Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket Fylla

I går traff jeg en ung flott mann. Og møtet med ham, vil jeg aldri glemme.

 

Jeg var på vei til butikken, trengte noen i-siste-liten ting før lørdagsfesten. Det var bare noen timer til ti gode venner skulle samles rundt spisebordet mitt, og selvom jeg var rimelig i rute, hadde jeg det travelt. Fort inn og ut og rett hjem. Tenkte jeg.

Men så la han der, den unge mannen. På asfalten utenfor butikken. 

Det sto en annen mann over ham med en bunke servietter, og et titalls passive tilskuere på betryggende avstand. Jeg nølte i et par sekunder, var dette mitt problem? Skulle jeg blande meg inn når han tilsynelatende ble tatt hånd om? Og hvorfor sto det så mange på avstand og bare glodde? Jeg rakk ikke å vurdere videre før jeg var borte hos dem. 

Mannen lå i fosterstilling på den våte og kalde asfalten, men han snudde ansiktet mot meg da jeg satte meg på huk ved siden av ham. Jeg så et ansikt som var dekket av blod, kutt i pannen, på nesen og på kinnet, og leppene var farget røde av blod. Jeg kikket opp på de rundt meg og spurte, er det ingen som har ringt etter ambulanse? De så ned, bort og trakk seg tilbake, men mannen med serviettene beholdt fatningen og svarte at nei, det vil han ikke at vi skal gjøre.

'Vær så snill, ikke ring noen', kommer det forsiktig fra han som ligger der. Nei, det skal vi ikke, sier jeg. Men da må du reise deg opp og se om du klarer å stå. Har du drukket? 'Ja', sier han og kommer seg møysommelig på bena. Han står stødig og ser meg inn i øynene mens han tørker blod, øynene er store og lyse blå, og de svømmer fjernt, men han fester blikket i mitt. 

Mannen med serviettene forsvinner og tilskuerne snur seg og går. 

Jeg får ham med meg bort til trappen, og sier at jeg skal kjøre ham hjem. Mens jeg sier det, så teller jeg på knappene i ekspressfart; hvor i bilen bør han sitte? Hva med blodsøl, har jeg noe han kan sitte på, hva om han spyr!!! Utrolig hvor mange tanker som skyter gjennom hjernen i en akutt situasjon (ja, jeg vurderte den som akutt, jeg skulle jo ha gjester om noen timer!) Jeg tenkte, hvor lurt er det egentlig å ha en helt fremmed mann på 190cm med seg i bilen? Hvis han blir voldelig, er det lurest om han sitter i forsetet eller baksetet. Bak kan han jo ta kvelertak, mens foran kan han kaste seg over rattet...kanskje han har kniv? Sprøyte?

Irrasjonelle tanker ja. Men høyst rasjonelle når man ikke kjenner personen som har tryna i asfalten, full som et øsekar.

 

Jeg burde ha forlatt ham, jeg burde ha ringt noen. Jeg burde ha overlatt ham til politi eller helsepersonell. Jeg burde ha passet mine egne saker.

Men jeg gjorde ikke det. Jeg satte meg ned og pratet meg ham. Og jeg så at han var nybarbert og nyklippet på håret. Han hadde pene sko, fin jakke og ullvanter på hendene (dog fulle av blod). Han hadde rene jeans, et pent blodflekket kjerf i halsen, og en mørk gutteaktig lugg som falt ned i pannen.

Han var i tredveårene, og han var dritings midt på dagen, og det var absolutt ikke første gang. Men han var noens sønn, kanskje noens bror og muligens noens kjæreste og pappa. Men helt sikkert noens venn.

 

Vi avtalte at han skulle sitte å 'komme seg litt' mens jeg løp gjennom butikken og fikk med meg det jeg manglet, så skulle jeg kjøre ham hjem. Han fortalte meg hvor han bodde, så det burde gå rimelig raskt hvis vi slapp blodsøl, spying og evt overfall.

 

Jeg var så rask jeg kunne, men da jeg kom ut, var han borte. Selvfølgelig.

En følelse av lettelse, for dette har jeg virkelig ikke tid til!

 

Eller har jeg det? Elle melle og telle på knappene...skal jeg drite i denne karen (han stakk jo, ikke sant?) og skynde meg hjem å lage fest for vennene, eller? 

Det var jo ikke mer jeg kunne gjøre, mannen var borte, hadde stukket fra avtalen vår. Og jeg hadde det travelt. Og det var faktisk ikke mitt ansvar!

 

På vei hjem og jeg kommer til rundkjøringen som deler samvittigheten min i to. Kjapt rundt og til venstre nå, så er jeg på vei hjem. Eller rett frem og i retning der mannen sa han bor.

