Denne superenkle delikatessen mekker du på under kvarteret, og den står like godt alene som en forrett som den er genial som tilbehør til alt mulig!

Jeg pleier å lage disse som tilbehør til grillmat (siden jeg fant det på nå i sommer;), både kjøtt og fisk, men helt klart like superdigg til alt mulig egentlig.

Jeg prøvde først med de lange søte paprikaene da jeg tenkte de kunne være enkle å fylle. Men for det første syntes jeg at det ble litt for 'søtt' (men for all del godt!), og for det andre er de runde store paprikaene mer spenstige i kjøttet og ser bedre ut på fatet med fyll.

Og altså så enkelt; 

1 stor rød paprika pr 3 personer (pass på at du får en med markerte sider så den kan deles i tre båter.

1 pakke gresk fetaost

1 glass sorte oliven (her går jeg for de spanske uten sten)

litt olivenolje

Del paprika i tre båter, og fjern stilk og frø.

Del en ss oliven pr båt, i to.

Grovmos fetaost med en gaffel, tilsett litt god olivenolje og mer enn nok oliven.

Fyll massen til bredden i paprikabåtene.

Smør et tynt lag med olje i et ildfast fat og bak båtene på 200 grader i 15-20 minutter.

Sååååå digg! Og passer til det meste.

Ett av mine matmantra er at (nesten) alt kan serveres på en seng av ruccola. De fine nøtteaktige småspicy bladene er nydelige i seg selv, og har den egenskapen at de kan brukes til det meste; i forrett, smårett, hovedrett og til og med i dessert. Ruccolabladene er ganske lik de første lysgrønne løvetannbladene, og hvis du styrer unna grøftekanter traffikert av eksos og hundepiss, er de ferske løvetannbladene en absolutt god erstatter til ruccola. Og ikke så lite kult å kunne skryte på seg selvplukk fra naturen, da!

De som har lest boken min 'Venner til Middag', ser at jeg har viet et helt lite kapittel til "På en seng av ruccola" og det er og blir min salatblad-favoritt.

Denne serverte jeg til forrett nå i påsken, superenkel, vanvittige herlige smaker og kombinasjonene er en herlig balanse mellom søtt, salt, syrlig, sprøtt, mykt og deilig...og tar deg et lite kvarter:

 Chevre (hvit geitost) i 1,5 cm tykke skiver på bakepapir. Som forrett beregner jeg to skiver pr. pers. I ovn på 200 grader til litt flytende passe varm småsmeltet.

I mens:

Smelt meierismør i panne, tilsett walnøtter og så mye Akasiehonning du synes er greit. Jeg lar nøttene surre i smøret til blankt, og smaker til med honning, rører og vender til det er varmt og passe 'klissete'.

 Har du ikke Furikake, kan du riste sesamfrø, nigellafrø eller annet du synes er kult som pynt og som ikke tar luven fra de andre smakene.

 Dekk tallerken med ruccolablader (vasket og tørket, så her kjøper jeg gjerne ferdig for enkelthetensskyld - pass på å grave bakerst i hyllen der de ferskeste ligger).

Legg på skiver av chevre rett fra ovnen, dryss over lune walnøtter og sprinkle lett med din ALLER beste olivenolje.

 Man må ikke ha brød til, men jeg synes det er OK med en liten grillet/ristet skive; litt oliveolje på og samme strø som på osten...

 ...og voila! Klar til å nytes.

Inspirert av kvelden i går med venninner hos rause Mette, er jeg full av nye matidéer og i gang med planlegging av neste venninnekveld! Vi er en gjeng som holder sammen 'i tykt og tynt' og som virkelig elsker å lage mat, både sammen og for hverandre.

Mette hadde laget et fantastisk tapasbord, noe det ligger mye arbeid, omtanke og kjærlighet til mat, bak.

Serrano, Manchego, feta, piementos...

salsa

kjøttboller

Salama&scampi og dessert

Det var skinker og ost, hotte reker og enda hottere piementos og annet smådigg, småhotte kjøttboller og spicy sashimi, spennede salsa og sauser...og mye mer.

Og at vi nøt kvelden med både bobler, hvitt og rødt i glassene mens skravla gikk på høygir, er vel overflødig å nevne.

Midt i alle nydelige smaker av salt, sprøtt, surt, søtt, mykt og sterkt, var det den lune gazpachoen som fikk min største oppmerksomhet. Anderledes enn den kalde varianten jeg er vant til, helt perfekt som liten forrett på vinterkvelder, og herved min favoritt!

Lyst til å prøve? Du vil ikke angre på denne!

