...Og det er selvsagt the Texan way.

Jeg har spist spareribs på de fleste restauranter i Oslo, som tilbyr denne herlige retten, og blir like skuffet hver gang. Trevlete, seigt og du må rett og slett gnage kjøttet av beina og slik skal det absolutt ikke være. Skikkelig spareribs skal være så mørt at kjøttet slipper beinet, så mørt at du egentlig ikke trenger å tygge.. Selv restauranter som påberoper seg å være amerikanske (her i Norge), sliter virkelig med spareribsen. Fordi de har for liten tid, eller ikke gidder å bruke den tiden som kreves for å få det riktig og mørt.

Spareribs er litt som fårikål, jo lenger det ligger, det bedre blir det. Og glem hva produsentene anviser på pakkene; der står det gjerne "legg på grill eller ovn i 15 minutter, og vips! så er det klart". Feil. God spareribs trenger god tid, og er like enkelt å få til som f.eks fårikål. 

Men før vi går til ribbene, dette tilbehøret bør du få med:

Store sjampignon...

...og vårløk. Kutt løk og brekk soppen i store biter

og bland.

Sauter/stek i romslig panne, med god olje (her avocadoolje)

Og mais sammen med 3-4 ss gresk (tyrkisk) yoghurt.

Bland godt og varm opp, tilsett al dentekokte nypoteter og smak til med salt og pepper.

Legg spareribsen i en stor stekepose, hell over hva hjertet og magen begjærer (alt er lov), og jeg foretrekker Burbon, Whiskey, honning og litt vann. Litt chilipot og kanskje litt salsa. Opp til deg! Altså, gi dette mer enn god nok tid, hiv innpå hva du ønsker (more is not less, but perfect), legg i stekepose som du snurrer helt tett og la godgjøre seg i ovnen. Har du god tid, er 140 grader i 4-5 timer helt perfekt. Litt kjappere kan det gå med 178 grader i 2-3 timer (stekepose tåler maks 180).

Server rykende varm rett fra ovnen, med potet/sopp-stuing, en frisk salat og hjemmelaget tzatziki.

Våren er definitivt her, og i takt med alt det herlige som hører denne årstiden til, er det naturlig å samle venninnegjengen til 'Vårsprett'!

Alle årstider har jo sine matspesilialiteter, men midten av mars ligger litt sånn ' in between'. Skalldyr og skrei begynner å dabbe av og påskelammet er ikke helt innafor. Men for all del, jeg lager alt mulig når som helst (nesten da, krabber for eksempel, kommer ikke over min dørstokk hvis ikke måneden heter september eller oktober), så valget for årets vårsprett ble litt av senvinteren og litt av hva som er godt året rundt; Blåskjell og Speket Indrefilét.

Jeg var så heldig å få en Cana del lomo de Bellota fra Iberico, flybåren fra Barcelona. Det er noe så sjelden (her hjemme) som en speket indrefilét fra Ibericosvin.

Så hva gjør jeg med en slik delikatesse, tenkte jeg...var innom en drøss egenforslag, men endte på en superenkel variant, som får frem alle smaker.

Vasket og tørket ruccola som en seng, hvor følgende fikk ligge oppå; tynne skiver skinke (godt jeg har sylskarpe kniver), ristede pinjekjerner, høvlet parmesan og alt dette digget ble overrislet av en nydelig trøffelolje (eller bruk din aller beste ExV olivenolje).

Pinjekjernene ristet jeg i tørr panne på ganske sterk varme, vips!så er de ferdige, så følg med og ta de over i skål med en gang så de ikke ettersteker.

Superenkel forrett som kan fikses på forhånd, men legg opp på tallerkener like før dere skal nyte. Men enkelt da; ruccola på kjøl i pose, ferdig skåret skinke i plastfolie, ferdig ristede pinjekjerner i skål og parmesanen er jo grei.

Og for all del; like (nesten;) digg med annen type speket skinke, Serrano eller Parma er fullgode alternativer.

Så må vi ha noe brødsprøtt til, og mitt valg var veldig enkelt; nystekt og sylfersk foccacia fra Kajsa's Deli, helt fantastisk tilbehør til denne retten. Men annet snadderbrød duger også.

Så var det hovedretten; Blåskjellene, Moules frites.

Jeg elsker blåskjell, og de er som kjent aller, aller best når det er aller kaldest i sjøen. Så de er 'innafor' i midten av mars, og jeg tenkte at venninnene ville like varianten Moules Frites, siden det er litt vårfølelse over den retten.

Opprinnelig fra Belgia, men de vil for alltid være uenig med franskmennene om hvem som faktisk fant opp retten. Anyway, det er og blir Belgias nasjonalrett, men serveres overalt i Frankrike.

SUPEREKELT, men tar litt tid, så sett av et par små timer i forveien.

