
Nå har jeg hatt en skikkelig lat dvalesommer, og omtrent ikke skrevet et døyt siden...mai? Blogg skal jo liksom være litt aktiv, men som jeg har sagt før; jeg skriver ikke for bloggens skyld, men for min egen del og når jeg tenker at jeg har noe mer eller mindre vettug å dele.
Jaja, OK, vettug kan diskuteres, men ikke hva jeg evt måtte ha på hjertet.
Og det er akkurat det jeg føler, akkurat nå, at noen har rappa hjertet mitt.
Jeg føler meg vanvittig heldig, som har så mange rundt meg. Så mange gode bestiser, kompiser og herlige venninner. Så leste jeg en kronikk i Aftenposten i dag (eller var det gårsdagens? Jeg ligger litt på etterskudd etter helgens moro;-), som traff meg, traff meg godt. 'If you are everyone's friend, you are not a friend'. Cut it short; Kvalitet, fremfor kvantitet. Ta vare på de som VIRKELIG betyr noe, og som gir deg tilbake, når du gir.
OK, nå dveler jeg vél mye, men greie er; at jeg er vanvittig glad for vennskapene som ble knyttet i sommer, de helt nye.
I juni, ble 15 sterke og flotte kvinner stablet sammen i et helt fantastisk herskapshus i Provence. Jeg kjente kun to fra før, resten var fullstendig carte blance fo meg. Og ja, OK hvis man 'bare er der' og kan skygge unna hvis kjemien ikke skulle stemme...men det privilegiumet var ikke mitt. Jeg var på jobb. Hyret inn som trener og (forhåpentligvis) motivator, opp 0700 og skulle kjøre disse herlige damene to økter, hver eneste dag. Puh!
Så sa det bare 'klikk' fra aller første dag. Fra den ene og til
og med alle...hvordan kan det skje, tenker jeg. Flaks? Symbiose? Eller er vi bare er vi helt helt rå, sammen?
Anyway. Det var min nesten 'ut-av-kroppen-opplevelse', det å connecte så til de grader med så mange nye.
Selvsagt handler det om å gi, og ta. Og om å være en smule laid back. Inkluderende og ikke minst, tolerant. Si, 'ja, jeg vil gjerne' istedet for å reservere seg og gå glipp av så mye. Så mye moro man kan gå glipp av, hvis man ikke tar den sjansen.
Jeg har ihvertfall 'lært' noe i sommer. Og jeg har fått nye venner, for livet.
Og jeg gleder meg til fortsettelsen.