Blogg
Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket på egne ben

Jeg fikk en mail her for leden (ja, jeg er så gammel at jeg ikke bare bruker, men liker uttrykket), som satt meg litt ut. 

Jeg måtte lese den flere ganger før jeg forsto, men det 'dumme' jeg gjorde, var å svare henne med en gang. Tenkte å være ad hoch, og etter å ha lest den kjapt, tenkte jeg at denne må jeg bare svare med en gang. Det burde jeg ikke ha gjort.

Jeg vet hun leser dette, så jeg skal forsøke å trå varsomt, men jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal sette foten akkurat nå. Hun skriver nemlig, at hun har fulgt bloggen min gjennom alle år. At hun har både grått og ledd seg gjennom innleggende mine, og har digget matinnleggene mine.

Så sier hun....

At jeg må la døtrene mine gå fri og ikke la de ta ansvar for meg og min ensomhet. Finne noe(n) som kan ta bort belastningen jeg legger på mine døtre og gi meg mening med livet. Vel, den svei ørlite akkurat der og da og det var mye mer hun skrev, så jeg tenkte 'hva faen!'

Så tenkte jeg videre...

Hun har ikke bare tatt seg bryet og finne min private email. Hun har ikke bare tatt seg bryet å sette av timer (jfr lengden på mailen) til å fortelle meg hva hun tenker og føler. Hun har ikke bare tatt seg bryet å lese bloggen min, i flg henne, de aller fleste innleggene.

Kjære J, min trofaste leser; jeg vet hvem du er, og jeg ser deg i det du velger å dele med meg.

Jeg er ikke ensom eller alene, jeg har så vanvittige herlige mennesker rundt meg. Og jentene mine er alt for meg, døgnet rundt UTEN å føle at de er ansvarlig for at jeg har det OK. De vet jeg har det bedre enn best. 

Og jeg har sluppet dem fri, for lengst.

Men når det er sagt...jeg slipper dem aldri av syne. Basta.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Huset er musestille og jeg er pisse redd.

Postet av i Blogg

Herregud, så stille det er i huset. Eneste lyden er 'blopp-blopp' fra de alltid sultne koiene som sporadisk holder meg med selskap her i kjøkkenet. Ingen TV, ingen radio, ingen hunder som bjeffer. Selv de er stille nå. 

Ingen føtter som løper opp og ned trappen; 'mammaaaaa, er det middag snart? Soooorry, glemte å ta av meg skoene, vasker trappen i morgen, okay?'.

Rotet er borte, det forsvant med flyttelasset i dag. Skuffen med alle de rare matgreiene som jeg aldri helt skjønte, fryseren med veggis meg her og der (smaker det egentlige noe? Ja, kunne hun forsikre meg) er også borte. Det samme er Möet & Chardon'en i den fine esken ('jeg må jo kanskje feire at jeg flytter, mamma!').

Huset er musestille, og jeg er pisse redd. Virkelig, og for første gang på veldig lenge, er jeg redd.

For jeg er ikke husredd, og jeg er ikke redd stillheten heller. Hverken mørket eller den. Har ingen behov for å trekke for gardiner jeg ikke har, og går gjerne kveldstur i min egen hage, helt i mørket.

Det er ikke det jeg er redd for. Jeg er redd for å miste, det er dét jeg er så pisse redd for. For jeg har vært så nær ved å miste henne, og vi har kjempet noen kamper sammen, hun og jeg.

Jeg har fått noen spørsmål, og mer eller mindre forsiktige kommentarer; 'hvorfor er du så veldig protective...?' AKA; 'hvorfor er du så inn i hampen hønemor?'. Har man vært så på tampen ved å miste, kjempet for å redde og fått satt ting så til de grader i perspektiv, ja da blir man utrolig vár. Og redd. Det skal så lite til før alle antennene strekker seg i stram alert og det fører til fulle sirener i et mammahjerte.b2ap3_thumbnail_image3.JPG

Vi gikk opp litt løype i går. 'Se, mamma, her går jeg av trikken, og da er det bare den lille veien gjennom parken til døren min'. Lille veien??? Det er minst syv minutter å gå, gjennom en park! Alene, midt på natten! 

Jeg hadde problemer med å holde tårene tilbake, men hun var så stolt! Så forbasket herlig stolt! Og jeg pisse redd...

b2ap3_thumbnail_image1-1.JPG

Så legger hun armene rundt halsen min, 'mamma, det kommer til å gå så bra'. Og jeg føler meg bittelitt svak og tenker at det burde være omvendt; det er jo akkurat det JEG burde si til henne...men hun sier 'ikke vær lei deg, mamma'. 

