, eller mange år før det egentlig (herregud, jeg var da bare så vidt i slutten av trettiårene!), så kom de første rynkene. De rundt øynene. Kråketærne. Lite ante jeg om hva kråketær var...for meg var disse fine linjene ved øynene, smilerynker, et bevis på et levd og lykkelig liv. Men reklamen sa at de var kråketær, og med tre stikk i hver øyekrok til fire tusen (den gang) så vipps var øyekroken glatt som en babyrumpe. Og blottet for liv.

 

Og jeg ble litt hekta, for det var jo helt topp å se yngre ut enn hva jeg faktisk var? Trodde jeg. Det pågikk noen år, og jeg var helt OK med å få botox sprøytet inn i ansiktet. Enda jeg hater sprøyter og husker lyden, det lille 'kneppet' når sprøytespissen perforerer huden...

Helt til femte året jeg var inne til behandling. Da fikk jeg den 'brutale' beskjeden, at det nok var siste gang jeg kunne fjerne kråketær med sprøytestikk. Smilerynkene mine var på retur. Botox'en måtte gi tapt for naturens gang hvis jeg skulle fortsette å smile så mye som jeg gjorde.

 

Min dyktige rynkefjerner gjennom disse årene, sa uten omsvøp at i min alder ville neste steg være en annen form for 'korrigering'. I beste fall en slags syrebehandling som skreller ansiktshuden din slik at du ser ut som en flassende rødrosa brite etter en uke i solen uten solfaktor,  i tre måneder (pyttsann). Eller mye enklere, en aldri så liten minilift (du er såpass ung at det krever bare fire snitt og litt trekk).

Dunk!

 

Jeg kapitulerte. 

Det tok noen runder, jeg innrømmer det. Det VAR ganske deilig å smile uten at ansiktet krøllet seg....

Det var ganske deilig å ikke ha 100% mimikk, ikke å ha kontroll over ansiktsmusklene.

Jeg ønsket en second opinion, og oppsøkte en annen lege, en av landets mest kjente kirurger i faget. Her fikk ikke bare tilbud om, men ble anbefalt å fylle leppene, kinnben og glatte ut pannen. Og kråketærne? De kunne lett strekkes bakover og festes bak ørene.

 

Jeg gikk litt i meg selv da. Jeg lurte veldig på om sprøytene var verdt det hele. Og ikke minst, om det var verdt å la døtrene mine se meg uten smilerynker...Joda, det var verdt det der og da i de årene, det var det. Men å legge seg under kniven og gjøre om utseende? 

 

 Noen blogger om skjønnhetsoperasjoner i øst og vest, og det skjønner jeg bare ikke. Ja, jeg kjenner på glasshusfølelsen og vet jeg setter meg litt til huggs.

Samtidig er det de som blogger om intimoperasjoner og forherliger alle inngrep og injeksjoner og opphøyer det til et nærmest nirvana; mange av disse har barn i skolealder. Kanskje er det enkelte ting man bør holde for seg selv.

 

Som min venninne Kajsa sa til meg: 'Nina, du må slutte fred med kroppen'.

Og det er jeg i ferd med å gjøre. Endelig.

 

 

 

 

 

 

 

Emneord i: botox
Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Ukens sunneste og enkleste smaksbombe!

Postet av i Blogg

Vipps, så er mandagen (snart) her, ny uke med nye middagsutfordringer og så absolutt nye muligheter til å gjøre hverdagsmiddagen litt spennende!

Dette er superduperenkelt, smaker helt fantastisk og det skader vel ikke at det er kjempesunt og gir kroppen omtrent alt av hva den trenger, der og da:

 

Jeg skjærer Salma- eller Frøyalaks (selvsagt kan man bruke rimeligere laks uten skinn og ben, men siden den helst skal være litt rå inni, foretrekker jeg 'sashimikvalitet') i store terninger og lar de bade i mer enn nok pisket egg mens jeg gir grønnsakene litt oppmerksomhet:

b2ap3_thumbnail_IMG_8029.JPG

Jeg foretrekker grønnsaker med sterke farger, de inneholder mest av de gode stoffene kroppen trenger; broccoli, vårløk, paprika, små tomater og rødløk (men for all del, bruk de grønnsakene du har eller har lyst på!).

Vask og kutt/del i passe munnfullbiter.

b2ap3_thumbnail_IMG_8030.JPG

Lag en blanding av hvetemel og krydder i en dyp bolle (jeg bruker gjerne en god fish/seafoodkrydder som inneholder chili, hvitløk, koreander, persille m.m., eller enda bedre, mekk din egen). Legg i hele fiskeblandingen og vend godt så alt blir dekket, og la det stå litt og trekke inn.

I mens freser du grønnsakene, på sterk varme i litt maisolje og ganske rause mengder Oystersauce (digg!). Begynn med de 'tyngste' grønnsakene (f.eks broccoli) og fres til alt er 'al dente', for husk at her skal det være varmt men sprøtt.

Ut av pannen og over i fat, og laksen følger straks over i samme panne grønnsakene nettopp forlot; her er det god varme og fin stekesaus, så dette går kjapt.

b2ap3_thumbnail_IMG_8031.JPG

Fres til deilig sprø stekeskorpe på alle sider, kjapt og lett på sterk varme så laksen blir knasende på utsiden og med en rå og frisk kjerne.

Legg fisken over grønnsakene og server lun (kan gjerne stå litt), gjerne med godt brytebrød og en dæsj mørk soyaolje.

b2ap3_thumbnail_IMG_8032.JPG

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
0
Fortsett å lese Kommentarer
Postet av i Blogg

I dag er det ni år siden Martine ble funnet.

 

Voldtatt og drept og dumpet i et kjellerrom, i et leilighetskompeks midt i London's beste strøk.

 

Ni år er gått, ni lange år. For oss andre ganske fort på mange måter, og for Martines familie, så uendelig sakte. 

De har fortsatt den usynlige veggen der; mellom dem og morderen. Han står og 'peker nese' mot dem. De vet han er der og hva han har gjort mot deres aller kjæreste, den dypeste sorg og mest styggeste urett han har forvoldt. Han vet hva han har gjort, og på det mest feigeste og umenneskelige vis, unndrar han seg sitt ansvar.

I mine øyne er han et umenneske. 

 

For seks måneder siden, skrev jeg et innlegg. 

Om Martine, men også om pappa'n hennes, og hans ufortørnede kamp for rettferdighet for sin datter.

 

En mor, far, søster og bror, mistet en datter og søster, for ni år siden.

Ja, det skjer dessverre hver eneste dag. Men i vår vestlige del av verden, blir de aller fleste av liknende tragedier oppklart, og forvolder får sin straff.

 

Farouk Abdulhak, dette er for Martine og hennes familie:

 

 

"..Det kunne ha vært meg. Og ja, like helt tilfeldig, det kunne ha vært deg. Eller døtrene våre.

.
Men vi vil helst ikke ta dette innover oss, vil vi vel...
Selv har jeg psykiske sperrer der, som gir utslag i fysiske hvis jeg tillater meg å alikevel ta det innover meg; det faktum at jeg kan bli funnet død, forvoldt av en annen person. Eller i det aller verst utenkelige og helt ubegripelige scenario; at barnet mitt blir funnet død. Voldtatt og drept.

Altfor mange opplever det. Da knuses sjelen, det er jeg helt sikker på at den gjør...og de fillebitene som blir igjen av hjertet, vil aldri noen sinne finne helt tilbake til sin hjertelige form.

