Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket rettferdighet
Postet av i Blogg

I dag er det ni år siden Martine ble funnet.

 

Voldtatt og drept og dumpet i et kjellerrom, i et leilighetskompeks midt i London's beste strøk.

 

Ni år er gått, ni lange år. For oss andre ganske fort på mange måter, og for Martines familie, så uendelig sakte. 

De har fortsatt den usynlige veggen der; mellom dem og morderen. Han står og 'peker nese' mot dem. De vet han er der og hva han har gjort mot deres aller kjæreste, den dypeste sorg og mest styggeste urett han har forvoldt. Han vet hva han har gjort, og på det mest feigeste og umenneskelige vis, unndrar han seg sitt ansvar.

I mine øyne er han et umenneske. 

 

For seks måneder siden, skrev jeg et innlegg. 

Om Martine, men også om pappa'n hennes, og hans ufortørnede kamp for rettferdighet for sin datter.

 

En mor, far, søster og bror, mistet en datter og søster, for ni år siden.

Ja, det skjer dessverre hver eneste dag. Men i vår vestlige del av verden, blir de aller fleste av liknende tragedier oppklart, og forvolder får sin straff.

 

Farouk Abdulhak, dette er for Martine og hennes familie:

 

 

"..Det kunne ha vært meg. Og ja, like helt tilfeldig, det kunne ha vært deg. Eller døtrene våre.

.
Men vi vil helst ikke ta dette innover oss, vil vi vel...
Selv har jeg psykiske sperrer der, som gir utslag i fysiske hvis jeg tillater meg å alikevel ta det innover meg; det faktum at jeg kan bli funnet død, forvoldt av en annen person. Eller i det aller verst utenkelige og helt ubegripelige scenario; at barnet mitt blir funnet død. Voldtatt og drept.

Altfor mange opplever det. Da knuses sjelen, det er jeg helt sikker på at den gjør...og de fillebitene som blir igjen av hjertet, vil aldri noen sinne finne helt tilbake til sin hjertelige form.

Sånn sett, er vi en smule 'forskånet' her hjemme. I USA er 'serial killers' nærmest et begrep på linje med 'burglary' - innbrudd, og 'rape' noe som er dagligdags. I mange land lettes ikke et øyelokk når en kvinne blir funnet lemlestet og drept, og i andre land igjen oppfordres det sogar til ugjerningene.

Jeg tror jeg har med meg majoriteten av norske kvinner, når jeg med hånden på hjertet kan takke min skaper eller hvem som måtte være ansvarlig for at vi er her, for at vi vokser opp og lever i et land som vi anser som rimelig trygt.

Men det er en sannhet med modifikasjoner.
Vi blir overfalt.
Vi blir rundjult.
Vi blir slått.
Vi blir sparket.
Vi blir voldtatt.
Og vi blir drept.

Jævlige tøffe ord, jeg vet. Og er du som meg, så grøsser du ved tanken og tenker at det skjer jo ikke meg. Ikke deg og ikke dine.

Jeg har gått fri. Døtrene mine har gått fri. Og jeg har tro og håp om at vi fortsatt vil gå fri. Fra ugjerningene.

Den troen hadde Odd Petter også.

Jeg tror at hvis noen hadde fortalt ham for åtte og et halvt år siden; at hans kamp for Martine's rettferdighet skulle vare så lenge, så hadde han ikke trodd på akkurat det.
Men selv om sjelen er revet sønder og sammen, hjertet i fillebiter og den lille, men store refleksjonen om når tannbørsten hennes kan kastes...så står han på et for oss uforståelig vis, i det. Så ufattelig stødig.
For Martine er, og vil for alltid være, datteren hans. Og hun vil for alltid være litt vår også, en liten bit i oss alle.

 

I Martines minne. 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Når er nok, nok og når bør jeg la deg dø?

Postet av i Blogg

Nok et set back, nok en jævlig kjip kveld.

Jeg sitter oppe og får ikke sove, så jeg kan like godt skrive. Vi har hatt dét døgnet igjen, døgnet han ikke spiser eller drikker, må ut annenhver time uten at det skjer noe...rastløs og søkende med kald snute.

Jeg sover jo ikke når han har det sånn, og at han ikke sover, er mye verre

enn min mangel på søvn. 

