Så var 'debatten' i gang igjen. Sommeren har vært lat og deilig, og 'sommerkroppen' som har vært hardt arbeidet med siden lenge før trekkfuglene kom, fikk endelig hvile i Chablis, rosé og myyye god mat på terrassen og i vannkanten. I mange deilig uker.

Så er det jo sånn da, at etter den søte kløe, kommer den sure svie. Sommerkroppen som vi jobba som et lite helvete for å få på plass innen St. Hans, forfalt big time i en aldri så lang ferieorgie av sol, mat og vin...

So what?

Det er et forbanna og hinsides trist fokus på hva som er 'bra og ikke bra'. Barna våre blir utsatt for press på alle bauer og kanter fra lenge før de er tenåringer. Og det fortsetter. Og du må bare ikke tro at du kommer unna målinge opp og ned og veid med blikk, bare fordi du er 50+.

Jeg har fått høre; 'du ser fab ut, men jeg har jo sett deg mindre'. WHAT???

Mindre? Jeg vil jo ikke være mindre, jeg vil være akkurat som jeg er! Det er jo dette jeg har jobbet for, livet mitt!

Jeg ser en kvinne som er så mager at jeg lurer på hvordan hun henger sammen, får hun det hun trenger, tro? Ja, hun gjør det, jeg vet. Jeg ser hun som kjøper seg fire skoleboller, med masse melis og de største smørøyene, vifter posen stolt foran meg og sier 'lunsjtime'! Jeg hadde ikke klart å leve så magert eller så fett. Jeg hadde ikke klart å være så tynn at jeg ikke hadde klart å trene, og ikke så tykk at jeg ikke hadde klart å løpe.

Men er det min rett å dømme, si at det ene er bedre og riktigere enn det andre? Nei.

Jeg har bare meg selv å ivareta, og alle andre kan evt blande seg utenom.

Og hvis jeg skulle tvile (for ja, det hender jo, i svake øyeblikk) på om jeg er helt allright, så stiller jeg meg kliss naken foran speilet. Ser på meg selv, centmeter for centimeter. Og konkluderer, DU er faen meg helt all right.

Da er det endelig i boks, vedtatt, opplest og lagt på nett...og hvorfor ikke gjøre noe helt nytt etter fylte 52? Superspennende, for det er fortsatt haugevis av år og tid til å gjøre nye ting og supersprell!

Eller nytt og nytt...det nye handler fortsatt om mat og trening, men i en helt ny setting.

Tidlig i våres ble jeg kontaktet av to driftige og særs sympatiske damer, Annett og Vigdis, som driver Motivasjonsreiser.no.

De har i mange år hatt stor suksess med foto-og malekurs, samt kurs i motivasjon og selvutvikling. 

Nytt i år (modige er de, det skal de jammen ha) er treningskurs, med nogot attåt. Attåt'en er bl.a. tre 'herremåltider' pr dag, samt en drøss aktiviteter i og rundt et fantastisk herskapshus, midt i den nydelige lille pittoreske Provencebyen Cotignac.

Så var jeg tung å be? Nei.

Jeg har vært mye på Côte d'Azur, hele Rivieraen egentlig og flere steder i Provence, men aldri før i Cotignac. En 'søvning' liten landsby, vakker som få, ca halvannen times kjøring fra min favorittby, Juan les Pines. 

Vi leier et herskapshus, midt i landsbyen, med noe så sjeldent som 5,5 mål privat hage, stort saltvannsbasseng og tja...var det ikke 15 soverom? 

Nå som alt er i boks, har jeg begynt å planlegge. Dvs, det har vært i hodet mitt siden første planleggingsmøte, men nå da det er i boks, da virresvirrer alle treningsplaner og jeg har sant å si flere planer i hodet enn hva vi klarer å gjennomføre på disse fem dagene. Så, da kan jeg bare velge og vrake og gleder meg til å sette alt sammen. 

Det blir morgenøkter på 45 minutter før verdens beste frokost (men etter frukt, juice og hva man måtte trenge før trening), og ettermiddagsøkter på 60 minutter, i god tid etter at lunsjrosévinen er ute av kroppen.

Vi har mye på agendaen, både sykkelturer, vinsmaking, landsbymarked, ekskursjoner og...mange lange slække dager ved poolen.

Det herlige med denne turen, og noe av det jeg gleder meg aller mest til, foruten de lange lunsjene og middagene hvor det garantert blir mye latter og god stemning, er at alle kan gjøre akkurat hva man har lyst til, og jeg vil være der for alle.

Gosh, som jeg gleder meg!

www.motivasjonsreiser.no

La meg ta det viktigste først; rynker er fint og det er vakkert. 

Det viser at du lever, har levet et (langt) liv, og smilerynkene viser nettopp det; at du har smilt mye!

Da jeg fylte 40, og de første smilerynkene virkelig begynte å sette seg fast (og forble 'streker' selvom jeg ikke smilte - noe de som kjenner meg heldigvis sier er sjelden), så bar det rett til beste klinikk hvor de raskt og effektivt fjernet "kråketærne" med tre sprøytestikk på hver side. Kråketær??? Det er klinikkens navn på smilerynker...hva man foretrekker å kalle strekene som viser at du har levet, smilt og vært ute i sol og vind, får være opp til den enkelte. Jeg velger smilerynker. 

Anyway, jeg ble helt 'avhengig' av denne behandlingen, og fikk mine seks sprøytestikk 2-3 ganger i året, i ganske mange år. Jeg syntes det var veldig fint å smile fra øre til øre uten at så mye som en smilerynke syntes, bortsett fra den lille under og den bittelille på skrå, slik at det skulle se naturlig ut. Og for all del, jeg angrer ikke; gjort er gjort og jeg var happy med det da. 

Jeg tror at for mange, så er den tiden/fasen hvor man går fra å ha spretten hud og egen hårfarge, til rynker og de første grå hår, ganske vanskelig. Jeg syntes det var skikkelig kjipt! De første grå hårene nappet jeg konsekvent ut, men de kom opp igjen som grå krøller! Jeg har nå til enhver tid ca 15 grå hår (jada, jeg teller), så jeg har sluttet å nappe, i frykt for å tynne ut manken, og farger istedet hele skiten...ja, for selvom jeg er 51 neste måned, så er jeg IKKE fortrolig med grå stiklinger. Det får vente, jeg trenger jo ikke å se eldre ut enn det jeg er!

Det som ikke får vente, er min naturlige 'aldringsprosess' (uæhh, grusomt ord, kan vi ikke heller kalle det 'modning-bli bedre-med alderen'?), så ansiktet mitt har ikke sett en sprøyte på fem år. Og etter at jeg oppdaget Argan maroccan oil, er det heller ikke aktuelt.

Etter at jeg fikk disse fantastiske produktene i hus, er jeg blitt helt avhengig, og fått en hud som ingen sprøyter kunne gjøre bedre. Silkemyk, de små 'kinnrynkene' som kommer når man nærmer seg 50, og de tynne linjene ved munnen og i pannen...så godt som borte. Jeg ønsker jo ikke at de skal forsvinne (har som sagt sluttet å fighte naturen's lov), men som noen en gang sa; 'rynker kommer før eller senere, jeg foretrekker senere.

 Og et glass vin er heller ikke å forakte.

Jeg anbefaler dette fordi jeg har tro på produktet, og for ordens skyld; dette innlegget er hverken sponset eller betalt.

Har du lyst til å prøve; se arganbeauty.no