Blogg
Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket Lev godt

Ååå, herregud. Den kjipe, aller kjipeste følelsen. Av å ha dummet seg så til de grader ut. Driti på draget og det eneste du ønsker er å svelge tungen og reversere hele episoden. Noen som kjenner seg igjen?

 

Og nei, jeg snakker ikke om de små dagligdagse flausene som de fleste av oss opplever. De vi preller av oss etter to sekunder, 'shi* happens'. 

 

Jeg tenker på de virkelige blemmene, de som forfølger oss og gjør at vi våkner med et rykk om morgenen med "HVA HAR JEG GJORT"? Og kjære Gud, ikke la det være sant?

Legg på en dæsj fylleangst, så vipps! så har du laget deg verdens dårligste dag.

Vondt i magen og kaldsvetten siler, men stort sett gjøres megatabbene i edru tilstand, midt på lyse dagen og helst på en vanlig hverdag.

 

 Den mest uskyldige episoden (som jeg vet om), var da en venninne var ute på søndagstur med mannen sin, og langt inne i skauen traff de et par med en liten gutt. Sosiale og utadvendte som de er, pratet de i vei og underveis henvendte min venninne seg til den lille gutten med "det må jo være hyggelig å være på søndagstur med besteforeldrene dine!".

Need I say more...ETT blikk fra 'bestemor' og da var den hyggelige skogssamtalen over.

 

Hakket verre var min egen blemme (jeg sov ikke på mange netter, enda så uskyldig det tross alt var). 

Jeg havnet i en veldig hyggelig samtale med to damer og vi skravlet i vei og jeg var forutinntatt overbevist om at det var mor og datter jeg hadde denne hyggelige samtalen med. De så nemlig slik ut, helt sant.

'Datter' så kanskje ung ut for sin alder, og 'mor' omvendt, men ja, de så ut som de hadde minst 20 år seg i mellom. Og jeg dreit selvfølgelig på draget og sa noe så dumt som "så hyggelig at du tar med deg datteren din ut på shopping".

 

Jeg glemmer aldri det blikket, munnen som bevret, hodet som ble lagt litt på skakke mens hun mumlet..."hun er venninnen min".

 

Det berømmelige gulvet, de gulvlemmene alle skryter av åpner seg når du trenger de. De åpnet seg ikke, jeg hadde ingen steds å gjemme meg. Ingenting.

Og det hører med til historien, at to måneder senere, traff jeg henne igjen. Og nå så hun ut som venninnen. Nesten.

 

"Herregarderoben er ut og til høyre". 

Venninnen min og jeg hadde nettopp avsluttet en treningsøkt, og mens jeg ryddet salen stakk hun inn i garderoben for å skifte. Hun hadde akkurat dratt av seg det svette tøyet og sto i nettoen da en person pluttselig sto foran henne. 

Jeg vet ikke om jeg klare å videreformidle det absurde i det som videre skjedde, jeg måtte jo le da hun fortalte meg hva som hadde skjedd, men samtidig full av empati for denne kvinnen som ble tatt for å være en mann. 

For venninnen min slo begge armene i kryss over brystet og ropte ut "herregarderoben er ut og til høyre"!

 

Jaja, jeg håper og tror de alle kom seg og ikke lider unødig traumer i dag.

 

Men, man skal ikke kimse av malplasserte kommentarer. Det som for oss kan virke uskyldig og harmløst, kan for andre lage stygge arr.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
0
Fortsett å lese Kommentarer

Slipping through my fingers...

Postet av i Blogg

Så ble det helt stille...

 

For bare minutter siden, var terrassen fylt med ungdommer. Venner fra barneskolen som vi har kjent i 13 år, venner fra ungdomsskolen, videregående og sist men ikke minst, de herlige jentene vi ble kjent med gjennom russebussen. De har alle hatt åpen dør til vårt hjem, døgnet rundt, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hatt gleden av å høre latter, prat og noen ganger stillhet.

I dag var avskjedsfesten.