Til 4-6 (avhengig av hovedrett(er):

1 gul løk

2 tomater

1 stor rød parika

1 rød chili uten frø

4-6 fedd hvitløk

friskpillede reker

slangeagurk

sorte oliven uten sten

olje, pepper, salt, sukker og litt kraft av grønnsaksbuljong.

Del alle grønnsakene grovt, legg på brett og drissle over litt olivenolje, samt et lite dryss salt, pepper og et enda mindre dryss sukker. Bak i ovnen på 200 grader i 15 minutter, avkjøl til lunt og mos herlighetene med stavmixer el.l. mens du tilsetter litt varm buljong til ønsket konsistens (skal være passe tykk uten å blir 'grøtet'). Smak evt til med mer pepper og (kanskje) salt, men for all del ikke drep de gode grønnsakssmakene. Serveres med friske pillede reker, agurk i terninger og skivet oliven, samt en liten toast.

Kan selvsagt lages på forhånd og varmes opp til lunt like før, men husk da at 'pynten' legges på rett før servering.

Jo, man går til nærmeste restaurant med tak, bestiller de hotteste gambasene med ekstra mye hvitløk og mer enn nok chili!

Heldigvis ligger restaurantene som perler på en snor langs stranden, og de aller fleste kan man nå tørrskodd fra leiligheten. Men, hva gjør vel litt regn, når temperaturen bare dropper til 18 grader?

MYE!!! Er man på ferie, og spesielt på Gran Canaria, så forventer man sol-og badevaluta for hver eneste krone. Sånn er det bare.

Men jeg har vært superpositiv i hele dag, jeg! Sagt høyt og tydelig at litt regn (hah, tyfon!) og vind (stiv kuling) ikke gjør noen verdens ting og at etter tre hele dager solstekt på stranden med bading hver halvtime pga varmen (puh, for et slit...), så er det absolutt bra for huden og kroppen, håret etc., og få en 'hviledag'.

Det er bare det, at når jeg kommer hjem om tre dager, så er hud og hår så heldig å kunne se frem til seks måneders 'hviledager'...gjett om vi gleder oss! Hud, hår og jeg, altså. Nada...Så noen ganger og litt mer enn ofte, tar jeg meg i å tenke på hvorfor jeg velger kalde øde fremfor varme og sol...

Ble revet grundig ut av solstråletilværelsen i dag;

Og dette var samme utsikt i går:

Trøstemat, og meg i morgen ;-)

Sprett en Salma og be happy!

En av mine favoritter, og som lages på no time, er Salmalaksen, i rå tilstand.

Sent hjemme etter treningstimer med påfølgende PT-kunder, så når man siger passe proteinfysen inn døren litt før 21.00, er det helt perfekt med rå laks. 

Sylfersk Salmalaks i passe tynne skiver (noen skjærer fisken sånn rett-opp-ned i filéten så skivene blir små og litt tykke. Jeg foretrekker, og anbefaler, å skjære fisken MED fibermønsteret veldig skrått så skivene blir store og tynne).

Legger på fat og drysser over sesamfrø (gjerne stekt gyllen i tørr panne) og lar det stå til temperering mens dusjen går og smaksløkene settes i høygir av forventning.

Ute av dusj, en moden avocado skrelles, skives og legges over, under eller ved siden av laksen. 

Og hvis du har det mindre travelt og ikke trenger å vente på dusjing og sånt, legger du bare romtemperert avocado over like temperert laks, og strør over sesam.

Stor skål med soyasaus eller ponzosaus, og en generøs snurp wasabi.

Og skulle du være litt forkjølet eller tett i nesen, er det bare å kjøre på med wasabi. Så mye bedre, og sunnere enn Otrivin.

Ble sen lunsj i dag. Ungdommene ville lenger ned på 'stripa', til en strand med ørlite høyere partyfactor for å si det mildt. Der musikken dundrer og det sees som helt naturlig å danse på stranden, mellom solsenger og ellers hvor man kan bevege sine kropper til heftige rytmer.

I nøyaktig ett sekund følte jeg meg gammel og utdatert, da min yngste i sin gledesiver ville ha meg med og jeg nektet plent, eller takket pent nei om det høres bedre ut. Men hun tok det som en kvinne, dro leende avgårde med Oskar og Charlie, i flagrende hvite gevanter, cowboyhatten på snei og med glitter i øynene. 

Så ja, det ble litt sen lunsj. For jeg visste at målet var både jetski (noe hun er helt rå på i store bølger som det var i dag) og jettubes (som i følge henne er mer moro enn skummelt), så jeg satt parat på stranden (den rolige) med bilnøklene i den ene hånden og mobilen i den andre, klar til å rykke ut.

