Blogg
Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket Be happy

Ikke helt farvel da, hater akkurat det, og heldigvis slipper jeg det; vi sier alltid på gjensyn, og mener det.

Malick, Antonio, Fernando, Jesus, Joachim og Raphael. Seks menn i mitt liv. Og det har de vært i så mange år, somre, at det er like kjipt å ta farvel, hvert eneste år.

 

Ja, jeg liker det forutsigbare når jeg ferierer, vel å merke sommerferien.

Jeg ELSKER det å vite, at jeg blir møtt med åpne armer, kyss på begge kinn og 'guapa'. Hver eneste sommer, hver eneste dag. 

Så ja, jeg har jo følt litt på det; 'er det ikke litt kjedelig?' Nei, det er ikke det, det er bare helt alldeles vidunderlig!

Jeg trenger ikke å planlegge noen ting. Alt jeg trenger er å sende en liten sms to dager i forveien, så ligger alt på strekk. Det er ikke super luxus og jeg blir ikke bukket inn med rosa champagne og hvite tykke badelakener (selvom de helt sikkert hadde fikset det også), men jeg blir hvert eneste år, og hver eneste dag, møtt med kyss på begge kinn, av alle 'mine' menn.

 

Og det er en genuin og ekte opplevelse i vennskap og gjensidig fortrolighet, vi trenger ikke alltid å si så mye. Gjennom mange år har vi oppnådd en respekt for hverandre, en forståelse. Men mest av alt, et ubrytelig vennskap.

 

Så i kveld, har jeg sagt 'på gjensyn'. Tårer delt, gode og varme 'armer-rundt-halsen-klemmer'. Jeg har hørt navnet mitt blitt uttalt med så stor varme, på fire forskjellige språk, og det tar jeg med meg hjem til høst og kulde, alltid.

Så, det er tid for å ta farvel. For denne gang. Og jeg hater det. Hjertet synker i brystet, og den lille klumpen i magen er ubehagelig til stede.

 

Vi har tatt farvel for nå, mine fineste venner og jeg. 

Men vi sees igjen. Og det er akkurat her jeg er ekstremt heldig.

For vi tar ikke farvel. Vi sier 'på gjensyn'.

Jeg kommer tilbake, hvis alt klaffer. 

 

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
0
Fortsett å lese Kommentarer

Here I go again, knytter nevene og snurper munnen, jeg skal bli tynn igjen. For 4.de gang i mitt 52. årige liv.

 

Første gang jeg ble tynn, var da jeg hysterisk slanket og trimmet (lenge før treningstudioet kom, det var Jane Fonda-videoer og lietards) av de 28 kiloene mitt første svangerskap begunstiget meg med. Jeg reddet livet til min førstefødte, ved å ligge fire måneder helt stille og uten å røre meg. Kiloene kan ikke måles i kjærligheten og lykken over å ha mitt første lille nurk i armene mine. Hun var kommet inn i min lykkelig verden, og jeg kom kjapt tilbake til matchvekt.

 

Andre gangen jeg ble tynn, var fordi jeg fikk problemer med maten. Et halvt eple to ganger om dagen var mer enn nok. Alt annet måtte ut av kroppen, og falt jeg for fristelsen for et halvt pitabrød med skinke, ble det tygget i bittesmå biter så jeg kunne nyte det. For jeg visste at det var reversibelt, maten skulle aldri bli i kroppen. Jeg var stolt over å kunne fordele 49 kilo på hele 170 cm. Jeg var syk, men skjønte det ikke.

Jeg så ut som et skjelett, og likte det. Så kom jeg opp i matchvekt igjen, endelig. Og likte det.

 

Tredje gangen var en hendelse i livet mitt, hva man kaller 'en personlig krise'. Den type krise som setter deg helt ut, i vakuum, handlingslammet. Du vet ikke opp/ned eller frem/tilbake og kroppen settes i forsvarsmodus. Den nekter å innta føde. På to uker var åtte kilo borte, og det var ikke pent. Fettet forsvinner før huden rekker å følge med, og pluttselig så jeg ikke bare syk ut, men også gammel. Og det stoppet ikke der. Før jeg fikk grepet om meg selv, var 14 kilo som dratt av kroppen min og jeg var miserabel.

Men jeg fikk komplimenter!

 

"Guuuud, så GODT du ser ut"! Gosh, Wow, gratulerer osv osv. Jeg ble nærmest bombardert over hvor UTROLIG 'godt' jeg så ut. Ja, bena mine så lengre ut (fikk jeg fortalt) nå da jeg var så tynn. Skuldre og biceps var selvfølgelig tydelig definert, og pluttselig var jeg 'sååå trent'. Jeg var tynn med minimalt underhudsfett, alt jeg var var sener og muskler. Det jeg ikke var, var lykkelig. Jeg har aldri følt meg så ulykkelig som den gangen.

 

Så nå har jeg fått de 14 kilo og vel så det, tilbake igjen. Og det går en liten jævel i meg...Nina, skal vi kjøre en 4.de runde?

 

Jeg vet jo at det vil avstedkomme komplimenter. Jeg vet at jeg igjen vil høre at jeg har lange bein. Jeg vet jeg vil få lange blikk fra andre jenter (sånn er det bare, jeg er absolutt ikke alene om det). Jeg vet at jeg vil få høre hvor godt jeg ser ut...kun basert på hvor tynn jeg er.