 

I watch her go with a surge of that well-known sadness. And I have to sit down for a while...

b2ap3_thumbnail_11745808_723231117805397_5053914960004172487_n.jpg

Nå har de gått, videre til en fest, og jeg nyter så absolutt ikke stillheten de etterlot seg. 

En av jentene kom inn i kjøkkenet til meg i kveld og sa; vet du Nina, vi setter så utrolig stor pris på at vi alltid kan være her, du er så utrolig snill mot oss! Snill? Snill??? Dere skulle bare ha visst! Det er DERE som er snille, dere som viser tillit og hengivenhet, dere som gir i bøtter og spann og som ønsker å komme hit!

Jeg kunne bare si at 'du vet dere er alltid velkommen, når som helst', og hun sa at det er så mange foreldre som ikke ønsker å ha dem på besøk.

 

Uforståelig for meg. Ja, vi har hatt fester hvor ting har gått bittelitt over styr, men det har stort sett begrenset seg til spying, litt skader på et partytelt og kanskje et knust glass eller to. Hos oss har vi to party-regler; 1: jeg er ALLTID hjemme (høylytte protester på akkurat det, har akkumelert i enten/eller og kompromisset med at jeg holder meg i den andre enden av huset. Det har vist seg å funke helt utmerket, inntil 40 ungdommer har vært her på fest, og aldri har uvedkommende dukket opp. 2: de rydder alltid opp etter seg. Sorterer søppel, flasker og setter møbler på plass, og da tar jeg mer enn gjerne vaskejobben etterpå.

 

Som i kveld. Alle kom innom kjøkkenet, med glass, flasker og tallerkener, ikke en smule lå igjen ute. Så dro de.

 

The feeling that I'm losing her forever - and without really entering her world. I'm glad whenever I can share her laughter - that funny little girl.

b2ap3_thumbnail_10850263_10152432310896809_364126581609591344_n.jpg

Jeg lytter til min favorittsang, ABBA's 'slipping through my fingers'. Jeg grein da jeg hørte den første gang, og da jeg sang den for full hals på Mamma Mia i London, sammen med Smula, og jeg griner fortsatt hver eneste gang jeg hører den.

Som nå. Piner meg selv med å spille den på øret mens jeg skriver. Øynene er som 'colabånner' og jeg må lene meg tilbake så ikke tastaturet blir søkk vått og kortslutter. 

b2ap3_thumbnail_13934997_922239477904559_3093730057426291005_n.jpg

Jeg fikk en velment kommentar i dag, da jeg fortalte en venninne hvor mye jeg gruer til 'sistebarnet' skal forlate redet; Nina, hun vil ha godt av det, og du vil også ha godt av det". Nei, jeg vil så absolutt ikke ha godt av det, men jeg skal forsøke å lære meg å leve med det.

b2ap3_thumbnail_11750640_10152866949176809_7523587739695161841_n.jpg

Vi må jo gi slipp og la de teste de flotte vingene vi tross alt har utstyrt dem med. Og håpe og tro at retningssansen er inntakt, slik at de alltid finner veien hjem.

 

Slipping trough my fingers, all the time I try to capture every minute, the feeling in it.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Ååå, den herlige forutsigbarheten!

Postet av i Blogg

Det å gå av flyet, sette seg i bilen og kjøre mot et kjent og kjært feriemål, er gull verdt for meg i disse tilmålte sommerferieukene.

Jeg vet hva jeg kommer til, og hva som møter meg, og det er en utrolig deilig følelse.

Denne sommeren var jeg på nippet til å velge noe helt annet, men det var kun pga redselen for å bli maskinpistoldrept på en strand. Frykten satt i, og spesielt 'ryktene' om at IS ville kle sine disipler opp som strandselgere og massakrere Middelhavsturister, ja det fikk meg til å tenke i helt andre feriebaner. Hjemmeferie. 

 

Men så ble bittelille Felix friskmeldt nok til at jeg kunne reise, og IS var det siste jeg tenkte på da. Jeg ønsket meg bare til den forutsigbare og totale laid back roen jeg finner her. 