Så, litt over klokken tre og melding tikket inn om at alt var OK, og jeg hadde svelget spytt i tre kvarter for å døyve sulten, var jeg spesielt glad for at Pedro allerede hadde et dekket bord klart, med kaldt i glasset og retten på bordet.

Og en aldri så liten Sangria (min første, ever!) da han mente at han kunne se, eller dvs ane, at blodsukkeret mitt var på bånn.

Er det rart jeg liker det kjente og kjære i det forutsigbare....

.

Noen ganger (eller egentlig ganske ofte;-) er det veldig deilig å bli servert...bare lene seg tilbake og glede seg til venninnens kulinariske utfoldelse.

Denne dagen sent i juli, var det 32 dager i skyggen da vi ankom Anja's herlige landsted på Tjøme. Anja og jeg har vært venninner i 35 år, og det er ikke få måltider vi har delt. Både som hyttenaboer på Tjøme, på fjellet, hjemme hos hverandre, men også mange nydelige matopplevelser på restauranter her hjemme og i utlandet. 

Anyway, hva er vel bedre i varmen enn Anja's helt spesielle blåskjellsuppe! Men først var det iskald blekrosa drikke, en tørr og fruktig rosé, servert med en aldri så liten appetizer; grillpinner for anledningen spiddet med frukt, spekeskinke og ost, en deilig start som satte smaksløkene i sitrende forventning. Så kom roséen Montrose på bordet i store 'plastvesker' fulle av is, og vi var mer enn klare for Anja's blåskjellsuppe. Hvorfor jeg ikke tenkte på å forevige blåskjellene skjønner jeg ikke, men jeg var vel såpass fokusert på å skravle med fem venninner samt det faktum at duftene fra suppen satte meg litt ut, sulten som jeg var.

Til oss 6, hadde Anja dampet 4 nett levende blåskjell i sin egen kraft sammen med 1 flaske tørr hvitvin, og når skjellene såvidt begynte å åpne seg, tilsatte hun 3/4 liter fløte, hakket hvitløk og 1 stort glass grovkornet Dijon sennep! Det var dagens overraskelse, det har jeg aldri prøvd, og det smakte helt fantastisk! Og morsomt med alle sennepsfrøene som satte en ekstra spiss på det hele. Til dette var det kurver med generøse skiver sylfersk loff og olivenbrød, saftig og perfekt til å dyppe i den deilige sausen.

På bildet er vi stapp mette av blåskjellene og har tatt et bad i 26 grader sjøvarme, et par timer på bryggen før vi er klare for dessert.

Anja byr på 'verdens lengste' lunsjer, så årets varte i ti timer, derfor ble det selvsagt krydderpølser til kveldsmat...Noen sommerminner lever man veldig lenge på <3ForrettVertinnegaven (rosévin)

Når gradestokken kryper opp mot 34 i skyggen, er det ikke alt som frister, og kanskje lar den store sulten også vente på seg. Men mat MÅ vi jo ha! Selv tyr jeg til enkel mat, gjerne med mye smak og farger. Sterk mat er super når man svetter mye, og jo lettere det er, jo mer klarer vi kanskje å få i oss. Og elementet med det salte er jo helt perfekt når det er så varmt.

Dette er en av mine sommerfavoritter (som selvsagt også funker utmerket som forrett eller smårett året rundt), og denne mekker du til 4 på ett kvarter:

1 beger/pose ferdig vasket ruccola

1/2 slangeagurk, vasket og kuttet i 5 cm staver

1 god neve soltørket tomat, i cm tykke strimler

8-12 skiver spekeskinke

1 pakke gresk feta i blokk

1/2 stor rødløk, finhakket

1 liten bunt vårløk, i syltynne skiver

2 myke og veldig modne tomater, i store terninger

rosépepper

din beste olivenolje

Grovstrimle spekeskinken og stek den knasende sprø i litt olje.

Bland salat med alle grønnsakene, brekk feta over og legg over skinken. Dryss pepperet over sammen med basilikumoljen og servér, HERLIG!

Alle gode venner fortjener en 'rød ballong'. Denne 70-talls klassikeren har fått en renessanse i mitt kjøkken, dog i en noe sprekere utgave. Den er utrolig smakfull og en utmerket nytelse på lange varme sommerkvelder. Når vi har svettet hele dagen er det herlig med en smaksbombe som denne.

Til 4:

4 store tomater - så store som mulig

havsalt

din beste olivenolje

1 stor rødløk

1 gul paprika

1 grønn squash

2-4 fedd hvitløk, finhakket

1 rød frisk chili

pepper

2 mozzarellaoster

1 ss balsamicoeddik

frisk basilikum

Skjær toppen av tomatene, ta ut kjøttet med en liten kniv eller skarp skje, men pass på at du ikke skjærer ned til bunnen eller gjennom skallet. Tomatkjøttet kan du legge i en pose eller boks og putte i fryseren til du trenger digg til en pastasaus, tomatsuppe eller annet godt du trenger tomater til. 

