Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket Fylla

I går traff jeg en ung flott mann. Og møtet med ham, vil jeg aldri glemme.

 

Jeg var på vei til butikken, trengte noen i-siste-liten ting før lørdagsfesten. Det var bare noen timer til ti gode venner skulle samles rundt spisebordet mitt, og selvom jeg var rimelig i rute, hadde jeg det travelt. Fort inn og ut og rett hjem. Tenkte jeg.

Men så la han der, den unge mannen. På asfalten utenfor butikken. 

Det sto en annen mann over ham med en bunke servietter, og et titalls passive tilskuere på betryggende avstand. Jeg nølte i et par sekunder, var dette mitt problem? Skulle jeg blande meg inn når han tilsynelatende ble tatt hånd om? Og hvorfor sto det så mange på avstand og bare glodde? Jeg rakk ikke å vurdere videre før jeg var borte hos dem. 

Mannen lå i fosterstilling på den våte og kalde asfalten, men han snudde ansiktet mot meg da jeg satte meg på huk ved siden av ham. Jeg så et ansikt som var dekket av blod, kutt i pannen, på nesen og på kinnet, og leppene var farget røde av blod. Jeg kikket opp på de rundt meg og spurte, er det ingen som har ringt etter ambulanse? De så ned, bort og trakk seg tilbake, men mannen med serviettene beholdt fatningen og svarte at nei, det vil han ikke at vi skal gjøre.

'Vær så snill, ikke ring noen', kommer det forsiktig fra han som ligger der. Nei, det skal vi ikke, sier jeg. Men da må du reise deg opp og se om du klarer å stå. Har du drukket? 'Ja', sier han og kommer seg møysommelig på bena. Han står stødig og ser meg inn i øynene mens han tørker blod, øynene er store og lyse blå, og de svømmer fjernt, men han fester blikket i mitt. 

Mannen med serviettene forsvinner og tilskuerne snur seg og går. 

Jeg får ham med meg bort til trappen, og sier at jeg skal kjøre ham hjem. Mens jeg sier det, så teller jeg på knappene i ekspressfart; hvor i bilen bør han sitte? Hva med blodsøl, har jeg noe han kan sitte på, hva om han spyr!!! Utrolig hvor mange tanker som skyter gjennom hjernen i en akutt situasjon (ja, jeg vurderte den som akutt, jeg skulle jo ha gjester om noen timer!) Jeg tenkte, hvor lurt er det egentlig å ha en helt fremmed mann på 190cm med seg i bilen? Hvis han blir voldelig, er det lurest om han sitter i forsetet eller baksetet. Bak kan han jo ta kvelertak, mens foran kan han kaste seg over rattet...kanskje han har kniv? Sprøyte?

Irrasjonelle tanker ja. Men høyst rasjonelle når man ikke kjenner personen som har tryna i asfalten, full som et øsekar.

 

Jeg burde ha forlatt ham, jeg burde ha ringt noen. Jeg burde ha overlatt ham til politi eller helsepersonell. Jeg burde ha passet mine egne saker.

Men jeg gjorde ikke det. Jeg satte meg ned og pratet meg ham. Og jeg så at han var nybarbert og nyklippet på håret. Han hadde pene sko, fin jakke og ullvanter på hendene (dog fulle av blod). Han hadde rene jeans, et pent blodflekket kjerf i halsen, og en mørk gutteaktig lugg som falt ned i pannen.

Han var i tredveårene, og han var dritings midt på dagen, og det var absolutt ikke første gang. Men han var noens sønn, kanskje noens bror og muligens noens kjæreste og pappa. Men helt sikkert noens venn.

 

Vi avtalte at han skulle sitte å 'komme seg litt' mens jeg løp gjennom butikken og fikk med meg det jeg manglet, så skulle jeg kjøre ham hjem. Han fortalte meg hvor han bodde, så det burde gå rimelig raskt hvis vi slapp blodsøl, spying og evt overfall.

 

Jeg var så rask jeg kunne, men da jeg kom ut, var han borte. Selvfølgelig.

En følelse av lettelse, for dette har jeg virkelig ikke tid til!

 

Eller har jeg det? Elle melle og telle på knappene...skal jeg drite i denne karen (han stakk jo, ikke sant?) og skynde meg hjem å lage fest for vennene, eller? 

Det var jo ikke mer jeg kunne gjøre, mannen var borte, hadde stukket fra avtalen vår. Og jeg hadde det travelt. Og det var faktisk ikke mitt ansvar!

 

På vei hjem og jeg kommer til rundkjøringen som deler samvittigheten min i to. Kjapt rundt og til venstre nå, så er jeg på vei hjem. Eller rett frem og i retning der mannen sa han bor.