Jeg rekker ikke å tenke særlig, og bilen går rett frem. 

Og etter en stund, så finner jeg ham.

 

Og det gikk bra, han klarer seg. Ihvertfall denne helgen.

Men hva med i morgen, dagen etter og ukene som kommer?

Hvor mye bør vi bry oss og hvor ofte bør vi la være?

For meg er svaret enkelt; tonnevis og aldri!

 

Det er så enkelt å gå forbi. Det er så enkelt å si at det angår ikke meg. Det er så enkelt si at det får andre ta seg av. Det er så enkelt å la være.

 

For er det mitt problem? Nei.

Men er det mitt ansvar? Ja.

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Drit i å bry deg så mye...bry deg heller mer
Blogg
Jeg har nettopp sittet og sett på dokumentaren 'Mellom oss'. Gjennom et helt år, har helt 'vanlige' ...
Les mer...
Det å ville være 'verdensmester', kan faktisk koste deg livet.
Blogg
PANG!!! Jeg hadde vært våken siden klokken fire den morgenen, og da det begynte å lysne av dag, ga ...
Les mer...
To eller tre kanariefugler...ikke mine døtres ansvar. Hell no!
Blogg
Jeg fikk en mail her for leden (ja, jeg er så gammel at jeg ikke bare bruker, men liker uttrykket), ...
Les mer...
Hey, I'm crazy, I know I'm not the only one
Blogg
Alene. Har du kjent på den følelsen, å være helt alene? Det er jeg ganske sikker på at du har, en e...
Les mer...
Ikke f*** om du skal få definere hvem jeg er...
Blogg
Det er ganske så tøft å stå der, la panseret sprekke og skrelle av seg det ytterste skallet. Gj...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

rynkefri Det gode liv drinker pommes frites foto chili Vær deg selv halloween julegaver mammahjerte Feriemodus boller taco/wraps/tortillas Grill Lunsj elsker deg Sunn mat! Thai spareribs tomatsaus misunnelse hot suppe unntakstilstand aubergine Italia Strandliv Juledigg nærdødenopplevelse kjærleik healty ensomhet parmesanchips snacks Pakistansk mat Frokost Laks Mett av en rett rosépepper myk hud Poteter restitusjonsmat Hverdagshygge plommer Tomater girlpower Personlig trener pen røkelaks pretty broccoli Be happy familie Rosévin tapas Pynt spoiled Trening reker Feel good about your self Søndagsdigg barnevennlig middag Blåskjell gjørdetenkelt feel good russetid kvinnefest ferie rakfisk døttre Serrano ost Soldager salat drit i å bry deg kake småretter eplekake Kyllingburger Pizza chevre pestoboller døtre hold deg frisk Omtanke verdens beste shopping Il Buongustaio Overgangsalder Thank You Grønnsaker fiskesuppe litt fest i hverdagen frappé Dagenderpåmat Enkelt Kjøtt meal fetaost Må ha Steinbit kjøttboller Venner Katrine hjemmelaget maki Leve livet Feriemat Fylla Lev godt scampi møkkamenn Kylling vårslepp sort/hvitt supersaft love paprika Frukt coctails pasta insekter desserter eggerøre egg Ziconda secondhand kakefest suppe syltet frukt ruccola vårløk Canary Island pitabrød healthy solskinnsboller Nattmat Sommermat Indrefilét drittsekk Sandwich Sjømat sushi Congratulations Høstsnadder likør influensa Eid kosemat parmesan torsk Naprapat krabber bra nok selvpleie ettertanke hjemløs avocado oliven Tzatziki kjøttkaker enklere-blir-det-ikke Styrkeøkt images død godt nytt år loveyoutopieces forretter sauser dirty tilbehør neger botox creepy superdigg restitusjonsmat venninner savn chèviche kylling Hummer Nyttårsforsett på egne ben spinat cocktail Skalldyr Venninnemat superenkelt barn Bacon Hamburger Middelhavet restemat Spania top 10 aubergine/tomat/parmesan fresh vegetar ostemat kjærlighet Øl&Aquavit gjærbakst Iberico Styrke omelett iskaffe kamskjell bake bilder Svettetokter slank deg sunn hverdagsmiddag helse alene kropp jeg er her Spicy superdigg Kald drikke vennemat russebarn mozarella lørdagsdigg sykehus raskt og lekkert reker i hvitløk friskt jul voldtekt Førjulsmat søndagsmiddag sommerkveld grønnsakssuppe maroccan oil fashion Hovedrett olivenolje verdens beste kjøttboller Noodler rettferdighet Svinekjøtt smakfullt Moules frites kreft Familiemiddag Fisk Nestkjærlighet

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)