Dryss litt havsalt på innsiden og sett 'ballongene' i et ildfast fat smurt med litt olje. Skrell rødløk, vask paprika og squash og skjær alle grønnsakene i små terninger.. Bland alt sammen med finhakket hvitløk, finstrimlet chili (behold en del frø hvis du vil ha skikkelige hotte ballonger) og olivenolje. Kvern over litt pepper og salt. Ha hele herligheten over i en panne (sauté, hvis du har) og fres til alt er passe mørt, 10-15 minutter på midels varme. Ta av varmen og tilsett mozzarella i små terninger/biter, sammen med balsamico og basilikum(spar fire små kvaster til pynt). Bland godt og fordel fyllet over i tomatene.

Ovn 225 grader med grill, sett fatet inn på ca 150 og la tomatene stå ca 10-12 minutter etter at det har blitt 225 grader varmt. Ovner er litt forskjellige, men osten skal smelte, tomatene få gyldne tupper, og alt er varmt og godt. 

Sprinkle over en god dæsj av din beste olje når vennene er klare for digg.

Italienere kan mat, det er hevet over enhver tvil. Jeg trekkes mer mot det italienske kjøkken (og levemåte når jeg kan) enn noe annet, og elsker måten de bruker sine fantastiske råvarer. Finessen og det lille ekstra som alikevel er laidback og enkelt, rause porsjoner med en inkluderende matfilosofi, akkurat som italienere selv. 

Mozzarella- og tomatsalat er erkeitaliensk, og en klassiker som de aller fleste av oss nordboere har stiftet bekjentskap med. Typisk at salaten har fargene som i det italienske flagget, neppe tilfeldig, tenker jeg.

Og veldig anvendelig; passer like godt som forrett, som en av flere retter, som tilbehør til både kjøtt og fisk. Eller rett og slett som en deilig lunsjrett, spesielt nå i sommervarmen.

Det beste er om du får tak i mozzarella fra bøffelmelk, litt dyrere men så absolutt verdt det og med mer fyldigere smak. Gode tomater er viktig her, spander de aller beste knallrøde og mykeste smakstomatene.

Til 4:

2 mozzarellaoster

2-4 tomater (avhengig av størelse) av best mulig kvalitet

2 ss pinjekjerner

extra virgin olivenolje

1 potte frisk basilikum

Skjær mozzarella og tomater i skiver på ca 1/2 cm og anrett dem pent annenhver på et fat (bruk gjerne et farget fat som står i litt kontrast til råvarene. Her har jeg brukt et av mine favorittfat, arvet av mine foreldre som fikk det i forlovelsesgave for snart 60 år siden!). Rist pinjekjernene gyldne i tørr panne og dryss over. Vær raus med olivenolje når du skvetter den over det hele, og pynt jevnt med basilikumblader. Ha pepperkvern (og kanskje litt grovt havsalt) i umiddelbar nærhet.

Disse hotte rekene er supergode i sommervarmen, masse smak og mykt og sprøtt og hvis du ikke svetter allerede, vil du bli skikkelig varm av denne bomben!

forrett eller del av tapasbord, smårett eller rett og slett bare lyst på noe skikkelig digg, til 4:

1 rød chili

2-3 sjalottløk

1 gul paprika

1 stor hvitløk

2 ts finhakket frisk ingefær (roten)

olivenolje

16 scampi (evt annen type store reker)

salt og pepper

frisk grønt, f.eks basilikum

Legg 4 satésticks (tynne trepinner) i vann.

Lag salsa; vask chili og skjær den i syltynne skiver, og behols evt noen av frøene hvis du vil ha det lille ekstra kicket. Skrell og hakk løken. Vask og rens parika, strimle fint. Skrell og finhakk hvitløk (og ingefær). Alle disse godsakene freser du i 2-3 ss olivenolje i ca 5 minutter på middels varme, bare til de blir såvidt myke.

Skrell scampi og snitt langs ryggen med en skarp kniv så du får dratt ut den svarte strengen (på oen svampi synes den nesten ikke, og bruker du store reker kan du glemme det). Tre fire scampi på hver trepinne, pensle med litt olje og dryss på salt og pepper.

Her kan du stoppe opp, legge scampiene i kjøleskap, avkjøle salsaen og sette samme sted.

(kan jo hende du mekker dette en stund før gjestene kommer, og nødig vil stå i kjøkkenet når de kommer).