Jeg rekker ikke å tenke særlig, og bilen går rett frem. 

Og etter en stund, så finner jeg ham.

 

Og det gikk bra, han klarer seg. Ihvertfall denne helgen.

Men hva med i morgen, dagen etter og ukene som kommer?

Hvor mye bør vi bry oss og hvor ofte bør vi la være?

For meg er svaret enkelt; tonnevis og aldri!

 

Det er så enkelt å gå forbi. Det er så enkelt å si at det angår ikke meg. Det er så enkelt si at det får andre ta seg av. Det er så enkelt å la være.

 

For er det mitt problem? Nei.

Men er det mitt ansvar? Ja.

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

The ebony man
Blogg
Jeg ligger på magen på solsengen, mett etter lunsj og ørlite tipsy av rosévin, lukker øynene og nyte...
Les mer...
Jeg kjenner jeg må trekke pusten dypt...konsentrere meg for det som må komme.
Blogg
Jeg sitter i sofaen oppe på 'loftstuen', det nærmeste rommet jeg kan komme hennes, uten å virke påtr...
Les mer...
Jeg har ikke presset 2x4 kilo ut gjennom vagina, men jeg har allikevel født.
Blogg
Med litt undring, men mest interesse, har jeg fulgt debatten siste dager og hva som er 'best'; keise...
Les mer...
Det står en gammel benk i hagen...
Blogg
...så full av minner, på godt og vondt. Da vi flyttet inn i det litt rare og 'skjeve' huset ved Hal...
Les mer...
Lov meg én ting, sa mannen...IKKE selg henne!
Blogg
Som vanlig er jeg sent ute med ting som haster. Spesielt ting som innebærer et uforutsett innhugg i ...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Feel good about your self Nattmat Spania kake restemat broccoli chevre julegaver møkkamenn nærdødenopplevelse scampi Hovedrett restitusjonsmat cocktail pasta Il Buongustaio enklere-blir-det-ikke Pynt Spicy Soldager Frukt likør Det gode liv unntakstilstand healty top 10 chèviche kylling bake Naprapat rosépepper avocado kvinnefest verdens beste hot suppe Svinekjøtt spareribs Fisk hjemløs Be happy salat Sommermat Steinbit neger Eid supersaft grønnsakssuppe familie omelett Frokost røkelaks iskaffe Feriemodus russetid sushi paprika Grill sykehus kosemat Øl&Aquavit myk hud spoiled fiskesuppe barnevennlig middag kropp pitabrød coctails Bacon Indrefilét sauser aubergine hjemmelaget syltet frukt tilbehør kakefest solskinnsboller Lev godt Poteter Noodler maroccan oil verdens beste kjøttboller Styrke Venninnemat parmesanchips oliven Sjømat døtre maki Lunsj Nyttårsforsett pommes frites insekter Kjøtt venninner helse voldtekt Kald drikke egg Venner godt nytt år frappé kreft dirty Kylling behappy elsker deg Omtanke girlpower drittsekk misunnelse alene reker i hvitløk Italia raskt og lekkert secondhand pretty Katrine Førjulsmat Tomater rettferdighet Hummer kamskjell Moules frites Sunn mat! meal drinker snacks vårslepp Svettetokter love Kyllingburger Dagenderpåmat drit i å bry deg Hamburger litt fest i hverdagen Styrkeøkt creepy vårløk mozarella hold deg frisk torsk Skalldyr boller selvpleie søndagsmiddag vegetar chili healthy Må ha krabber kjøttboller Ziconda fresh Vær deg selv Canary Island russebarn gjærbakst smakfullt eggerøre Trening Middelhavet slank deg sunn bra nok friskt fashion aubergine/tomat/parmesan jul Enkelt ost Pakistansk mat fetaost eplekake olivenolje forretter desserter Leve livet sommerkveld døttre taco/wraps/tortillas Strandliv tapas pen mammahjerte kjærleik Feriemat gjørdetenkelt Blåskjell død ettertanke influensa Fylla savn loveyoutopieces superenkelt Pizza kjøttkaker spinat Serrano Thank You ferie images botox reker superdigg restitusjonsmat Nestkjærlighet på egne ben Tzatziki tomatsaus Overgangsalder suppe Hverdagshygge Høstsnadder småretter foto Iberico pestoboller parmesan jeg er her vennemat Søndagsdigg Mett av en rett ostemat kjærlighet Thai halloween sort/hvitt rakfisk ruccola bilder Congratulations lørdagsdigg shopping rynkefri Rosévin barn ensomhet Laks Juledigg plommer Personlig trener hverdagsmiddag Grønnsaker feel good Sandwich superdigg Familiemiddag

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)