Jeg har dyrket mye og mangt i egen hage gjennom årene. 

Tomater i alle fasonger, løk, hvitløk, avocado, chili, gresskar, paprika, sukkererter, poteter...for å nevne noe. Riktignok i lite omfang og mest for moro skyld, men du verden så morsomt det er å høste fra egen grøde. Og gjett om det smaker MYE bedre enn butikkjøpt!

Nytt i år er mais. Det var et utrolig spennende prosjekt. Fra bittesmå spirer i vinduets minidrivhus i februar, utplanting i april (tidlig pga den varme våren) og ganske sikker på at dette ikke kom til å bli noe av da vi pluttselig hadde noen litt for kjølig netter i mai og de fleste løkplantene takket for seg. Men maisen og alt annet holdt stand, og nå står det to store kasser med struttende 1,5 meter høye planter, alle med to kolber på hver. For en luksus det føles å stikke ned i hagen og plukke egen mais til middag!

Maiskolber bør tilberedes så snart som mulig etter innhøsting, og aller helst samme dag. Riv av hamsen med en gang og har du mulighet, putt de i gryten med en gang.

Jeg har gjennom årene tilberedt kolbene på forskjellig måter, men i går prøvde jeg noe helt nytt, og herligheten så nydelige de ble!

Jeg delte kolbene i to eller tre (litt forskjellig størrelse på hjemmedyrkede ettersom hvor i kassen de har fått vokse opp). I en dyp og vid wokpanne smeltet jeg godt med smør, og når smøret begynte å bruse, la jeg kolbene i. Freste de på alle sider til de var gyldne rundt det hele.

Så helte jeg på ca 2-3 dl lunket vann tilsatt saften av 1/4 sitron, og lot det frese opp og koke inn. Da vannet var fordampet, var kolbene ennå litt harde, så jeg gjentok prosedyren; ny runde med sitronvann, men litt mindre denne gangen.

Da vannet nå var kokt inn, var kolbene helt perfekte al dente, knasende sprø med god spenst. Jeg brukte ingen krydder/salt (litt salte ble de jo av smøret), men hver og en fikk rulle sine kolber i Kvitseidsmør. Helt nydelig og nesten et lite måltid i seg selv.

Disse var tilbehør til American BBQ med alt som hører til, og da er jo selvsagt maiskolber et must.

Men det passer til det meste, og nå er maisplukksesongen godt i gang, så det er bare å komme seg ut! Hvis du ikke har dine egne i hagen.

En heltaften hos vennene Tone og Truls er en helaften med nydelig mat, mye mat.

Tone innrømmer glatt at hun ikke liker å stå over grytene, men elsker å stelle i stand og har så mange vakre og delikate detaljer at jeg må studere og nyte alle de visuelle smakene før gane- og strupebehaget blidgjør smaksløkene.

Også er hun helt rå på sauser, tilbehør, salater og ikke minst aioli. 

Blandet salat med ristede pinjekjerner, sorte oliven og høvlet parmesan.

Og å fylle bordet med godsaker. Mange forskjellige type skinke, pølse og annet speket kjøtt, reker, salater, grønnsaker, oster og ikke minst de gode sausene, sammen med verdens beste grøvbrød.

Mens Truls tar seg av det varme, og en av hans spesialiteter er kjøttboller. Jeg kaller mine 'spanske', mens disse er anderledes og kalles herved bare 'Truls'. Dog ble de servert med spanske poteter, en oppskrift fra La Luna i Calahonda.

Potetskiver, paprika (her grønn og oransje), chili, hvitløk, olje og havsalt, inn i 200 grader varm ovn til potetene er al dente (dvs med tyggemotstand og ikke for myke).

Truls sine kjøttboller (stor porsjon, men like greit å lage mange. De er like gode dagen etter og dessuten perfekt å putte i fryseren):

700 g kjøttdeig

400 g karbonadedeig

2 egg

chiliketchup

1 hvitløk

1 løk

1 chili

1/2 pakke tacokrydder

Finnhakk og bland alt sammen med krydder og passe med salt/pepper, tilsett kjøttet og rør godt til en seig blanding. La stå å godgjøre seg noen timer så smakene får satt seg. Lag boller store som golfballer, svi kjapt i panne med slippbelegg, over i ildfast fat og stek videre i ovn ca 200 grader. Avhengig av hvor lenge de er pannesvidd, tilpass ovnstiden og ikke la de står for lenge så de blir tørre. Heller litt for lite så de blir skikkelig saftige, og det gjør ingenting om de er litt rosa inni. Test en bolle etter 8-10 minutter. Nam!