Fem minutter før vennene er klare, freser du scamiene i litt olje. Obs! Pass på å ikke steke dem for lenge! Det holder med ti-15 sekunder på hver side hvis varmen er god. Du ser de er ferdige når de blir rosa og krøller seg pent. Om du bretter ut ryggen, ser du at kjøttet er blitt helt hvitt. For lenge stekt blir de fort seige små gummikrøller...

Salsaen varmer du kjapt opp på omtrent like lang tid.

Legg en scampipinne på hver tallerken, og fodel den herlige duftende salsaen over.

Pynt med noen kvaster friskt grønt, og kanskje en limebåt? Også godt med litt brød til, og selvsagt noe friskt i glassene.

Mye av det beste jeg vet, kan serveres på en seng av ruccola. Tidlig på sommeren kan du plukke din egen 'ruccola' i hagen. De unge lyse bladene på løvetannen smaker nemlig ganske likt, og er utmerket i salater. Engelskmenn kaller den 'rocket', som jeg syns er ganske kult, så jeg elsker å bestille rocket når jeg er i britenes hovedstad. Uansett..la den bade i kaldt vann et kvarters tid (med mindre du kjøper poser med ferdig vasket), for å skylle ut jord og sand, og legg bladene over i et dørslag.

Dette er en forrett som setter smaksløkene i høygir.

Dekk en tallerken med ruccolablader. På denne 'sengen' legger du hva hjertet og ganen måtte begjære...slå deg gjerne litt løs, for ruccolaen tåler mye!

Her er en av mine favoritter, masse gode smaker som nesten sloss litt om oppmerksomheten, men som alikevel står utrolig godt til hverandre og gjør hver bit til en saltomortale under ganen.

Det må stå en karaffel med din aller beste extra virgin olivenolje på bordet, gjerne også en med balsamicoeddik, salt- og pepperkvern samt en kurv med ditt sylferske favorittbrød.

Som forrett bør alle få hver sin salattellerken (flate funker bedre enn dype boller). Er salaten tilbehør eller én av flere retter, er det fint og ha salaten på et stort fat.

Til 4:

1 plastbeger ruccola (evt to poser ferdig vasket)

16 kamskjell

2 ss pinjekjerner, forsiktig ristet gyldne i tørr panne

4 store soltørkede tomater, i tynne strimler

pepper

mer enn nok fersk parmesan høvlet i rause skiver

Rist tinte og tørre kamskjell gyldne i litt olje, et par minutter på hver side så de er brunsprøe utenpå med en litt rå kjerne. Eller gjennomstekt hvis du heller foretrekker det, men ikke for lenge så de blir seige.. anrett på ruccolasengen. Dryss over ristede pinjekjerner og tomatstrimler. Ta noen grundige tak med pepperkvernen og høvle over tynne skiver parmesan på toppen.

Denne mekker du på et kvarter, smilene hos gjestene sitter i timesvis...

Dette er en herlig fyrrig italiensk spesialitet, nydelig på smak og kan fikses og trikses litt med etter smak. Jeg har laget denne retten med Kiwiskjell, alias grønnskjell fra New Zealand i minst 15 år, og det var vel først i fjor at jeg tilfeldigvis kom over den genuine italienske oppskriften, som var nærmest identisk med den jeg hadde kreert selv. Wow! tenkte jeg da, og følte meg pluttselig litt sånn italienskstolt.

Anyway, skjellene jeg bruker, er store grønnskjell med tynne delikate skall og kjøttet er enten oransje eller gulhvitt og fyller skallet. MYE mat for pengene, og her hjemme finnes de kun i frysedisken, men prima kvalitet.

Jeg serverer Gratinerte Kiwiskjell - Cozze ripieni - enten som forrett eller som en del av et stor tapasbord, uansett beregner jeg fire til hver:

Til 4:

16 skjell, tint

16 skiver choritzopølse i bittesmå biter

4 ss revet persk parmesan

4 ss tørket brødsmuler

2 ss hakket persille

3-4 fedd finhakket hvitløk

1 ss oregano

pepper og olivenolje

Bland alt godt sammen (bortsett fra parmesan) og fordel jevnt på alle skjellene, topp med parmesan og gratiner i ovn ca 200 grader i 15 minutter. Følg med for hver ovn er forskjellig, når parmesanen 'grener' seg og smelter fint utover, er skjellene ferdige.

Denne forretten (øverst på bildet) er så god at den fortjener å glede venneganer året rundt. Selv skeptikere til rå fisk vil sette pris på denne utsøkte, men såre enkle delikatessen. Kombinasjone rå fisk og stekte kamskjell er spennende både visuelt og smaksmessig, og den ble til ved et kompromiss på kjøkkenet en lørdagskveld i september. Fersk tunfisk er ikke den rimeligste råvaren, men til denne forretten trenger du ikke mye.

