Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket på egne ben

Jeg fikk en mail her for leden (ja, jeg er så gammel at jeg ikke bare bruker, men liker uttrykket), som satt meg litt ut. 

Jeg måtte lese den flere ganger før jeg forsto, men det 'dumme' jeg gjorde, var å svare henne med en gang. Tenkte å være ad hoch, og etter å ha lest den kjapt, tenkte jeg at denne må jeg bare svare med en gang. Det burde jeg ikke ha gjort.

Jeg vet hun leser dette, så jeg skal forsøke å trå varsomt, men jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal sette foten akkurat nå. Hun skriver nemlig, at hun har fulgt bloggen min gjennom alle år. At hun har både grått og ledd seg gjennom innleggende mine, og har digget matinnleggene mine.

Så sier hun....

At jeg må la døtrene mine gå fri og ikke la de ta ansvar for meg og min ensomhet. Finne noe(n) som kan ta bort belastningen jeg legger på mine døtre og gi meg mening med livet. Vel, den svei ørlite akkurat der og da og det var mye mer hun skrev, så jeg tenkte 'hva faen!'

Så tenkte jeg videre...

Hun har ikke bare tatt seg bryet og finne min private email. Hun har ikke bare tatt seg bryet å sette av timer (jfr lengden på mailen) til å fortelle meg hva hun tenker og føler. Hun har ikke bare tatt seg bryet å lese bloggen min, i flg henne, de aller fleste innleggene.

Kjære J, min trofaste leser; jeg vet hvem du er, og jeg ser deg i det du velger å dele med meg.

Jeg er ikke ensom eller alene, jeg har så vanvittige herlige mennesker rundt meg. Og jentene mine er alt for meg, døgnet rundt UTEN å føle at de er ansvarlig for at jeg har det OK. De vet jeg har det bedre enn best. 

Og jeg har sluppet dem fri, for lengst.

Men når det er sagt...jeg slipper dem aldri av syne. Basta.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Huset er musestille og jeg er pisse redd.

Postet av i Blogg

Herregud, så stille det er i huset. Eneste lyden er 'blopp-blopp' fra de alltid sultne koiene som sporadisk holder meg med selskap her i kjøkkenet. Ingen TV, ingen radio, ingen hunder som bjeffer. Selv de er stille nå. 

Ingen føtter som løper opp og ned trappen; 'mammaaaaa, er det middag snart? Soooorry, glemte å ta av meg skoene, vasker trappen i morgen, okay?'.

Rotet er borte, det forsvant med flyttelasset i dag. Skuffen med alle de rare matgreiene som jeg aldri helt skjønte, fryseren med veggis meg her og der (smaker det egentlige noe? Ja, kunne hun forsikre meg) er også borte. Det samme er Möet & Chardon'en i den fine esken ('jeg må jo kanskje feire at jeg flytter, mamma!').

Huset er musestille, og jeg er pisse redd. Virkelig, og for første gang på veldig lenge, er jeg redd.

For jeg er ikke husredd, og jeg er ikke redd stillheten heller. Hverken mørket eller den. Har ingen behov for å trekke for gardiner jeg ikke har, og går gjerne kveldstur i min egen hage, helt i mørket.

Det er ikke det jeg er redd for. Jeg er redd for å miste, det er dét jeg er så pisse redd for. For jeg har vært så nær ved å miste henne, og vi har kjempet noen kamper sammen, hun og jeg.

Jeg har fått noen spørsmål, og mer eller mindre forsiktige kommentarer; 'hvorfor er du så veldig protective...?' AKA; 'hvorfor er du så inn i hampen hønemor?'. Har man vært så på tampen ved å miste, kjempet for å redde og fått satt ting så til de grader i perspektiv, ja da blir man utrolig vár. Og redd. Det skal så lite til før alle antennene strekker seg i stram alert og det fører til fulle sirener i et mammahjerte.b2ap3_thumbnail_image3.JPG

Vi gikk opp litt løype i går. 'Se, mamma, her går jeg av trikken, og da er det bare den lille veien gjennom parken til døren min'. Lille veien??? Det er minst syv minutter å gå, gjennom en park! Alene, midt på natten! 

Jeg hadde problemer med å holde tårene tilbake, men hun var så stolt! Så forbasket herlig stolt! Og jeg pisse redd...

b2ap3_thumbnail_image1-1.JPG

Så legger hun armene rundt halsen min, 'mamma, det kommer til å gå så bra'. Og jeg føler meg bittelitt svak og tenker at det burde være omvendt; det er jo akkurat det JEG burde si til henne...men hun sier 'ikke vær lei deg, mamma'. 

