Som tidligere nevnt, så er jeg SVÆRT lite fan av posemat og sier 'nix, ikke i mitt kjøkken'. Men, man skal vel aldri si 'aldri', og fallitt er dagens realitet...
Og her fraskriver jeg meg alt ansvar og skylder på en småstresset 17-åring.
For hvem kommer løpende inn døren med en stor pose browniesmix med følgende bønn "mamma, please lage denne mens jeg dusjer, skal være på jentefest om tre kvarter"!?
Så, hva gjør man da? Jo man blander flytende margarin med egg og litt vann og rører inn masse brunt pulver fra pose (..yak..) til en seig masse og heller alt i en aluminiumsform (så hun slipper å tenke på en kakeform som skal være med hjem etter festen).
OG - jeg må innrømme at det duftet deilig fra ovnen de 25 minuttene det tok å bake browniekaken. Og jeg som ikke liker kaker...
Men jeg kunne jo ikke bare sende henne avgårde med en brun 'greie' i aluminiumsform (har da en viss ære i behold!), så det tok meg fire minutter med enkel, men grei og kjapp dekorasjon. En liten pappskive fikk seks hjerter skåret ut med tapetkniv, og to av hjertene som ble skåret ut ble lagt over pappskiven på kaken. En dæsj melis i dørslag (sil) drysset over sjablongene. Bort med platen og hjertene (sjablongene), og en liten snemann med spade fikk plass i mellom.
Superenkel og litt billig løsning på en 'festkake', men med tinnfolien synes jeg det funket med en litt skøytebane-følelse for snemann-kaken.
Og tenåringen var fornøyd, hva mer kan man ønske da?
