Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket Fylla

I går traff jeg en ung flott mann. Og møtet med ham, vil jeg aldri glemme.

 

Jeg var på vei til butikken, trengte noen i-siste-liten ting før lørdagsfesten. Det var bare noen timer til ti gode venner skulle samles rundt spisebordet mitt, og selvom jeg var rimelig i rute, hadde jeg det travelt. Fort inn og ut og rett hjem. Tenkte jeg.

Men så la han der, den unge mannen. På asfalten utenfor butikken. 

Det sto en annen mann over ham med en bunke servietter, og et titalls passive tilskuere på betryggende avstand. Jeg nølte i et par sekunder, var dette mitt problem? Skulle jeg blande meg inn når han tilsynelatende ble tatt hånd om? Og hvorfor sto det så mange på avstand og bare glodde? Jeg rakk ikke å vurdere videre før jeg var borte hos dem. 

Mannen lå i fosterstilling på den våte og kalde asfalten, men han snudde ansiktet mot meg da jeg satte meg på huk ved siden av ham. Jeg så et ansikt som var dekket av blod, kutt i pannen, på nesen og på kinnet, og leppene var farget røde av blod. Jeg kikket opp på de rundt meg og spurte, er det ingen som har ringt etter ambulanse? De så ned, bort og trakk seg tilbake, men mannen med serviettene beholdt fatningen og svarte at nei, det vil han ikke at vi skal gjøre.

'Vær så snill, ikke ring noen', kommer det forsiktig fra han som ligger der. Nei, det skal vi ikke, sier jeg. Men da må du reise deg opp og se om du klarer å stå. Har du drukket? 'Ja', sier han og kommer seg møysommelig på bena. Han står stødig og ser meg inn i øynene mens han tørker blod, øynene er store og lyse blå, og de svømmer fjernt, men han fester blikket i mitt. 

Mannen med serviettene forsvinner og tilskuerne snur seg og går. 

Jeg får ham med meg bort til trappen, og sier at jeg skal kjøre ham hjem. Mens jeg sier det, så teller jeg på knappene i ekspressfart; hvor i bilen bør han sitte? Hva med blodsøl, har jeg noe han kan sitte på, hva om han spyr!!! Utrolig hvor mange tanker som skyter gjennom hjernen i en akutt situasjon (ja, jeg vurderte den som akutt, jeg skulle jo ha gjester om noen timer!) Jeg tenkte, hvor lurt er det egentlig å ha en helt fremmed mann på 190cm med seg i bilen? Hvis han blir voldelig, er det lurest om han sitter i forsetet eller baksetet. Bak kan han jo ta kvelertak, mens foran kan han kaste seg over rattet...kanskje han har kniv? Sprøyte?

Irrasjonelle tanker ja. Men høyst rasjonelle når man ikke kjenner personen som har tryna i asfalten, full som et øsekar.

 

Jeg burde ha forlatt ham, jeg burde ha ringt noen. Jeg burde ha overlatt ham til politi eller helsepersonell. Jeg burde ha passet mine egne saker.

Men jeg gjorde ikke det. Jeg satte meg ned og pratet meg ham. Og jeg så at han var nybarbert og nyklippet på håret. Han hadde pene sko, fin jakke og ullvanter på hendene (dog fulle av blod). Han hadde rene jeans, et pent blodflekket kjerf i halsen, og en mørk gutteaktig lugg som falt ned i pannen.

Han var i tredveårene, og han var dritings midt på dagen, og det var absolutt ikke første gang. Men han var noens sønn, kanskje noens bror og muligens noens kjæreste og pappa. Men helt sikkert noens venn.

 

Vi avtalte at han skulle sitte å 'komme seg litt' mens jeg løp gjennom butikken og fikk med meg det jeg manglet, så skulle jeg kjøre ham hjem. Han fortalte meg hvor han bodde, så det burde gå rimelig raskt hvis vi slapp blodsøl, spying og evt overfall.

 

Jeg var så rask jeg kunne, men da jeg kom ut, var han borte. Selvfølgelig.

En følelse av lettelse, for dette har jeg virkelig ikke tid til!

 

Eller har jeg det? Elle melle og telle på knappene...skal jeg drite i denne karen (han stakk jo, ikke sant?) og skynde meg hjem å lage fest for vennene, eller? 

Det var jo ikke mer jeg kunne gjøre, mannen var borte, hadde stukket fra avtalen vår. Og jeg hadde det travelt. Og det var faktisk ikke mitt ansvar!

 

På vei hjem og jeg kommer til rundkjøringen som deler samvittigheten min i to. Kjapt rundt og til venstre nå, så er jeg på vei hjem. Eller rett frem og i retning der mannen sa han bor.