Sånn sett, er vi en smule 'forskånet' her hjemme. I USA er 'serial killers' nærmest et begrep på linje med 'burglary' - innbrudd, og 'rape' noe som er dagligdags. I mange land lettes ikke et øyelokk når en kvinne blir funnet lemlestet og drept, og i andre land igjen oppfordres det sogar til ugjerningene.

Jeg tror jeg har med meg majoriteten av norske kvinner, når jeg med hånden på hjertet kan takke min skaper eller hvem som måtte være ansvarlig for at vi er her, for at vi vokser opp og lever i et land som vi anser som rimelig trygt.

Men det er en sannhet med modifikasjoner.
Vi blir overfalt.
Vi blir rundjult.
Vi blir slått.
Vi blir sparket.
Vi blir voldtatt.
Og vi blir drept.

Jævlige tøffe ord, jeg vet. Og er du som meg, så grøsser du ved tanken og tenker at det skjer jo ikke meg. Ikke deg og ikke dine.

Jeg har gått fri. Døtrene mine har gått fri. Og jeg har tro og håp om at vi fortsatt vil gå fri. Fra ugjerningene.

Den troen hadde Odd Petter også.

Jeg tror at hvis noen hadde fortalt ham for åtte og et halvt år siden; at hans kamp for Martine's rettferdighet skulle vare så lenge, så hadde han ikke trodd på akkurat det.
Men selv om sjelen er revet sønder og sammen, hjertet i fillebiter og den lille, men store refleksjonen om når tannbørsten hennes kan kastes...så står han på et for oss uforståelig vis, i det. Så ufattelig stødig.
For Martine er, og vil for alltid være, datteren hans. Og hun vil for alltid være litt vår også, en liten bit i oss alle.

 

I Martines minne. 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Helgene kan være en liten utfordring matmessig, ihvertfall fredager når man kommer sent hjem fra jobb...jeg har bare lyst på en pose reker eller kanskje en liten kanadisk hummer (i sesong går det i krabber, selvsagt)...sånn i all enkelhet. For da trenger man ikke så mye annet enn en god loff og deilig aioli. Og sushi, kanskje, det har jeg jo nesten alltid lyst på!

 

Nå er det jo høysesong for reker, blåskjell, skrei og ditt og datt, men hvis man heller har lyst på noe rådigg som har hatt to ben og er superenkelt å mekke og suuuperdigg å nyte?

 

Prøv mine ´sprengte kyllingbryst', da vel!

 

Til to:

2 kyllingbrystfiléter

1 pose babyspinat(ferdig vasket i pose)

1 beger Snøfrisk

 

Tilbehør i kveld; grovkornet ris og salat av tomat, rødløk, agurk og ruccola.

Men like digg med pasta eller andre grønnsaker, f.eks råstekt asparges, nam!

 

Superenkelt, mekkes på ti minutter og stekes på under 20:

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-18.22.33_20170312-190402_1.jpg

Spinat i panne med bittelitt olje.

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-18.27.19_20170312-190414_1.jpg

Stek til det ser sånn ut

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-18.28.47_20170312-190416_1.jpg

Tilsett Snøfrisk, ca 2/3 beger hvis dere er to

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-18.30.39_20170312-190419_1.jpg

Bland og varm opp til osten smelter

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-18.49.50_20170312-190049_1.jpg

Skjær dype renner i kyllingfilétene og fyll med spinat-/osteblandingen

Peppre over og strø over grov havsalt

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-18.50.55_20170312-190427_1.jpg

Dekk med revet mozarella og cheddar (eller annen ost om du foretrekker, Jarlsberg kan også gå, men styr unna 'pyser' som Norvegia)

Sett i ovn på 200 grader.

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-19.23.12_20170312-190628_1.jpg

 Maks 20 minutter i ovn. Jeg kjørte 200 i 15 minutter, satt ned til 50 grader siste fem minutter til osten var helt smeltet.

b2ap3_thumbnail_2017-03-11-19.42.31_20170312-190711_1.jpg

Helt perfekt! Nydelig gjennomstekt og supersaftig!

Spinaten og riktig steketid gir en svulstig og saftig kylling, med så mye smaker at kvelden ble et eneste Mmmmm;-)

 

Og du; dette kan jo mekkes lang tid i forveien og lagres på kjøl til du er klar.

Hvorfor komplisere ting, når man kan gjøre det enkelt?

 

Bon apétit ;-)

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

F*ck janteloven - f*ck jenteloven

Postet av i Blogg

Jeg hadde en venninne på barneskolen (eller folkeskolen, som det het den gang på sytti-tallet), som alltid sa til meg når jeg gjorde noe som hun ikke hadde anledning til; Nina, jeg misunner deg, men jeg unner deg. Jeg vet ikke om jeg helt skjønte det da, hva hun egentlig mente, men jeg tror hun var hakket klokere enn meg.

 

Jeg har hatt og har tre sterke og viktige menn i mitt liv. 

Min aller beste venn og tvillingbror, gjennom 53 år.

Pappa'n min, min bauta, mentor og største tillit og trygghet, gjennom 50 år.

Mannen min, 'kranglefanten' som jeg bryner meg på, og som gir meg daglige utfordringer i ett og alt. Som er pappa'n til barna mine, og har stått meg last og brast i storm og medvind gjennom 26 år.

 

Disse tre gutta 'mine', alle hel ved og rund baut, har lært meg et par ting det kan være verdt å ta med seg i jenteverdenen...

 

Jeg føler meg priviligert.

Joda, jeg har kjempet mine slag og ikke alltid kommet like lett til målene mine, men jeg har tross alt vært (bank i bordet) ganske heldig med veien jeg har brynet meg på...og det er så himla mye takket være nettverket mitt. JENTENE, som jeg er så heldig å omgi meg med.

 

Så, jeg har mine tre mannebautaer, som for alltid vil nagle bena mine godt i jorda og sørge for at de blir der.

 

Men, så kommer den 'lille søde'...Jeg har nemlig Benja og hennes powerkvinnenettverk. Og for et nettverk.

b2ap3_thumbnail_2017-03-09-21.40.14.jpg

Foto: Thale Trodalen Osvik 

Hvert år, hver lørdag nærmest kvinnedagen 8. mars, åpner Benja sitt vakre hjem, for storslått feiring av oss kvinner.

Det er en vanvittig logistikk som det ligger mye arbeid bak. Du skjønner det ikke før du ser det, og selv da er det vanskelig å forstå...

 

Og selvom vi bidrar med hver vår matrett og drikke, så setter Benja en hel uke av, for å få dette til. For oss!

Makan til kvinnemenneske skal man lete lenger etter. Makan til 'medkvinneløfter', har jeg sjelden opplevd. 

 

Benja sier: 'gjennom å bygge og løfte andre - bygger vi oss selv.

Om det så skal en finger til... ;-)

b2ap3_thumbnail_2017-03-09-21.40.52.jpg

Foto: Thale Trodalen Osvik

Dette bildet sier det meste, right?

 

b2ap3_thumbnail_2017-03-09-21.44.25.jpg

 Foto: Thale Trodalen Osvik

b2ap3_thumbnail_2017-03-09-21.43.57.jpg

 Foto: Thale Trodalen Osvik

b2ap3_thumbnail_2017-03-09-21.45.27.jpg

  Foto: Thale Trodalen Osvik

b2ap3_thumbnail_2017-03-09-21.45.42.jpg

 Foto: Thale Trodalen Osvik

THE BEST WOMEN LIBERATION PARTY EVER.

b2ap3_thumbnail_2017-03-07-20.11.39.jpg

 

Min folkeskolevenninne...hun som alltid sa; jeg misunner deg, men unner deg. Hun er i dag professor dr. med. Kanskje du treffer henne, i så fall, hils fra meg. <3

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Jentefester er en vidunderlig greie...

