Jeg hadde en venninne på barneskolen (eller folkeskolen, som det het den gang på sytti-tallet), som alltid sa til meg når jeg gjorde noe som hun ikke hadde anledning til; Nina, jeg misunner deg, men jeg unner deg. Jeg vet ikke om jeg helt skjønte det da, hva hun egentlig mente, men jeg tror hun var hakket klokere enn meg.

Jeg har hatt og har tre sterke og viktige menn i mitt liv. 

Min aller beste venn og tvillingbror, gjennom 53 år.

Pappa'n min, min bauta, mentor og største tillit og trygghet, gjennom 50 år.

Mannen min, 'kranglefanten' som jeg bryner meg på, og som gir meg daglige utfordringer i ett og alt. Som er pappa'n til barna mine, og har stått meg last og brast i storm og medvind gjennom 26 år.

Disse tre gutta 'mine', alle hel ved og rund baut, har lært meg et par ting det kan være verdt å ta med seg i jenteverdenen...

Jeg føler meg priviligert.

Joda, jeg har kjempet mine slag og ikke alltid kommet like lett til målene mine, men jeg har tross alt vært (bank i bordet) ganske heldig med veien jeg har brynet meg på...og det er så himla mye takket være nettverket mitt. JENTENE, som jeg er så heldig å omgi meg med.

Så, jeg har mine tre mannebautaer, som for alltid vil nagle bena mine godt i jorda og sørge for at de blir der.

Men, så kommer den 'lille søde'...Jeg har nemlig Benja og hennes powerkvinnenettverk. Og for et nettverk.

Foto: Thale Trodalen Osvik 

Hvert år, hver lørdag nærmest kvinnedagen 8. mars, åpner Benja sitt vakre hjem, for storslått feiring av oss kvinner.

Det er en vanvittig logistikk som det ligger mye arbeid bak. Du skjønner det ikke før du ser det, og selv da er det vanskelig å forstå...

Og selvom vi bidrar med hver vår matrett og drikke, så setter Benja en hel uke av, for å få dette til. For oss!

Makan til kvinnemenneske skal man lete lenger etter. Makan til 'medkvinneløfter', har jeg sjelden opplevd. 

Benja sier: 'gjennom å bygge og løfte andre - bygger vi oss selv.

Om det så skal en finger til... ;-)

Foto: Thale Trodalen Osvik

Dette bildet sier det meste, right?

 Foto: Thale Trodalen Osvik

 Foto: Thale Trodalen Osvik

  Foto: Thale Trodalen Osvik

 Foto: Thale Trodalen Osvik

THE BEST WOMEN LIBERATION PARTY EVER.

Min folkeskolevenninne...hun som alltid sa; jeg misunner deg, men unner deg. Hun er i dag professor dr. med. Kanskje du treffer henne, i så fall, hils fra meg. <3

Kjært barn har mange navn, sies det, Ihvertfall to. Som reker i hvitløk.

Gambas con...gambas al...med diverse beskrivelser av hvitløk. Selv sier jeg gambas con ajo (uttales 'ach'ho') - reker i hvitløk. Simple as that.

Servert med ymse resultat langs spanskekysten og tilhørende øyer (tro meg, jeg har vært 'overalt'), og uten snev av blygsel må jeg bare innrømme at den aller beste varianten; den lager jeg selv.

Denne er til pappa, som for mer enn tyve år siden, lærte meg å lage hans favoritt; reker i hvitløk.

Du trenger til to personer:

500 g reker eller tilsvarende rå scampi

Åtte store fedd hvitløk eller to kinesiske (minst!)

Mer enn nok tørket rød chili

4 store ss olivenolje, eller mer...

1 liten haug frisk bladpersille.

Skrell rekene og skjær hvitløk i tynne skiver. Fres løk og chili i olje til litt mykt. Fordel i små ildfaste fat, legg i reker og fres under grill til rekene får små 'tupper'. Ta ut,  dryss over hakket bladpersille, bland godt og server rykende varmt med godt brytebrød til.

Enklere blir det ikke, og gudbedre så nydelig det smaker.

Sent hjemme fra trening og skikkelig fysen...ikke kjempesulten akkurat, men sånn fysen du vet; lyst på noe ordentlig godt med mye smak. Noe som metter lett men som smaker desto mer.

