Blogg
Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket ettertanke

Når er nok, nok og når bør jeg la deg dø?

Postet av i Blogg

Nok et set back, nok en jævlig kjip kveld.

Jeg sitter oppe og får ikke sove, så jeg kan like godt skrive. Vi har hatt dét døgnet igjen, døgnet han ikke spiser eller drikker, må ut annenhver time uten at det skjer noe...rastløs og søkende med kald snute.

Jeg sover jo ikke når han har det sånn, og at han ikke sover, er mye verre

enn min mangel på søvn. 

Det er lenge siden siste set back, vi har har hatt uker med lange søvnnetter og stabile dager med mye mat og drikke. Lange turer med Lippizzianersteg og hevet hale, har han sett ut som en bitteliten mini ponni der han tripper med vakre steg.

I dag lusket han av gårde med krum rygg, tydelig i smerter.

 

Gudbedre, jeg elsker Felix'en min, så høyt. Og enda bedre, jeg ser den store kjærligheten Gizmo har for ham. Alle de dager han lå så syk og kjempet for livet, da var Gizmo der, vek ikke fra hans side hverken dag eller natt. Det å se to dyr kjempe sammen i kjærlighet og beskytte hverandre, det er utrolig stort. 

Felix er 'hittebarnet' mitt, som i motsetning til Gizmo som jeg selv valgte, ble plassert hos meg. Da tar det gjerne litt lengre tid å knytte bånd, når man ikke velger det selv.

Som en god venninne sa; 'kjærligheten mellom dere to, er så åpenbar', og ja kjærlighetsbåndet mellom Felix og meg er sterkt, så sterkt det kan bli mellom hund og menneske.

Vi har kjempet noen slag og det har kostet skjorta.

Men vi gir oss ikke. Dagens set back er 'peanuts' i forhold til hva vi har vært i gjennom, what doesn't kill you, makes you stronger'.

Felix er nå bare 2,8 kilo og 'slipper' pels, og det er ikke så bra. Men han spiste nettopp kveldsmat (jippi! første måltid siden fredag!) og drakk vann. Lettelse...så nå binger vi, Natta <3

Takk for at du hørte på :-D

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Pappa, du kan slippe taket nå. Du kan gå...

Postet av i Blogg

Nå, snart tre og et halvt år etter, begynner det å virkelig gå opp for meg at han er borte. Pappa'n min. Selvsagt har det gått opp for meg, den dagen han døde, at han aldri mer skulle være sammen med oss. Men det har tatt lang tid, vond og litt god tid, å erkjenne at han virkelig er borte fra det livet vi kjenner. Det livet vi må lære oss å leve uten ham.

 

Jeg har en liten engel. Hun heter Ingerid, og hun har gitt meg mye...vil kanskje ikke kalle det trøst, men hun har vært der, hele tiden.

Ingerid var pappa'a 'engel'. Hun var en av dem som sørget for at pappa's siste del av dette livet, ble godt, nært og varmt. 

 

Kvelden før pappa døde, hadde jeg en lang prat med Ingerid. Hun sa til meg; Nina, noen må fortelle ham at han kan reise. Han holder igjen, for han vil ikke forlate dere, han har dette store ansvaret for dere, han klarer ikke å gi slipp på det. Han tviholder, og han sliter nå.

Det traff meg rett i hjertet, og ble den tøffeste kvelden og natten i mitt liv.

 

Sent den kvelden, satt jeg ved pappa's seng. Jeg tviholdt ham i hånden og hvisket i øret hans...det aller vanskeligste jeg har sagt i hele mitt liv. 'Pappa, du kan slippe nå, du kan reise...vi klarer oss, jeg lover deg det.' Det var noe mer også, bare mellom ham og meg, men det som var helt fantastisk, og det skjedde om man vil tro det eller ei...pappa klemte hånden min, hardt.

 

Man vet jo aldri, men jeg tok det som et tegn, jeg ville være hos ham denne natten. Gutta (Gizmo og Felix) lå i sengen hans, oppå ham, hele natten, og jeg lå på en provisorisk seng (to stoler satt sammen) helt inntil sengen, og holdt pappa'n min i hånden hele natten gjennom. Det ble hans siste natt.

 

Jeg fikk være der da han dro fra denne verden. Jeg fikk være der gjennom hele sykdommen. Jeg fikk følge ham til Radiumen og Riksen, jeg fikk plukke liljekonvall og hvitveis, fylle sykehusrommet med det lyset jeg kunne. Jeg fikk gi ham all min kjærlighet som datter, og oppleve verdens beste og oppegående pappa selv da han var så syk. Optimismen, den ukuelige optimismen! Det var pappa.