Postet av i Blogg

Vidunderlig på så mange måter, men kanskje mest fordi vi kan være på vår egen arena. Joda, vi 'bruser med fjøra' og pynter oss selvsagt for hverandre, men like mye for oss selv. Sant å si, så er det mye morsommere å pynte seg for andre jenter enn for menn. Gutta ser ikke 'outfit' i det hele tatt, så den kalorien er nærmest bortkastet...

 

Men noen kalorier kommer alltid til nytte. 

 

I går var jeg på verdens mest vidunderlige jentefest, med 60 helt herlige damer, tenk deg det, heldige meg! Benja inviterer i tradisjonens tro, hvert eneste år til 'Øykvinnefest', den lørdagen som faller nærmest 8. mars. 

 

Rause Benja (selvsagt, hun er jo dansk) åpner hjemmet sitt for en fest som gjerne sitter i, i flere dager, om man vil.

Og det skjer...

 

Og noe av det geniale med denne festen? Vi lager maten - sammen!

Benja har et vanvittig detaljstyrt profft opplegg på dette, men akkurat dét blir mellom oss som deltar.

Jeg deler gjerne mitt bidrag:

 

Selvstyrte mamahotte scampi i en symfoni av fraværende testosteron:

 

b2ap3_thumbnail_2017-03-03-20.22.50.jpg

Tin og skrell scampi, legg til marinering over natten i mer enn nok finhakket hvitløk og rød chili og din beste exv olivenolje

b2ap3_thumbnail_2017-03-04-17.54.24.jpg

Så trenger du:

-Pasta fuselli/farfalle og/eller penne, kokt al dente (viktig), slå av vann og rør inn grovt havsalt (kan også mekkes kvelden før og settes kaldt).

-et glass kalamateoliven

-en stor plante basilikum

-mer enn nok skivet parmesan

-så mye ristet pinjekjerner du liker

-et glass soltørket tomat i biter/skiver

-friske sprø reddikker i tynne skiver

 

b2ap3_thumbnail_2017-03-04-18.01.23_20170305-192336_1.jpg

Fres scampi med hvitløk og chili kjapt på sterk varme, sett til side for avkjøling.

Bland pasta med alle de andre goodisene og 'rør' inn scampiene til slutt.

Pynt med en litn bukett basilikum hvis du vil, og server med ditt aller beste nystekte brød.

 

Ps. kan selvsagt brukes på menn også... ;-)

b2ap3_thumbnail_2017-03-04-17.55.03_20170305-192323_1.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Hvorfor denne angsten som setter seg i brystet, helt uten grunn og mening?

 

Jeg skal ikke 'late som om' jeg har angst og problemer i hverdagen. Til det har jeg altfor stor respekt for de som virkelig sliter, og som har angst som en jævla dårlig følgesvenn i hverdagen, hver dag og natt.

Jeg vet jo ikke hva det egentlig innebærer, men jeg vet at det er et vakuum som tapper en for energi og livslyst, mot og selvtillit. Trekker en ned i sorte hull. I verste fall kan det være vanskelig, kanskje umulig, å komme seg ut og opp. 

Jeg har venner som lever i dette helvetet. Ikke mange, heldigvis. Men noen er det.

 

En er 'inn og ut' av Helvetes forgård, hele tiden. 

En går i dørken så det synger, ca hvert halvår. Og bruker halvparten av det andre halvåret på å komme seg opp igjen. 

En lever greit med angsten, men flipper fullstendig ut i visse situasjoner. Da er det full mobilisering og ingen slipper vedkommende av syne i de 7-10 dagene anfallene varer. 

Og en er i aller beste 'komposisjon' på utsiden, 'ven og vakker' som i Revenka, og ingen ville hester på denne jord ville vise vedkommenes 'down side'. Men når den er nede, så er den i skikkelig alarmmodus.

 

Ingen av disse fine menneskene jeg kjenner, vil egentlig vedkjenne seg at de har angst. Kun én har gjort det, og det står det stor respekt av. 

Men de som velger å holde det for seg selv. står det like stor repekt av.

 

 

Og ja, jeg er pissredd hele tiden.

Redd for døtrene mine. Redd for dyrene, for alle rundt meg, for ansvaret jeg har. Og jeg har t.o.m. mareritt og dustede drømmer om ting som kan skje, jeg krisemaksimerer alt og alle, hele tiden. Det er også en slags angst.

Jeg er redd for jentene mine.

 

Jeg har en, kanskje lettere hverdag. Shame on me. Not.

Eller ikke. Jeg kan våkne midt på natten. Hey, jeg skal bare opp og 'overgangsalder-tisse'...men nei, jeg er redd. Ikke livredd, selvsagt ikke. bare urolig. 

Har de det bra, jentene mine? 

 

Selvsagt har de det. 

 

Jeg er heldig. 

 

M.: du vet hvem du er. Jeg har vært der. Du blir frisk. <3

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Det er en stund siden jeg har vært her inne nå...og mye har skjedd.

Jeg er på slanker'n igjen...(ja, jeg vet jeg har sagt 'aldri igjen', men det er mitt privilegium å ombestemme meg;-) Vil nemlig gjerne ned 4-5 kilo før juni...og herligheten som jeg sliter. Virkelig! Jeg tenker på det nærmest dag og natt, har t.o.m. mareritt...Utrolig at noe som kommer så lett, skal være så vanskelig å bli kvitt...

 

Vent nå litt...nei, STOPP!

HVA er det jeg prater om?

 

De ekstra kiloene som har kommet i høst, har jeg selv 'valgt'. Og om de skal bort eller ikke, er også mitt valg.

Så hva er det jeg syter for?

 

Jeg har tre venner som har fått verdens største DRITT i kroppen, og de har ikke valgt det. Ikke kan de velge å bli kvitt det heller, det er det kroppen som bestemmer.

 

En venn er på rehabilitering etter 7-8 måneder med cellegift og stråling. Venn to er midt oppe i det og ca halvveis i 80 behandlinger med akkurat det samme. Venn tre begynner sin behandling i morgen, med den tøffeste kuren som en kreftrammet kan gis. Hun skrev til meg i dag; 'Nina, jeg er livredd'.

 

Og jeg er på slanker'n...Det setter ting litt i et perspektiv, gjør det ikke? Det blir pluttselig totalt uvesentlig...

 

Neida, verdens stopper jo ikke opp selvom venner kjemper for livet. Vi må jo fortsette med det vi holder på med. Det er ikke jeg som ligger der, omgitt av slanger og apparater. Livredd.

Jeg er smådesperat etter å bli kvitt noen tusen gram, mens vennene mine må se kiloene rase av. Ufrivillig. Mens de kjemper for livet, 'kjemper' jeg for ubetydelige dusteting.

Og det er det mange andre som gjør også...vi har så til de grader fokus på oss selv og hvordan vi skal og bør se ut. 

Jeg vet det ligger en viss irrelevanse i det, men burde vi ikke heller gi til kreftforskning, den formuen vi bruker på å fikse oss til et bedre utseende?

 

Jeg er glad jeg er frisk og sterk, men det er jo ingen selvfølge. Det kan ramme MEG i morgen. Deg også. Heldigvis kjenner vi ikke morgendagen, og kreft ser ikke forskjell på folk.

