Blogg

Ikke f*** om du skal få definere hvem jeg er...

Postet av i Blogg

Det er ganske så tøft å stå der, la panseret sprekke og skrelle av seg det ytterste skallet. Gjøre seg selv enda mer sårbar, og lagelig til for hugg.

Og kanskje ikke bare det ytterste skallet, men inn til beinet og kanskje litt inn i sjelen.

MEN IKKE ALLE ER LIKE 'KOMFORTABLE' MED DET. 

Mitt forrige blogginnlegg var en jævlig real sak, spør du meg. Dønn ærlig, rett på. Avkledd og hudløs...jeg gråt, jeg var sinna og forbannet. Og jeg var dritredd. Skikkelig pisseredd.

Jeg våknet neste morgen, med den aller største klumpen i magen...hva vil folk mene, si og tro? Hva har jeg gjort?

Da den verste 'kvalmen' hadde gitt seg, bestemte jeg meg for å stå i det. Og sa til min alltid støttende mamma; 'jeg står for det jeg har sagt. Punktum, så kan alle andre mene hva de vil.'    Jeg bryr meg ikke.

Tull. Selvsagt gjør jeg det. Og ganske mye også, dessverre. Eller heldigvis, alt etter som.

Jeg har fått vanvittig mange tilbakemeldinger, på alle de 'kanaler' jeg er tilgjengelig. Venninnene mine visste ingen ting. Ei heller familien bortsett fra jentene mine.

(-'Mamma, det er jo ikke sånn at du har opplysningsplikt, heller')- da jeg hadde litt dårlig samvittighet...herligheten, jeg kunne ikke ønske meg finere døtre.

 Rundt 100 kvinner og menn har sendt meg meldinger, utelukkende positive.

Så fikk jeg denne 'refleksjonen' her forleden... 'JEG HAR NÅ MISTET RESPEKTEN FOR DIN BLOGG'. Og tenk, den var fra en mann...

#metoo kampanjen har vært helt fantastisk, og ÆRE VÆRE alle jenter i alle aldre som deler, hash-tagger og viser at de har blitt gjort urett mot. Hvor mange voldtektsofre tror du lar være å anmelde? Hvor mange jenter er det der ute som stille tier? Og det skjønner jeg! For det er forbanna tøft å stå frem og dele sin historie. Jeg er heldig, tross alt. Jeg er så voksen nå at jeg har lagt det litt bak meg. Men det som skjedde med meg i USA i 1980, det sitter jo som fastbrent i sjelen. Jeg blir aldri helt kvitt det, men det hjelper å dele. Jeg lover.

Jeg håper så inderlig at hvis du som leser dette, er blitt utsatt for en drittsekk, anmelder. La vedkommende få stå til rette for ugjerningen, ikke la ham slippe unna, slik jeg gjorde.

 

And make no mistake about it; jeg er ikke 'hun som ble voldtatt'. Jeg er Nina.

Husk det.

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Me too. Ja, jeg er blitt voldtatt.

Postet av i Blogg

Kampanjen traff meg som en knyttneve. Ikke altfor hardt, men dog...jo faktisk ganske hardt, når jeg tenker etter. For jeg ble tvunget til å huske. Huske den natten. Natten jeg ble voldtatt.

'Me too'. Følelsene raste plutselig...me too?

Ja, jeg også, ble voldtatt. Men det føles så utrolig fjernt og så uendelig langt tilbake, og jeg ønsker så i helvetes lite å bringe det frem, å tenke på det. For jeg har fortrengt det, frem til nå.

Facebook og media ellers har hatt stort og viktig fokus på overgrep mot kvinner de siste uker. Størst har fokuset vært på Hollywood, USA. Noen av filmbyens største kvinnelige stjerner, står en etter en frem, med sine historier. De er blitt utsatt for den verste styggedommen noen få maktmenn mener de besitter; kontroll over kvinnen og deres integritet. Deres kropp. Og retten til å bestemme over akkurat den.

Jeg ble frarøvet den retten en natt. Jeg var 17 år ung og overnattet hos en venninne. Midt på natten våknet jeg av det jeg trodde var et mareritt. Liggende på magen i en 'skrustikke' med armene låst på ryggen, ble jeg voldtatt. 

Tårene renner nå, Gud bedre som følelsene kommer, som harpuner trenger de inn og løsner opp i noe som kanskje har vært låst og fortrengt.

Ingen har visst, nei. Men mens jeg skriver dette, har jeg fortalt begge jentene mine, hva som kommer på bloggen i kveld. De må være de første til å vite, og de eneste som kan fortelle meg at dette er greit å skrive om. Jeg er stort sett uten filter på bloggen min, men på enkelte ting vil jeg ha jentene mine med meg først.

Men skal jeg skamme meg? Være flau? Føle meg mindreverdig over at én jævla drittsekk tok kontroll over kroppen min? Tok seg til rette uten mitt samtykke? Ikke faen! Min kropp er ikke noens andre, og vil heller aldri bli. Det du stjeler blir aldri ditt. Og det du rapper fra meg, tar jeg tilbake. Med renter.

