Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket Fylla

I går traff jeg en ung flott mann. Og møtet med ham, vil jeg aldri glemme.

 

Jeg var på vei til butikken, trengte noen i-siste-liten ting før lørdagsfesten. Det var bare noen timer til ti gode venner skulle samles rundt spisebordet mitt, og selvom jeg var rimelig i rute, hadde jeg det travelt. Fort inn og ut og rett hjem. Tenkte jeg.

Men så la han der, den unge mannen. På asfalten utenfor butikken. 

Det sto en annen mann over ham med en bunke servietter, og et titalls passive tilskuere på betryggende avstand. Jeg nølte i et par sekunder, var dette mitt problem? Skulle jeg blande meg inn når han tilsynelatende ble tatt hånd om? Og hvorfor sto det så mange på avstand og bare glodde? Jeg rakk ikke å vurdere videre før jeg var borte hos dem. 

Mannen lå i fosterstilling på den våte og kalde asfalten, men han snudde ansiktet mot meg da jeg satte meg på huk ved siden av ham. Jeg så et ansikt som var dekket av blod, kutt i pannen, på nesen og på kinnet, og leppene var farget røde av blod. Jeg kikket opp på de rundt meg og spurte, er det ingen som har ringt etter ambulanse? De så ned, bort og trakk seg tilbake, men mannen med serviettene beholdt fatningen og svarte at nei, det vil han ikke at vi skal gjøre.

'Vær så snill, ikke ring noen', kommer det forsiktig fra han som ligger der. Nei, det skal vi ikke, sier jeg. Men da må du reise deg opp og se om du klarer å stå. Har du drukket? 'Ja', sier han og kommer seg møysommelig på bena. Han står stødig og ser meg inn i øynene mens han tørker blod, øynene er store og lyse blå, og de svømmer fjernt, men han fester blikket i mitt. 

Mannen med serviettene forsvinner og tilskuerne snur seg og går. 

Jeg får ham med meg bort til trappen, og sier at jeg skal kjøre ham hjem. Mens jeg sier det, så teller jeg på knappene i ekspressfart; hvor i bilen bør han sitte? Hva med blodsøl, har jeg noe han kan sitte på, hva om han spyr!!! Utrolig hvor mange tanker som skyter gjennom hjernen i en akutt situasjon (ja, jeg vurderte den som akutt, jeg skulle jo ha gjester om noen timer!) Jeg tenkte, hvor lurt er det egentlig å ha en helt fremmed mann på 190cm med seg i bilen? Hvis han blir voldelig, er det lurest om han sitter i forsetet eller baksetet. Bak kan han jo ta kvelertak, mens foran kan han kaste seg over rattet...kanskje han har kniv? Sprøyte?

Irrasjonelle tanker ja. Men høyst rasjonelle når man ikke kjenner personen som har tryna i asfalten, full som et øsekar.

 

Jeg burde ha forlatt ham, jeg burde ha ringt noen. Jeg burde ha overlatt ham til politi eller helsepersonell. Jeg burde ha passet mine egne saker.

Men jeg gjorde ikke det. Jeg satte meg ned og pratet meg ham. Og jeg så at han var nybarbert og nyklippet på håret. Han hadde pene sko, fin jakke og ullvanter på hendene (dog fulle av blod). Han hadde rene jeans, et pent blodflekket kjerf i halsen, og en mørk gutteaktig lugg som falt ned i pannen.

Han var i tredveårene, og han var dritings midt på dagen, og det var absolutt ikke første gang. Men han var noens sønn, kanskje noens bror og muligens noens kjæreste og pappa. Men helt sikkert noens venn.

 

Vi avtalte at han skulle sitte å 'komme seg litt' mens jeg løp gjennom butikken og fikk med meg det jeg manglet, så skulle jeg kjøre ham hjem. Han fortalte meg hvor han bodde, så det burde gå rimelig raskt hvis vi slapp blodsøl, spying og evt overfall.

 

Jeg var så rask jeg kunne, men da jeg kom ut, var han borte. Selvfølgelig.

En følelse av lettelse, for dette har jeg virkelig ikke tid til!

 

Eller har jeg det? Elle melle og telle på knappene...skal jeg drite i denne karen (han stakk jo, ikke sant?) og skynde meg hjem å lage fest for vennene, eller? 

Det var jo ikke mer jeg kunne gjøre, mannen var borte, hadde stukket fra avtalen vår. Og jeg hadde det travelt. Og det var faktisk ikke mitt ansvar!

 

På vei hjem og jeg kommer til rundkjøringen som deler samvittigheten min i to. Kjapt rundt og til venstre nå, så er jeg på vei hjem. Eller rett frem og i retning der mannen sa han bor.

