Noen ganger (eller egentlig ganske ofte;-) er det veldig deilig å bli servert...bare lene seg tilbake og glede seg til venninnens kulinariske utfoldelse.

Denne dagen sent i juli, var det 32 dager i skyggen da vi ankom Anja's herlige landsted på Tjøme. Anja og jeg har vært venninner i 35 år, og det er ikke få måltider vi har delt. Både som hyttenaboer på Tjøme, på fjellet, hjemme hos hverandre, men også mange nydelige matopplevelser på restauranter her hjemme og i utlandet. 

Anyway, hva er vel bedre i varmen enn Anja's helt spesielle blåskjellsuppe! Men først var det iskald blekrosa drikke, en tørr og fruktig rosé, servert med en aldri så liten appetizer; grillpinner for anledningen spiddet med frukt, spekeskinke og ost, en deilig start som satte smaksløkene i sitrende forventning. Så kom roséen Montrose på bordet i store 'plastvesker' fulle av is, og vi var mer enn klare for Anja's blåskjellsuppe. Hvorfor jeg ikke tenkte på å forevige blåskjellene skjønner jeg ikke, men jeg var vel såpass fokusert på å skravle med fem venninner samt det faktum at duftene fra suppen satte meg litt ut, sulten som jeg var.

Til oss 6, hadde Anja dampet 4 nett levende blåskjell i sin egen kraft sammen med 1 flaske tørr hvitvin, og når skjellene såvidt begynte å åpne seg, tilsatte hun 3/4 liter fløte, hakket hvitløk og 1 stort glass grovkornet Dijon sennep! Det var dagens overraskelse, det har jeg aldri prøvd, og det smakte helt fantastisk! Og morsomt med alle sennepsfrøene som satte en ekstra spiss på det hele. Til dette var det kurver med generøse skiver sylfersk loff og olivenbrød, saftig og perfekt til å dyppe i den deilige sausen.

På bildet er vi stapp mette av blåskjellene og har tatt et bad i 26 grader sjøvarme, et par timer på bryggen før vi er klare for dessert.

Anja byr på 'verdens lengste' lunsjer, så årets varte i ti timer, derfor ble det selvsagt krydderpølser til kveldsmat...Noen sommerminner lever man veldig lenge på <3ForrettVertinnegaven (rosévin)