 

Drit i de ekstra kiloene, de er der for en grunn!

Drit i hva folk måtte mene og tro om deg, du trenger ikke negativiteten deres...

Elsk den som nettopp har gitt deg sitt største smil, og vær en god venn for de som betyr noe for deg!

 

Slik som Smula og Malick på bildet. De lever to helt vidt forskjellige liv, i hver sin verdensdel. Alikevel er de nært knyttet til hverandre, med vennskapsbånd som vil vare livet ut. Hvis en av dem skulle bli syk, ville den andre være der...

 

Jeg vil heller være en god venn og bruke energien min på de som trenger den. Håpe, tro og be til høyere makter at vennene mine skal komme seg gjennom denne dritten. 

 

Noen rundt deg kjemper for livet akkurat nå. Bry deg.

Det skal jeg.

 

Ha en fin dag, og ta vare på hverandre.

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Kanskje verdens beste kjøttboller...

Postet av i Blogg

b2ap3_thumbnail_2017-01-24-20.17.19_20170126-140251_1.jpgJadda, jeg har kanskje skrytt på meg 'verdens beste kjøttboller', men jeg må innrømme én ting;

Når jeg lager mat, så 'spiser' jeg underveis med øynene, så når maten er klar og ferdig til å nytes, er jeg på en måte litt mett. Om du skjønner. Og da smaker det ikke like godt. Jeg VET jo at det er godt (som oftest), men jeg kjenner det ikke, og da har jeg ofte like stor glede av det jeg lager, som to skiver ost...

 

Men så har jeg heldigvis noen unntak. Innimellom kan jeg lage mat som får meg til å nesten gå ned på kne i ren nytelse.

Og disse små kjøttbollene var ett av unntakene. Ble til ved en ren tilfeldighet over hva jeg hadde tilgjengelig, og er så UTROLIG enkelt at det nesten er litt flaut...

b2ap3_thumbnail_2017-01-24-20.17.19_20170125-203300_1.jpg

Til 400 g kjøttdeig;

1/2 pose friske spinatblader (her ligger nemlig hemmeligheten, avhengig av posens innhold-minst to store never blader), finhakkes på kryss og tvers.

1/2 kinesisk hvitløk (moderer meg her, doble/triple gjerne hvis du er i nærheten av mitt modus), finhakkes til bittesmått

1 ss tørket basilikum

2-3 ss god olivenolje.

Pepper og salt.

Så kommer utfordringen; jeg har en vanvittig god krydderblanding som ikke fåes hvor som helst, men er du heldig; Den heter SPICES-hot barbeque fra Nicolas Vahé. Den er helt fantastisk, men har du den ikke, kan du kompensere med røkt paprika, hvitløk, løk, svart pepper, persille og gressløk. Eller gjør det så enkelt at du krydrer med det du har og liker.

 

Det VIKTIGSTE for å få til disse saftige smaksbomene;

 

Temperer kjøttdeigen og rør inn olivenolje til litt 'seig' masse mens du blander inn spinaten, hvitløk og basilikum samt fiiiinhakket hvitløk (kan droppes) og krydderblandingen.

 

Bruk en skje til å forme små boller (dypp i vann, legg i hånd, skje former osv) og legg i kald stor stekepanne. Når pannen er full (de tåler å ligge tett), kjører du full fres så de får brunet seg skikkelig på begge sider, et par minutter på hver. Ta av platen og sett på varmepanne hvis du har, evt i ovnen på ca 80 grader.

 

Jeg spiste meg mer enn mett rett fra pannen, men hvis du klarer å vente, er disse superdigg med en frisk salat og ovnstekte poteter. Og din hjemmelagde tzatziki?

Uansett, verdens enkleste superdigg. Og ja, uten blygsel må si at disse er mine beste kjøttboller - ever. 

Tror det hele ligger i spinaten... ;-)

b2ap3_thumbnail_2017-01-24-20.22.52.jpg

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Glem den flate italieneren fra frysedisken!

Postet av i Blogg

Joda, jeg har i nødens sult og mangel på matlagingstid, slengt en flat italiener inn i ovnen. Helt OK og ganske innafor, det er ikke så veldig mye gæ'ernt med det, for all del. Bortsett fra dekstorose, antioksidant E301, konserveringsmiddel F252, samt uspesifisert E450 og E500, samt i overkant raust med salt.

Og nå snakker jeg favorittferdigpizza'en, den 'sunneste' av de du finner i frysedisken.

 

Jeg er i overkant glad i pizza, så jeg må ta meg selv i hestehalen og minne meg på at den aller beste (og sunneste) pizza, lager jeg faktisk selv. Med GOD hjelp av min yngste datter, som lærte meg denne <3

Og gudbedre så enkelt:

 

b2ap3_thumbnail_image1.JPG

Deig: hvetemel (ca 200 gr pr sulten) blandes med temperert (viktig) vann, en halv pakke tørrgjær og olje, rør godt og spe med vann/olje evt mer mel til du får en smidig og litt seig deig. Legg i bolle med klede over (på gulv med varmekabler tar det et drøyt kvarter).

I mens finhakker du en kinesisk hvitløk som du rører inn med ex v olivenolje. Når deigen er ferdig hevet, kna hvitløksblandingen inn, spe på med mer mel og kjevle/forme ut til en stor runding på bakepapir.

OBS! legges rett på stekebrettet.

b2ap3_thumbnail_IMG_8756_20170122-162731_1.JPG

Sett en bolle/skål på midten og dekk deigen rundt med god pesto.

b2ap3_thumbnail_IMG_9200_20170122-162733_1.JPG

Så dekker du hele 'kransen' med frisk og nyvasket spinat.

b2ap3_thumbnail_IMG_4639_20170122-162725_1.JPG

Oppå spinaten, legger du tomater, syltynne skiver rødløk, finhakket hvitløk, sorte oliven, og masse god fetaost.

 

b2ap3_thumbnail_IMG_0288_20170122-162716_1.JPG

Fjern bollen og del pizzabunnen i så mange skiver du ønsker (6 max 10)

b2ap3_thumbnail_IMG_3800.JPG

Brett de over fyllet, til en 'krans'.  Stek i ovn på 200 grader i ca 15 minutter.

b2ap3_thumbnail_IMG_7895.JPG

Dette var utrolig digg, og det er sjelden jeg lager vegetarpizza...men tror det blir samme neste gang.

b2ap3_thumbnail_IMG_5363.JPG

PS. laget en 'duplo' med serrano og mozzarello toppet med frisk ruccola, ikke helt gæern den heller...Det beste med god pizza; når utgangspunktet er bra, så er det bare fyllet/toppingen som setter begrensningene.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Hun går med raske skritt ned Karl Johan. Det er lørdag sen ettermiddag, hun har hatt en lang dag på jobb og lengter etter å komme hjem til varmen, hjem til kjæresten. Det er blåfrost i luften, sur vind hamrer inn fra sjøen i kalde drag og hun trekker luen enda lengre ned og skjerfet opp til nesen. I vesken har hun en boks med varm suppe og et nybakt brød, 'left over' fra butikken hun jobber i, og som skal bli et godt lite måltid når hun kommer hjem.

 

Kulden biter i kinnene og hun setter opp farten. Hun må rekke bussen, hun vil hjem.

b2ap3_thumbnail_jente-tigger-blogg.jpg

Så får hun øye på henne (mamma, hun er like gammel som meg!).

Hun sitter på fortauet med en kopp foran seg og med en liten bunke magasiner i de forfrosne hendene. Hun har lite klær på, i hvertfall ikke varme nok til å holde januarkulden ute.

