Blogg
Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket elsker deg

Pappa, du kan slippe taket nå. Du kan gå...

Postet av i Blogg

Nå, snart tre og et halvt år etter, begynner det å virkelig gå opp for meg at han er borte. Pappa'n min. Selvsagt har det gått opp for meg, den dagen han døde, at han aldri mer skulle være sammen med oss. Men det har tatt lang tid, vond og litt god tid, å erkjenne at han virkelig er borte fra det livet vi kjenner. Det livet vi må lære oss å leve uten ham.

 

Jeg har en liten engel. Hun heter Ingerid, og hun har gitt meg mye...vil kanskje ikke kalle det trøst, men hun har vært der, hele tiden.

Ingerid var pappa'a 'engel'. Hun var en av dem som sørget for at pappa's siste del av dette livet, ble godt, nært og varmt. 

 

Kvelden før pappa døde, hadde jeg en lang prat med Ingerid. Hun sa til meg; Nina, noen må fortelle ham at han kan reise. Han holder igjen, for han vil ikke forlate dere, han har dette store ansvaret for dere, han klarer ikke å gi slipp på det. Han tviholder, og han sliter nå.

Det traff meg rett i hjertet, og ble den tøffeste kvelden og natten i mitt liv.

 

Sent den kvelden, satt jeg ved pappa's seng. Jeg tviholdt ham i hånden og hvisket i øret hans...det aller vanskeligste jeg har sagt i hele mitt liv. 'Pappa, du kan slippe nå, du kan reise...vi klarer oss, jeg lover deg det.' Det var noe mer også, bare mellom ham og meg, men det som var helt fantastisk, og det skjedde om man vil tro det eller ei...pappa klemte hånden min, hardt.

 

Man vet jo aldri, men jeg tok det som et tegn, jeg ville være hos ham denne natten. Gutta (Gizmo og Felix) lå i sengen hans, oppå ham, hele natten, og jeg lå på en provisorisk seng (to stoler satt sammen) helt inntil sengen, og holdt pappa'n min i hånden hele natten gjennom. Det ble hans siste natt.

 

Jeg fikk være der da han dro fra denne verden. Jeg fikk være der gjennom hele sykdommen. Jeg fikk følge ham til Radiumen og Riksen, jeg fikk plukke liljekonvall og hvitveis, fylle sykehusrommet med det lyset jeg kunne. Jeg fikk gi ham all min kjærlighet som datter, og oppleve verdens beste og oppegående pappa selv da han var så syk. Optimismen, den ukuelige optimismen! Det var pappa.

Jeg fikk stå nede på gulvet på Riksen og vinke opp til pappa i etasjene over; vi ropte til hverandre; 'vi sees i morgen', mens vi ga hverandre masse slengkyss. Jeg gledet meg alltid til neste gang. Men mest av alt, gledet jeg meg til å kunne hente ham hjem.

 

Livet føles som et lite helvete noen ganger. Jeg fikk aldri hentet pappa hjem. 

 

Men jeg har på en måte forsonet meg med det. For pappa er her alikevel, alltid.

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Helvetesuken - vel overstått.

Postet av i Blogg

En uke i vakuum, den første uken alene uten jentene mine, er vél overstått. 

Jeg sier 'vél overstått', for det har gått over - ikke all - men noenlunde, forventning.

Jentene har jo vært borte før, ferier og skoleturer, men det å flytte...FLYTTE! Ja, det er en helt annen greie. Da etterlater man seg et enormt tomrom, som om luften blir sugd ut av alle rommene de har fyllt. I ferier og skoleturer forblir tingene slik de er, når man flytter, endrer husets atmosfære seg.

 

Gudbedre som jeg gruet til husets yngste skulle reise. Og hun er bare 18, altfor ung, sårbar, mammatilknyttet, uselvstendig, og absolutt ikke klar til å forlate favnen min. Trodde jeg.

Så viser det seg at jeg har tatt så feil...(noe jeg innrømmer at jeg selvsagt visste innerst inne). Smula min har det helt utmerket på sin nye skole. Hun studerer internasjonal politikk, fordyper seg i menneskerettigheter og har valgt arabisk som valgfag. Bland annet. 18-åringen er ikke fortapt, ikke i det hele tatt. Det er det bare mamma'n som er, heldigvis.

 

Én uke har gått, og jeg har ikke grått en eneste tåre, ennå.

 

Ikke før i kveld, da vi facetimet og hun sa at hun kommer hjem neste lørdag kveld, etter et seminar.

Gutta spiser igjen, og Potus har gjenerobret sengen hennes. 

