Her forleden var jeg ørlite sleivete i Texas-kjeften min, og klarte å fornærme en profesjonell kokk...Oh, well, shoot (!) happens, as we say in Texas. Kort fortalt så bestilte jeg take away fra en amerikans-drevet restaurant med Texas BBQ som spesialitet. Det vi fikk var 90% uspiselig og havnet i matavfallet. I frustrasjon over å 1. kaste mat, 2. gå sulten til sengs (neida, har alltid en back up) og 3. irritert over å bruke penger på ikkenoe og 4. enorm skuffelse over noe jeg hadde hørt var bra, ja så postet jeg dette på min private facebookside. Det ble plukket opp (i beste mening) og videresendt eieren av restauranten. HELT OK for meg, og ventet meg forsåvidt ingen tilbakemelding...men den kom! 

Eier/chef hadde tydeligvis googlet meg eller bare kanskje sett de svært på fb-postene mine som er tilgjengelig for andre enn venner, og vedkommenes reaksjon var ; "Personlig tror jeg ikke fru Cappelen har skjønt konseptet. Vi ser på facebook at hun er opptatt av helsekost og fitness. Har hun noen gang vært i Texas mon tro?"

Oops! 

Så dere, glem helsekost, for det vil dere definitivt ikke finne på min blogg. Har mange gode BBQ minner fra mine år i Texas, og deler herved min 'innertier'.

Baby back spareribs Texas style:

Jeg foretrekker å bestille helt ferske/rå ribs fra slakteren, men skjønner at det kanskje ikke er av veldig allmen interesse. Men ferdig kokt i pose er absolutt helt greit.

MEN: på pakken/posen står det alltid; ti minutter på grill eller i ovn. Ikke gjør det.

Spareribs skal langkokes og mye lenger enn det produsenten sier.

So this is what you do; ta ribbesidene ut av posen og ta vare på marinaden de ligger i.

Legg alt over i stor stekepose (m marinade hvis den er OK) og pøs på med alt du har av

BBQ sauce, og vær raus!

Jeg heller på med Smoked, Chili og Hickory, og en god slant Bourbon. Knyter posen godt sammen med strips, og lar ribbene godgjøre seg på ca 180 grader i to timer, minst!

Legg de over på varme fat, og de er så møre at de faller fra hverandre. Nyyyydelig!

Server med hva du måtte ønske, er ribb'ene møre så passer ALT!

Jeg har enten ovnstekte poteter, mashed if in Texas mood, corn cobs of course (del i tre og legg i posen med ribbsen, og du vil kjenne hva corn nirvana er), grønnsaker som du liker. Men det aller viktigste med well done Texan Ribs; du trenger egentlig ikke annet. 

Dagens lunsj varte lenge...Riktignok brukte jeg litt tid på å komme meg gjennom akkarkroppen selvom den var supermør og deilig, men det var MYE blekksprut med alle tentaklene inntakt og fine hvite vinger, så jeg var kanskje ikke kokkens bestevenn i dag.

Men halvveis gjennom lunsjen, "Hey, er det ikke...?" fra nabobordet, og der satt en tidligere kollega med ny kone og vips!så ble lunsjen fem timer lang. Og veldig hyggelig.

Men altså; man tager en akkarkropp, renser den for skinn, hinner og innvoller, legger den på grillen mens man heller over en blanding av olje, sitron og hvitløk og griller den på passe svak varme så den blir mør uten å bli for mye svidd. NB! viktig å fjerne den litt tykke og seige hinnen; snitt langs kroppen og dra den av som et pølseskinn. Kan være litt hard å trekke av, derfor er det dessverre noen som skipper den delen og serverer 'gummiakkar'. Akkar skal nemlig være like fast og mør som en kokt hummer!

Alternativt, kan man velge en grillet rosada; en hvitfisk hvis fulle navn er Rosada del Capo, fast og mør i kjøttet og helt uten småben. Fisken er ikke akkurat lekker å se på, litt steinbitaktig 'light' og selvsagt helt rosa i skinnet, men lekker hvit/lysgrå og fast i kjøttet. Grillet hel og filétert ved bordet.

Vel rigget til ved bordet, tærne krøllet ned i kjølig sand under parasollen og kjempesulten med et duggfrisk glass rosévin i hånden, følger vi selvsagt kokkens anbefaling.

Duftene fra grillen lover mer enn godt, og på oppfordring fra servitøren, tar vi en liten sneakpeek på hva de to karene i hvitt bedriver rundt hjørnet; rundt et stort bål står det spiddet de største grillspydene jeg har sett. Noen med én stor og bred fisk, andre med 3-4 litt mindre, og atter noen med småfisk på 15-20 cm stablet oppå hverandre. Herligheten så nydelig det dufter, så valget er enkelt. 

En liten halvtime senere kommer helighetene på bordet, noen i sin helhet som må renses (men benfrie med sprøstekt skinn, så nada problemas), andre blir filétert ved bordet.

Alt servert med 'Spanish potatoes' (tynne potetskiver stekt med rød og grønn paprika, løk og masse hvitløk) og salat (den kan de godt øve seg litt mer på, rødkål, gulrøtter og mais passer ikke, men tomatene og den nymilde løken var nydelig).

En helt herlig lunsj (og fortsatt stapp mett), og egentlig veldig enkelt å mekke selv om man vil! Har man ikke bål og giga grillspid som har plass til en 70 cm lang Dorade, kan man gå for de litt mindre, og legge på grillen. Og helst hel, for her 'gutter' man ikke, men renser etterpå.Ferdig grilla!Det var en gang tre små fisk...Ferdig filétertUtsikt fra lunsjbordet