Tusen takk verdens beste Julie og Mie, love you to pieces <3

Mamma

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Jeg våkner med den klumpen i magen, den du vet...som du ikke riktig vet hvorfor er der.

Jeg la meg sent i går, litt for sent. Skulle ha vært i seng før 23, det var ihvertfall planen. Jeg var passe trøtt etter lang helg, nydelig fårikålkveld hos Tone og Truls, tur med gutta og avsluttet søndagen med en real styrkeøkt. Så etter kveldstur; boms i seng. Jadda. Insomnia...

Og det er tusen små som kverner i hodet. Noen finjusterte, og noen fler og mer enn hva jeg ønsker, kanskje mer grovkalibret. 

Jeg kommer til å bli alene. Og det er faen meg ikke så lett å innfinne seg med, langt verre å takle tanken på at skal bli.

Jeg har jobbet litt (halloooo, under statement!) med de følelsene det er å se ungene mine forlate redet og etablere seg mer eller mindre alene. Jeg er løvemamma til ytterste konsekvens og klørne er derfor alltid nyslepne. Den som måtte våge å nærme seg avkommet mitt med dårlige hensikter? Choose your headstone. Or I will.

Så den klumpen i magen, den er vel der bare fordi jeg ikke klarer å få den bort. Fordi det er jævla dritt å være alene, på en måte. Så er det ganske godt også, og det er vel noe jeg bør lære meg å like. Leve med.

Og døtrene mine? De er jo alltid her. <3

Og det er jeg også. Carpe Diem.

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Jeg har sagt det før, og jeg sier igjen det som ikke kan sies for ofte; vi bør være så jævlig redd for, og verne om barna våre...litt for ofte og litt for mye. For ingenting er for ofte eller for mye når det gjelder å sikre ungene våre, gjerne på alle bauger og kanter og der vi har mulighet til å komme til.

Jeg vet jeg er tigermamma, hønemor, over protective, løvemor...slåss med nebb og klør for mine og gir meg faen ikke før jeg har fått viljen min, eller i det minste fått gjennomslag for det jeg har kjempet for. Og ja, jeg har kjempet. Og selv med voksne barn, slutter man vel ikke med akkurat det. 

Første (eldste) flytter ut. Det er utrolig sårt og altfor tidlig, selvsagt. Men hun går ganske kjapt fra et trygt kollektiv, til samboer med kjæresten. Kjæresten er 202 cm på sokkelesten, bare så det er sagt. Høy, mørk og med de musklene som en tidligere profesjonell basketspiller besitter. Jeg føler meg relativt trygg. Samboere. Trygt.

Andre (yngste) flytter ut. Altfor tidlig, selvsagt, og uten samboer. Utrygt. Skummelt. Og potensielt farlig.

Så hva gjør man da? Jeg resignerer ikke, årene legges ikke inn. De fortsetter å jobbe, det er jo min jobb og min ønsket plikt.

Jeg saumfarer nettet, og finner det jeg leter etter. Pepperspray. Neonfarge. Alarm. Alt i ett. Trygghet for ungen min.

Og det kan jeg velge å tro på, tryggheten.

Når hun går gjennom den parken på nattestid, helt alene. Nå er hun instruert i å bruke et lite verktøy. Hun skal ved fare eller ved minste lille usikkerhet, trykke på en knapp. Utløse en alarm som vil vekke halve bydelen, farge en ekling i nærheten knæsj rosa og blinde en stakkar eller beist i fem minutter.

Hvis han mot formodning skulle vise seg å være en tilfeldig stakkar, så skal han få mine sympatier for at jeg har utstyrt min datter med dette inn-i helvetes-bra-selforsvaret. Og kanskje en blomst.

Men hvis han skulle komme til å så mye som å krølle et hår på min datters hode? Ja, da er det vel bare fantasien som setter grenser for hans videre skjebne...

Ingen kødder med et mammahjerte. 

Han kommer ihvertfall til å lete etter ballene sine. lenge. I den grad han vil være kapabel til akkurat det.

Amen. For mine døtre og alle andre jenter der ute. Take care <3

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

You're simply the best, better than all the rest

Postet av i Blogg

For det er akkurat hva du er, hele tiden. Tro det eller ei.

Og hvis alle tenkte det (uten å bli altfor høy på seg selv, selvsagt;-), så hadde vi kanskje sluppet å unnskylde oss for alt vi ikke kan og ikke vet...

Det er jo greit å kjenne sine begrensninger, og innse at man ikke kan rekke over alt, ikke alltid gjøre alt hva man ønsker og har lyst til.

Men en sabla god og smakfull proteinbombe? Ja, det kan vi alle klare.