 

Jeg er i en bransje hvor kropp er i fokus, jeg kjenner på det hver eneste dag. Presset, strevet du må mobilisere og bevise. Du må være motivator...står du der med 12 kilo ekstra og skal råtrene 45 mennesker, er du et forbilde da? De som er der har ulik agenda, mål og motivasjon, men vil de ha en instruktør, motivator, coach og inspirator som faktisk har lår, rumpe og mage som monner litt? 

 

Ja, jeg tror det. Jeg tror det er rom for alle, både vi som er litt 'volumizers' og de som er både tyngre og lettere. 

 

Jeg har ihvertfall bestemt meg.

Det blir INGEN 4.de runde. 

Jeg er den jeg er.

 

Og mitt høyeste ønske akkurat nå, er, at nettopp DU er den du er.

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Jadda, jeg har bikket matchvekten, for første gang i mitt liv etter barn-i-magen som ga meg en plausibel ekstra grunn...  

Jeg veide små 52 da første lille frø la seg i magen min, men det var den gang da. Og det er snart 24 år siden, så jeg må si at jeg har både alder og vekt på min side, sånn noenlunde. 

 

Når det er sagt, 52 er altfor lite når man er 170, i hvertfall med kroppsfasong som måler brede skuldre og ditto hofter...ta daa!

 

Jeg er superstresset for magefettet og puppene som flyter ut, rumpa som ikke får plass i jeansen. Det hender jeg har mareritt om å ikke komme inn i favorittbuksene, men det går heldigvis fort over...

 

Må Gud forby, sier nå jeg, og mekker meg en aldri så liten søndagsdelicious;

 

Men nå er jeg dønn seriøs, dette er superdigg og superenkelt;

 

Enten så mekker du en burger selv av kjøttdeig knadd med krydder, eller du spanderer en ferdig leiv. 

I tillegg trenger du; salat (crisp), tomater i skiver, rødløk i tynne skiver, hvitløk i syltynne skiver, noen sylteagurker og masse godt stæsj i majones-/burgervarianter. Uansett, det skal smake, dæsjes og pøses på med godsaker. Jo mer det renner og det mer servietter du trenger, det bedre er burgeren.

Jeg lover. NAM!

 

 

b2ap3_thumbnail_Bilde-27.09.2016-19.54.19_20160927-201555_1.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Helvetesuken - vel overstått.

Postet av i Blogg

En uke i vakuum, den første uken alene uten jentene mine, er vél overstått. 

Jeg sier 'vél overstått', for det har gått over - ikke all - men noenlunde, forventning.

Jentene har jo vært borte før, ferier og skoleturer, men det å flytte...FLYTTE! Ja, det er en helt annen greie. Da etterlater man seg et enormt tomrom, som om luften blir sugd ut av alle rommene de har fyllt. I ferier og skoleturer forblir tingene slik de er, når man flytter, endrer husets atmosfære seg.

 

Gudbedre som jeg gruet til husets yngste skulle reise. Og hun er bare 18, altfor ung, sårbar, mammatilknyttet, uselvstendig, og absolutt ikke klar til å forlate favnen min. Trodde jeg.

Så viser det seg at jeg har tatt så feil...(noe jeg innrømmer at jeg selvsagt visste innerst inne). Smula min har det helt utmerket på sin nye skole. Hun studerer internasjonal politikk, fordyper seg i menneskerettigheter og har valgt arabisk som valgfag. Bland annet. 18-åringen er ikke fortapt, ikke i det hele tatt. Det er det bare mamma'n som er, heldigvis.

 

Én uke har gått, og jeg har ikke grått en eneste tåre, ennå.

 

Ikke før i kveld, da vi facetimet og hun sa at hun kommer hjem neste lørdag kveld, etter et seminar.

Gutta spiser igjen, og Potus har gjenerobret sengen hennes. 

 

Helvetesuken er gjennomført og alt er nesten som før. Men bare nesten.

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

That melancholy feeling...

Postet av i Blogg

Huset er tomt, og alt er er stille.

Rommet hennes føles helt øde, alene og forlatt. Selv Potus, Smulas 12 kilos Maine Coon, som ALLTID sover i sengen hennes om natten, vil ikke inn dit. Han er pisse sur, vil ikke ha kos vil bare ut. 

Gizmo ligger ved døren hele tiden og knurrer på alt han ser og ikke ser. Selv en enslig liten edderkopp som har forvillet seg på innsiden av ytterdøren, får mengder av knurr. 

Felix har gått i dvale...vil ikke ha mat og drikker bare til nød når jeg byr. 

Dyrene våre er i stille protest. De sørger.

 

Vi kan kalle det hva vi vil, men vi er og blir en symbiose av livene vi lever sammen. Har man ikke dyr, skjønner man kanskje ikke greia ved det. Og har man ikke barn, er det sikkert vanskelig å sette seg inn i den altoppslukende og totalt ubetingede kjærligheten, den som overgår alt.

 

For akkurat det, er ikke til å komme utenom; barna er vår ubetingede kjærlighet.

 

Jeg sitter her mutt putt alene (har tre fine karer med fire potefar hver, så er ikke helt alene :-) og savner henne så. 

 

<3

 

 

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Ååå, den herlige forutsigbarheten!

Postet av i Blogg

Det å gå av flyet, sette seg i bilen og kjøre mot et kjent og kjært feriemål, er gull verdt for meg i disse tilmålte sommerferieukene.

Jeg vet hva jeg kommer til, og hva som møter meg, og det er en utrolig deilig følelse.

