Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket ettertanke

Jeg fikk en mail her for leden (ja, jeg er så gammel at jeg ikke bare bruker, men liker uttrykket), som satt meg litt ut. 

Jeg måtte lese den flere ganger før jeg forsto, men det 'dumme' jeg gjorde, var å svare henne med en gang. Tenkte å være ad hoch, og etter å ha lest den kjapt, tenkte jeg at denne må jeg bare svare med en gang. Det burde jeg ikke ha gjort.

Jeg vet hun leser dette, så jeg skal forsøke å trå varsomt, men jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal sette foten akkurat nå. Hun skriver nemlig, at hun har fulgt bloggen min gjennom alle år. At hun har både grått og ledd seg gjennom innleggende mine, og har digget matinnleggene mine.

Så sier hun....

At jeg må la døtrene mine gå fri og ikke la de ta ansvar for meg og min ensomhet. Finne noe(n) som kan ta bort belastningen jeg legger på mine døtre og gi meg mening med livet. Vel, den svei ørlite akkurat der og da og det var mye mer hun skrev, så jeg tenkte 'hva faen!'

Så tenkte jeg videre...

Hun har ikke bare tatt seg bryet og finne min private email. Hun har ikke bare tatt seg bryet å sette av timer (jfr lengden på mailen) til å fortelle meg hva hun tenker og føler. Hun har ikke bare tatt seg bryet å lese bloggen min, i flg henne, de aller fleste innleggene.

Kjære J, min trofaste leser; jeg vet hvem du er, og jeg ser deg i det du velger å dele med meg.

Jeg er ikke ensom eller alene, jeg har så vanvittige herlige mennesker rundt meg. Og jentene mine er alt for meg, døgnet rundt UTEN å føle at de er ansvarlig for at jeg har det OK. De vet jeg har det bedre enn best. 

Og jeg har sluppet dem fri, for lengst.

Men når det er sagt...jeg slipper dem aldri av syne. Basta.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Når er nok, nok og når bør jeg la deg dø?

Postet av i Blogg

Nok et set back, nok en jævlig kjip kveld.

Jeg sitter oppe og får ikke sove, så jeg kan like godt skrive. Vi har hatt dét døgnet igjen, døgnet han ikke spiser eller drikker, må ut annenhver time uten at det skjer noe...rastløs og søkende med kald snute.

Jeg sover jo ikke når han har det sånn, og at han ikke sover, er mye verre

enn min mangel på søvn. 

Det er lenge siden siste set back, vi har har hatt uker med lange søvnnetter og stabile dager med mye mat og drikke. Lange turer med Lippizzianersteg og hevet hale, har han sett ut som en bitteliten mini ponni der han tripper med vakre steg.

I dag lusket han av gårde med krum rygg, tydelig i smerter.

 

Gudbedre, jeg elsker Felix'en min, så høyt. Og enda bedre, jeg ser den store kjærligheten Gizmo har for ham. Alle de dager han lå så syk og kjempet for livet, da var Gizmo der, vek ikke fra hans side hverken dag eller natt. Det å se to dyr kjempe sammen i kjærlighet og beskytte hverandre, det er utrolig stort. 

Felix er 'hittebarnet' mitt, som i motsetning til Gizmo som jeg selv valgte, ble plassert hos meg. Da tar det gjerne litt lengre tid å knytte bånd, når man ikke velger det selv.

Som en god venninne sa; 'kjærligheten mellom dere to, er så åpenbar', og ja kjærlighetsbåndet mellom Felix og meg er sterkt, så sterkt det kan bli mellom hund og menneske.

Vi har kjempet noen slag og det har kostet skjorta.

Men vi gir oss ikke. Dagens set back er 'peanuts' i forhold til hva vi har vært i gjennom, what doesn't kill you, makes you stronger'.

Felix er nå bare 2,8 kilo og 'slipper' pels, og det er ikke så bra. Men han spiste nettopp kveldsmat (jippi! første måltid siden fredag!) og drakk vann. Lettelse...så nå binger vi, Natta <3

Takk for at du hørte på :-D

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Pappa, du kan slippe taket nå. Du kan gå...

Postet av i Blogg

Nå, snart tre og et halvt år etter, begynner det å virkelig gå opp for meg at han er borte. Pappa'n min. Selvsagt har det gått opp for meg, den dagen han døde, at han aldri mer skulle være sammen med oss. Men det har tatt lang tid, vond og litt god tid, å erkjenne at han virkelig er borte fra det livet vi kjenner. Det livet vi må lære oss å leve uten ham.

 

Jeg har en liten engel. Hun heter Ingerid, og hun har gitt meg mye...vil kanskje ikke kalle det trøst, men hun har vært der, hele tiden.

Ingerid var pappa'a 'engel'. Hun var en av dem som sørget for at pappa's siste del av dette livet, ble godt, nært og varmt. 

 

Kvelden før pappa døde, hadde jeg en lang prat med Ingerid. Hun sa til meg; Nina, noen må fortelle ham at han kan reise. Han holder igjen, for han vil ikke forlate dere, han har dette store ansvaret for dere, han klarer ikke å gi slipp på det. Han tviholder, og han sliter nå.

Det traff meg rett i hjertet, og ble den tøffeste kvelden og natten i mitt liv.

 

Sent den kvelden, satt jeg ved pappa's seng. Jeg tviholdt ham i hånden og hvisket i øret hans...det aller vanskeligste jeg har sagt i hele mitt liv. 'Pappa, du kan slippe nå, du kan reise...vi klarer oss, jeg lover deg det.' Det var noe mer også, bare mellom ham og meg, men det som var helt fantastisk, og det skjedde om man vil tro det eller ei...pappa klemte hånden min, hardt.