 

Hun stopper opp, noe forhindrer henne i å gå videre. Hun ser seg rundt. Ser alle de travle menneskene som haster forbi. De har mer enn nok med seg selv, og enser knapt at det sitter en jente der på fortauet...hvem hun er og hva hun gjør der, er dem tilsynelatende knekkende likegyldig denne iskalde lørdags ettermiddag.

Hun nøler i noen sekunder. Redd for å trenge seg på, innvandere sonen hennes. Gjøre henne flau og forlegen (mamma, hun er så vakker!).

b2ap3_thumbnail_jenteblogg.jpg

Men hun setter seg ned. Tar sjansen og setter seg ved siden av henne på fortauet, tett inntil.

Og spør henne forsiktig. Hvorfor sitter du her? Hva har skjedd med deg?

Vil du ha noe å spise? Hun gir henne suppen og brødet hun har i vesken. Og beklager at hun ikke har mer å gi. Ikke akkurat nå (mamma, hun ser ikke ut som en som lever på gaten!)

Hun får svar. Hun forteller hvordan og hvorfor hun har havnet der hun er. Hvorfor hun må selge =Oslo for å overleve. Hvorfor hun må sitte på fortauet og taust be forbipasserende legge noen mynter i koppen hennes.

b2ap3_thumbnail_fryserjente.jpg

De to blir sittende ved siden av hverandre og prate. Lenge.

 

Hun forteller at hun fryser hele tiden, men mest om natten når hun må sove ute. At hun er rusavhengig (mamma, jeg hadde gått forbi henne hvor som helst når som helst og aldri trodd hun var rusmisbruker!) og venter på å få hjelp. Hun er 23 år og står i kø.

 

Hun fryser og har blåfrost i de tynne fingrene som holder i magasinene. 

Hun holder suppeboksen og brødet mot brystet og smiler mot henne. Ord er ikke nødvendig, ikke akkurat da.

 

Hun spør, hva gjør du når natten kommer? Hvor sover du, har du et sted du kan være varm?

'Jeg sover på toalettene, de som er satt opp rundt i byen. De er oppvarmet, så jeg er heldig'. Hun sier at den eneste utfordringen er at hun må sove sittende, for det er ikke plass til bena (mamma, hun er så pen i klærne til å være hjemløs, men hun fryser!).

 

Så der sitter de to,  23-åringene. På fortauet og prater. Mens folk haster forbi dem, uten å verdige dem et blikk.

Født omtrent samtidig, og kanskje hatt et ganske likt utgangspunkt.

 

Én skal sove i egen varm seng i natt, én skal låse seg inn på et offentlig toalett når restaurantene stenger.

 

Men i morgen er en ny dag. I morgen skal de møtes igjen, samme sted som sist.

Med sovepose, varme klær (mamma, tusen takk for at du hjelper! -skulle bare mangle, skatten min) og litt ekstra som kanskje kan hjelpe vinteren gjennom.

Nå vet vi om deg. Nå tar vi vare på <3

b2ap3_thumbnail_hovedbilde-jente-blogg.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Fylte paprika - på oppfordring

Postet av i Blogg

Jeg la ut denne fantastisk enkle og utroooolige smakfulle og digge retten for en tid tilbake. Akkurat da var serveren som driver bloggen min, nede for telling pga hacking, og alle bildene ble derfor av sikkerhetsmessige hensyn, kryptert. Nok om det.

Flere har spurt (tusen takk!) om jeg kan legge ut denne oppskriften på nytt, og her kommer den:

 

Du trenger:

1/2 parika pr person

3-4 fedd hvitløk

mer enn nok stenfrie sorte oliven

1/2 pakke feta per person

God olivenolje

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.34.16.jpg

Vask og del paprika i to på langs, fjern stilker og frø.

Rens hvitløk og finhakk, ca halvt fedd per halve frukt.

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.42.09.jpg

Smuldre fetaost i en bolle, og tilsett...

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.47.36_20160802-184833_1.jpgb2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.49.48.jpg

...finhakket oliven og hvitløk...

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.51.13.jpg

...bland godt.

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-20.00.00.jpg

Fyll hver halvdel med den deilige blandingen og hell rause stråler av din beste olivenolje over...

200 grader i ca 15-20 minutter, max. Osten skal smelte, det skal være rykende varmt men paprikafrukten skal være al dente - med tyggemotstand.

Helt vanvittig godt, og passer like godt som tilbehør til kjøtt og fisk, som en forrett eller kveldsgodt med godt brød.

Enjoy <3

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Da kan du dra de sultne matøynene dine hit og lese følgende;

 

Erkebritiske 'gammon' serveres på alle engelske pub'er med respekt for seg selv. Og nå snakker jeg ikke 'pub' som vi tenker her hjemme, men selvsagt den britiske Pub, den med stor P og med tradisjoner og stolthet tilbake til tider som vi nordmenn bare kan drømme om. Vi fantes ikke da. Eller dvs, vi eksisterte jo, men var så langt fra 'pub-virksomhet' som man kunne komme...Det sies at Jack the Ripper spiste Gammon rett før han, ja du vet. Churhill nøt alltid en Gammon nede i sine war chambers og siden da har retten vært en innertier i Downing Street no 10. Kanskje med unntak av Margareth Thatcher, men nå er den altså en favoritt bak den blanksorte døren.

Og bak min dør. Der lages den på 15 kjappe minutter, og tør jeg minne om at den er ganske så sunn og proppfull av unami som får smaksløkene til å sprette i ren fryd.

Og hva gjør du med restene av årets juleskinke?

 

Så enkelt; 

Skjær tykke skiver skinke og stek gyllentsprøtt på begge sider. I mens legger du rause skiver grovt brød, enten i ovnen eller i brødrister, de skal være helt sprø med gyldne kanter. Dekk de med salat, tomater, frisk og/eller syltet agurk, røbeter hvis du vil og gjerne litt finhakket hvitløk. La skinkeskivene ligge lunt mens du freser et egg eller to. Bruk gjerne samme panne så eggene tar opp saften fra skinken. 

Legg skinken oppå de ferdig danderte skivene og hell over din favorittsaus (BBQ?) samt evt hvitløk og litt friskt grønt om du har. Eggene på toppene og noen rause tak med både pepper-og salt kvern.

Skikkelig digg!

Søndagsbrunch, etter-trenings-digg, kveldsmat, dagenderpå eller når du trenger noe kjapt, sunt og en smule lekkert.b2ap3_thumbnail_2017-01-03-21.48.01_20170103-214408_1.jpg

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

DET, er selvsagt lettere sagt enn omgjort til praksis.

Selvsagt vil vi være lykkelige, gjøre ting som gir oss lykke og i det hele tatt sveve rundt i en lykkerus...men det går jo ikke. Vi må forberede oss på, og tåle, en real trøkk eller ihvertfall motstand, frustrasjon og kanskje tårer. Og sinne. Livet er en bumpy road for de aller fleste av oss, og arr og rynker er for mitt vedkommende et tegn på at man har levet. Har pustet, hatt det vondt, kjempet noen slag. Men også ledd mye og smilt enda mer, og tatt andres hjerter inn til sitt.

 

Den deilige følelsen, når du kjenner du automatisk smiler når du tenker på barna dine. Lykkeboblene som bruser i brystet når de kommer på besøk, og du må legge bånd på deg for ikke å knuse dem i mammabamseklemmen og et ørlite sekund ta hensyn til 'barnet's beste' når pannen overkysses av mammakjærlighet. 