Denne sommeren var jeg på nippet til å velge noe helt annet, men det var kun pga redselen for å bli maskinpistoldrept på en strand. Frykten satt i, og spesielt 'ryktene' om at IS ville kle sine disipler opp som strandselgere og massakrere Middelhavsturister, ja det fikk meg til å tenke i helt andre feriebaner. Hjemmeferie. 

 

Men så ble bittelille Felix friskmeldt nok til at jeg kunne reise, og IS var det siste jeg tenkte på da. Jeg ønsket meg bare til den forutsigbare og totale laid back roen jeg finner her. 

Hector, Raphael, Fernando, Jesus og Antonio. De fem gutta er alt jeg trenger. Vel, ikke alt da, men de gjør tilværelsen her nede til et enda vakrere sted!

Hvert år jeg kommer, blir jeg møtt med åpne armer og kyss på begge kinn. Hver eneste morgen (vel, formiddag...) jeg kommer ned på stranden, blir jeg møtt med det samme. Det er alltid solsenger reservert, uansett hvor lange ventelistene er. Det er alltid et lunsjbord ledig, uansett hvor crowded det er. Det er alltid smil, generøsitet og åpne armer. Det er alltid rom og tid for en prat over en aldri så liten 'vitaminas'.

 

Det høres kanskje kjedelig ut for noen, men jeg er ikke og vil aldri bli, en spenningssøker. Jeg kommer aldri til å hoppe i fallskjerm eller strikk eller dykke dypere enn at jeg kan kjenne solstrålene. 'Risikosport' gjorde jeg meg ferdig med i ungdomstiden og i ung voksen alder, og da jeg ble mor skled jeg inn i det trygge og til tider forutsigbare.

 

Nja, ikke alt er så himla forutsigbart da. Jeg kan fortsatt knekke til og ta en liten feietur på sparket.

Bare jeg får tenkt meg om.

 

 

 

 

b2ap3_thumbnail_IMG_1632.JPG

Luna Beach

 

b2ap3_thumbnail_2014-08-04-19.46.07.jpg

Sunset med Tone

b2ap3_thumbnail_IMG_1431.JPG

'Min' strand.

b2ap3_thumbnail_IMG_0841.JPG

Gutta mine (de tobente).

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Superenkel sommermat som både kjøler og varmer

Postet av i Blogg

Ja, vi er heldige her nede i 30 graders varme hvor det meste dreier seg om sol, sjø...og mat. Det er et selvsagt tema to ganger om dagen; hvor og hva skal vi spise til lunsj, og det akkurat det samme når middagslysten gjør seg gjeldende. 

Ikke det at jeg går 'matlei', for det skjer ytterst sjelden. Men etter syv dager med kun restaurantmat, begynte det å klø litt etter å mekke noe selv, annet enn den enkle frukt- og yoghurtfrokosten som starter hver solmorgen.

 

Og når man kommer hjem etter en lang dag på stranden, må det blir kjapt og enkelt men med mange smaker. Sterk mat er supergodt i varmen, sammen med noe kaldt og sprøtt. Middag til seks ble mekket på no time. 

Bestevenninnen i naboleiligheten sto for alldeles nydelige salater og sylfersk brød, mens jeg mekket det varme og litt tilbehør...Og jeg lover, dette er SUPERenkelt som nesten går av seg selv...

 

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.27.40.jpg

Løk, hvitløk og tomat hakkes i ca terningstore biter og freses med litt olivenolje og basilikum under lokk, først litt sterk varme, så lavere under lokk til alt er mykt. Rør av og til, og når ferdig og det har dannet seg en god saus der nede, hiver du i alle de små kjøttbollene du vil (heldige meg fikk tak i ferdige rett fra slakter, men lar du de (ferdigkjøpte) ligge i ratatouillen lenge nok, blir de fulle av smak og supermøre).

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.39.07_20160802-184737_1.jpg

Mens de godgjør seg, tar du frem et stykke fetaost, en god håndfull sorte oliven uten sten og en (minst) stor paprika pr. tre porsjoner (porsjoner og ikke personer her, for disse er så himla gode at de aller fleste vil ha mer).

 

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.42.09.jpg

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.47.36_20160802-184833_1.jpg

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.51.13.jpg

Grovhakk oliven og mos sammen med en stor gaffel.

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.34.16.jpg

Skjær paprikaene på langs i tre der de naturlig deler seg, evt fire hvis paprikaen har fire 'bulker'.

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-20.00.00.jpg

Fyll fruktene med blandingen og bak i ovnen på 200 grader, ca 15-20 minutter, ikke for mye så de blir helt myke. De skal være glovarme, men med tyggemotstand.

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.28.11.jpg

Så, mens kjøttboller putrer og paprika bakes, kutter du masse hvitløk og slangeagurk i biter (en god kniv gjør jobben på fire minutter).

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.29.54-1.jpg

Blander med litt god olivenolje, bittelitt salt og nykvernet pepper...

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.30.39-1.jpg

Og så mye yoghurt naturell du ønsker for å balansere konsistensen.

jeg er alltid raus med hvitløk, og finhakkes den uten å presses (helligbrøde i mitt kjøkken), så blir den mye mildere.

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-21.09.07.jpg

Enkel terrassemat som passer både i varmen og på kjøligere dager.

Og veldig enkelt.