 

Man vet jo aldri, men jeg tok det som et tegn, jeg ville være hos ham denne natten. Gutta (Gizmo og Felix) lå i sengen hans, oppå ham, hele natten, og jeg lå på en provisorisk seng (to stoler satt sammen) helt inntil sengen, og holdt pappa'n min i hånden hele natten gjennom. Det ble hans siste natt.

 

Jeg fikk være der da han dro fra denne verden. Jeg fikk være der gjennom hele sykdommen. Jeg fikk følge ham til Radiumen og Riksen, jeg fikk plukke liljekonvall og hvitveis, fylle sykehusrommet med det lyset jeg kunne. Jeg fikk gi ham all min kjærlighet som datter, og oppleve verdens beste og oppegående pappa selv da han var så syk. Optimismen, den ukuelige optimismen! Det var pappa.

Jeg fikk stå nede på gulvet på Riksen og vinke opp til pappa i etasjene over; vi ropte til hverandre; 'vi sees i morgen', mens vi ga hverandre masse slengkyss. Jeg gledet meg alltid til neste gang. Men mest av alt, gledet jeg meg til å kunne hente ham hjem.

 

Livet føles som et lite helvete noen ganger. Jeg fikk aldri hentet pappa hjem. 

 

Men jeg har på en måte forsonet meg med det. For pappa er her alikevel, alltid.

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Det står en gammel benk i hagen...
Blogg
...så full av minner, på godt og vondt. Da vi flyttet inn i det litt rare og 'skjeve' huset ved Hal...
Les mer...
Lov meg én ting, sa mannen...IKKE selg henne!
Blogg
Som vanlig er jeg sent ute med ting som haster. Spesielt ting som innebærer et uforutsett innhugg i ...
Les mer...
Alene på 17. mai, og det tror jeg blir helt greit. For meg.
Blogg
Det er kanskje noe av det vanskeligste og kjipeste med merkedager, det å være alene. Om det er fødse...
Les mer...
Lavt blodsukker og lite søvn er en jævlig dårlig kombo
Blogg
Jeg har oppskriften, i hvertfall min egen, på hvordan være skikkelig B.tch, og det med stor B. ...
Les mer...
Du må for all del, si i fra hvis det er noe?
Blogg
Første påskedag og kanskje den aller mest hellige av alle årets hellige dager.  Noen har et re...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Spicy ruccola søndagsmiddag Grill Vær deg selv kosemat suppe kjærleik godt nytt år kvinnefest på egne ben Laks Sommermat spoiled hjemmelaget litt fest i hverdagen hverdagsmiddag syltet frukt Sjømat sommerkveld selvpleie boller coctails Tomater Feriemodus lørdagsdigg superdigg Hamburger rettferdighet kropp kreft nærdødenopplevelse Sandwich Pakistansk mat barnevennlig middag russetid Katrine Juledigg Serrano alene bra nok Svettetokter healthy sushi gjørdetenkelt vennemat Naprapat Frukt Førjulsmat parmesan Styrke pen verdens beste shopping secondhand Svinekjøtt Det gode liv barn elsker deg krabber superenkelt verdens beste kjøttboller top 10 loveyoutopieces chili misunnelse Feriemat eggerøre gjærbakst bilder feel good døttre images restitusjonsmat Mett av en rett superdigg restitusjonsmat Enkelt snacks iskaffe rosépepper Venninnemat oliven ensomhet avocado kjøttkaker Overgangsalder Ziconda Kylling smakfullt Lev godt Bacon supersaft taco/wraps/tortillas enklere-blir-det-ikke pitabrød Skalldyr salat fetaost sykehus healty rakfisk ettertanke myk hud insekter spinat Personlig trener aubergine/tomat/parmesan Hverdagshygge olivenolje kake plommer Iberico pretty Frokost dirty hjemløs tilbehør mammahjerte Omtanke Eid fashion småretter raskt og lekkert neger helse Italia meal Kjøtt Kyllingburger Pynt tomatsaus girlpower pommes frites scampi Leve livet ostemat foto hold deg frisk vårløk Trening kakefest spareribs Øl&Aquavit egg død Canary Island Venner sort/hvitt restemat Thai fiskesuppe familie Spania maki jeg er her Feel good about your self friskt vårslepp Fylla eplekake Poteter kamskjell ost chèviche kylling Må ha Fisk sauser slank deg sunn Thank You Sunn mat! torsk Søndagsdigg Pizza Grønnsaker Il Buongustaio møkkamenn Steinbit mozarella Blåskjell unntakstilstand Congratulations Noodler Familiemiddag reker i hvitløk parmesanchips aubergine Lunsj bake love kjøttboller Dagenderpåmat frappé Middelhavet desserter botox Tzatziki Indrefilét hot suppe creepy paprika Rosévin vegetar voldtekt tapas Strandliv halloween Hummer ferie drittsekk Styrkeøkt kjærlighet Nestkjærlighet russebarn røkelaks influensa døtre drit i å bry deg julegaver grønnsakssuppe rynkefri behappy likør forretter Moules frites omelett Høstsnadder Hovedrett Soldager maroccan oil chevre venninner Kald drikke pestoboller solskinnsboller savn drinker jul Be happy broccoli pasta cocktail reker Nyttårsforsett fresh Nattmat

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)