Jentene mine er heldigvis vant til det, de tar meg for den jeg er og sier...jada, mamma er kanskje ikke helt som andre mammaer. 

Men jeg vet det er tusenvis av andre mammabamser der ute, som klemmeskviser barna sine hver eneste dag og mulighet de har, og pappaer for den sakens skyld. Vi ringer døgnet rundt og vil vite hva, når, med hvem og nøyaktig hvor mye søvn de får og om de får i seg nok og riktig mat.

Ja, jeg er petimetermammaen som har så utrolig vanskelig for å slippe. Og vanvittig dårlig på å ikke ha dem her. De fyller ikke rommene, og jeg er ikke så god til å fylle tomrommene...huset er plutselig altfor stort. Og tomt.

 

Men jeg vet de har det bra der de er, og jeg vet de kommer hjem når de vil og kan.

Mer kan jeg ikke gjøre (annet enn å for ALLTID være der for dem), enn å forsøke å gjøre min egen sti for 2017.

 

Og hvor den stien går, det vet jeg heldigvis ikke. Men jeg vet et par ting, for meg og mitt og hva jeg trenger og har behov for i 2017. Mine nyttårsforsetter, om man vil.

 

JEG VIL GJØRE MER AV DET SOM GJØR MEG LYKKELIG. 

 

Jeg vil fortsette å invitere og takke ja til invitasjoner. Til mennesker som gir meg noe, som jeg også kjenner jeg kan gi tilbake til. Jeg takker dessverre nei til 'overfladiske' party's hvor mingling og champagne er de viktigste faktorer (jepp, jeg er nok blitt litt kjedelig og dårlig på small talks). Jeg omfavner vennene mine, venninnen mine, og mine aller beste øyeblikk er med dere (bortsett fra ungene mine, men det vet dere jo), og det er dere og familien min forøvrig som betyr noe.

 

Jada, så blir jeg litt sentimental og 'gammal' på årets nest siste dag. Og jeg tenker som min kjære pappa sa; 'å gjøre opp sitt bestikk' (båtfolk skjønner dette), at det kan være en OK greie sånn på tampen av året.

 

Jeg gleder meg til nytt år. Ikke til nye muligheter og den slags for meg, svada.

Nei, jeg gleder meg til å fortsette livet. Til å fortsette å elske mine nærmeste og til å være verdens mest iherdige og slitsomme hønemor. Jeg gleder meg til å ringe/tekste døtrene mine HVER eneste dag. Gleder meg til å høre; 'maaaaaaamma, det går bra'!

OG, jeg gleder meg til å unngå alle sorte hull. Alle de som tar energi uten å gi en megabyte tilbake. 

Jeg skal bli god på det i 2017. Si NEI til alle som spør og krever, som vil ha mye uten å gi tilbake. Jeg skal lære meg til å si F**K OFF. Oftere:-)

 

Så dere, gjør mer av det som gjør dere lykkelig, det skal nemlig jeg.

 

Godt nytt 2017 til dere alle.

 

Rise and shine.

 

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Ja, jeg gikk fem på...innlegget med å forby marsipangris. Men er det så rart, da? 

Helt siden slutten av oktober har media vært proppet av 'do's and dont's' når det gjelder vår julefeiring. Vår KRISTNE julefeiring.

Skoler dropper den ultratradisjonelle julegudstjenesten. VÅR tradisjon.

Det er selvsagt OK å velge den bort, men å forby den? Jeg husker så godt mine skolegudstjenester på syttitallet, det var en fantastisk høytid som betød begynnelsen på en feiring av julen, og ikke minst begynnelsen på en velfortjent juleferie. 

Vi hadde én i klassen som ikke var med. Bare en, og det var Anders. Anders hadde melding med hjemmefra, for foreldrene hans trodde ikke på Gud, fikk vi vite. Så Anders fikk ikke være med når vi andre toget av gårde til kirken siste skoledag før jul. 

Jeg husker at vi misunte ham litt, han fikk tross alt en fridag mens vi andre måtte sitte som tente lys på harde mahognibenker i Bekkelaget kirke. År etter år. Vi slet benkeradene, og det er jeg så utrolig glad for i dag.

 

Jeg ser med stor forundring over hva som skjer med landet vårt i dag, og vår kristne tro. Norge ble kristnet i år 1029 av Olav Haraldssøn, Olav den Hellige. Han ble drept i Stiklestad året etter, 29 juli...derfor feirer vi Olsok, men det  vet du selvsagt - uansett tro og ståsted du har? For du bor i Norge, ikke sant?

 

Vi er et kristen land. Det er utenomtvistelig. Så er vi en skjønn forening av trossamfunn, ikke troende og alternativer. Og sånn bør det være, 

Vi synger 'Deilig er jorden' og 'Et barn er født i Betlehem'. Noen har sent ut 'nynnebrev' så man skal slippe å uttale 'prektig er Guds rike'...men si meg; har vi ikke en felles Gud? Er ikke Allah, Buddah og den kristne Gud samme, som vi opphøyer og ber til?

Jeg blir litt forvirret her, innrømmer det. 

Avisene og media forøvrig skriver opp og ned i mente om at vi ikke skal ha med 'jul' i våre tradisjonelle ord...for ikke å støte de som ikke tror på vår gud og som ikke feirer jul...

 

Jeg blir litt satt ut, HVORFOR gidder vi?

 

Lille juleaften, og jeg trenger bekreftelse at mine elskede har det bra.

Lille juleaften, og jeg lurer på om hvordan 2017 blir...

Lille juleaften, og noen har fått sin sønn hjem. I en kiste.

 

Jentene mine har mistet sin fetter, Aksel.

Påkjørt og drept 19 år gammel.

 

Noen ting er viktigere enn om vi skal synge eller nynne Deilig er jorden...

 

I Aksels minne <3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Jeg lar meg sjelden provosere av andres utsagn. Joda, jeg kan riste på hodet (for meg selv) og tenke at jeeeezes, er det mulig? Men jeg har en innebygd respekt for andre mennesker og deres meninger, og en stor ydmykhet for de store og herlige vakre forskjeller vi mennesker har, gir og er. 

Jeg har latt meg provosere av ett blogginnlegg tidligere, og nå lar jeg meg pinadø provosere av samme dama igjen. Og det kun fordi hun forfekter det samme triste synet som sist. 

 

Og jeg blir forbanna. Forbanna på mine medsøstres, på mine venninners vegne. Men mest av alt; på mine døtres vegne som risikerer å bli utsatt for et så snevert bilde av virkeligheten.

 

Maria Høili proklamerer høyt og tydelig, at hvis din BMI (Body Mass Index) er 'over anbefalt', så er du IKKE en rollemodell. Og for å illustrere sin AVSKY for 'feite' jenter, bruker hun bildet jeg har postet i mitt innlegg, med tittelen 'Fet i mine øyne'.

 

Er hun feit, tjukk eller bare formfull? Er det opp til deg og meg å sette henne i bås, og legge henne ut på nettet for å beskrive vår avsky over hvor langt over streken hennes BMI er?

Eller er hun slank?...i manges øyne er hun det. Og jeg håper at i de aller fleste øyne, som ikke har Maria Høilis' briller på, ser henne som helt fantastisk flott.

 

Maria Høili forfekter og opphøyer seg selv til tidenes rollemodell. Feil. Rollemodell har NADA å gjøre med X antall treningsøkter og grønnsakssmootier, akkopagnert av nærbilder av egen mage og naken rumpe på hvit sand...