Det er lenge siden siste set back, vi har har hatt uker med lange søvnnetter og stabile dager med mye mat og drikke. Lange turer med Lippizzianersteg og hevet hale, har han sett ut som en bitteliten mini ponni der han tripper med vakre steg.

I dag lusket han av gårde med krum rygg, tydelig i smerter.

 

Gudbedre, jeg elsker Felix'en min, så høyt. Og enda bedre, jeg ser den store kjærligheten Gizmo har for ham. Alle de dager han lå så syk og kjempet for livet, da var Gizmo der, vek ikke fra hans side hverken dag eller natt. Det å se to dyr kjempe sammen i kjærlighet og beskytte hverandre, det er utrolig stort. 

Felix er 'hittebarnet' mitt, som i motsetning til Gizmo som jeg selv valgte, ble plassert hos meg. Da tar det gjerne litt lengre tid å knytte bånd, når man ikke velger det selv.

Som en god venninne sa; 'kjærligheten mellom dere to, er så åpenbar', og ja kjærlighetsbåndet mellom Felix og meg er sterkt, så sterkt det kan bli mellom hund og menneske.

Vi har kjempet noen slag og det har kostet skjorta.

Men vi gir oss ikke. Dagens set back er 'peanuts' i forhold til hva vi har vært i gjennom, what doesn't kill you, makes you stronger'.

Felix er nå bare 2,8 kilo og 'slipper' pels, og det er ikke så bra. Men han spiste nettopp kveldsmat (jippi! første måltid siden fredag!) og drakk vann. Lettelse...så nå binger vi, Natta <3

Takk for at du hørte på :-D

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer
Postet av i Blogg

Jeg har opplevet det bittelitt, når hjertet blir revet i fillebiter og livet blir satt på vent.

Jeg har opplevd angsten ved å miste. Sittet døgn etter døgn ved sykesengen og våket over barnet mitt. Redselen som gjennomborer sjelen og gjør deg helt hudløs, så sårbar at hver eneste lille knirk i døren når legene kommer inn, får alle hårene til å reise seg, alle kroppens celler i pinefull beredskap.

Ja, jeg har vært der, i en så vanvittig angst for å miste. 

Det å ha opplevd det jeg gjorde, alle døgnene på Rikshospitalet og året med oppfølging og trening for å komme tilbake til livet, gjorde noe med meg. 

Når man er så nær ved å miste et barn, det aller kjæreste og mest dyrbare man har, da er det ingen ting annet i hele vide verden som betyr noe som helst. 

 

Dette er utrolig vanskelig for meg å skrive: 

Jeg finner ikke helt ordene, for nesten hver gang jeg tenker på henne, så kommer tårene. 

I dag gikk jeg en lang tur med 'gutta' i Nesøyareservatet, omtrent samme løype som pappa'n til hun jeg tenker på, løper hver eneste dag. 

Jeg gikk hele runden, og jeg tenkte på henne, og på hvordan det må være å miste barnet sitt. Man klarer selvsagt ikke å forstå rekkevidden av det når man ikke har opplevd det. Men jeg kan ane hvordan det føles, hvordan hjertet må bli revet sønder og sammen, i fillebiter.

Jeg var ganske alene der ute i skogen og ved det idylliske vannet som ligger midt inne i reservatet.  Og følelsene bare ramlet inn, helt bardus og uvented. 

Jeg er absolutt ikke 'skuggeredd', men så slo det meg; her tusleløper jeg rundt i Nesøyareservatet muttputt alene på en søndagskveld, og vipps? 

Hva hvis mine døtre gjør det samme, og noe skjer? 

 

Hva hvis de blir overfalt, voldtatt og drept?

Det kan skje i London, og det kan skje her. Det kan skje hvor som helst og når som helst.

 

Jeg løper rundt i Nesøyaskogen og tenker at det er helt trygt, enda jeg er helt alene der, føler jeg med helt trygg.

 

Og den følelsen og tryggheten skal, og bør jeg ha. Den følelsen skal, og bør, alle kvinner ha.

Samtidig må jeg bare erkjenne, jeg er ikke trygg. Ikke helt.

Og det er heller ikke mine døtre.

 

Og jeg tenker på Martine. Følte hun seg trygg?