Supplérer du med salat og brød, har du mat til hele gjengen. 

b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-21.08.46.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Where ever you go, I will follow

Postet av i Blogg

Jeg skulle ha klippet plen og pusset vinduer. Jeg skulle ha vasket gulv og luket blomsterbedene. Jeg skulle ha sommervasket hele kjøkkenet og klippet hekken. Jeg skulle ha vært på hytta, kjøpt meg ny bikini og ligget langflat i solen med en campari. Tatt mitt føste sjøbad (noe jeg allerede ligger fire uker bak skjema på). Juli skulle være så uendelig lang, og med så mange planer...

Slik ble det ikke. Min Felix ble syk.

Du som har hund, skjønner. Hvordan alt blir snudd opp ned når hunden blir alvorlig syk og trenger deg døgnet rundt, alt blir satt på vent. 

 

De aller fleste hundeeiere, har én hund. Jeg har to, nærmest ved en tilfeldighet, og de nesten ni årene jeg har hatt to hunder, har overbevist meg om at jeg aldri igjen vil kun ha én hund.

Det er dobbelt glede, og 'halve jobben'; de spiser sammen, sover sammen, leker sammen, hviler sammen, går tur sammen. Alt de gjør, absolutt alt, gjør de sammen. Og når de en sjelden gang er alene hjemme, så har de hverandres selskap.

 

Som nå. Gizmo viker ikke fra Felix sin side. Og jo slappere Felix er, det nærmere ligger Gizmo. Slipper ikke sin bestevenn av syne ett sekund.

 

Det vanskelige jeg nå må forsøke å forberede meg på, er at Gizmo kanskje vil bli alene, uten sin aller beste venn. Så mange spørsmål som melder seg, og jeg leter desperat etter svarene.

Skal han begraves her hjemme, eller kremeres? Vil han dø i amene mine, slik jeg trodde han ville i går kveld, eller vil han plutselig kvikne til og sprette rundt som han pleier? Skal han forlate livet her hjemme eller et annet sted? Men det jeg vet, er at når det evt skjer, skal Gizmo være ved hans side.

Den vonde klumpen i mellomgulvet, som så deilig løsnet for noen dager siden, har knytt seg ubarmhjertelig fast igjen. 

 

Felix har ingen smerter nå, og har det derfor best hjemme, med sin bestevenn og flokken sin. 

 

Og heldigvis, ingen kjenner morgendagen. Kanskje har bestevennene fortsatt mange gode år, sammen.

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Da sms'en tikket inn nøyaktig 04:00 i morges (kaller det natt...), hadde jeg fått to små timer med ambivalent søvn. Den søvnen du vet, som både er god og slitsom, dyp og over lakenet; du veksler mellom å føle deg besvimt og helt på alerten med den lille angsten i mellomgulvet. Hvor er hun, kommer hun snart hjem, kan hun ringe snart? Så durte det i telefonen.

Sms'en var fra Smula, russeungen min. 'Mamma, kan du hente?' Hente? Bussen 'bor' jo hos oss, da kommer du deg jo hjem?!

Men jeg vet og har fått beskjeden før; fordelen er at hun er først på bussen, ulempen er at hun er sist av...og når du føler deg ferdig festet fire om morgenen, er det selvsagt kjipt og kjøre Bærum rundt i to timer, når det eneste du ønsker er sengen din. 

Og når jeg vet at vekkerklokken er stilt på 07:15 og de to første timene er knallhard gymtrening på OPG, har jeg noe valg? Selvsagt har jeg ikke det, ihvertfall velger jeg å ikke ha det, og jeg må innrømme at veien klokken 04:15 ut fra øya og videre alene ut på motorveien, var ganske deilig...

Så russeungen min var i seng litt før fem, drøye to timer før vekkerklokken var stilt inn på opp-til-skole-tid...

Får russemamma sove da? NEI. Og det er egentlig ganske greit, slitsomt, men OK. For det er ungen min det hele handler om, og da er det intet annet som betyr noe.

Hun begynte russetiden for noen uker siden, og gikk hardt ut, for dette var jo starten på det de hadde ventet på; investeringer i xtusen, tid og teamarbeid skulle endelig materialiseres. Det de hadde jobbet så sinnsykt mye for, endelig skulle de ut og få feire!

 

To dager, to rullinger.

Så ble Smula syk. Veldig syk. Sykehus i fire døgn og veldig redde foreldre og fire døgn uten søvn.

Så endelig hjem og sove i fire døgn til, off and on.

Så våkner russeungen opp og skjønner at hun har gått glipp av en drøy uke russefeiring...Mammmmaaaaa? Hva skjedde, hvorfor ligger jeg i sengen..Åååånei!!!

Jeg skjønner frustrasjonen, dette er en one in a life time experience. 

Men hun er erklært frisk og fikk 'go' fra legene til å fortsette..

Så nå er hun ute, på bussen sin med de andre jentene. Og her sitter jeg, klar til å hente i neste soloppgang. <3

Alltid klar.

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nå synes jeg du er blitt veldig tynn, altså...

Postet av i Blogg

Hørt den før, kanskje? For du har vel ikke hørt motsatt, at 'nå synes jeg at du er blitt veldig tykk'? Og nå snakker jeg ikke om nådeløs mobbing, men disse kommentarene vi voksne kan lire av oss i tide og utide. Spesielt og nærmest utelukkende oss kvinner i mellom, for menn kommenterer aldri hverandres kropper på samme måte, det skjer bare ikke. Hvorfor er det slik?