Jeg rekker ikke å tenke særlig, og bilen går rett frem. 

Og etter en stund, så finner jeg ham.

 

Og det gikk bra, han klarer seg. Ihvertfall denne helgen.

Men hva med i morgen, dagen etter og ukene som kommer?

Hvor mye bør vi bry oss og hvor ofte bør vi la være?

For meg er svaret enkelt; tonnevis og aldri!

 

Det er så enkelt å gå forbi. Det er så enkelt å si at det angår ikke meg. Det er så enkelt si at det får andre ta seg av. Det er så enkelt å la være.

 

For er det mitt problem? Nei.

Men er det mitt ansvar? Ja.

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Takk for at du så meg
Blogg
Takk for at du så meg.  Jeg står ved kassen med mine to flasker rødvin, og det er fire foran m...
Les mer...
Hun er innom, så vidt.
Blogg
Igjen dette mammahjertet som lengter. Irriterende (for dem) opptatt av hvordan de har det. Ungene mi...
Les mer...
...jeg griner når jeg kommer, og jeg strigråter når jeg drar...
Blogg
Det er noe med disse vennskapene, disse gutta her nede, som betyr så mye for meg. Og ja, jeg har sk...
Les mer...
I give you a 10'er!
Blogg
Alex har sittet sammen med oss en times tid, men blir vinket over til et bord noen parasoller borten...
Les mer...
The ebony man
Blogg
Jeg ligger på magen på solsengen, mett etter lunsj og ørlite tipsy av rosévin, lukker øynene og nyte...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

mammahjerte cocktail superdigg restitusjonsmat Kjøtt Canary Island Grønnsaker kosemat selvpleie egg Venninnemat Soldager healty Congratulations likør bake Indrefilét meal neger Nestkjærlighet tapas ferie hjemløs bilder Sandwich Svinekjøtt chili bra nok shopping Hummer Omtanke frappé Tzatziki Øl&Aquavit unntakstilstand Trening barnevennlig middag mozarella verdens beste kjøttboller ettertanke Førjulsmat raskt og lekkert Middelhavet tilbehør Pizza drittsekk sushi verdens beste ensomhet olivenolje ostemat Dagenderpåmat Sjømat insekter kjøttboller parmesan scampi Ziconda myk hud vårløk salat Iberico Blåskjell lørdagsdigg Tomater maki fashion kreft Overgangsalder Spania botox småretter Nyttårsforsett russebarn elsker deg alene Hamburger Eid forretter supersaft jeg er her nærdødenopplevelse spareribs Mett av en rett Nattmat Naprapat Il Buongustaio Juledigg rettferdighet paprika chevre grønnsakssuppe Søndagsdigg savn Leve livet foto Enkelt gjørdetenkelt Bacon drinker fiskesuppe kvinnefest avocado Sommermat Skalldyr døttre rakfisk kjærleik spoiled søndagsmiddag Fisk sort/hvitt eplekake eggerøre fetaost helse barn smakfullt Steinbit slank deg sunn hjemmelaget reker omelett Høstsnadder sauser Hovedrett Italia parmesanchips vennemat kjøttkaker loveyoutopieces pestoboller broccoli Styrkeøkt død syltet frukt feel good Feriemat hot suppe på egne ben images hold deg frisk plommer misunnelse dirty girlpower russetid hverdagsmiddag snacks Det gode liv drit i å bry deg tomatsaus Rosévin kropp solskinnsboller Kylling maroccan oil ruccola sommerkveld rosépepper restemat chèviche kylling gjærbakst creepy vårslepp superenkelt pretty sykehus Sunn mat! Moules frites kjærlighet suppe ost pasta Noodler kakefest Spicy Frokost julegaver Katrine kake reker i hvitløk Personlig trener behappy Lunsj desserter Vær deg selv Kyllingburger taco/wraps/tortillas enklere-blir-det-ikke superdigg Svettetokter voldtekt Hverdagshygge rynkefri godt nytt år restitusjonsmat Thai Familiemiddag vegetar røkelaks pitabrød Be happy pen fresh boller Frukt Grill iskaffe Lev godt Fylla halloween aubergine/tomat/parmesan Venner venninner spinat Pakistansk mat friskt oliven Kald drikke love kamskjell Strandliv Pynt Laks coctails healthy Thank You torsk secondhand influensa døtre møkkamenn familie Feel good about your self aubergine jul Styrke top 10 pommes frites Må ha Feriemodus Poteter Serrano litt fest i hverdagen krabber

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)