Folk må selvsagt legge ut hva de ønsker og begjærer, men å ditche en vanvittig flott kropp som viser to små valker i midjen (so what?) og påstå at ens egen fri-for-underhudsfett-kropp er en mye bedre ROLLEMODELL!!! 

Ja, da har man etter mine begreper misforstått totalt. 

 

BMI har så absolutt ingenting å gjøre med det å være en god rollemodell. Jeg har ingen formening om Maria Høili er en god rollemodell for sine barn, eller ikke. Og det er hverken i min interesse eller business, om hun er eller ikke.

Men det jeg vet, er at hun har snakket offentlig om at 'vi jenter kommer lenger med et bra utseende' og at det har vært viktig for henne å 'justere' omtrent hele kroppen, i det henseende. 

 

Så jeg tenker litt her da; skyter man seg selv i ræva, bokstavelig talt? Jeg mener; når stort sett alt av det visuelle når det gjelder kropp er lagt og skapt under kniven/sprøyter/extensions og i tillegg alle bilder har X antall filter...er du rollemodell da?

 

I fare for å tråkke over; trutmunnbilder som er så fulle av fillings/restylane at andemor kan gå å legge seg...og kinnben høyere enn Galdhøpiggen...hva faen spiller det for rolle hvilken BMI du har. Verdt å tenke på, før du skyter?

 

Denne posten er dedikert mine fantastiske døtre.

Love you to pieces <3

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Jeg leste en utrolig bra kronikk i Aftenposten forleden, og den var så spot on på akkurat hva jeg tenker i disse grusomme førjulstider. Nå da vi gjør vårt beste for å forgifter barna våre, drikker oss pære fulle og spiser alt for mye fet mat. Blandt annet.

 

Min egen sjef sitter i glasshus. I et intervju hørte jeg ham si at alle \\\'sjefer\\\' burde droppe årets julebord og heller gi sine ansatte muligheter til å trene. Hæh? Den så jeg ikke komme, virkelig ikke. Skal årets \\\'julebord\\\' erstattes med en prøvetime på SATS? Ja, det tenker jeg at det ganske folk hadde blitt over seg av begeistring for; heller en svett time (dog med full trøkk) med Nina, enn en helaften med kollegaer? Skjønner at mange kunne ha hatt valgets kval akkurat der ;-), men dog...

Og det blir spesielt rart når begge mine arbeidsgivere (med nevnte sjef på toppen), både SATS og Elixia (samme business, men de kjører fortsatt hvert sitt løp på personal), inviterer til...nettopp; JULEBORD.

Og det er ikke akkurat en treningstime etterfulgt av salatbar og sitronvann, for å si det sånn. Heldigvis.

Selv de sunneste og sprekeste av oss, drikker noen ganger med begge hender og har ribbefett i munnvikene. På julebord, vel å merke.

 

Men noen må på død og liv komme med førjulsformaninger. Som f.eks hvor mye alkohol vi drikker i julen og all den skade det påfører barna. Nå er det kampanjer i øst og vest og på alle medier; \\\"IKKE drikk alkohol i julen hvis du er sammen med barn\\\"! Halloooo? Overkonsum av alkohol er ikke noe som bare skjer i julen, har man først det problemet, så er det et problem hele året. Man er bare ikke veldig forsiktig og nipper til rødvinsglasset på lørdagskvelden eller holder seg bare til vann hele året, for så; BOOOM; det er jul, så nå tømmer vi flaskene og drikker oss dritings mens barna sitter under bordet og teller antall øl og aquavit vi heller nedpå mens tårene vokser i barneøyne. 

Jo, budskapet er selvsagt viktig. Og enda viktigere er at det faktisk er barn som virkelig lider under foreldres uaktsomhet. Men da er det ikke bare julen det handler om, men livet ellers.

Som kronikkforfatteren skrev; han husker diskusjonene de voksne hadde i julen; om aquavit\\\'en skulle være kald eller temperert, og om hvor det beste juleølet kom fra. Ikke om  noen snøvlet eller hadde \\\'rare\\\' ansikter, det var bare varm hygge. 

Og akkurat slik var mine bardoms jul også. (og tenk, jeg vokste faktisk opp med foreldre som dampet sigaretter mens jeg satt på fanget, og julen hjemme hos besteforeldrene mine husker jeg mest som tåkelagt med åtte voksne som aldri lot sigaretten, pipen eller sigaren ligge på selveste julaften...og det ble folk av meg også).

 

Og nå som vi er inne på tema forgiftning...for all del, ikke gi ungene sukker i disse førjulstider. Det var visst en blogger som var skrekkelig bekymret over sukkermengdene barn og unge får i seg i disse førjulstider.

Joda, jeg kan fort bli enig om at disse endeløse hyllene med plukk&mix søtt, surt og sjokolade, er helt pyton. Og hadde jeg vært butikksjef så hadde jeg gått motstrøms og helt sikkert mistet franchise avtalen ved å jevne smågodtrekka med jorden.

 

Men julegodterier? herligheten, man kødder ikke med nasjonalprodukter! 

Den dagen Norge går i baklås og nekter selvbaking av alle herlige syvellerhvadeter sorter og julemarispan og gudbedre så mye digg i brente mandler og for ikke å snakke om de hjemmelagde lekkerhetene fra Kajsa\\\'s Deli. 

 

Lag deg en herlig jul, for deg og dine. Drit i hva andre måtte mene og synes. Det skal ihvertfall jeg. Amen <3

 

 

 

 

\"\\"b2ap3_thumbnail_Christmas-Wallpaper-Cartoon.jpg\\"\"

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Kjapt mellom ribbe, lutefisk og pinnekjøtt

Postet av i Blogg

Heldige jeg har ila disse få desemberdagene allerede fått opptil flere (nja, ihvertfall to) rakfisk- og ribbemiddager. Og bare noen dager frem i tid, ligger både lutefisken og pinnekjøttet og venter sammen med gode venner. Og enda litt lenger frem, Lene\\\'s berømte (ihvertfall for oss i jentegjengen som er så heldige) Juleskinke. Og ja, den er med stor J.

Så innimellom er det godt med både knekkebrød med gulost, sushi og fylte paprika.

Og denne \\\'avstikkeren\\\' fra julematen er en av mine favoritter når wasabien har satt seg fast i nesen...

Masse deilige smaker gjort på noen minutter:

Du trenger:

God fersk feta (ikke fra glass/papp)

Sorte oliven

Røde paprika

Litt hvitløk

God olivenolje

 

\"\\"b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.42.09.jpg\\"\"

Helst ekte gresk feta, og ikke kumelk-varianten

 

\"\\"b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.34.16.jpg\\"\"\"\\"b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.49.48.jpg\\"\"\"\\"b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.51.13.jpg\\"\"

Kjær paprika i to på langs, finhakk hvitløk (smak og behag) og oliven. Bland løk, oliven og feta med en god olivenolje, og fyll paprikabåtene.

Legg i ildfast fat og stek i ovn på 200 grader i ca 15 minutter. Fyllet skal smelte, og paprikaene passe stekt al dente (dvs med tyggemotstand, pass på at de ikke blir for myke). Passer som tilbehør til det meste av fisk og kjøtt, eller som en liten kveldsrett med brød til. Når du f.eks trenger en liten pause fra julematen...

 

 

\"\\"b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-20.00.00.jpg\\"\"

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
0
Fortsett å lese Kommentarer

Here I go again, knytter nevene og snurper munnen, jeg skal bli tynn igjen. For 4.de gang i mitt 52. årige liv.

