Blogg
Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket Fylla

I går traff jeg en ung flott mann. Og møtet med ham, vil jeg aldri glemme.

 

Jeg var på vei til butikken, trengte noen i-siste-liten ting før lørdagsfesten. Det var bare noen timer til ti gode venner skulle samles rundt spisebordet mitt, og selvom jeg var rimelig i rute, hadde jeg det travelt. Fort inn og ut og rett hjem. Tenkte jeg.

Men så la han der, den unge mannen. På asfalten utenfor butikken. 

Det sto en annen mann over ham med en bunke servietter, og et titalls passive tilskuere på betryggende avstand. Jeg nølte i et par sekunder, var dette mitt problem? Skulle jeg blande meg inn når han tilsynelatende ble tatt hånd om? Og hvorfor sto det så mange på avstand og bare glodde? Jeg rakk ikke å vurdere videre før jeg var borte hos dem. 

Mannen lå i fosterstilling på den våte og kalde asfalten, men han snudde ansiktet mot meg da jeg satte meg på huk ved siden av ham. Jeg så et ansikt som var dekket av blod, kutt i pannen, på nesen og på kinnet, og leppene var farget røde av blod. Jeg kikket opp på de rundt meg og spurte, er det ingen som har ringt etter ambulanse? De så ned, bort og trakk seg tilbake, men mannen med serviettene beholdt fatningen og svarte at nei, det vil han ikke at vi skal gjøre.

'Vær så snill, ikke ring noen', kommer det forsiktig fra han som ligger der. Nei, det skal vi ikke, sier jeg. Men da må du reise deg opp og se om du klarer å stå. Har du drukket? 'Ja', sier han og kommer seg møysommelig på bena. Han står stødig og ser meg inn i øynene mens han tørker blod, øynene er store og lyse blå, og de svømmer fjernt, men han fester blikket i mitt. 

Mannen med serviettene forsvinner og tilskuerne snur seg og går. 

Jeg får ham med meg bort til trappen, og sier at jeg skal kjøre ham hjem. Mens jeg sier det, så teller jeg på knappene i ekspressfart; hvor i bilen bør han sitte? Hva med blodsøl, har jeg noe han kan sitte på, hva om han spyr!!! Utrolig hvor mange tanker som skyter gjennom hjernen i en akutt situasjon (ja, jeg vurderte den som akutt, jeg skulle jo ha gjester om noen timer!) Jeg tenkte, hvor lurt er det egentlig å ha en helt fremmed mann på 190cm med seg i bilen? Hvis han blir voldelig, er det lurest om han sitter i forsetet eller baksetet. Bak kan han jo ta kvelertak, mens foran kan han kaste seg over rattet...kanskje han har kniv? Sprøyte?

Irrasjonelle tanker ja. Men høyst rasjonelle når man ikke kjenner personen som har tryna i asfalten, full som et øsekar.

 

Jeg burde ha forlatt ham, jeg burde ha ringt noen. Jeg burde ha overlatt ham til politi eller helsepersonell. Jeg burde ha passet mine egne saker.

Men jeg gjorde ikke det. Jeg satte meg ned og pratet meg ham. Og jeg så at han var nybarbert og nyklippet på håret. Han hadde pene sko, fin jakke og ullvanter på hendene (dog fulle av blod). Han hadde rene jeans, et pent blodflekket kjerf i halsen, og en mørk gutteaktig lugg som falt ned i pannen.

Han var i tredveårene, og han var dritings midt på dagen, og det var absolutt ikke første gang. Men han var noens sønn, kanskje noens bror og muligens noens kjæreste og pappa. Men helt sikkert noens venn.

 

Vi avtalte at han skulle sitte å 'komme seg litt' mens jeg løp gjennom butikken og fikk med meg det jeg manglet, så skulle jeg kjøre ham hjem. Han fortalte meg hvor han bodde, så det burde gå rimelig raskt hvis vi slapp blodsøl, spying og evt overfall.

 

Jeg var så rask jeg kunne, men da jeg kom ut, var han borte. Selvfølgelig.

En følelse av lettelse, for dette har jeg virkelig ikke tid til!

 

Eller har jeg det? Elle melle og telle på knappene...skal jeg drite i denne karen (han stakk jo, ikke sant?) og skynde meg hjem å lage fest for vennene, eller? 

Det var jo ikke mer jeg kunne gjøre, mannen var borte, hadde stukket fra avtalen vår. Og jeg hadde det travelt. Og det var faktisk ikke mitt ansvar!

 

På vei hjem og jeg kommer til rundkjøringen som deler samvittigheten min i to. Kjapt rundt og til venstre nå, så er jeg på vei hjem. Eller rett frem og i retning der mannen sa han bor.