Hector, Raphael, Fernando, Jesus og Antonio. De fem gutta er alt jeg trenger. Vel, ikke alt da, men de gjør tilværelsen her nede til et enda vakrere sted!

Hvert år jeg kommer, blir jeg møtt med åpne armer og kyss på begge kinn. Hver eneste morgen (vel, formiddag...) jeg kommer ned på stranden, blir jeg møtt med det samme. Det er alltid solsenger reservert, uansett hvor lange ventelistene er. Det er alltid et lunsjbord ledig, uansett hvor crowded det er. Det er alltid smil, generøsitet og åpne armer. Det er alltid rom og tid for en prat over en aldri så liten 'vitaminas'.

 

Det høres kanskje kjedelig ut for noen, men jeg er ikke og vil aldri bli, en spenningssøker. Jeg kommer aldri til å hoppe i fallskjerm eller strikk eller dykke dypere enn at jeg kan kjenne solstrålene. 'Risikosport' gjorde jeg meg ferdig med i ungdomstiden og i ung voksen alder, og da jeg ble mor skled jeg inn i det trygge og til tider forutsigbare.

 

Nja, ikke alt er så himla forutsigbart da. Jeg kan fortsatt knekke til og ta en liten feietur på sparket.

Bare jeg får tenkt meg om.

 

 

 

 

b2ap3_thumbnail_IMG_1632.JPG

Luna Beach

 

b2ap3_thumbnail_2014-08-04-19.46.07.jpg

Sunset med Tone

b2ap3_thumbnail_IMG_1431.JPG

'Min' strand.

b2ap3_thumbnail_IMG_0841.JPG

Gutta mine (de tobente).

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Gode venner kan også krangle...

Postet av i Blogg

Har du noen gang kranglet med bestevennen din, ektefellen eller samboeren din, kjæresten, søsken, barna eller opphavet ditt? Det tror jeg de aller fleste har, en eller flere ganger. 

Å krangle med andre skjer støtt og stadig for de aller fleste av oss, og kan være en god og kanskje oppfriskende ting!

Men 'krangling' med de som ikke står en så nær, er ikke alltid så lett og hakket verre når det skjer med andre enn de vi er i jobb med, via rettstystem eller mer perifert som via debatter i TV eller trykte blekker.

 

Jeg kranglet med naboen min, og det ble til slutt veldig ille. 

Det er selvsagt alltid to sider av samme sak, men noen naboer er verre å tåle og håndtere enn andre, det tillater jeg meg å si.

Det å kjøpe en liten nabotomt fordi man vil øke utnyttelsesgraden på egen eiendom og det innebærer at denne naboen får tinglyst rett til å kjøre over (den nye) eiendommen, gjør denne fly forbannet. Ingen endring i naboens domene, like rettighet og null endring, men misunnelsen er for mange en større drivkraft enn de andre mer bærekraftige driftene vi måtte ha og besitte.

To nabodamer brukte nesten tre år av sin tid på å motarbeide meg. Sure og nærmest hat-brev haglet i min postkasse. 

Tre år brukt på...ingenting.

Ja, det er selvsagt at vi står opp og fighter for hva som er vårt , våre verdier  og hva vi står for, tror på.

 

Nabokrangelen min er mange år tilbake, her jeg bor nå, har jeg bare herlige naboer, et samhold jeg skatter veldig høyt.

 

Men se opp for den 'lille bitchen' eller 'den store klysa', den kan komme helt plutselig.

Fortsettelse følger, ha en vannvittig herlig varmehelg alle kjære. Stay tuned :-)

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Kl. 02:13

Postet av i Blogg

Endelig kan et mammahjerte senke rytmen til hvilepuls, hun er hjemme hos meg igjen.

Ni dager. Ni dager med søvnløse netter og til tider litt for høy puls (uten at det skyldes trening), litt svette i nakken (fortsatt uten trening) og 'fokus på pust, pust med magen' (uten å ligge på en yogamatte). Nå er hun hjemme, hjemme hos meg. Endelig.