Frites: velg kokfaste poteter, så store som mulig. Skjær i lillefingertykke staver. De skal jo i tradisjonens tro, frittéres, i ca to liter olivenolje. Men siden jeg hadde så mange kilo poteter liggende i staver foran meg, orket jeg ikke tanken på 'ørten' runder med frittering og logistikken med å holde varmt og sprøtt, så jeg valgte en superdeilig variant; Frites à la Buongustaio. Enkelt forklart; min greske svigersønn som driver mat-/og delikatessebutikken Buongustaio på Mathallen, har denne som sin favoritt: Potetstavene legges på bakepapir, press over mer enn nok frisk sitronsaft, dryss med maldonsalt (eller annet godt salt), la trekke inn og drissle over en god olivenolje. Bak i ovn på 225 grader i 20-25 minutter, til de er deilig gyldne og sprø.

Blåskjell: jeg beregnet 1/2 kg pr venninne (siden vi hadde forrett), men kunne ha laget mer, for det var hverken smitt eller smule igjen og de nærmest slikket tallerken (jepp, forbered deg på en nydelig rett).

La skjellene ligge i iskaldt vann i en liten time, over i stor nok kjele (minst dobbel så stor som levende skjelle fyller), sleng i et glass hvitvin, sett på lokk og kjør på med varme. Har du mer enn 2-3 kg skjell, vend med sleiv et par ganger. Når alle skjellene er helt åpne, ta av varmen og øs alle skjellene (ikke ta med væsken) over i et fat som kan settes på varmeplate eller i ovn på 60 grader, dekk med aluminiumsfolie.

Digget som blir igjen i kjelen, tilsettes skivet gulrot, hvitløk, vårløk, sjalottløk og bladpersille, vær raus med alt. Dette er sausen sin med stor S.

Kok inn til ca 1/3 og tilsett mer enn nok KREMfløte (bruker aldri matfløte, det er for pyser;-) og la putre til dere er klare.

Og sausen er klar! 

Blåskjellene tas ut av varmen og over i fat, eller serveres direkte fra der de ligger.

Så må det selvsagt være aioli, hvitløksmajones. Vanligvis lager jeg den selv, pisker eggeplommer med olivenolje til passe tykk masse, tilsetter finfinhakket hvitløk, litt friskpresset sitron og kanskje litt grov sennep, smaker til med salt og litt pepper...men når jeg får dagsfersk og hjemmelaget aioli hos Kajsa's Deli, da slipper jeg den jobben.

Her trenger man strengt tatt ikke bestikk; bruk skjellene til å knipe ut skjellmaten, hell over den kremede (og utrolig smakfulle!) sausen og dypp frits'en i aiolien. OOOhh là là.

Øl er anbefalt drikke til Moules frites, men her funket det alldelse utmerket med både rosé- og hvitvin.

Her forleden var jeg ørlite sleivete i Texas-kjeften min, og klarte å fornærme en profesjonell kokk...Oh, well, shoot (!) happens, as we say in Texas. Kort fortalt så bestilte jeg take away fra en amerikans-drevet restaurant med Texas BBQ som spesialitet. Det vi fikk var 90% uspiselig og havnet i matavfallet. I frustrasjon over å 1. kaste mat, 2. gå sulten til sengs (neida, har alltid en back up) og 3. irritert over å bruke penger på ikkenoe og 4. enorm skuffelse over noe jeg hadde hørt var bra, ja så postet jeg dette på min private facebookside. Det ble plukket opp (i beste mening) og videresendt eieren av restauranten. HELT OK for meg, og ventet meg forsåvidt ingen tilbakemelding...men den kom! 

Eier/chef hadde tydeligvis googlet meg eller bare kanskje sett de svært på fb-postene mine som er tilgjengelig for andre enn venner, og vedkommenes reaksjon var ; "Personlig tror jeg ikke fru Cappelen har skjønt konseptet. Vi ser på facebook at hun er opptatt av helsekost og fitness. Har hun noen gang vært i Texas mon tro?"

Oops! 

Så dere, glem helsekost, for det vil dere definitivt ikke finne på min blogg. Har mange gode BBQ minner fra mine år i Texas, og deler herved min 'innertier'.

Baby back spareribs Texas style:

Jeg foretrekker å bestille helt ferske/rå ribs fra slakteren, men skjønner at det kanskje ikke er av veldig allmen interesse. Men ferdig kokt i pose er absolutt helt greit.

MEN: på pakken/posen står det alltid; ti minutter på grill eller i ovn. Ikke gjør det.

Spareribs skal langkokes og mye lenger enn det produsenten sier.

So this is what you do; ta ribbesidene ut av posen og ta vare på marinaden de ligger i.