4 heldige venner trenger:

200 g fersk eller frossen tunfisk

8-12 kamskjell

din aller beste olivemolje

saft av 1/2 sitron

fersk parmesan

frisk basilikum

salt, helst grovmalt, og pepper

fint brød 

Hvis tunfisken er fersk, legger du den i fryseren en liten halvtime. Hvis den er frossen, lar du den halvtine - det er mye lettere å skjære tynne skiver (som er et must med carpaccio!) når fisken er delvis frossen. Hvis kamskjellene er frosne, tiner du dem i en skål med kjøkkenpapir i kjøleskapet fra morgenen av, eller på benken i et par timer før festen starter.

Skjær fisken i løvtynne skiver med en syskarp kniv. Pensle tallerkenene med olivenolje og legg fine skiver av fisken på en tallerken til hver eller på et stort fat. Sett i kjøleskap med plast over hvis det er en stund til dere skal spise.

Like før servering pensler du fisken godt med olivenolje før du sprinkler sitronsaft over. Dryss litt salt over fisken.

Tørk kamskjellene med kjøkkenpapir og snitt forsiktig rutemønster på begge sider.

Legg dem i en varm og fosiktig oljet stekepanne. De bør brunes raskt på ganske sterk varme, litt på hver side til de et gyldne og nesten litt rå  midten ('godt' stekte kamskjell blir fort seige). Ta noen gode tak med pepperkvernen over fisken før du høvler rause skiver parmesan over. Anrett de stekte lune kamskjellene oppå fisken og pynt med basilikumblader.

Server med en toast, ristet loff, baguette eller annet fint godt brød du liker.

Karaffelen med olje, og salt- og pepperkvernen kan gjerne stå på bordet...nam nam!

Champagne hvis du har lyst og anledning, Prosecco og Cava (musserende hhv Italiensk og Spansk) duger mer enn OK. Det samme gjør en fruktig tørr hvitvin.

Denne klassikeren av en tapasrett, passer perfekt til sommervarme kvelder, og enklere kan det knapt gjøres.

Her bruker jeg min aller beste olivenolje. Glem de du får i 'vanlige' matbutikker, og invester i en god extra virginolje, det aller første kaldpresset fra olivene, på godt norsk jomfruolje. Du må regne med 150-200,-og oppover for en liten flaske, men jeg lover deg, det er verdt hver eneste lille dråpe, for her spiller oljen en stor rolle. Til gjengjeld bruker du denne oljen kun når den skal nytes for sine edle grønne dråper i naturlig tilstand, for all del; aldri varme den opp eller sløs den bort i sauser og majones. De aller beste oljene slurper jeg gjerne i meg med teskje, eller dypper med godt brød og et ørlite dryss maldonsalt. Også himmelsk å helle over hjemmelaget syltyn italiensk pizza... Mmmm, kjenner jeg får vann i munnen allerede. Men tilbake til den superenkle og vanvittig gode tapasretten!

Beregn mengde etter hvordan den skal nytes. Er det en liten munnfull før middag, en del av et større tapasbord, en lett sommerlunsj eller spiller den hovedrollen på bordet?

Som utgangspunkt til smått og godt til 4, trenger du:

4 skiver ferskt bondebrød

2 modne knallrøde tomater

4 store skiver sarranoskinke (godt modnet spekeskinke duger hvis du ikke får tak i serrano)

god olivenolje

pepper

Brødskivene skal ristes og være sprø, så du må enten lage denne retten like før dere spiser, eller like godt servere delene for seg (det pleier jeg) så alle kan lage sitt eget 'oljebrød'. På bordet setter du da ristede brødskiver, halve tomater og tynne skiver av skinken. Hver og en gjest gnir sin halve tomat inn i skiven (brødet må derfor være godt ristet helsprøtt) til den er dekket med tomatkjøtt, heller en stråle med god olivenolje over og dekker det hele med en skive skinke. Et par tak med pepperkvernen, og vips! så har du verdens enkleste og fantastisk gode lille tapasrett.

Vi går nok en tropenatt i møte, og det er bare å nyte...22 grader etter midnatt er vi ikke bortskjemte med. Og med varmen kommer ofte den litt 'matleie' følelsen. Vi er selvsagt ikke lei av mat, men hva har vi lyst på, og hva orker vi å lage, når gradestokken gjør oss nordboere en sjelden gang mest komfortable i skyggen?

Det som funker veldig bra i varmen, er sterke gode smaker, og da spesielt chili og koriander. Helt sant.