Kunne jeg ha vært disse dagene foruten? Ja. Kunne hun? Nei.

Jeg valgte å slippe taket, og for dere som leste innlegget "Fra et mammahjerte", vet hva jeg snakker om. Det å slippe barnet, kanskje spesielt den yngste (herreguuud, hun er jo så liten!), er som å rive av seg høyrearmen; man blir helt paralysert når den er borte. Hvordan skal jeg klare meg uten? Og man gjør jo ikke det, man klarer seg ikke uten, men man funker. På et vis.

Fordi man vet at det er en forbigående tilstand, man blir hel igjen. Og man må.

 

Ja, jeg har sagt det før, og innrømmer det igjen; jeg er skikkelig dårlig på å være uten ungene mine. Men det bare MÅ jeg lære meg å være. Og jeg er egentlig en god 'learner', så dette kommer til å gå bra. Jeg skal lære meg å slippe taket. Men vil ALDRI slippe å være Mamma med stor M. Og det vet de.

 

I går dumpet det en film ned i mailboksen min. Jeg ble ikke advart på forhånd (slik jeg har advart på fb i dag), hva jeg skulle komme til å se. Jeg satt med 'delete'-knappen hele tiden, for jeg ville ikke se. Jeg ville skåne meg selv. Men jeg tvang meg gjennom hele filmen, og gråt. Og tenkte, at hvis ingen vil se dette, forskåne seg selv, hvem skal da hjelpe dette lille barnet, og alle de andre der ute?

For jeg vil gjerne hjelpe, hvis jeg kan. Og hvis ingen ser filmen, er det kanskje ingen som hjelper.

 

Så ja, jeg så hele filmen, grein og tenkte på mine egne døtre. Min eldste så trygt med verdens beste samboer, den yngste på en øy langt borte.

Men på vei hjem. Hjem til meg.

Hvem har denne babyen å søke trøst og varme hos? Ingen. Jeg skal ikke gå for dypt inn i det, for jeg kjenner ikke skjebnen annet enn den eksplisitte filmen. Men jeg VET, dypt i mitt mammahjerte, at hvis dette barnet hadde ønsket meg som mamma, hadde jeg tatt i mot med vidåpne armer. 

 

Ja, jeg har hatt en tøff uke. Ikke sovet en eneste natt før utpå morgenkvisten. Sloknet som en fyrstikk i motvind når hun ved soloppgang har meldt "hjemme på hotellet". Og tastet i vei ved lunsjtider; 'hva gjør dere, lunsj snart, hvor skal dere, hva spiser dere, på tur i dag, hva skjer? Ehhh...alt OK?'.

Skikkelig pain in the ass mamma, jeg ser den. Men alikevel har hun meldt meg. Hele tiden. 

Ikke bare 'vel hjemme', men alle steder de har vært, hele tiden, restauranter, nattklubber og nye venner, hva de gjør.

 

Jeg er verdens heldigste mamma, for jeg har fått 'dagboken' hennes. Og det jeg ikke har fått vite, er like greit, for noe må få være bare hennes.

b2ap3_thumbnail_2015-08-11-00.50.18.jpg

Vennegjengen ankommer Rhodos

b2ap3_thumbnail_2015-08-11-00.49.41.jpg

Lindos

b2ap3_thumbnail_2015-08-11-00.49.55.jpg

 

b2ap3_thumbnail_2015-08-11-00.50.10.jpg

Party

b2ap3_thumbnail_2015-08-11-02.12.24.jpg

Enda et par timer våken og venter på beskjed...

 

Jeg har fått beskjed, og jeg har fått ungen min hjem.

Jeg kan puste lettet ut og se frem til en sammenhengende natts søvn.

Jeg er heldig.

Men jeg slipper aldri taket i den babyen jeg så i går. Skulle så ønske at jeg var mamman til den også.

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Er du på slanker'n? Styr unna dette!

Postet av i Blogg

Med januar, kommer også slanking for mange, innlemmet i nyttårsforsetter eller ikke.