 

Helvetesuken er gjennomført og alt er nesten som før. Men bare nesten.

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

That melancholy feeling...

Postet av i Blogg

Huset er tomt, og alt er er stille.

Rommet hennes føles helt øde, alene og forlatt. Selv Potus, Smulas 12 kilos Maine Coon, som ALLTID sover i sengen hennes om natten, vil ikke inn dit. Han er pisse sur, vil ikke ha kos vil bare ut. 

Gizmo ligger ved døren hele tiden og knurrer på alt han ser og ikke ser. Selv en enslig liten edderkopp som har forvillet seg på innsiden av ytterdøren, får mengder av knurr. 

Felix har gått i dvale...vil ikke ha mat og drikker bare til nød når jeg byr. 

Dyrene våre er i stille protest. De sørger.

 

Vi kan kalle det hva vi vil, men vi er og blir en symbiose av livene vi lever sammen. Har man ikke dyr, skjønner man kanskje ikke greia ved det. Og har man ikke barn, er det sikkert vanskelig å sette seg inn i den altoppslukende og totalt ubetingede kjærligheten, den som overgår alt.

 

For akkurat det, er ikke til å komme utenom; barna er vår ubetingede kjærlighet.

 

Jeg sitter her mutt putt alene (har tre fine karer med fire potefar hver, så er ikke helt alene :-) og savner henne så. 

 

<3

 

 

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Er jeg klar til å slippe hånden hennes?

Postet av i Blogg

Nei, det er jeg så definitivt ikke.

Men hun er klar til å slippe min, og den erkjennelsen går gjennom marg og bein...

 

Siste ungen min er klar til å forlate 'redet', og jeg går inn min siste uke som 'morgenpannekysser'.

Hver eneste morgen i 23 år og to måneder, har jeg stått opp til pannekyssing. Ett av mine utallige privilegier som mamma, har vært å vekke jentene mine med 'tusen pannenuss'. Og jeg lurer på hvordan i all verden jeg skal klare meg uten...

 

Joda, de vokser til og får egne (vaklende) ben å stå på, men MÅ det gå så himla fort?

Kan de ikke bli boende hjemme bare litt til, mens de studerer eller tar seg et friår?

Mange gjør jo det, og jeg er dritmisunnelig på alle mammaer hvis barn velger nettopp det. 

Men når studiene ligger utenfor fylkesgrensen og vel så det, ja da glipper alle de gode, kjærlige lune og trygge rutinene. Rutiner som en mor elsker, ihvertfall jeg.

Og datteren kanskje trenger (litt) fri fra.

Kanskje.

 

Så er jeg også full av respekt og ikke så rent lite beundring, for valget hennes. Hun har valgt uortodoks og sine egne veier. Og jeg er sikker på at det vil føre henne langt, men må innrømme at jeg er livredd for at vil føre henne lenger bort enn hva jeg kunne ønske. Må jeg lære meg arabisk nå?

 

To av mine beste venninner, har sett sine sønner vél av gårde til studier i helgen, og tårer ble felt. Og jeg følte meg ubeskrivelig heldig som har enda en uke. En uke til med pannenuss og 'armen-rundt-halsen' kos, som har vært fast hver eneste dag siden jentene knakk motorikk-koden og armene ble lagt stramt rundt halsen min, lenge før de kunne gå.

 

Jeg går inn i min siste uke som daglig 'morgenpannenusser'. Min siste uke hvor morgenen starter med å prøve og vekke verdens største 'morratryne', og lage frokost mens dusjen går i etasjen over.

Og det er nesten ikke til å holde ut. Å vite at det er siste uken, på veldig lenge.

 

Som jeg sa til min gode nabo i dag; tror jeg må finne meg en hobby.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Er du penere enn meg, kanskje?

Postet av i Blogg

Sjansen for at du er det, er rimelig stor. Og sjansen for at du er både høyere, flottere og slankere enn meg, er også stor. Og det applauderer jeg deg for. Men jeg applauderer mer enn like gjerne hvis du er liten (i mine øyne 'petit'), stor (har former) eller 'lang som en stake' eller rett og slett det vi kaller for veldig 'stor' dame.

Jeg applauderer alle kvinner i alle former, og helt ærlig talt dere; jeg er DRITT LEI slankepress og det vonde lille argusøyet vi kvinner har på hverandre. 

Vi måler hverandre opp og ned og i mente, trekker fra men legger helst til.

Dissikerer hun med 'de store puppene' (misunnelse...) ,hun med den altfor smale midjen eller motsatt; hun som har lagt noen ekstra kilo til. Vi er nådesløse, og vi tar ikke fem øre for å trekke vår medsøster ned i grublesølet vårt.

