Ett av mine matmantra er at (nesten) alt kan serveres på en seng av ruccola. De fine nøtteaktige småspicy bladene er nydelige i seg selv, og har den egenskapen at de kan brukes til det meste; i forrett, smårett, hovedrett og til og med i dessert. Ruccolabladene er ganske lik de første lysgrønne løvetannbladene, og hvis du styrer unna grøftekanter traffikert av eksos og hundepiss, er de ferske løvetannbladene en absolutt god erstatter til ruccola. Og ikke så lite kult å kunne skryte på seg selvplukk fra naturen, da!
De som har lest boken min 'Venner til Middag', ser at jeg har viet et helt lite kapittel til "På en seng av ruccola" og det er og blir min salatblad-favoritt.
Denne serverte jeg til forrett nå i påsken, superenkel, vanvittige herlige smaker og kombinasjonene er en herlig balanse mellom søtt, salt, syrlig, sprøtt, mykt og deilig...og tar deg et lite kvarter:
Chevre (hvit geitost) i 1,5 cm tykke skiver på bakepapir. Som forrett beregner jeg to skiver pr. pers. I ovn på 200 grader til litt flytende passe varm småsmeltet.
I mens:
Smelt meierismør i panne, tilsett walnøtter og så mye Akasiehonning du synes er greit. Jeg lar nøttene surre i smøret til blankt, og smaker til med honning, rører og vender til det er varmt og passe 'klissete'.
Har du ikke Furikake, kan du riste sesamfrø, nigellafrø eller annet du synes er kult som pynt og som ikke tar luven fra de andre smakene.
Dekk tallerken med ruccolablader (vasket og tørket, så her kjøper jeg gjerne ferdig for enkelthetensskyld - pass på å grave bakerst i hyllen der de ferskeste ligger).
Legg på skiver av chevre rett fra ovnen, dryss over lune walnøtter og sprinkle lett med din ALLER beste olivenolje.
Man må ikke ha brød til, men jeg synes det er OK med en liten grillet/ristet skive; litt oliveolje på og samme strø som på osten...
...og voila! Klar til å nytes.