Bollene til høyre. Så følger til venstre potet, brød, serrano, aioli (prøv grovbrød med serrano og aioli på toppen!), salat og skivet oljemarinert hvitløk.

Noen ganger er stranden helt vidunderlig i seg selv, og alt annet er ganske overflødig...bortsett fra det basale, selvsagt.

Vi kommer jo ikke utenom den faste morgendrinken 'aqua con gas' og det deilige ved det at både Pedro og Alfonso for lengst kjenner rutinene våre (les; mine). Så når vi slenger oss ned på sengene i formiddagssolen (ja, jeg VET det snart tar slutt og jeg snart skal hjem og ikke våkne opp til 25 morgengrader og lys lysblå himmel og det første jeg ser fra soveromsvinduet er tre nydelige palmer med store hvite blomster! Må huske å ta bilde av de, helt fantastiske) og er så vanvittig takknemlig for å være nok en dag i disse vakre omgivelsene som innebærer både sted og ikke minst, menneskene..

For jeg liker meg skikkelig bra her, for å si det enkelt. Stortrives. Alle som vil meg vel, og jeg dem, en aldri så liten symbiose. 

Og hvis noen vil prøve Alfonso's kveldsrett; 

Da tager man 15 bittesmå calamaris, 10 akkar i skiver, fire passe store octopus, åtte sildefisktyper med hode og hale (og husk at octopus'en må ha alle armer med sugekopper intakt) og et par-tre store tigerreker. Rører alt inn i en blanding med egg, melk og hvitløk og stapper hele herligheten ned i en stor frityrgryte til passe gyllent. Vips! så er det bare å kose seg.

Denne klassikeren av en tapasrett, passer perfekt til sommervarme kvelder, og enklere kan det knapt gjøres.

Her bruker jeg min aller beste olivenolje. Glem de du får i 'vanlige' matbutikker, og invester i en god extra virginolje, det aller første kaldpresset fra olivene, på godt norsk jomfruolje. Du må regne med 150-200,-og oppover for en liten flaske, men jeg lover deg, det er verdt hver eneste lille dråpe, for her spiller oljen en stor rolle. Til gjengjeld bruker du denne oljen kun når den skal nytes for sine edle grønne dråper i naturlig tilstand, for all del; aldri varme den opp eller sløs den bort i sauser og majones. De aller beste oljene slurper jeg gjerne i meg med teskje, eller dypper med godt brød og et ørlite dryss maldonsalt. Også himmelsk å helle over hjemmelaget syltyn italiensk pizza... Mmmm, kjenner jeg får vann i munnen allerede. Men tilbake til den superenkle og vanvittig gode tapasretten!

Beregn mengde etter hvordan den skal nytes. Er det en liten munnfull før middag, en del av et større tapasbord, en lett sommerlunsj eller spiller den hovedrollen på bordet?

Som utgangspunkt til smått og godt til 4, trenger du:

4 skiver ferskt bondebrød

2 modne knallrøde tomater

4 store skiver sarranoskinke (godt modnet spekeskinke duger hvis du ikke får tak i serrano)

god olivenolje

pepper

Brødskivene skal ristes og være sprø, så du må enten lage denne retten like før dere spiser, eller like godt servere delene for seg (det pleier jeg) så alle kan lage sitt eget 'oljebrød'. På bordet setter du da ristede brødskiver, halve tomater og tynne skiver av skinken. Hver og en gjest gnir sin halve tomat inn i skiven (brødet må derfor være godt ristet helsprøtt) til den er dekket med tomatkjøtt, heller en stråle med god olivenolje over og dekker det hele med en skive skinke. Et par tak med pepperkvernen, og vips! så har du verdens enkleste og fantastisk gode lille tapasrett.