Deler herved min tropenattsfavoritt med dere, til 4:

1 pakke grønnskjell (kiwiskjell fra New Zealand, deilige og delikate kjøttfulle skjell med syltynt og delikat grønt skall). Evt store blåsjell om du ikke får tak i.

1 og 1/2 kartong matfløte

1 potte frisk koriander

2 store tørkede chili

saft av 2 lime

salt og pepper

ferskt brød

Sett ovnen på 200 grader. Ta grønnskjellene rett fra fryseren og legg de i et stort ildfast fat, med innmaten opp og i to lag på tvers hvis fatet er lite.

Hell fløten i en bolle, bland inn grovhakket koiander og smuldret chili, og rør inn limesaften. Salte og pepre etter smak. Hell blandingen over de frosne eller halvtinte skjellene. Sett fatet i ovnen og la skjellene godgjøre seg i ca 30 minutter.

Du kan gjerne gjøre retten klar på forhånd, enten kvwlden i forveien eller tidligere på dagen, og la fatet stå tildekket i kjøleskap. Ta da fatet ut en snau time før retten skal på bordet. Er du grillentusiast i disse herlige sommerkvelder, er det kjepedeilig å pakke herlighetene inn i store foliepakker og legge rett på glørne i 5-ti minutter.

Med fatet plasset midt melom gjestene, rikelig med mykt dypebrød og noe godt i glassene, er du sikret en vellykket kveld.

Denne retten ble til en kveld jeg var i ferd med å slenge frysediskens beste italiener inn i ovnen. Skjebnen ville ha det til at en venninne med pratebehov sendte italieneren tilbake til kulden. Så sto vi der da. Betroelser skulle deles, og det gjøres aller best over en matbit.

Kjøleskapet var slunket denne onsdagskvelden, men med en smule kreativitet, ble det alikevel noe ganske digg. Og slik ble retten til: Fra fryseren trakk jeg frem en liten pose frosne reker. Resten av ruccolabladene i kjøleskapet fikk en siste sjanse (så lenge de ikke er bløte eller lukter gress, er den helt fin). En nesten overmoden stor tomat fikk slå følge, sammen med to store fedd hvitløk (som ALLTID ligger parat) og en avocado som hadde modnet seg fint på kjøkkenbenken. I brødboksen hadde jeg et daggammelt brød som ble to rause skive kortere.

Vi var som sagt to, men her er fristelsen som smårett til 4:

ca 400 g frosne reker med skall (har du planlagt og bruker ferske, bevares :-)

2 modne store tomater

2-4 fedd hvitløk (jeg er skikkelig raus på hvitløken, men her er vi litt forskjellige).

2 modne avocadoer

4 tykke skiver brød (velg selv, jeg foretrekker landbrød).

olivenolje

1 pakke ruccola (bruker gjerne pose ferdig vasket, enkelt og greit)

salt og pepper

sitronsaft

Og slik gjør man: Tin rekene (under rennende kaldt vann hvis like travelt som jeg hadde det da) og skrell dem. Skjær tomatene i store terninger og hvitløken i tynne skiver. Del avokadoen i to på langs, vri de forsiktig fra hverandre og slipp en tung kniv ned på steinen og løft den ut. (tips: tørk den et par dager og legg i potte med god svart jord. La stå lyst/sol og hold fuktig, og er du heldig får du din egen avocadoplante). Skjær avocadokjøttet i skiver. Jeg deler den i skallet med en liten skarp kniv og vender kjøttet ut med en stor skje.

Brun brødskivene på begge sider i varm panne med litt olivenolje, og legg dem på tallerkener. Ha litt mer olje i stekepannen, legg i ruccola, tomater, avocado, hvitløk og reker sammen med litt salt og pepper og snu og vend det i full fart på ganske sterk varme.

Avocadoen får myke gyldne kanter, ruccolaen ligner sjøgress, og rekene krøller seg sammen i ren nytelse over følget med myke tomater og skarp-søt hvitløk.

Fordel det hele over de lune brødskivene (dette går så fort at de ikke rekker å bli kalde).

Med et ekstra tak med pepperkvernen og noen dråper sitronsaft (fra fersk sitron) over det hele, samt noe godt i glassene, blir det et deilig lite måltid

Noen ganger er det bare helt greit med en enkel og kald suppe.  Og denne må være en av de beste og mest geniale i verden. Opphavet er spansk, og der lages den i uttallige varianter; noen koker, andre bare moser, noen kjører på med agurk, andre med poteter.

Min versjon er littavhvert og med fløte - for smakens skyld, og smaker like god kald som varm. 