Jeg rekker ikke å tenke særlig, og bilen går rett frem. 

Og etter en stund, så finner jeg ham.

 

Og det gikk bra, han klarer seg. Ihvertfall denne helgen.

Men hva med i morgen, dagen etter og ukene som kommer?

Hvor mye bør vi bry oss og hvor ofte bør vi la være?

For meg er svaret enkelt; tonnevis og aldri!

 

Det er så enkelt å gå forbi. Det er så enkelt å si at det angår ikke meg. Det er så enkelt si at det får andre ta seg av. Det er så enkelt å la være.

 

For er det mitt problem? Nei.

Men er det mitt ansvar? Ja.

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Drit i å bry deg så mye...bry deg heller mer
Blogg
Jeg har nettopp sittet og sett på dokumentaren 'Mellom oss'. Gjennom et helt år, har helt 'vanlige' ...
Les mer...
Det å ville være 'verdensmester', kan faktisk koste deg livet.
Blogg
PANG!!! Jeg hadde vært våken siden klokken fire den morgenen, og da det begynte å lysne av dag, ga ...
Les mer...
To eller tre kanariefugler...ikke mine døtres ansvar. Hell no!
Blogg
Jeg fikk en mail her for leden (ja, jeg er så gammel at jeg ikke bare bruker, men liker uttrykket), ...
Les mer...
Hey, I'm crazy, I know I'm not the only one
Blogg
Alene. Har du kjent på den følelsen, å være helt alene? Det er jeg ganske sikker på at du har, en e...
Les mer...
Ikke f*** om du skal få definere hvem jeg er...
Blogg
Det er ganske så tøft å stå der, la panseret sprekke og skrelle av seg det ytterste skallet. Gj...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

mozarella Rosévin Mett av en rett Skalldyr influensa kropp bilder syltet frukt Katrine kosemat sommerkveld friskt secondhand Canary Island myk hud Middelhavet verdens beste kjøttboller hjemmelaget Poteter Kylling spinat gjærbakst meal Pynt tapas død maki barnevennlig middag Svettetokter Omtanke Søndagsdigg eplekake på egne ben torsk Sunn mat! boller Styrkeøkt sushi helse olivenolje likør døttre cocktail oliven feel good Serrano Thank You top 10 Steinbit alene creepy snacks Grønnsaker gjørdetenkelt chevre sauser smakfullt aubergine bake Noodler Naprapat Sjømat selvpleie Spania Høstsnadder Nyttårsforsett verdens beste fetaost fiskesuppe avocado enklere-blir-det-ikke venninner Pakistansk mat hot suppe barn Trening supersaft rakfisk foto salat ettertanke paprika drinker Nattmat plommer litt fest i hverdagen godt nytt år voldtekt shopping rettferdighet vegetar insekter pommes frites tomatsaus Thai Congratulations egg småretter ensomhet sykehus Øl&Aquavit ferie vårslepp raskt og lekkert russebarn Fisk Il Buongustaio Familiemiddag drit i å bry deg lørdagsdigg Iberico tilbehør drittsekk spoiled chili mammahjerte pretty Frukt Styrke Hovedrett Enkelt Feriemodus restitusjonsmat Sandwich iskaffe ost familie neger Juledigg jul savn parmesan aubergine/tomat/parmesan restemat Det gode liv Tomater omelett superdigg restitusjonsmat healty søndagsmiddag kjøttkaker dirty Hamburger kreft kjærlighet ostemat Hummer kakefest broccoli Laks vennemat Førjulsmat taco/wraps/tortillas coctails Kyllingburger superenkelt jeg er her kvinnefest love halloween Må ha Soldager rosépepper røkelaks kjærleik reker i hvitløk pen Lev godt Spicy Svinekjøtt parmesanchips suppe Feriemat Moules frites grønnsakssuppe ruccola Dagenderpåmat slank deg sunn kamskjell botox eggerøre desserter pitabrød Ziconda rynkefri elsker deg chèviche kylling hold deg frisk Bacon Be happy nærdødenopplevelse Indrefilét Overgangsalder Eid Kald drikke reker healthy spareribs girlpower fashion Strandliv unntakstilstand sort/hvitt kjøttboller Leve livet Lunsj russetid Vær deg selv Hverdagshygge Feel good about your self Pizza vårløk julegaver Kjøtt krabber kake misunnelse frappé maroccan oil Italia loveyoutopieces Blåskjell Frokost fresh Tzatziki hjemløs solskinnsboller pasta Fylla hverdagsmiddag superdigg pestoboller forretter Personlig trener images Sommermat Venner Grill bra nok Venninnemat scampi møkkamenn Nestkjærlighet døtre

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)