Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket ettertanke

Jeg fikk en mail her for leden (ja, jeg er så gammel at jeg ikke bare bruker, men liker uttrykket), som satt meg litt ut. 

Jeg måtte lese den flere ganger før jeg forsto, men det 'dumme' jeg gjorde, var å svare henne med en gang. Tenkte å være ad hoch, og etter å ha lest den kjapt, tenkte jeg at denne må jeg bare svare med en gang. Det burde jeg ikke ha gjort.

Jeg vet hun leser dette, så jeg skal forsøke å trå varsomt, men jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal sette foten akkurat nå. Hun skriver nemlig, at hun har fulgt bloggen min gjennom alle år. At hun har både grått og ledd seg gjennom innleggende mine, og har digget matinnleggene mine.

Så sier hun....

At jeg må la døtrene mine gå fri og ikke la de ta ansvar for meg og min ensomhet. Finne noe(n) som kan ta bort belastningen jeg legger på mine døtre og gi meg mening med livet. Vel, den svei ørlite akkurat der og da og det var mye mer hun skrev, så jeg tenkte 'hva faen!'

Så tenkte jeg videre...

Hun har ikke bare tatt seg bryet og finne min private email. Hun har ikke bare tatt seg bryet å sette av timer (jfr lengden på mailen) til å fortelle meg hva hun tenker og føler. Hun har ikke bare tatt seg bryet å lese bloggen min, i flg henne, de aller fleste innleggene.

Kjære J, min trofaste leser; jeg vet hvem du er, og jeg ser deg i det du velger å dele med meg.

Jeg er ikke ensom eller alene, jeg har så vanvittige herlige mennesker rundt meg. Og jentene mine er alt for meg, døgnet rundt UTEN å føle at de er ansvarlig for at jeg har det OK. De vet jeg har det bedre enn best. 

Og jeg har sluppet dem fri, for lengst.

Men når det er sagt...jeg slipper dem aldri av syne. Basta.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Når er nok, nok og når bør jeg la deg dø?

Postet av i Blogg

Nok et set back, nok en jævlig kjip kveld.

Jeg sitter oppe og får ikke sove, så jeg kan like godt skrive. Vi har hatt dét døgnet igjen, døgnet han ikke spiser eller drikker, må ut annenhver time uten at det skjer noe...rastløs og søkende med kald snute.

Jeg sover jo ikke når han har det sånn, og at han ikke sover, er mye verre

enn min mangel på søvn. 

Det er lenge siden siste set back, vi har har hatt uker med lange søvnnetter og stabile dager med mye mat og drikke. Lange turer med Lippizzianersteg og hevet hale, har han sett ut som en bitteliten mini ponni der han tripper med vakre steg.

I dag lusket han av gårde med krum rygg, tydelig i smerter.

 

Gudbedre, jeg elsker Felix'en min, så høyt. Og enda bedre, jeg ser den store kjærligheten Gizmo har for ham. Alle de dager han lå så syk og kjempet for livet, da var Gizmo der, vek ikke fra hans side hverken dag eller natt. Det å se to dyr kjempe sammen i kjærlighet og beskytte hverandre, det er utrolig stort. 

Felix er 'hittebarnet' mitt, som i motsetning til Gizmo som jeg selv valgte, ble plassert hos meg. Da tar det gjerne litt lengre tid å knytte bånd, når man ikke velger det selv.

Som en god venninne sa; 'kjærligheten mellom dere to, er så åpenbar', og ja kjærlighetsbåndet mellom Felix og meg er sterkt, så sterkt det kan bli mellom hund og menneske.

Vi har kjempet noen slag og det har kostet skjorta.

Men vi gir oss ikke. Dagens set back er 'peanuts' i forhold til hva vi har vært i gjennom, what doesn't kill you, makes you stronger'.

Felix er nå bare 2,8 kilo og 'slipper' pels, og det er ikke så bra. Men han spiste nettopp kveldsmat (jippi! første måltid siden fredag!) og drakk vann. Lettelse...så nå binger vi, Natta <3

Takk for at du hørte på :-D

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Pappa, du kan slippe taket nå. Du kan gå...

Postet av i Blogg

Nå, snart tre og et halvt år etter, begynner det å virkelig gå opp for meg at han er borte. Pappa'n min. Selvsagt har det gått opp for meg, den dagen han døde, at han aldri mer skulle være sammen med oss. Men det har tatt lang tid, vond og litt god tid, å erkjenne at han virkelig er borte fra det livet vi kjenner. Det livet vi må lære oss å leve uten ham.

 

Jeg har en liten engel. Hun heter Ingerid, og hun har gitt meg mye...vil kanskje ikke kalle det trøst, men hun har vært der, hele tiden.

Ingerid var pappa'a 'engel'. Hun var en av dem som sørget for at pappa's siste del av dette livet, ble godt, nært og varmt. 

 

Kvelden før pappa døde, hadde jeg en lang prat med Ingerid. Hun sa til meg; Nina, noen må fortelle ham at han kan reise. Han holder igjen, for han vil ikke forlate dere, han har dette store ansvaret for dere, han klarer ikke å gi slipp på det. Han tviholder, og han sliter nå.

Det traff meg rett i hjertet, og ble den tøffeste kvelden og natten i mitt liv.