 

For blir vi penere, slankere eller vakrere av å trekke hverandre ned? 

Jeg har lest noen innlegg og blogger i det siste, og noe av det skremmer meg virkelig. Tilsynelatende oppgående unge kvinner og mødre som forfekter det 'perfekte' ytre, som i følge dem er lårene perfekte når de er på størrelse med Einar Bjørndalens underarm og med et kaloriinntak på en tusendel av nevnte mann. 

Blir vi bedre av det?

Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror vi blir best ved å være oss selv og fornøyde med den vi er. Og selvsagt skal vi løfte hverandre opp og frem, men hva med å gjøre det for oss selv, for en gangs skyld?

 

Da vil ihvertfall JEG gjerne ha deg som venn <3

 

 

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

I dag har jeg tatt farvel med mennene i mitt liv...
Blogg
Ikke helt farvel da, hater akkurat det, og heldigvis slipper jeg det; vi sier alltid på gjensyn, og ...
Les mer...
Yoghurtomelett med parmesan, min beste hittil?
Blogg
Ååå, dette var bare så digg! Sent hjem fra jobb og til alenemiddag, null niks idé om hva som skulle...
Les mer...
Har du vært en drittkjerring?
Blogg
En eller annen gang i løpet av livet ditt, er du sannsynligvis en mer eller mindre 'drittkjerring'. ...
Les mer...
Når tre oster smelter sammen? Nydelig, enkelt og lekkert!
Blogg
Denne superenkle omeletten, ble til ved en tilfeldighet da jeg hadde diverse ost som 'sang på siste ...
Les mer...
Herreguuud, jeg savner å være russemamma!
Blogg
Tusen takk facebook, som hver dag i disse tider minner meg på hva og hvor min kropp og sjel var for ...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Moules frites ruccola creepy Bacon desserter Rosévin fiskesuppe hot suppe Sunn mat! Ziconda Nattmat vegetar Spicy Omtanke Be happy maroccan oil Strandliv hold deg frisk eplekake sommerkveld Iberico Grill influensa omelett Eid småretter kjøttboller scampi venninner Dagenderpåmat Skalldyr snacks russebarn elsker deg misunnelse Hamburger kreft Thai Tomater savn Kjøtt kakefest slank deg sunn ost Juledigg supersaft boller meal grønnsakssuppe salat Frukt Hverdagshygge chevre paprika forretter solskinnsboller Venner parmesanchips spareribs feel good pasta insekter girlpower dirty sauser taco/wraps/tortillas restemat Middelhavet Nyttårsforsett kjøttkaker Øl&Aquavit helse Kylling reker i hvitløk broccoli spinat hverdagsmiddag møkkamenn søndagsmiddag Spania suppe maki Trening friskt Noodler Fylla frappé sushi selvpleie kropp secondhand julegaver Il Buongustaio tapas Styrke Pakistansk mat Tzatziki Pynt vårslepp oliven kamskjell mammahjerte ettertanke egg røkelaks Feel good about your self gjørdetenkelt Søndagsdigg Fisk hjemmelaget rynkefri Må ha Pizza Førjulsmat Grønnsaker Kald drikke Sjømat chili pommes frites Frokost Naprapat Svinekjøtt drinker loveyoutopieces rettferdighet images lørdagsdigg Leve livet fashion love Det gode liv Lev godt gjærbakst pen healthy Congratulations kosemat myk hud fetaost parmesan unntakstilstand russetid ferie Feriemat kake bake reker litt fest i hverdagen eggerøre Laks iskaffe Poteter halloween tilbehør Blåskjell neger likør superdigg Hovedrett verdens beste kjøttboller shopping Mett av en rett Svettetokter botox Soldager plommer Sandwich pestoboller hjemløs aubergine pitabrød rakfisk Kyllingburger døtre død torsk Feriemodus top 10 verdens beste superenkelt coctails Steinbit Styrkeøkt Nestkjærlighet Personlig trener Sommermat ostemat barnevennlig middag jul kjærlighet Vær deg selv chèviche kylling pretty mozarella vårløk barn tomatsaus Hummer healty sort/hvitt vennemat aubergine/tomat/parmesan Serrano syltet frukt spoiled enklere-blir-det-ikke smakfullt Thank You kvinnefest Canary Island Katrine Venninnemat Enkelt Overgangsalder Høstsnadder Indrefilét drittsekk familie rosépepper Italia Lunsj bilder raskt og lekkert foto fresh Familiemiddag krabber restitusjonsmat olivenolje cocktail

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)