 

Jeg har akkurat kommet hjem fra bedriftstime i Elixia Business Fornebu, hvor jeg trener voksne mennesker i 'alle aldre'. Etter mange år med stort sett samme gjeng, kjenner vi hverandre ganske godt. Og de kommer til trening i all sin prakt; noen flisetynne, de fleste 'vanlige' og noen med litt ekstra 'emballasje'. Skulle jeg vurdere innsats og menneskeverd ut i fra kroppsfasong? Burde jeg mene at hun helslanke er en bedre rollemodell enn hun som kanskje har 20 kilo mer?

Jeg vet temaet begynner å bli tynnslitt, og jeg hadde egentlig bestemt meg for å la 'kroppsfokuseringen' ligge (ihvertfall for en stund;-), men en kommentar fra en av deltakerne i dag, fikk meg til å tenke på dette med kroppskommentarer som slenges ut.

Vi snakket om blogginnlegget mitt 'Hvis dette var meg', illustrert med en 'plus size model', og hun kom med et poeng som jeg i farten ikke hadde tenkt på da jeg skrev om 'uegnede rollemodeller'. Hun sa; Nina, har du tenkt på hvordan det er å til stadighet få høre hvor tynn du er? Jeg måtte umiddelbart skifte det modus jeg var inne i da samtalen begynte, siden fokuset mitt var på nettopp det motsatte. Hun fortsatte; jeg har alltid fått høre hvor tynn jeg er, at jeg har pipestilker til ben, og det har aldri vært hyggelig å høre.

Joda, jeg har vært der, been there done that, dessverre. Jeg har vært undervektig og hatt velmenende 'oppassere' som har fulgt etter meg på toalettet, overbevist om at jeg kastet opp all maten. For når man spiser godt og er syltynn, da er man automatisk bulemiker...få tenker stoffskifte og/eller andre faktorer.

Og ja, jeg har til tider trent for mye og for hardt, ikke vært særlig snill mot kroppen min og følt 'belønning' over å kunne telle synlige muskler sammen med ribben og hoftekammer. Og nei, det var ingen god periode sett i ettertid, men det var min periode og noe som ingen andre hadde noe med. Velmenende eller ei, det er for meg like rart å kommentere vektnedgang, som det er å 'helt naturlig' legge hendene på en annens gravide mage. Begge deler like feil og misforstått empati.

 

Så hvorfor er det helt OK å kommentere tynne mennesker (mest jenter/damer), mens omvendt er tabu? (nå ser jeg som sagt bort i fra mobbing og netthets). 

Vi jenter er oss selv lik. Enten om du liker det eller ei; vi trekker paralleller mellom slanke mennesker og vellykkethet. Stålkontroll, ikke sant? For hun som bærer på sine ekstra kilo, kan umulig ha kontroll over egen tilværelse og helse?

Akkurat det er noe gedigent sprøyt. Jeg kjenner jenter hvis barn sliter med anoreksi, samtidig som de selv fettsuger armhulene sine. Og jeg kjenner jenter som bærer sin plus size body med stolthet.

 

Jeg vet jeg er en smule utsatt i min jobb som treningsinstruktør og personlig trener, og det gir meg selvsagt et visst ansvar også. Jeg kjenner også blikkene, jeg vet jeg blir vurdert, veid og målt. Og ja, jeg har også følt på det at noen har registrert at kroppen min har endret seg, jeg er ikke lenger den tynne.

 

Men jeg er meg, og du er deg, og det er hva vi bør forholde oss til.

Og vi er bra nok, samme hva <3

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Endelig en skikkelig god og varm sommerdag her hjemme! Det å våkne opp til gyllenklare solstråler som bader kjøkkenet i sommerglede, forventningsfullt sjekke utetermometeret og juble; jippi - endelig en dag med ikke bare solgløtt, men også god varme!

Og da er det iskaffetid! Iskaffe, eller frappé, nytes hver eneste morgen når solen varmer såpass at den kan nytes ute. Aldri inne, det blir helt feil.

 

Jeg ble introdusert for frappé av min greske del av familien, for rundt tyve år siden, og har siden vært helt hekta. Det rare er, at det er mange steder i Frankrike som ikke tilbyr kaffedrikken, svært sjelden i Spania, mens det i Hellas er like vanlig som 'vanlig' kaffe. 

Jeg drikke max én kaffe om dagen, og da er det frappé i varmen og latte ellers.

Under ser dere lørdagens iskaffe, mekket på under to minutter.

 

b2ap3_thumbnail_2015-08-08-15.57.21.jpgb2ap3_thumbnail_2015-08-08-15.58.50.jpg

Du trenger en 'shaker' (min kjøpte jeg i Hellas for over 20 år siden, still doing its purpose), og kan like gjerne bruke hva som helst med tett lokk.

To-tre isbiter og fyll opp 1/3 dels kaldt vann.

b2ap3_thumbnail_2015-08-08-15.59.06.jpgb2ap3_thumbnail_2015-08-08-15.59.26.jpg

3 ts pulverkaffe (bruker Brasero som løser seg opp på tre sekunder, men vanlig pulverkaffe duger) og evt litt sukker hvis du liker den søt. Jeg bruker aldri søtningsmidler, men det er smak og behag og jeg syns melken gir søt nok smak.

b2ap3_thumbnail_2015-08-08-15.59.46.jpgb2ap3_thumbnail_2015-08-08-15.59.54.jpg

Lokket på og rist alt du kan i ti sekunder, lokket av og da ser det slik ut (over).

b2ap3_thumbnail_2015-08-08-16.00.20.jpgb2ap3_thumbnail_2015-08-08-16.04.55.jpg

Hell i høyt glass og hell på melk (jeg bruker ekstra lett, men ønsker du enda mer fylde går du får de litt 'tyngre') til du får en skummende topp. Et sugerør i midten, og dagen er din.

