Blogg
Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket ettertanke

Når er nok, nok og når bør jeg la deg dø?

Postet av i Blogg

Nok et set back, nok en jævlig kjip kveld.

Jeg sitter oppe og får ikke sove, så jeg kan like godt skrive. Vi har hatt dét døgnet igjen, døgnet han ikke spiser eller drikker, må ut annenhver time uten at det skjer noe...rastløs og søkende med kald snute.

Jeg sover jo ikke når han har det sånn, og at han ikke sover, er mye verre

enn min mangel på søvn. 

Det er lenge siden siste set back, vi har har hatt uker med lange søvnnetter og stabile dager med mye mat og drikke. Lange turer med Lippizzianersteg og hevet hale, har han sett ut som en bitteliten mini ponni der han tripper med vakre steg.

I dag lusket han av gårde med krum rygg, tydelig i smerter.

 

Gudbedre, jeg elsker Felix'en min, så høyt. Og enda bedre, jeg ser den store kjærligheten Gizmo har for ham. Alle de dager han lå så syk og kjempet for livet, da var Gizmo der, vek ikke fra hans side hverken dag eller natt. Det å se to dyr kjempe sammen i kjærlighet og beskytte hverandre, det er utrolig stort. 

Felix er 'hittebarnet' mitt, som i motsetning til Gizmo som jeg selv valgte, ble plassert hos meg. Da tar det gjerne litt lengre tid å knytte bånd, når man ikke velger det selv.

Som en god venninne sa; 'kjærligheten mellom dere to, er så åpenbar', og ja kjærlighetsbåndet mellom Felix og meg er sterkt, så sterkt det kan bli mellom hund og menneske.

Vi har kjempet noen slag og det har kostet skjorta.

Men vi gir oss ikke. Dagens set back er 'peanuts' i forhold til hva vi har vært i gjennom, what doesn't kill you, makes you stronger'.

Felix er nå bare 2,8 kilo og 'slipper' pels, og det er ikke så bra. Men han spiste nettopp kveldsmat (jippi! første måltid siden fredag!) og drakk vann. Lettelse...så nå binger vi, Natta <3

Takk for at du hørte på :-D

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Pappa, du kan slippe taket nå. Du kan gå...

Postet av i Blogg

Nå, snart tre og et halvt år etter, begynner det å virkelig gå opp for meg at han er borte. Pappa'n min. Selvsagt har det gått opp for meg, den dagen han døde, at han aldri mer skulle være sammen med oss. Men det har tatt lang tid, vond og litt god tid, å erkjenne at han virkelig er borte fra det livet vi kjenner. Det livet vi må lære oss å leve uten ham.

 

Jeg har en liten engel. Hun heter Ingerid, og hun har gitt meg mye...vil kanskje ikke kalle det trøst, men hun har vært der, hele tiden.

Ingerid var pappa'a 'engel'. Hun var en av dem som sørget for at pappa's siste del av dette livet, ble godt, nært og varmt. 

 

Kvelden før pappa døde, hadde jeg en lang prat med Ingerid. Hun sa til meg; Nina, noen må fortelle ham at han kan reise. Han holder igjen, for han vil ikke forlate dere, han har dette store ansvaret for dere, han klarer ikke å gi slipp på det. Han tviholder, og han sliter nå.

Det traff meg rett i hjertet, og ble den tøffeste kvelden og natten i mitt liv.

 

Sent den kvelden, satt jeg ved pappa's seng. Jeg tviholdt ham i hånden og hvisket i øret hans...det aller vanskeligste jeg har sagt i hele mitt liv. 'Pappa, du kan slippe nå, du kan reise...vi klarer oss, jeg lover deg det.' Det var noe mer også, bare mellom ham og meg, men det som var helt fantastisk, og det skjedde om man vil tro det eller ei...pappa klemte hånden min, hardt.

 

Man vet jo aldri, men jeg tok det som et tegn, jeg ville være hos ham denne natten. Gutta (Gizmo og Felix) lå i sengen hans, oppå ham, hele natten, og jeg lå på en provisorisk seng (to stoler satt sammen) helt inntil sengen, og holdt pappa'n min i hånden hele natten gjennom. Det ble hans siste natt.

 

Jeg fikk være der da han dro fra denne verden. Jeg fikk være der gjennom hele sykdommen. Jeg fikk følge ham til Radiumen og Riksen, jeg fikk plukke liljekonvall og hvitveis, fylle sykehusrommet med det lyset jeg kunne. Jeg fikk gi ham all min kjærlighet som datter, og oppleve verdens beste og oppegående pappa selv da han var så syk. Optimismen, den ukuelige optimismen! Det var pappa.