Vi bombarderes av tilbud på slankeprodukter (ihvertfall jeg, vet de noe jeg ikke vet?), med overivrig overtalelsesvilje og mer eller mindre gode argumenter. For at jeg, og akkurat JEG, trenger deres produkter. Mange er ute etter å gi meg dårlig samvittighet, og spiller også på helt andre ting enn det å faktisk måtte ha lyst til å bli ørlite smalere om midjen.

Og noe av det mest festlige (ja, jeg har gjennomskuet slankeprodusentene, haha), er alle de 'personlige' mail jeg får. Før var det fra 'leger', kjekke herremenn i hvite frakker som hadde forsket på produktet i mange år og kunne vise til 'oppsiktsvekkende' resultater. Men det var før, nå kommer slankemailene fra 'Irene Olsen', 'Marianne Larsen' og 'Kari Gundersen'. Blandt andre. Og de begynner alltid mailen med "Kjære Nina...". Så da skal jeg bli litt sånn; 'Oj, hun skriver til MEG, til meg personlig!'? Og så skal jeg vel gå fem på og kjøpe produktet med 'gratis' prøveperiode på 30 dager (betaler bare porto og ekspedisjonsgebyr på 149,-) og med løpende abbonement som med bitteliten skrift i en enda mindre 'snakkeboble' kan opplyse om at det påløper kr. 485,- per måned...+ gebyrer.

Så etter all bombardering, kapitulerte jeg og bestilte min 'prøvepakke' fra NN. For NN lovet meg ikke bare å bli kvitt den lille pølsa som klorte seg fast under navlen etter julens utskeielser, men med pakken ble det jaggu lovet et aldri så lite Nirvana! Pillene ville nemlig ikke bare fjerne muffinsmage, men også ta seg av ridebukser, dvaske knehaser og pelikanarmer. Men det stoppet ikke der, og de var ikke mer beskjedne enn at de også garanterte for økt forbrenning, metthetsfølelse, regulering av hormonet østrogen, dempet søtsug og hold dere fast; ØKET sexlyst! 

WOW, tenkte jeg da, finnes virkelig alt dette i én pille? Det siste har jeg ikke tenkt på (som tidligere nevnt, man skal være dønn ærlig på blogg (ikke alle er det, nemlig!)), men all of the above? Yess, give it to me! 

Jeg er litt sånn; ikke ditch noe du ikke har prøvd. Med så mange forskjellige PT-kunder og flere hundre som trener med meg hver eneste uke og spør om råd, ja da er det greit å være innafor så jeg kan argumentere for hva jeg synes er OK og ikke OK.

 

Men før jeg vurderte å svelge 'vidunderpillene', ville jeg se hva som evt ville skje når de var inne i kroppen min. Så jeg la en 'daglig dose' i et glass og innbilte meg at det var magen min. 

Anbefalt dagsdose:

b2ap3_thumbnail_2015-01-15-20.42.03.jpg

Helte på vann, og lot det stå noen timer...

b2ap3_thumbnail_2015-01-15-20.43.20.jpg

Geléklumpen som ble vippet ut av glasset etter ett døgn, hadde skiftet farge og konsistens.  

b2ap3_thumbnail_2015-01-17-17.58.28.jpg

Lyst til å prøve? Vel bekomme...

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
0
Fortsett å lese Kommentarer

Mine 'nyttårsforsetter' kvalifiserer neppe i kategorien av hva man gjerne forbinder med akkurat det. Jeg vil nemlig gjøre MER av det jeg liker, ting som gjør meg GLAD! Og det er så absolutt ikke i nærheten av alt det 'rælet' som sosiale medier overøser oss med i disse hine hårde nyårsdager hvor vi er myke og mottakelige for all verdens 'bli-bedre-propaganda'.