Ypperlig sommerdigg til deg alene, familien eller beste venner, og enklere blir det neppe:

Til 4:

2 store løk

2 store poteter

5 ss olivenolje

1/2 l grønnsaksbuljong

3 bokser hermetiske tomater (eller gjør det enda bedre, skold og skrell friske tomater)

1 potte basilikum

1 1/2 dl matfløte

salt og pepper

Skrell løk og poteter, hakk smått og la det surre i oljn til det blir mykt. Kok opp en halv liter grønnsaksbuljong i en kjele, følg anvisningen enten du bruker terninger, pulver eller konsentrat. 

Hell tomatene over, la løk og poteter slå følge og la det småkoke i ca ti minutter.

Dette kan du nå enten sette til kjøling for bruk samme dag, eller i kjøleskapet til dagen etter (enkelt hvis du skal ha gjester og har dårlig tid!).

Så, når gjestene har ankommet, heller du blandingen over i en food processor og kjører alt jevnt og glatt sammen med stilk og blader fra basilikumplanten. (husk å spare en kvast hver til pynt). Og mens den durer i vei, heller du i kald matfløte, tar noen reale tak med pepperkvernen og en god klype salt.

Er sommervarmen hjertelig til stede og vennene hete, heller du avkjølt suppe i vide tallerkener. Hvis den ikke er kald nok, kan du gjerne legge en isbit midt i hver tallerken.

Er kvelden derimot kjølig og mørk, varmer du suppen til den ryker, og serverer i lune suppeboller. I begge tilfeller topper du med en kvast basilikum.

Du kan gjerne strø over ristede krutonger, men selv foretrekker jeg ristet brød eller grissini ved siden av. 

St. Hans viser seg fra sin aller beste side, solen skinner fra skyfri himmel og det er shortsogteskjortevær, ihvertfall her på østlandet. Og her ute på øya hvor jeg bor, ligger grillduften tett over hager og strender, sammen med den herlige latteren av forventningsfulle barn (og voksne?) som venter på et bål som i beste fall tennes i vannkanten.

Mine barn er for lengst vokst ut av vår tradisjonelle St. Hans feiring på Tjøme, nå er de på egen hånd og med egne planer, med kjæreste, venninner, samboer. Og gir fløyten i hva jeg måtte finne på å servere på en St.Hans kveld.

Og siden det uansett er for sent å komme med St.Hans tips, vil jeg dele en av mine absolutte favoritter, Kamskjell med svin på skogen.

Til 4:

12 store kamskjell (hvis frosne, tin og tørk med kjøkkenpapir)

1 pose frisk spinat (250g)

1 dl matfløte

2 ss pinjekjerner

olivenolje til steking

4 store skiver speket skinke (gjerne serrano el parma)

Skyll spinaten godt og fjern stilkene. Legg bladene hele i en dyp stekepanne med litt smør på middels varme og hell på fløten slik at spinaten duper i det hvite. Kvern godt med salt og pepper over og kok inn fløten til spinaten blir passe slapp.

fordel dette så pent som mulig på fire tallerkener. 

Tørk pannen med kjøkkenpapir og legg i pinjekjernene, sett opp varmen og bli der til kjernene er blanke og gyldne, ut og over i en skål.

En liten skvett olivenolje i samme panne, når oljen er passe varm, legger du kamskjellene i (gjerne snittet rutemønster på den ene eller begge sider...ser litt lekkert ut;) og kjappsteker på begge sider. gyldnesprøstekt utenpå og litt rå inni, det er digg.

Riv speket skinke i strimler og legg i kryss og tvers over spinaten, topp herligheten med de stekte kamskjellene, dekk med pinjekjerner, dryss litt grovt salt og pepper hvis du vil, og server med toast.

Forrett eller bare litt sen St.Hans digg.

Som en av mine favorittgrønnsaker, må asparges bli med på sommermoroa. Sjekk at stenglene er friske, sprø og uten rynker, og at toppene er faste. Snadder på tapasbordet, fortreffelig som forrett, eller hvis du bare har lyst på noe skikkelig digg - beregn to-tre til hver.

1 bunt asparges

olivenolje, salt og pepper

1 skive spekeskinke (gjerne parma eller serrano) til hver aspargesstilk

1 liten potte frisk basilikum, bare bladene 

2 ss pinjekjerner, ristet gyldne i tørr panne

1 lite stykke fersk parmesan

Brekk av de nederste 4-5 cm på hver aspargesstilk, der den brekker naturlig. Skyll og tørk dem godt, før du freser de på alle sider med litt olivenolje og et dryss salt og pepper. De skal bli gyldne, men beholde sprøheten.

Legg ut skiver av spekeskinke, dekk skivene med basilikumblader før du ruller dem rundt aspargesene. legg rullene side om side på et fat og dryss over ristede pinjekjerner. Avslutt med rause skiver høvlet parmesan og en god slant av din beste olivenolje.