Jeg fikk stå nede på gulvet på Riksen og vinke opp til pappa i etasjene over; vi ropte til hverandre; 'vi sees i morgen', mens vi ga hverandre masse slengkyss. Jeg gledet meg alltid til neste gang. Men mest av alt, gledet jeg meg til å kunne hente ham hjem.

 

Livet føles som et lite helvete noen ganger. Jeg fikk aldri hentet pappa hjem. 

 

Men jeg har på en måte forsonet meg med det. For pappa er her alikevel, alltid.

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

I dag har jeg tatt farvel med mennene i mitt liv...
Blogg
Ikke helt farvel da, hater akkurat det, og heldigvis slipper jeg det; vi sier alltid på gjensyn, og ...
Les mer...
Yoghurtomelett med parmesan, min beste hittil?
Blogg
Ååå, dette var bare så digg! Sent hjem fra jobb og til alenemiddag, null niks idé om hva som skulle...
Les mer...
Har du vært en drittkjerring?
Blogg
En eller annen gang i løpet av livet ditt, er du sannsynligvis en mer eller mindre 'drittkjerring'. ...
Les mer...
Når tre oster smelter sammen? Nydelig, enkelt og lekkert!
Blogg
Denne superenkle omeletten, ble til ved en tilfeldighet da jeg hadde diverse ost som 'sang på siste ...
Les mer...
Herreguuud, jeg savner å være russemamma!
Blogg
Tusen takk facebook, som hver dag i disse tider minner meg på hva og hvor min kropp og sjel var for ...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Thai barnevennlig middag fiskesuppe vennemat Trening Nyttårsforsett kakefest feel good tilbehør slank deg sunn loveyoutopieces maroccan oil oliven Tomater russebarn kvinnefest røkelaks Blåskjell Omtanke Skalldyr Il Buongustaio eggerøre kosemat parmesanchips barn gjørdetenkelt pen Lev godt Thank You møkkamenn gjærbakst healthy taco/wraps/tortillas Kald drikke aubergine/tomat/parmesan desserter Juledigg Ziconda Personlig trener unntakstilstand halloween meal Moules frites Svinekjøtt Italia Vær deg selv hjemmelaget pitabrød kreft Feriemat kake ettertanke Fisk olivenolje Poteter Sunn mat! døtre tomatsaus myk hud omelett rettferdighet mammahjerte spareribs pestoboller kjøttkaker verdens beste kjøttboller Venner Kylling vegetar Indrefilét pasta Naprapat reker Styrkeøkt Søndagsdigg fresh solskinnsboller verdens beste tapas helse søndagsmiddag Eid insekter coctails Noodler Nattmat salat Pakistansk mat chevre sommerkveld paprika savn influensa Feriemodus frappé egg neger love kropp hot suppe sauser Øl&Aquavit girlpower chèviche kylling Hamburger broccoli vårløk superdigg superenkelt familie Canary Island kjøttboller pommes frites ferie spinat healty Feel good about your self Svettetokter drinker Kjøtt hjemløs kjærlighet Laks Familiemiddag selvpleie hverdagsmiddag Må ha Be happy Spania syltet frukt Mett av en rett venninner smakfullt rakfisk Rosévin fashion foto Sjømat vårslepp boller Soldager rosépepper Enkelt torsk Strandliv bake dirty supersaft Steinbit Iberico Frokost ostemat Spicy images aubergine drittsekk Sandwich Serrano Venninnemat pretty Sommermat småretter død Dagenderpåmat Hverdagshygge restemat ruccola russetid creepy sushi Pynt rynkefri ost iskaffe friskt hold deg frisk suppe top 10 raskt og lekkert shopping plommer Middelhavet botox Kyllingburger Katrine reker i hvitløk Tzatziki spoiled jul forretter Lunsj Bacon secondhand litt fest i hverdagen Fylla Frukt Hovedrett likør Det gode liv Leve livet Grill lørdagsdigg Pizza elsker deg eplekake Styrke cocktail sort/hvitt Hummer Overgangsalder Førjulsmat Congratulations Grønnsaker chili grønnsakssuppe maki parmesan fetaost bilder misunnelse Høstsnadder julegaver krabber enklere-blir-det-ikke Nestkjærlighet scampi kamskjell mozarella snacks restitusjonsmat

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)