Jeg tørker tårene mine og kjenner på stoltheten jeg har for mine døtre. Storesøster sier til meg; 'mamma, hun kommer til å få det såååå fint, og jeg lover å passe på! Jeg vet hun vil.

Men ansvaret har hun selv. Gjennom parken midt på natten etter jobb på restaurant. Gjennom gatene tidlig en morgen på vei til skolen. Rekke trikken, rekke bussen. 

Vaske trappen etter sølete sko.

b2ap3_thumbnail_image3-1.JPG

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

The ebony man
Blogg
Jeg ligger på magen på solsengen, mett etter lunsj og ørlite tipsy av rosévin, lukker øynene og nyte...
Les mer...
Jeg kjenner jeg må trekke pusten dypt...konsentrere meg for det som må komme.
Blogg
Jeg sitter i sofaen oppe på 'loftstuen', det nærmeste rommet jeg kan komme hennes, uten å virke påtr...
Les mer...
Jeg har ikke presset 2x4 kilo ut gjennom vagina, men jeg har allikevel født.
Blogg
Med litt undring, men mest interesse, har jeg fulgt debatten siste dager og hva som er 'best'; keise...
Les mer...
Det står en gammel benk i hagen...
Blogg
...så full av minner, på godt og vondt. Da vi flyttet inn i det litt rare og 'skjeve' huset ved Hal...
Les mer...
Lov meg én ting, sa mannen...IKKE selg henne!
Blogg
Som vanlig er jeg sent ute med ting som haster. Spesielt ting som innebærer et uforutsett innhugg i ...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

barn shopping Hamburger Feel good about your self Katrine Venner parmesanchips Nattmat Familiemiddag Kyllingburger suppe salat møkkamenn kamskjell sort/hvitt kjøttkaker ostemat Må ha plommer Pizza slank deg sunn kjærlighet Thank You Middelhavet Poteter foto voldtekt Omtanke Bacon likør girlpower kosemat Styrkeøkt insekter pestoboller ruccola aubergine Kylling familie torsk Nestkjærlighet Laks russebarn Hummer verdens beste kjøttboller Personlig trener Spicy sommerkveld syltet frukt rettferdighet hot suppe tapas eggerøre restitusjonsmat pommes frites Congratulations Iberico Spania bra nok russetid oliven Vær deg selv broccoli Feriemodus omelett Juledigg tilbehør gjærbakst boller solskinnsboller olivenolje røkelaks superdigg restitusjonsmat Naprapat vennemat spareribs Blåskjell Lunsj restemat loveyoutopieces Venninnemat mammahjerte gjørdetenkelt eplekake frappé pen hold deg frisk Hovedrett secondhand rakfisk halloween Lev godt sykehus unntakstilstand døttre godt nytt år Noodler Indrefilét vårløk spoiled hverdagsmiddag Sjømat friskt forretter images kropp Høstsnadder hjemmelaget botox bake død pitabrød fiskesuppe Mett av en rett fashion rosépepper coctails Pynt Skalldyr mozarella snacks Be happy litt fest i hverdagen kjøttboller pretty vegetar meal nærdødenopplevelse helse Fylla på egne ben Ziconda chili Soldager egg jul desserter tomatsaus fresh Svettetokter reker i hvitløk kake Canary Island ensomhet barnevennlig middag Styrke superdigg kreft superenkelt chevre krabber Sommermat paprika lørdagsdigg søndagsmiddag cocktail drittsekk elsker deg hjemløs ferie spinat Kald drikke Tzatziki iskaffe Øl&Aquavit Grønnsaker fetaost myk hud vårslepp Serrano Eid Dagenderpåmat Trening Frokost neger jeg er her scampi småretter grønnsakssuppe savn maroccan oil rynkefri Il Buongustaio Nyttårsforsett Steinbit kakefest healty enklere-blir-det-ikke ost Sandwich chèviche kylling Italia dirty Kjøtt Thai avocado aubergine/tomat/parmesan Hverdagshygge Strandliv Feriemat influensa drit i å bry deg julegaver maki Det gode liv Frukt Grill verdens beste døtre love pasta kjærleik Overgangsalder behappy raskt og lekkert reker creepy smakfullt bilder taco/wraps/tortillas alene Moules frites Fisk top 10 Tomater Førjulsmat sauser ettertanke Søndagsdigg parmesan selvpleie misunnelse Leve livet Svinekjøtt supersaft kvinnefest healthy sushi Sunn mat! drinker Rosévin venninner Enkelt feel good Pakistansk mat

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)