 

Sent den kvelden, satt jeg ved pappa's seng. Jeg tviholdt ham i hånden og hvisket i øret hans...det aller vanskeligste jeg har sagt i hele mitt liv. 'Pappa, du kan slippe nå, du kan reise...vi klarer oss, jeg lover deg det.' Det var noe mer også, bare mellom ham og meg, men det som var helt fantastisk, og det skjedde om man vil tro det eller ei...pappa klemte hånden min, hardt.

 

Man vet jo aldri, men jeg tok det som et tegn, jeg ville være hos ham denne natten. Gutta (Gizmo og Felix) lå i sengen hans, oppå ham, hele natten, og jeg lå på en provisorisk seng (to stoler satt sammen) helt inntil sengen, og holdt pappa'n min i hånden hele natten gjennom. Det ble hans siste natt.

 

Jeg fikk være der da han dro fra denne verden. Jeg fikk være der gjennom hele sykdommen. Jeg fikk følge ham til Radiumen og Riksen, jeg fikk plukke liljekonvall og hvitveis, fylle sykehusrommet med det lyset jeg kunne. Jeg fikk gi ham all min kjærlighet som datter, og oppleve verdens beste og oppegående pappa selv da han var så syk. Optimismen, den ukuelige optimismen! Det var pappa.

Jeg fikk stå nede på gulvet på Riksen og vinke opp til pappa i etasjene over; vi ropte til hverandre; 'vi sees i morgen', mens vi ga hverandre masse slengkyss. Jeg gledet meg alltid til neste gang. Men mest av alt, gledet jeg meg til å kunne hente ham hjem.

 

Livet føles som et lite helvete noen ganger. Jeg fikk aldri hentet pappa hjem. 

 

Men jeg har på en måte forsonet meg med det. For pappa er her alikevel, alltid.

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Takk for at du så meg
Blogg
Takk for at du så meg.  Jeg står ved kassen med mine to flasker rødvin, og det er fire foran m...
Les mer...
Hun er innom, så vidt.
Blogg
Igjen dette mammahjertet som lengter. Irriterende (for dem) opptatt av hvordan de har det. Ungene mi...
Les mer...
...jeg griner når jeg kommer, og jeg strigråter når jeg drar...
Blogg
Det er noe med disse vennskapene, disse gutta her nede, som betyr så mye for meg. Og ja, jeg har sk...
Les mer...
I give you a 10'er!
Blogg
Alex har sittet sammen med oss en times tid, men blir vinket over til et bord noen parasoller borten...
Les mer...
The ebony man
Blogg
Jeg ligger på magen på solsengen, mett etter lunsj og ørlite tipsy av rosévin, lukker øynene og nyte...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Hummer krabber ost eplekake Fisk Overgangsalder jeg er her drit i å bry deg julegaver kjærlighet iskaffe mozarella Laks smakfullt botox røkelaks søndagsmiddag Fylla Frokost Søndagsdigg sauser shopping helse spareribs feel good influensa Nattmat kake insekter spinat barnevennlig middag hot suppe voldtekt meal dirty Sjømat kakefest kropp hjemløs Øl&Aquavit olivenolje Thank You elsker deg restemat pen broccoli Blåskjell Svettetokter Indrefilét top 10 cocktail Canary Island Det gode liv Sommermat kjærleik Hamburger rynkefri alene Trening spoiled pitabrød taco/wraps/tortillas mammahjerte ruccola bilder Lev godt fashion friskt solskinnsboller neger tomatsaus tilbehør oliven maroccan oil torsk fiskesuppe bake Tomater verdens beste godt nytt år Frukt Spicy Styrke tapas sommerkveld kamskjell sykehus misunnelse litt fest i hverdagen snacks Juledigg ensomhet fetaost savn Italia omelett ostemat gjørdetenkelt Strandliv Feriemodus enklere-blir-det-ikke kjøttkaker drittsekk coctails hold deg frisk Ziconda foto Grønnsaker småretter Nestkjærlighet superdigg restitusjonsmat reker plommer secondhand nærdødenopplevelse kjøttboller Enkelt Kald drikke vårløk Il Buongustaio avocado Eid Soldager fresh healty Poteter parmesan selvpleie superdigg barn Leve livet unntakstilstand Steinbit Styrkeøkt pretty ferie rosépepper healthy egg suppe superenkelt vegetar russetid død ettertanke forretter kosemat Iberico Be happy Nyttårsforsett grønnsakssuppe rettferdighet Hovedrett verdens beste kjøttboller Må ha restitusjonsmat raskt og lekkert Venninnemat Familiemiddag Kylling familie bra nok Personlig trener Venner loveyoutopieces supersaft aubergine hjemmelaget Noodler Førjulsmat døttre pommes frites reker i hvitløk sort/hvitt frappé vårslepp syltet frukt hverdagsmiddag Serrano Skalldyr døtre Feel good about your self chèviche kylling Hverdagshygge slank deg sunn drinker kreft Thai Bacon chili Middelhavet Spania chevre creepy behappy Mett av en rett paprika scampi Pakistansk mat møkkamenn aubergine/tomat/parmesan parmesanchips Pynt jul eggerøre girlpower Sunn mat! Katrine Rosévin desserter Kjøtt vennemat Grill maki Dagenderpåmat rakfisk Naprapat Høstsnadder Congratulations på egne ben kvinnefest Vær deg selv myk hud boller russebarn love Lunsj pasta salat pestoboller lørdagsdigg Omtanke images Moules frites Svinekjøtt halloween Tzatziki Kyllingburger Feriemat Pizza likør Sandwich venninner gjærbakst sushi

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)