Legg alt over i stor stekepose (m marinade hvis den er OK) og pøs på med alt du har av

BBQ sauce, og vær raus!

Jeg heller på med Smoked, Chili og Hickory, og en god slant Bourbon. Knyter posen godt sammen med strips, og lar ribbene godgjøre seg på ca 180 grader i to timer, minst!

Legg de over på varme fat, og de er så møre at de faller fra hverandre. Nyyyydelig!

Server med hva du måtte ønske, er ribb'ene møre så passer ALT!

Jeg har enten ovnstekte poteter, mashed if in Texas mood, corn cobs of course (del i tre og legg i posen med ribbsen, og du vil kjenne hva corn nirvana er), grønnsaker som du liker. Men det aller viktigste med well done Texan Ribs; du trenger egentlig ikke annet. 

Tirsdager er litt sånn, MÅ ha kjøtt! Tror det må være fordi jeg da har ukens tøffeste styrketrening på Elixia, og da er behovet for proteiner påtrengende, for å si det forsiktig!

Så gjelder det å variere litt da, og denne tirsdagen ble det saftige kjøttboller med mye smak.

For å sikre mye smak med passe saftig kjøtt, ble blandingen denne gang:

200 g karbonadedeig

200 g kjøttdeig av svin

1 god slant BBQ saus

1 god slant BBQ Chilisaus

1 ss liquid smoke 

2 ss maisolje

Rør til en jevn og passe seig deig

Dette er helt basic, så man kan gjerne tilsette forskjellige finhakk og krydder, f.eks rødløk, hvitløk, vårløk, soltørket tomater, oliven og hva man måtte ønske av annet samt kryddergrønt. Men denne enkle blandingen ble veldig ren på smak og kjøttsmaken kommer tydelig frem.

Bollene formes med en skje og legges i tørr teflonpanne. Når varmen kommer, siver saft og fett ut av bollene og lager perfekt stekeforhold. Snu etter ca fire minutter og deretter ca annethvert minutt til bollene er gyldne og gjennomstekte. Legg over på fat og hold varme. 

Stek inn skyen med litt vann, til det blir en mørk og litt seig masse.

Varm opp og legg i hva du ønsker av grønnsaker. Her er rå asparges og store skiver søt paprika, samt al dentekokte Amandinepoteter, perfekt kombinasjon da alle trenger lik steketid for å bli knasende sprø med mye smak. Ikke overstek!

Så gjør vi det enkelt; rist en skive loff, dekk med friske ruccolablader eller annet grønt. Strø over finhakket hvitløk og en aldri så liten stråle ex v olivenolje. Legg på varme kjøttboller (og minst én mer enn du tror du orker, for disse er mer enn gode), og suppler herligheten med poteter og grønnsaker fra panne. Topp med et par gode tak med pepperkvernen.

Nam! 

Som tidligere nevnt, og opptil utallige ganger; det å finne på en god hjemmelaget middag kan være en stor utfordring.

Jeg kjøper aldri 'ferdigmiddag' i butikken. Ikke fordi jeg er fin på det eller har noe som helst vondt å si om Fjordland og dets like...tvert om, så skjønner jeg at ferdiglaget kan være vel så bra og sunn som hjemmelaget.

Men jeg liker å se maten bli laget. Om det er en gratinert osteskive eller litt mer avansert, så liker jeg å 'dille' med maten og skape den selv.

MEN, som sagt, så går jeg ofte tom for idéer og inspirasjon. Og da raides skuffer og skap, kjøleskap og fryser, og når nøden er størst, settes fantasien i sving.

Siden den planlagte fårikålsmiddagen gikk ad undas, ble kriseløsningen noe HELT annet, men uten å mukke; vanvittig godt!

Og så enkelt;

Indrefilet av svin i tynne skiver.

Stekes i rapsolje med en krydderblanding (chili, hvitløk, koreander, paprika) til nesten gjennomstekt. Så tilsettes skrellet/skivet sjalottløk og en stor halvtørket chili i store biter (kast frøene om du ikke ønsker en spicy rett).

Eggnoodler brekkes og legges i en stor bolle med kaldt vann.

La de ligge der mens kjøtt, løk og chili freser noen minutter.

Når noodlene begynner å bli litt myke, hell av vannet, brekk de i biter og legg de over i gryten.

Bland godt og tilsett Kejap Manis (søt soya) og Teriyaki sauce og smak til du finner din 'versjon'. Legg så på et lokk (jeg bruker bollen noodlene har ligget i, men alt av dekkende lokk funker.

Og la simre noen minutter til noodlene er passe al dente.

Da tar jeg av lokket og tilsetter tomater fra egen hage.

Velger ut de røde små...

Fjerner den grønne dusken og blander inn på litt sterkere varme, så tomatene blir varme uten å sprekke og middagen er klar.