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Er du klar for bikinisesongen?

Postet av i Blogg

Jeg fikk et spørsmål fra en jente (også kalt voksen dame), på en av treningstimene mine denne uken; 'Nina, hvordan blir jeg kvitt denne?' Mens hun tok et godt tak i mageskinnet med begge hender og liksom dro det ut med en foraktelig mine. Jeg kjente med én gang at jeg ble litt trist, men jeg tar alle mine kunder dødsens alvorlig, både de jeg trener i grupper og de jeg trener individuelt. Mitt spontane tilbakespørsmål var, 'hvorfor vil du bli kvitt det?'

Sikkert et superteit svar, og ikke helt det hun ønsket...men; situasjonen tok en vending. Siden vi var i en sal med en fast gruppe jenter/damer som etterhvert kjenner hverandre godt, sa jeg høyt og tydelig, 'vet du, det tror jeg kan bli vanskelig'. Fordi jeg vet sånn noenlunde hvordan hun lever og trener.

Mange tror (og håper) at instruktører og personlige trenere har den 'hemmelige oppskriften' på hvordan bli kvitt magefettet og bygge sprettrumpe. Og ja, jeg har en plan med alle som kommer til meg, spesielt de som betaler store summer for PT-timer, selvsagt legger jeg meg i den ytterste selen for å skreddersy programmer slik at de skal nå sine mål. MEN, ikke alt kan fikses i en fei eller med trening. Til damen som halte og dro i magefettet sitt, sa jeg; vi har alle våre depoter, og det for en grunn. Dermed fikk jeg alles oppmerksomhet. Damegjengen satt på mattene sine klare for en lang runde situps (og nei, det hjelper ikke på magefettet og ta tre hundre av de om dagen). Kort fortalt lagrer sunne kropper mer eller mindre fett for 'a rainy day', og overgangsalderen kan eskalerer dette mer enn du trodde var mulig (hah! her snakker jeg av erfaring). Så med mindre vi bare trener og spiser fettfattigmat, eller er sylslanke fra naturen av (noen har de 'tynne' genene), så har kroppene en god tendens til å fylle opp 'depoter' og da spesielt når vi kommer i godt voksen alder.

Så hva er viktig, tenker jeg...det jeg prøvde å formidle til damene den dagen; hva skal vi bruke energien vår på? Her kommer dere på trening flere ganger i uken, dere ler, skravler og har det gøy, også skal litt magefett spolere resten av dagen? Skal dere slutte å unne dere den gode sausen eller det ekstra glasset vin, hvis det er det dere har lyst på?

Jeg satt og tenkte på dette i ettermiddag, da jeg rakk de siste solstrålene i en trang topp og kikket ned på min egen mage. På umerkelig vis har den på en måte ekspandert, og det til tross for mer trening enn noensinne og stort sett sunn mat. Jeg dytter ikke en eneste karbohydrat mer enn nødvendig og fett er jeg ikke så glad i (bortsett fra søndagsbacon), og allikevel har jeg fått et depot. Akkurat der jeg ikke ønsker det. Kunne det ikke ha vært så grei å lagt seg litt høyere opp og fordelt seg på hver sin pupp? 

Jeg har et triks som jeg anbefaler på det sterkeste; still deg naken foran speilet og gå nøye gjennom hver kvadratcentimeter. Erkjenn at du kanskje ikke er like happy med alt, med drit nå i det og FOKUSER på det som er bra! Jeg f.eks (og dette er MIN oppfattning og helt ærlig talt null interessant hva andre måtte mene) er fornøyd med leggene mine, synes jeg har rimelig bra rumpe og digger skuldrene mine. Og når resten faller sammen, sier jeg til meg selv at 'du er jaggu ikke verst til å være 51'. Mitt mantra, finn ditt og gjør deg selv glad! For vet du hva? Kroppen din er fantastisk, det er ditt instrument til å leve og bruk den som du ønsker! 

Bildet er fra bladet Kamille, og en jente som er STOLT og glad over kroppen sin. 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Fest i går og hamburger i dag; restitusjonsmat.

Postet av i Blogg

Etter en helg med festlige utskeielser og mindre søvn enn hva man er vant med (og trenger) og en lang søndag fordi man selvsagt ikke klarer å sove langt utpå formiddagen når man kan...ja, hva smaker vel bedre enn en skikkelig saftig hjemmelaget burger? Sikkert mye; når jeg er litt sånn bakpå fordi jeg har hatt det så innmari gøy kvelden før og ut i de små nattetimer, så har jeg lyst på alt som er sterkt og med mye smak! Indisk og tyrkisk med mer enn nok chilli, asiatisk med mye wasabi, pizza raust dekket av hvitløk og jalapenos, for å nevne noe. Og alt dette kan jeg få i min umiddelbare nærhet nesten uten å løfte mer enn en telefonfinger. Men hamburger? Nei, det får du etter min smak, ikke godt nok 'ferdiglaga'. Jeg skal være rimelig desperat for å sette til livs en samlebåndsburger (og joda, jeg innrømmer at det hender...men uhyre sjelden og kanskje hvert jubelår!), og jeg lager min beste på no time uansett;