Ja, jeg tror hun gjorde det.

 

b2ap3_thumbnail_2016-09-04-21.54.47.jpg

 Hvordan vi kanskje kan bidra litt til rettferdighet for Martine, skal jeg komme tilbake til snart, i neste blogg.

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

...jeg griner når jeg kommer, og jeg strigråter når jeg drar...
Blogg
Det er noe med disse vennskapene, disse gutta her nede, som betyr så mye for meg. Og ja, jeg har sk...
Les mer...
I give you a 10'er!
Blogg
Alex har sittet sammen med oss en times tid, men blir vinket over til et bord noen parasoller borten...
Les mer...
The ebony man
Blogg
Jeg ligger på magen på solsengen, mett etter lunsj og ørlite tipsy av rosévin, lukker øynene og nyte...
Les mer...
Jeg kjenner jeg må trekke pusten dypt...konsentrere meg for det som må komme.
Blogg
Jeg sitter i sofaen oppe på 'loftstuen', det nærmeste rommet jeg kan komme hennes, uten å virke påtr...
Les mer...
Jeg har ikke presset 2x4 kilo ut gjennom vagina, men jeg har allikevel født.
Blogg
Med litt undring, men mest interesse, har jeg fulgt debatten siste dager og hva som er 'best'; keise...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

hold deg frisk Middelhavet kreft Noodler ruccola taco/wraps/tortillas Italia love raskt og lekkert Øl&Aquavit eplekake oliven plommer Nestkjærlighet myk hud Frokost kvinnefest Kjøtt på egne ben parmesanchips Juledigg feel good Sommermat drinker gjørdetenkelt secondhand fiskesuppe superdigg restitusjonsmat Styrke behappy Frukt fresh Må ha pen salat kakefest kjærlighet girlpower Omtanke scampi Serrano restemat Ziconda suppe spareribs røkelaks ostemat Spicy Feel good about your self tilbehør rettferdighet frappé Kylling Il Buongustaio superenkelt Sjømat Poteter kake parmesan døtre Kald drikke insekter Kyllingburger Hverdagshygge pitabrød spinat sushi vennemat elsker deg kjøttkaker kosemat Leve livet torsk Hamburger olivenolje Enkelt Pynt aubergine chèviche kylling images Svettetokter russebarn syltet frukt healthy Thank You maroccan oil sort/hvitt jul pommes frites chili Pakistansk mat Høstsnadder Rosévin Overgangsalder unntakstilstand meal bilder hverdagsmiddag død botox pestoboller Feriemodus Venner Sunn mat! foto Hummer litt fest i hverdagen russetid likør dirty Styrkeøkt Lev godt ferie ettertanke smakfullt Familiemiddag friskt Grønnsaker mozarella sykehus Moules frites snacks Personlig trener superdigg ensomhet grønnsakssuppe reker Fylla loveyoutopieces søndagsmiddag shopping verdens beste hot suppe iskaffe supersaft Dagenderpåmat Pizza pasta Soldager familie rosépepper rynkefri døttre Søndagsdigg Laks fetaost gjærbakst Thai godt nytt år Steinbit Vær deg selv neger småretter vegetar helse Lunsj Be happy hjemløs lørdagsdigg Svinekjøtt alene voldtekt savn Førjulsmat bra nok top 10 Strandliv forretter drit i å bry deg Sandwich Blåskjell Tzatziki misunnelse creepy krabber møkkamenn cocktail kjærleik sommerkveld Trening boller vårslepp Mett av en rett eggerøre drittsekk tomatsaus Bacon pretty rakfisk Indrefilét avocado influensa reker i hvitløk hjemmelaget tapas slank deg sunn spoiled chevre egg barnevennlig middag Eid halloween selvpleie kropp fashion Iberico enklere-blir-det-ikke julegaver healty Naprapat Nattmat broccoli maki venninner Feriemat jeg er her coctails ost barn Det gode liv restitusjonsmat solskinnsboller Grill Skalldyr Hovedrett Nyttårsforsett Fisk Canary Island kamskjell aubergine/tomat/parmesan vårløk desserter kjøttboller omelett nærdødenopplevelse Congratulations paprika sauser bake Tomater mammahjerte Spania verdens beste kjøttboller Venninnemat Katrine

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)