 

Første gang jeg ble tynn, var da jeg hysterisk slanket og trimmet (lenge før treningstudioet kom, det var Jane Fonda-videoer og lietards) av de 28 kiloene mitt første svangerskap begunstiget meg med. Jeg reddet livet til min førstefødte, ved å ligge fire måneder helt stille og uten å røre meg. Kiloene kan ikke måles i kjærligheten og lykken over å ha mitt første lille nurk i armene mine. Hun var kommet inn i min lykkelig verden, og jeg kom kjapt tilbake til matchvekt.

 

Andre gangen jeg ble tynn, var fordi jeg fikk problemer med maten. Et halvt eple to ganger om dagen var mer enn nok. Alt annet måtte ut av kroppen, og falt jeg for fristelsen for et halvt pitabrød med skinke, ble det tygget i bittesmå biter så jeg kunne nyte det. For jeg visste at det var reversibelt, maten skulle aldri bli i kroppen. Jeg var stolt over å kunne fordele 49 kilo på hele 170 cm. Jeg var syk, men skjønte det ikke.

Jeg så ut som et skjelett, og likte det. Så kom jeg opp i matchvekt igjen, endelig. Og likte det.

 

Tredje gangen var en hendelse i livet mitt, hva man kaller 'en personlig krise'. Den type krise som setter deg helt ut, i vakuum, handlingslammet. Du vet ikke opp/ned eller frem/tilbake og kroppen settes i forsvarsmodus. Den nekter å innta føde. På to uker var åtte kilo borte, og det var ikke pent. Fettet forsvinner før huden rekker å følge med, og pluttselig så jeg ikke bare syk ut, men også gammel. Og det stoppet ikke der. Før jeg fikk grepet om meg selv, var 14 kilo som dratt av kroppen min og jeg var miserabel.

Men jeg fikk komplimenter!

 

"Guuuud, så GODT du ser ut"! Gosh, Wow, gratulerer osv osv. Jeg ble nærmest bombardert over hvor UTROLIG 'godt' jeg så ut. Ja, bena mine så lengre ut (fikk jeg fortalt) nå da jeg var så tynn. Skuldre og biceps var selvfølgelig tydelig definert, og pluttselig var jeg 'sååå trent'. Jeg var tynn med minimalt underhudsfett, alt jeg var var sener og muskler. Det jeg ikke var, var lykkelig. Jeg har aldri følt meg så ulykkelig som den gangen.

 

Så nå har jeg fått de 14 kilo og vel så det, tilbake igjen. Og det går en liten jævel i meg...Nina, skal vi kjøre en 4.de runde?

 

Jeg vet jo at det vil avstedkomme komplimenter. Jeg vet at jeg igjen vil høre at jeg har lange bein. Jeg vet jeg vil få lange blikk fra andre jenter (sånn er det bare, jeg er absolutt ikke alene om det). Jeg vet at jeg vil få høre hvor godt jeg ser ut...kun basert på hvor tynn jeg er.

 

Jeg er i en bransje hvor kropp er i fokus, jeg kjenner på det hver eneste dag. Presset, strevet du må mobilisere og bevise. Du må være motivator...står du der med 12 kilo ekstra og skal råtrene 45 mennesker, er du et forbilde da? De som er der har ulik agenda, mål og motivasjon, men vil de ha en instruktør, motivator, coach og inspirator som faktisk har lår, rumpe og mage som monner litt? 

 

Ja, jeg tror det. Jeg tror det er rom for alle, både vi som er litt 'volumizers' og de som er både tyngre og lettere. 

 

Jeg har ihvertfall bestemt meg.

Det blir INGEN 4.de runde. 

Jeg er den jeg er.

 

Og mitt høyeste ønske akkurat nå, er, at nettopp DU er den du er.

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Takk for at du så meg
Blogg
Takk for at du så meg.  Jeg står ved kassen med mine to flasker rødvin, og det er fire foran m...
Les mer...
Hun er innom, så vidt.
Blogg
Igjen dette mammahjertet som lengter. Irriterende (for dem) opptatt av hvordan de har det. Ungene mi...
Les mer...
...jeg griner når jeg kommer, og jeg strigråter når jeg drar...
Blogg
Det er noe med disse vennskapene, disse gutta her nede, som betyr så mye for meg. Og ja, jeg har sk...
Les mer...
I give you a 10'er!
Blogg
Alex har sittet sammen med oss en times tid, men blir vinket over til et bord noen parasoller borten...
Les mer...
The ebony man
Blogg
Jeg ligger på magen på solsengen, mett etter lunsj og ørlite tipsy av rosévin, lukker øynene og nyte...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

secondhand smakfullt aubergine fresh fiskesuppe tilbehør plommer Må ha pen Middelhavet kakefest Hummer myk hud savn shopping friskt sauser Trening bilder rynkefri restitusjonsmat Il Buongustaio verdens beste kjøttboller Strandliv Styrke Høstsnadder kjærlighet mozarella chili botox love Sunn mat! Hverdagshygge Naprapat raskt og lekkert verdens beste salat meal torsk Sandwich litt fest i hverdagen enklere-blir-det-ikke supersaft grønnsakssuppe Sjømat Laks døtre restemat Venner Sommermat Lunsj Spicy boller Hamburger taco/wraps/tortillas Leve livet oliven creepy bra nok Bacon rosépepper ost Blåskjell ferie sommerkveld omelett Feriemodus Ziconda krabber kreft Enkelt cocktail rakfisk Hovedrett Juledigg parmesan superenkelt nærdødenopplevelse hjemmelaget syltet frukt maki rettferdighet eplekake Svinekjøtt pasta Nyttårsforsett Vær deg selv likør mammahjerte superdigg pestoboller Noodler barn hold deg frisk frappé voldtekt scampi pretty iskaffe spinat Tomater kjøttkaker Serrano halloween Thank You reker i hvitløk maroccan oil Nattmat pitabrød Personlig trener hverdagsmiddag parmesanchips top 10 avocado hjemløs Overgangsalder dirty gjærbakst ettertanke Førjulsmat barnevennlig middag loveyoutopieces Pizza aubergine/tomat/parmesan slank deg sunn Italia neger foto hot suppe suppe røkelaks behappy venninner olivenolje paprika drinker Tzatziki vårslepp familie Grill Søndagsdigg Skalldyr søndagsmiddag Rosévin russetid spoiled ruccola reker Feriemat Eid Steinbit coctails helse Poteter Fylla egg jul kamskjell kjærleik lørdagsdigg møkkamenn Dagenderpåmat Frukt gjørdetenkelt solskinnsboller Venninnemat vårløk selvpleie kjøttboller superdigg restitusjonsmat bake Pakistansk mat døttre sushi ensomhet Lev godt kake alene pommes frites Frokost feel good snacks Omtanke vegetar drittsekk Feel good about your self Grønnsaker kvinnefest Kjøtt elsker deg Iberico tomatsaus vennemat Styrkeøkt Congratulations småretter Indrefilét forretter spareribs på egne ben Det gode liv healthy tapas girlpower insekter Fisk fashion Soldager Spania Kald drikke Kylling Pynt eggerøre desserter død misunnelse russebarn chevre chèviche kylling Thai Katrine broccoli healty sykehus fetaost unntakstilstand julegaver Moules frites jeg er her Be happy kropp Kyllingburger Mett av en rett Nestkjærlighet Familiemiddag Svettetokter Øl&Aquavit influensa kosemat ostemat sort/hvitt drit i å bry deg images Canary Island godt nytt år

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)