Men det krever ørlite planlegging; jeg vet jeg skal på fest/ut på byen/ha selskap, med venner som ikke akkurat spytter i glasset eller binger før småfuglene våkner, og jeg er ikke akkurat kjent for å kaste inn håndkledet først. Så da tar man sine forholdsregler:

Kjøp inn mer enn nok kjøttdeig, de beste hamburgerbrødene du finner (ikke grove;fysj, da kan man like godt la være med mindre man baker selv, men det rekker vi jo kanskje ikke), rødløk, hvitløk, gode tomater, sprø salat (crispi som her, eller isberg), en god cheddar om du planlegger å bli skikkelig bakpå, og mer enn nok av din beste burgerstæsj (saus)

b2ap3_thumbnail_2014-09-24-22.03.34.jpg

Så, etter heftig egg/bacon/brunch og to-tre timers tur i marka (eller som i dag, på isen og rundt øya), tar du ut kjøttdeig og temperer mens du f.eks tar en lang varm dusj. Med tresleiv rører du kjøttet 'seigt' med litt chiliolje, litt hickory sauce, BBQ sauce eller hva du ønsker. Jeg bruker kjøttdeig uten salt og vann, så er derfor litt raus med olje/saus men bruker ikke salt/pepper. Form til 150-200 grams puck'er og legg på bakepapir eller folie. 200 grader ca ti minutter avhengig av tykkelse og om du ønsker gjennomstekt eller som meg, rosa inni.

I mens; alle grønnsaker vaskes og tørkes, del og skjær som du ønsker, inkludert masse hvitløk.

Brødene varmer jeg i ovnen siste minutter, og når burgeren er klar må du være klar, for en god burger venter ikke på deg; du venter på burgeren!

Brød, majones eller BBQ saus, hvitløk, salat, tomat. Majones og litt mer hvitløk og selve burgeren. Rødløk og litt mer saus etter ønske, varmt brød på toppen.

Stæsj din egen og etter egen smak, pøs på og nyyyyt! 

b2ap3_thumbnail_2014-09-24-22.03.13.jpg

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
0
Fortsett å lese Kommentarer

Mine 'nyttårsforsetter' kvalifiserer neppe i kategorien av hva man gjerne forbinder med akkurat det. Jeg vil nemlig gjøre MER av det jeg liker, ting som gjør meg GLAD! Og det er så absolutt ikke i nærheten av alt det 'rælet' som sosiale medier overøser oss med i disse hine hårde nyårsdager hvor vi er myke og mottakelige for all verdens 'bli-bedre-propaganda'.

NEI, jeg vil ikke trene mer, vil ikke spise piller med 'ingredienser' jeg aldri har hørt om, vil ikke bli kvitt 'muffinsmagen' (hvem i huleste kom opp med den beskrivelsen på en alldeles flott og helt vanlig kvinnemage?) og tusen takk, men jeg vil gjerne beholde smilerynkene mine også. So, what to do? Når sant skal sies (for jeg er jo dønn ærlig her, det er liksom hele vitsen med blogg), så har jeg mine syv gruppetimer i uken, så den delen er sånn noenlunde safe i tillegg til turene med bikkjene mine.

Og så er jeg jo veldig glad i grønnsaker i alle varianter og elsker proteinrik mat i samtlige former. Ja, jeg ser at jeg har et litt heldig utgangspunkt når det gjelder mat og trening hva angår evt nyttårsforsetter, så mitt fokus blir på helt andre greier. For forbedringspotesial er det ALLTID! Nemlig å gjøre MER av hva som gjør deg lykkelig, eller ihvertfall mer glad! 

 

Kan det være å kjøpe drømmebilen?

b2ap3_thumbnail_2014-10-16-12.38.49.jpg

Ta deg selv litt i nakken og utfordre kroppen en smule? Har du kjent på treningslykken, tilfredsheten over at kroppen fungerer og alle positive tilbakemeldinger den gir deg, endorfinene?

b2ap3_thumbnail_2014-11-07-15.30.23.jpg

Jeg er jo grønnsaksfreak, men ikke helsefreak! Stor forskjell der, og man blir jo helt avhengig når man skjønner hvor mye smak det er i markens grøde. Så lenge man ikke koker ihjel, men kjappsteker eller baker, med krydder og gode oljer...nam!

b2ap3_thumbnail_1922410_10153898551760223_1972249605_n.jpg

Og dessert må man unne seg, ikke sant? Jordbær i søt balsamicosirup, mascarponekrem med ekte vanilie, for eksempel?

b2ap3_thumbnail__GF30007.jpg

Og venner. Ta deg tid til GODE venner. Luk ut de som bare tar og tar og aldri gir. Det finnes haugevis av dem i alle vennekretser, de som er med på alt og sier ja til alt, men som aldri selv tar initiativ, inviterer eller gir av seg selv. De er sorte hull, glem dem! Bruk energien på de som gir DEG energi! Og vær raus...:-)

b2ap3_thumbnail_1377115_10153386000275223_2101201441_n_20140726-191227_1.jpg

Fyll et fat med frukt! Dette bildet er fra mitt fruktfat i sommer, i Spania.