Denne er så superenkel at den egentlig ikke helt fortjener eget blogginnlegg. Eller kanskje nettopp derfor? Opp til deg og vurdere og evt prøve, men jeg anbefaler denne på det varmeste. Helt og holdent smekkfull av alt det gode vi trenger, også så enkelt!

b2ap3_thumbnail_2017-10-04-21.32.55.jpg

Denne mekker du på under ti minutter:

Til to:

1 liten (halv) Salmalaks (eller Frøya)

1 stor avocado

Salt soyasaus

Furikake (blanding av s/h sesamfrø, shisoblader og norialger)

Del avocado i to, ta ut sten (slipp en tung kniv ned på stenen og løft ut) og 'spa' ut passe store biter med en skje. Skjær laksen i tynne skiver (med 'fibrene) og hell over soyasaus etter smak (mitt råd er, vær raus).

Legg frukt (jepp, avocado er en frukt) og fisk på et fat, og sprinkle godt med furikake over, gjerne også litt wasabi. Og litt ekstra soya over det hele?

Og med så mye mykt, er det nærmest et must (ihvertfall veldig godt) med noe sprøtt til. 

Velg din egen og/eller sprøstekte gresskar- eller pinjekjernerkjerner. Eller rett og slett syltynne sprø toast. Lune sprøstekte asparges er også veldig godt til!

Dette er perfekt både som restitusjonsmat og kveldsdigg, god lunsj og som forrett.

Og som sagt, mekket på under ti minutter. 

You're simply the best. <3

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Ikke f*** om du skal få definere hvem jeg er...
Blogg
Det er ganske så tøft å stå der, la panseret sprekke og skrelle av seg det ytterste skallet. Gj...
Les mer...
Me too. Ja, jeg er blitt voldtatt.
Blogg
Kampanjen traff meg som en knyttneve. Ikke altfor hardt, men dog...jo faktisk ganske hardt, når jeg ...
Les mer...
Når jeg er i mitt mykeste hjørne, har jeg de skarpeste kantene.
Blogg
Jeg våkner med den klumpen i magen, den du vet...som du ikke riktig vet hvorfor er der. Jeg la meg ...
Les mer...
Krøll ett jævla hår på mine døtre's hoder, og du er uten baller
Blogg
Jeg har sagt det før, og jeg sier igjen det som ikke kan sies for ofte; vi bør være så jævlig redd f...
Les mer...
You're simply the best, better than all the rest
Blogg
For det er akkurat hva du er, hele tiden. Tro det eller ei. Og hvis alle tenkte det (uten å bli alt...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Be happy Høstsnadder Det gode liv rosépepper top 10 Sandwich cocktail superdigg restitusjonsmat Kylling Mett av en rett Førjulsmat kjærlighet pen sushi Spania kvinnefest verdens beste kjøttboller Dagenderpåmat girlpower fashion kamskjell bra nok snacks aubergine botox desserter alene fiskesuppe russetid foto superdigg mammahjerte Tzatziki sort/hvitt Fisk vårløk Styrke misunnelse eplekake boller Iberico suppe shopping Middelhavet voldtekt friskt Kyllingburger Øl&Aquavit Blåskjell omelett Må ha eggerøre drinker drittsekk forretter søndagsmiddag frappé Hamburger Sjømat Familiemiddag Italia spareribs tilbehør paprika supersaft barn tapas ensomhet Feriemodus vegetar meal fresh småretter selvpleie love kake Pizza healthy chevre jul restitusjonsmat superenkelt Canary Island familie Moules frites kropp Leve livet pommes frites hverdagsmiddag myk hud rakfisk rynkefri feel good neger verdens beste ettertanke Strandliv pestoboller Lev godt Ziconda savn Pakistansk mat hjemløs elsker deg Kjøtt salat reker i hvitløk hold deg frisk healty spoiled venninner Noodler helse Vær deg selv egg broccoli død influensa bilder Steinbit døttre Juledigg unntakstilstand Bacon scampi Sommermat russebarn oliven aubergine/tomat/parmesan Styrkeøkt chili Nyttårsforsett Il Buongustaio litt fest i hverdagen Congratulations røkelaks likør chèviche kylling pasta Rosévin Søndagsdigg gjørdetenkelt coctails ferie Thank You mozarella Sunn mat! lørdagsdigg Hovedrett creepy Feel good about your self kjøttkaker Venninnemat iskaffe maki dirty secondhand Svettetokter Soldager gjærbakst halloween Overgangsalder Feriemat raskt og lekkert syltet frukt Skalldyr ostemat solskinnsboller Tomater kosemat Personlig trener Pynt avocado ost Katrine Trening ruccola Kald drikke rettferdighet barnevennlig middag Svinekjøtt julegaver vennemat fetaost sommerkveld Hverdagshygge Enkelt Lunsj Naprapat døtre Omtanke hjemmelaget sauser olivenolje Serrano kreft grønnsakssuppe enklere-blir-det-ikke Poteter reker krabber hot suppe bake slank deg sunn Venner insekter på egne ben kakefest møkkamenn parmesan Frukt Frokost Spicy restemat Thai Grill vårslepp plommer images maroccan oil pitabrød Eid spinat Grønnsaker smakfullt loveyoutopieces tomatsaus Nestkjærlighet parmesanchips Nattmat Hummer kjøttboller taco/wraps/tortillas Fylla torsk Indrefilét pretty Laks

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)