Jeg fikk stå nede på gulvet på Riksen og vinke opp til pappa i etasjene over; vi ropte til hverandre; 'vi sees i morgen', mens vi ga hverandre masse slengkyss. Jeg gledet meg alltid til neste gang. Men mest av alt, gledet jeg meg til å kunne hente ham hjem.

 

Livet føles som et lite helvete noen ganger. Jeg fikk aldri hentet pappa hjem. 

 

Men jeg har på en måte forsonet meg med det. For pappa er her alikevel, alltid.

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Ikke f*** om du skal få definere hvem jeg er...
Blogg
Det er ganske så tøft å stå der, la panseret sprekke og skrelle av seg det ytterste skallet. Gj...
Les mer...
Me too. Ja, jeg er blitt voldtatt.
Blogg
Kampanjen traff meg som en knyttneve. Ikke altfor hardt, men dog...jo faktisk ganske hardt, når jeg ...
Les mer...
Når jeg er i mitt mykeste hjørne, har jeg de skarpeste kantene.
Blogg
Jeg våkner med den klumpen i magen, den du vet...som du ikke riktig vet hvorfor er der. Jeg la meg ...
Les mer...
Krøll ett jævla hår på mine døtre's hoder, og du er uten baller
Blogg
Jeg har sagt det før, og jeg sier igjen det som ikke kan sies for ofte; vi bør være så jævlig redd f...
Les mer...
You're simply the best, better than all the rest
Blogg
For det er akkurat hva du er, hele tiden. Tro det eller ei. Og hvis alle tenkte det (uten å bli alt...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Pizza chevre Spania feel good eggerøre top 10 Laks kvinnefest rosépepper pasta Enkelt Steinbit Frokost Kylling hjemløs Svettetokter Grønnsaker tomatsaus Feel good about your self Personlig trener russebarn bra nok pretty Venner død misunnelse døttre kjøttboller maki drinker savn Katrine pen frappé tapas ruccola avocado Eid Thank You influensa Kyllingburger Soldager Spicy Vær deg selv rakfisk Førjulsmat Kjøtt solskinnsboller slank deg sunn Nyttårsforsett Poteter helse chili Kald drikke litt fest i hverdagen kosemat aubergine/tomat/parmesan Serrano Tzatziki shopping Thai likør egg pommes frites Frukt broccoli meal cocktail Strandliv alene familie møkkamenn krabber ferie ost Blåskjell maroccan oil coctails neger reker Høstsnadder rynkefri julegaver ettertanke Italia Nestkjærlighet barn parmesanchips mammahjerte døtre fetaost gjørdetenkelt Overgangsalder unntakstilstand Grill girlpower chèviche kylling søndagsmiddag Indrefilét elsker deg fashion lørdagsdigg taco/wraps/tortillas rettferdighet reker i hvitløk Iberico småretter Moules frites Hovedrett ensomhet fiskesuppe restitusjonsmat Juledigg røkelaks Svinekjøtt Må ha gjærbakst eplekake Skalldyr myk hud barnevennlig middag hverdagsmiddag voldtekt drittsekk Congratulations enklere-blir-det-ikke Feriemat scampi Tomater oliven sauser Søndagsdigg iskaffe supersaft Ziconda Familiemiddag loveyoutopieces botox Sommermat jul Hamburger kakefest Pynt sushi dirty kjærlighet vårslepp smakfullt pitabrød Mett av en rett Hverdagshygge boller mozarella bilder på egne ben insekter Rosévin kropp venninner Il Buongustaio Fylla superdigg restitusjonsmat hold deg frisk omelett Pakistansk mat parmesan Dagenderpåmat superdigg plommer hot suppe spareribs raskt og lekkert suppe Trening vennemat Bacon vegetar sort/hvitt Omtanke sommerkveld Sjømat Sunn mat! Feriemodus syltet frukt healthy Øl&Aquavit spoiled fresh ostemat selvpleie russetid salat Nattmat olivenolje Lunsj Fisk Naprapat grønnsakssuppe paprika images snacks Venninnemat kamskjell kreft Middelhavet foto desserter Lev godt Noodler Sandwich Canary Island love Det gode liv torsk verdens beste secondhand hjemmelaget tilbehør restemat creepy superenkelt pestoboller Styrkeøkt friskt forretter Hummer Styrke halloween Leve livet aubergine healty vårløk kake kjøttkaker verdens beste kjøttboller spinat bake Be happy

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)