Jeg tørker tårene mine og kjenner på stoltheten jeg har for mine døtre. Storesøster sier til meg; 'mamma, hun kommer til å få det såååå fint, og jeg lover å passe på! Jeg vet hun vil.

Men ansvaret har hun selv. Gjennom parken midt på natten etter jobb på restaurant. Gjennom gatene tidlig en morgen på vei til skolen. Rekke trikken, rekke bussen. 

Vaske trappen etter sølete sko.

b2ap3_thumbnail_image3-1.JPG

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Du må for all del, si i fra hvis det er noe?
Blogg
Første påskedag og kanskje den aller mest hellige av alle årets hellige dager.  Noen har et re...
Les mer...
I morgen er det ti år siden drapet på Martine
Blogg
Er du en mamma, en pappa, en søster eller bror?  Tenk deg at du en dag, midt i travel f...
Les mer...
Drit i å bry deg så mye...bry deg heller mer
Blogg
Jeg har nettopp sittet og sett på dokumentaren 'Mellom oss'. Gjennom et helt år, har helt 'vanlige' ...
Les mer...
Det å ville være 'verdensmester', kan faktisk koste deg livet.
Blogg
PANG!!! Jeg hadde vært våken siden klokken fire den morgenen, og da det begynte å lysne av dag, ga ...
Les mer...
To eller tre kanariefugler...ikke mine døtres ansvar. Hell no!
Blogg
Jeg fikk en mail her for leden (ja, jeg er så gammel at jeg ikke bare bruker, men liker uttrykket), ...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Il Buongustaio Venninnemat venninner Strandliv superdigg restitusjonsmat plommer salat forretter Thank You rettferdighet jul restitusjonsmat Hummer Eid fiskesuppe Middelhavet døttre superdigg Italia Hverdagshygge godt nytt år boller omelett verdens beste kjøttboller jeg er her girlpower barn vennemat kjærleik pommes frites torsk kakefest oliven cocktail influensa Steinbit ferie Tomater Indrefilét fetaost loveyoutopieces ostemat Omtanke enklere-blir-det-ikke eggerøre reker i hvitløk verdens beste russebarn voldtekt Pizza drittsekk sort/hvitt Leve livet pestoboller raskt og lekkert Nattmat Feriemat Dagenderpåmat tomatsaus Familiemiddag friskt Naprapat hot suppe Canary Island Svinekjøtt mammahjerte broccoli Grill Enkelt kjøttboller selvpleie olivenolje drit i å bry deg på egne ben kjøttkaker Kjøtt Thai julegaver aubergine/tomat/parmesan coctails kosemat healthy eplekake Iberico chevre supersaft Ziconda Personlig trener insekter parmesanchips røkelaks Nyttårsforsett Spania savn Øl&Aquavit Grønnsaker pretty Søndagsdigg rakfisk Hovedrett Rosévin spareribs desserter solskinnsboller kjærlighet avocado superenkelt drinker taco/wraps/tortillas Førjulsmat iskaffe helse Lev godt Kyllingburger sykehus spinat gjærbakst vårløk sauser Må ha Nestkjærlighet fashion feel good Sommermat Mett av en rett rosépepper Svettetokter Kald drikke nærdødenopplevelse hjemløs Juledigg Poteter reker scampi Feriemodus Hamburger Vær deg selv Venner tilbehør foto unntakstilstand healty rynkefri neger hverdagsmiddag Lunsj lørdagsdigg parmesan død likør syltet frukt kreft Tzatziki fresh Styrke vårslepp sushi Bacon døtre Høstsnadder images gjørdetenkelt bake ost halloween Noodler Congratulations creepy restemat ettertanke suppe egg pasta top 10 Be happy aubergine Fylla hold deg frisk Katrine Overgangsalder Pakistansk mat litt fest i hverdagen ensomhet tapas meal myk hud familie snacks russetid kropp Moules frites chèviche kylling Det gode liv Blåskjell sommerkveld grønnsakssuppe Fisk maki secondhand søndagsmiddag kamskjell Feel good about your self misunnelse Spicy småretter barnevennlig middag møkkamenn bilder frappé Sandwich Trening love kvinnefest maroccan oil Soldager smakfullt botox pen hjemmelaget Laks shopping Frokost krabber spoiled Serrano pitabrød Frukt ruccola chili Sunn mat! mozarella vegetar Kylling Styrkeøkt dirty Pynt bra nok elsker deg alene Skalldyr kake paprika Sjømat slank deg sunn

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)