Jeg rekker ikke å tenke særlig, og bilen går rett frem. 

Og etter en stund, så finner jeg ham.

 

Og det gikk bra, han klarer seg. Ihvertfall denne helgen.

Men hva med i morgen, dagen etter og ukene som kommer?

Hvor mye bør vi bry oss og hvor ofte bør vi la være?

For meg er svaret enkelt; tonnevis og aldri!

 

Det er så enkelt å gå forbi. Det er så enkelt å si at det angår ikke meg. Det er så enkelt si at det får andre ta seg av. Det er så enkelt å la være.

 

For er det mitt problem? Nei.

Men er det mitt ansvar? Ja.

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Det står en gammel benk i hagen...
Blogg
...så full av minner, på godt og vondt. Da vi flyttet inn i det litt rare og 'skjeve' huset ved Hal...
Les mer...
Lov meg én ting, sa mannen...IKKE selg henne!
Blogg
Som vanlig er jeg sent ute med ting som haster. Spesielt ting som innebærer et uforutsett innhugg i ...
Les mer...
Alene på 17. mai, og det tror jeg blir helt greit. For meg.
Blogg
Det er kanskje noe av det vanskeligste og kjipeste med merkedager, det å være alene. Om det er fødse...
Les mer...
Lavt blodsukker og lite søvn er en jævlig dårlig kombo
Blogg
Jeg har oppskriften, i hvertfall min egen, på hvordan være skikkelig B.tch, og det med stor B. ...
Les mer...
Du må for all del, si i fra hvis det er noe?
Blogg
Første påskedag og kanskje den aller mest hellige av alle årets hellige dager.  Noen har et re...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Mett av en rett lørdagsdigg julegaver hot suppe supersaft shopping fashion Poteter eggerøre Nattmat Svinekjøtt hverdagsmiddag Sandwich kropp avocado superdigg restitusjonsmat godt nytt år pretty Grill Hovedrett superdigg ferie fetaost meal syltet frukt vennemat Pynt paprika superenkelt pasta Sunn mat! parmesan cocktail nærdødenopplevelse savn Lunsj Spicy Katrine Dagenderpåmat selvpleie bilder jeg er her reker i hvitløk Tomater helse sort/hvitt Italia ettertanke Middelhavet Familiemiddag venninner sushi foto jul behappy Canary Island maroccan oil vårløk pestoboller aubergine Pizza bake drittsekk eplekake ostemat Svettetokter spinat ost slank deg sunn chili kjærleik Leve livet chevre drit i å bry deg halloween rosépepper Kjøtt ensomhet Tzatziki mammahjerte Personlig trener Steinbit grønnsakssuppe Blåskjell rettferdighet plommer døtre neger maki Fisk torsk reker tomatsaus girlpower influensa spoiled smakfullt Styrke bra nok kjøttboller coctails rakfisk Skalldyr feel good Eid Førjulsmat rynkefri hjemløs søndagsmiddag Sommermat voldtekt loveyoutopieces Det gode liv restemat botox myk hud fresh gjærbakst friskt russebarn røkelaks Thai pommes frites Bacon familie småretter Thank You krabber egg Kylling pen Feel good about your self love secondhand Hverdagshygge olivenolje død Søndagsdigg Sjømat vårslepp spareribs Venner Overgangsalder Øl&Aquavit kake Vær deg selv ruccola Fylla Rosévin drinker healthy kosemat kreft mozarella salat kamskjell forretter iskaffe creepy sauser enklere-blir-det-ikke desserter kjærlighet boller Spania sommerkveld tapas Naprapat snacks sykehus restitusjonsmat unntakstilstand russetid verdens beste kjøttboller Trening images Indrefilét gjørdetenkelt Moules frites døttre Feriemat Pakistansk mat Lev godt raskt og lekkert parmesanchips Må ha broccoli Strandliv hold deg frisk omelett frappé barnevennlig middag chèviche kylling Congratulations elsker deg pitabrød Omtanke Juledigg Grønnsaker Feriemodus verdens beste Serrano fiskesuppe Il Buongustaio Høstsnadder Frokost Iberico på egne ben kvinnefest Laks Frukt scampi Ziconda misunnelse suppe likør hjemmelaget litt fest i hverdagen taco/wraps/tortillas Enkelt top 10 Kald drikke dirty Be happy Kyllingburger møkkamenn Soldager tilbehør Nestkjærlighet vegetar Hamburger Hummer alene Styrkeøkt Noodler healty Nyttårsforsett kakefest barn kjøttkaker aubergine/tomat/parmesan insekter oliven solskinnsboller Venninnemat

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)