NEI, jeg vil ikke trene mer, vil ikke spise piller med 'ingredienser' jeg aldri har hørt om, vil ikke bli kvitt 'muffinsmagen' (hvem i huleste kom opp med den beskrivelsen på en alldeles flott og helt vanlig kvinnemage?) og tusen takk, men jeg vil gjerne beholde smilerynkene mine også. So, what to do? Når sant skal sies (for jeg er jo dønn ærlig her, det er liksom hele vitsen med blogg), så har jeg mine syv gruppetimer i uken, så den delen er sånn noenlunde safe i tillegg til turene med bikkjene mine.

Og så er jeg jo veldig glad i grønnsaker i alle varianter og elsker proteinrik mat i samtlige former. Ja, jeg ser at jeg har et litt heldig utgangspunkt når det gjelder mat og trening hva angår evt nyttårsforsetter, så mitt fokus blir på helt andre greier. For forbedringspotesial er det ALLTID! Nemlig å gjøre MER av hva som gjør deg lykkelig, eller ihvertfall mer glad! 

 

Kan det være å kjøpe drømmebilen?

b2ap3_thumbnail_2014-10-16-12.38.49.jpg

Ta deg selv litt i nakken og utfordre kroppen en smule? Har du kjent på treningslykken, tilfredsheten over at kroppen fungerer og alle positive tilbakemeldinger den gir deg, endorfinene?

b2ap3_thumbnail_2014-11-07-15.30.23.jpg

Jeg er jo grønnsaksfreak, men ikke helsefreak! Stor forskjell der, og man blir jo helt avhengig når man skjønner hvor mye smak det er i markens grøde. Så lenge man ikke koker ihjel, men kjappsteker eller baker, med krydder og gode oljer...nam!

b2ap3_thumbnail_1922410_10153898551760223_1972249605_n.jpg

Og dessert må man unne seg, ikke sant? Jordbær i søt balsamicosirup, mascarponekrem med ekte vanilie, for eksempel?

b2ap3_thumbnail__GF30007.jpg

Og venner. Ta deg tid til GODE venner. Luk ut de som bare tar og tar og aldri gir. Det finnes haugevis av dem i alle vennekretser, de som er med på alt og sier ja til alt, men som aldri selv tar initiativ, inviterer eller gir av seg selv. De er sorte hull, glem dem! Bruk energien på de som gir DEG energi! Og vær raus...:-)

b2ap3_thumbnail_1377115_10153386000275223_2101201441_n_20140726-191227_1.jpg

Fyll et fat med frukt! Dette bildet er fra mitt fruktfat i sommer, i Spania.

Selvom jeg ikke er så hakkandes gira på frukt, så gir det meg superpositiv energi å ha en så herlig fargeklatt med vitaminer på frokostbordet.

b2ap3_thumbnail_2014-08-07-19.46.14.jpg

 

b2ap3_thumbnail_2014-08-04-19.46.05.jpg

Fortell din beste venninne at du er glad i henne.

b2ap3_thumbnail_2014-09-24-22.03.13.jpg

Lag verdens beste burger! Hjemmelaga er alltid best, og går fortere å lage enn å stå i køen på en burgersjappe. Og smaker så HIMLA mye bedre...

b2ap3_thumbnail_2014-09-28-20.03.04.jpg

Start en ny hobby? Tomatdyrking er utrolig enkelt og gøy! Jukse gjerne litt med å kjøpe ferdig småplanter i mai...men det aller morsomste er å så frø i minidrivhus inne, allerede i februar og plante ut når vamen er der. Herreland så gøy å ha halve hagen med åtte tomatsorter, fire typer løk, en liten 'åker' med maisplanter, chili i alle varianter, blåbær og flerfarget (podet) paprika. Gleder meg allerede til ultimo februar og pønsker ut nye grønnsaker...

 

Nyttårsforsetter, ja...Da jeg fylte 50 i 2014, var det med skrekkblandet fryd. Men jeg våknet opp dagen etter festen med kun FRYD. Jeg skal ikke blir 'dyp og alvorlig' her, men greia som jeg kjenner litt på, er at man gjerne gjør mye selv for det livet man vil leve.