Selvom jeg ikke er så hakkandes gira på frukt, så gir det meg superpositiv energi å ha en så herlig fargeklatt med vitaminer på frokostbordet.

b2ap3_thumbnail_2014-08-07-19.46.14.jpg

 

b2ap3_thumbnail_2014-08-04-19.46.05.jpg

Fortell din beste venninne at du er glad i henne.

b2ap3_thumbnail_2014-09-24-22.03.13.jpg

Lag verdens beste burger! Hjemmelaga er alltid best, og går fortere å lage enn å stå i køen på en burgersjappe. Og smaker så HIMLA mye bedre...

b2ap3_thumbnail_2014-09-28-20.03.04.jpg

Start en ny hobby? Tomatdyrking er utrolig enkelt og gøy! Jukse gjerne litt med å kjøpe ferdig småplanter i mai...men det aller morsomste er å så frø i minidrivhus inne, allerede i februar og plante ut når vamen er der. Herreland så gøy å ha halve hagen med åtte tomatsorter, fire typer løk, en liten 'åker' med maisplanter, chili i alle varianter, blåbær og flerfarget (podet) paprika. Gleder meg allerede til ultimo februar og pønsker ut nye grønnsaker...

 

Nyttårsforsetter, ja...Da jeg fylte 50 i 2014, var det med skrekkblandet fryd. Men jeg våknet opp dagen etter festen med kun FRYD. Jeg skal ikke blir 'dyp og alvorlig' her, men greia som jeg kjenner litt på, er at man gjerne gjør mye selv for det livet man vil leve.

Spis det du har lyst på når du vil og det passer deg. Tren så ofte/sjelden du vil og vær mot kroppen din som du vil den skal være mot deg. Vær sammen med de som gir deg energi og overskudd og ALDRI tenk på at du for hvert år blir eldre. Men klokere. Og litt bedre.

b2ap3_thumbnail_2012-03-08-11.16.06.jpg

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

I dag har jeg tatt farvel med mennene i mitt liv...
Blogg
Ikke helt farvel da, hater akkurat det, og heldigvis slipper jeg det; vi sier alltid på gjensyn, og ...
Les mer...
Yoghurtomelett med parmesan, min beste hittil?
Blogg
Ååå, dette var bare så digg! Sent hjem fra jobb og til alenemiddag, null niks idé om hva som skulle...
Les mer...
Har du vært en drittkjerring?
Blogg
En eller annen gang i løpet av livet ditt, er du sannsynligvis en mer eller mindre 'drittkjerring'. ...
Les mer...
Når tre oster smelter sammen? Nydelig, enkelt og lekkert!
Blogg
Denne superenkle omeletten, ble til ved en tilfeldighet da jeg hadde diverse ost som 'sang på siste ...
Les mer...
Herreguuud, jeg savner å være russemamma!
Blogg
Tusen takk facebook, som hver dag i disse tider minner meg på hva og hvor min kropp og sjel var for ...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Canary Island feel good superdigg Serrano girlpower Svinekjøtt dirty helse botox fetaost forretter kosemat kjøttkaker Naprapat cocktail Rosévin mozarella Moules frites kjøttboller Hamburger tilbehør insekter Iberico Pakistansk mat Omtanke maki Kylling Sunn mat! Skalldyr Mett av en rett Vær deg selv chili Il Buongustaio krabber hverdagsmiddag top 10 rosépepper Pynt Blåskjell friskt iskaffe julegaver parmesanchips lørdagsdigg images Grønnsaker Frukt kvinnefest syltet frukt hot suppe savn drittsekk sommerkveld suppe superenkelt kreft omelett Hverdagshygge spoiled rynkefri desserter Congratulations hjemmelaget Eid kjærlighet Styrkeøkt Middelhavet salat tapas shopping mammahjerte Styrke Spania fashion Kald drikke Venner healthy ettertanke raskt og lekkert pitabrød olivenolje Laks enklere-blir-det-ikke Enkelt loveyoutopieces Trening hjemløs torsk fresh chevre Lunsj Personlig trener spinat bake tomatsaus paprika aubergine Juledigg Øl&Aquavit Thank You Tomater Poteter søndagsmiddag Grill kakefest unntakstilstand supersaft vennemat fiskesuppe jul røkelaks sauser oliven misunnelse småretter eggerøre Indrefilét Steinbit reker Svettetokter kake rakfisk Nyttårsforsett smakfullt Venninnemat elsker deg drinker maroccan oil creepy sushi selvpleie Høstsnadder Feel good about your self Katrine Nestkjærlighet vårslepp russetid aubergine/tomat/parmesan frappé Spicy Feriemat pestoboller Ziconda Sandwich Søndagsdigg rettferdighet kamskjell influensa verdens beste plommer parmesan Thai restemat Strandliv taco/wraps/tortillas Bacon boller hold deg frisk love pen spareribs Hovedrett døtre ruccola vegetar ferie familie Kjøtt Tzatziki Frokost meal død pretty gjørdetenkelt eplekake Noodler halloween coctails møkkamenn barn pommes frites Førjulsmat russebarn ostemat venninner healty slank deg sunn Lev godt myk hud chèviche kylling Fylla neger Sjømat vårløk Sommermat egg Leve livet secondhand Be happy Overgangsalder broccoli Pizza Familiemiddag sort/hvitt Dagenderpåmat Kyllingburger verdens beste kjøttboller kropp Italia Feriemodus Hummer Soldager gjærbakst likør barnevennlig middag Det gode liv ost grønnsakssuppe Nattmat litt fest i hverdagen Fisk restitusjonsmat scampi Må ha solskinnsboller pasta bilder foto snacks reker i hvitløk

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)