Spis det du har lyst på når du vil og det passer deg. Tren så ofte/sjelden du vil og vær mot kroppen din som du vil den skal være mot deg. Vær sammen med de som gir deg energi og overskudd og ALDRI tenk på at du for hvert år blir eldre. Men klokere. Og litt bedre.

b2ap3_thumbnail_2012-03-08-11.16.06.jpg

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

I dag har jeg tatt farvel med mennene i mitt liv...
Blogg
Ikke helt farvel da, hater akkurat det, og heldigvis slipper jeg det; vi sier alltid på gjensyn, og ...
Les mer...
Yoghurtomelett med parmesan, min beste hittil?
Blogg
Ååå, dette var bare så digg! Sent hjem fra jobb og til alenemiddag, null niks idé om hva som skulle...
Les mer...
Har du vært en drittkjerring?
Blogg
En eller annen gang i løpet av livet ditt, er du sannsynligvis en mer eller mindre 'drittkjerring'. ...
Les mer...
Når tre oster smelter sammen? Nydelig, enkelt og lekkert!
Blogg
Denne superenkle omeletten, ble til ved en tilfeldighet da jeg hadde diverse ost som 'sang på siste ...
Les mer...
Herreguuud, jeg savner å være russemamma!
Blogg
Tusen takk facebook, som hver dag i disse tider minner meg på hva og hvor min kropp og sjel var for ...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

aubergine kamskjell Strandliv Hverdagshygge superenkelt hverdagsmiddag Noodler neger kreft Svettetokter Grill Canary Island solskinnsboller love torsk Feriemodus unntakstilstand fetaost ostemat sushi kjøttboller Det gode liv Mett av en rett hot suppe Laks ettertanke Bacon Iberico syltet frukt spoiled cocktail fresh coctails Høstsnadder Pizza Sandwich scampi sauser Juledigg russetid hjemløs tapas maki Tzatziki Skalldyr plommer Venninnemat Overgangsalder elsker deg drinker oliven feel good Førjulsmat kjærlighet Naprapat iskaffe Lev godt supersaft fashion verdens beste vårløk Sjømat vennemat savn Feriemat Søndagsdigg reker forretter mammahjerte krabber Soldager Italia lørdagsdigg Styrkeøkt superdigg Spania maroccan oil Il Buongustaio Feel good about your self boller Moules frites healthy salat images Kyllingburger Hovedrett bake likør pretty dirty russebarn Tomater chèviche kylling egg snacks Leve livet ruccola Steinbit røkelaks døtre ost jul healty familie vårslepp chevre Pakistansk mat foto Spicy Thank You smakfullt rynkefri kropp Hamburger Eid kosemat Nattmat Hummer gjærbakst pitabrød influensa Styrke Serrano Be happy helse Enkelt loveyoutopieces botox parmesanchips julegaver Må ha eplekake insekter Thai kjøttkaker hjemmelaget Grønnsaker selvpleie raskt og lekkert Katrine spinat misunnelse Vær deg selv Frukt spareribs venninner reker i hvitløk Nestkjærlighet bilder Venner sommerkveld aubergine/tomat/parmesan desserter Trening Poteter halloween drittsekk grønnsakssuppe Øl&Aquavit Familiemiddag søndagsmiddag Congratulations taco/wraps/tortillas kakefest Fylla kake Ziconda gjørdetenkelt rosépepper Sunn mat! olivenolje sort/hvitt Rosévin eggerøre meal enklere-blir-det-ikke broccoli barnevennlig middag ferie girlpower rakfisk pasta Lunsj pestoboller restemat chili paprika Omtanke verdens beste kjøttboller Dagenderpåmat Kald drikke Pynt hold deg frisk småretter Kylling top 10 creepy Middelhavet slank deg sunn Blåskjell barn fiskesuppe shopping Svinekjøtt Fisk Sommermat parmesan Indrefilét secondhand friskt kvinnefest frappé Kjøtt Nyttårsforsett myk hud omelett suppe mozarella vegetar tilbehør Personlig trener pommes frites litt fest i hverdagen møkkamenn død rettferdighet tomatsaus pen Frokost restitusjonsmat

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)