Da var valget enkelt; I kjøleskapet lå den en liten skål med tre dager gammel tagliatelle(fersk i utgangspunktet og 'preservert' i god olivenolje, da holder den minst en uke på kjøl). Fryste scampi med skall tinte mens jeg dusjet, og da var retten ferdig på ti minutter:

Scampi skrelles, tørkes og stekes kjapt i ørlite olje til krypene krøller seg lekkert rosa. Tilsett pasta, krydder som du liker og bland godt. Sett på lunk og legg en skikkelig grov (eller finere hvis du foretrekker) brødskive i toasteren mens du finhakker all den hvitløken du synes er passelig (her er det vanskelig å gi råd, men kjør på. Kutter du hvitløk i små terninger, unngår du enzymene som gir 'dårlig' ånde og sterk smak som ved pressing og steking. Ergo; spis din hvitløk i selvkuttede terninger, og du ånder som lavendel, eller deromkring).

Dekk brødskiven med hvitløk og topp skiven med digget fra pannen (bruk slikkepott så du får med alle goodis'ene). Litt basilikum på toppen hvis du har, men ihvertfall masse grovkvernet pepper.

Endelig viser gradestokken over tyvetallet, og det etter at solen har gått ned! Så hva gjør man da? Sikkert masse bra og morsomme varmeelementære ting, men noe av det som først faller meg inn, er å invitere til terrassefest! Og ja, jeg helgardere selvsagt med bålpanne, pledd og varmelampe. Men med verdens fineste venninnegjeng (deler av den, ikke alltid det passer for alle), så både spiser, skravler og ler vi oss varme uansett.

Jeg lager alltid all mat selv når jeg har selskap, men har hatt veldig mye glede av Kajsa's Catering og Kajsa's Deli på Nesøya etter sene jobbettermiddager. (OBS! Ikke sponset)

Men nå følte jeg virkelig for noen 'ekstra hender' siden planen var mange 'småretter' på en fredag, og jeg vet hvem som er ekspert på området. Så da ble det 70-30 til Kajsas Catering og meg denne gangen, og om det ble vellykket? Jepp.

Noe jeg liker å lage selv, er små spicy kjøttboller. Og så superenkelt; kjøttdeig røres med litt olivenolje, fiiinhakket chili, soltørket tomat og hvitløk og litt krydder etter smak. Dypp en skje i vann og 'rull' bollene i (ren) håndflate.

Med litt teknikk fyller du en stor stekepanne på ti minutter.

Småstek på middels varme og snu innimellom. Ikke overstek så de blir tørre, best om bollene er litt 'rå' i midten så beholder de saftigheten.

Hotte scampi er så enkelt at det er en aldri så liten reketrollfryd; fres scampi kjapt med sursøt chilisaus på flaske sammen med litt hot chilisaus, en knust tørr chili og noen rause tak med pepperkvernen. Hoawwwa!

Crispy Duck med hoi-sin saus, asiatisk vårløk og agurkstaver

Mango-ananas- og agurksalat med koriander og chili

Parmaskinke med galia- og cantaloupmelon, edamamebønner og primadonnaost

Sulten, eller?

Og, en av kveldens innertier; skjær focaccia i tykke skiver og hver skive i på langs i fire. Legg på bakepapir, drissle over med god olivenolje og ditt beste salt og bak i ovnen på 200 grader i ti-15 minutter (følg med, de skal bli skikkelig sprøstekte uten å bli brent). På bildet helt til venstre.

Snart klare for mat; clockwise: tomat/mozarella m basilikum, Kajsa's nybakte focaccia, sprøstekt focaccia i staver, parmaskinke meddiverse melon, ost og bønner, chilikjøttboller, hotte scampi, nøttebrød med  rød pikanteost og bringebær, tzatziki, aioli, mango/agursalat, fikenchutney, crispyduck (utenfor bildet; parmesanfylte paprika, kjøttboller i hot tomatsalsa, oster og frukt...m.m.

Skal ikke så mye til for å lage en vellykket fest, gjestene er uansett det viktigste!

Og har du en enkel bålpanne som min, sammen med en varmelampe, så kan kvelden bare gå inn i natten og nyte at man har en, to eller fler å være sammen med.

Oh yes, jeg elsker kamskjell, og bruker den nydelige 'muskelen' på flere måter. Deilig rå er den også, men stort sett blir den tilberedt kjapt sprøstekt med rå kjerne. Og den passer jo til det meste da...og er utrolig deilig til pasta.

Elsker pesto også, og stort sett lager jeg min egen, som holder i kjøleskap i minst en uke. Men innimellom går det en kule varmt og jeg må ty til kjøpeløsninger, og da er jeg kresen. Enten så får jeg tak i et godt alternativ til hjemmelaget, eller så lar jeg være. 90% av pesto på glass inneholder 'brekkmiddel' etter min smak, og er dessuten altfor salt.

Denne er OK, men jeg jazzer den opp med litt hvitløk.

Parmesan er et MUST! Her hjemme kan jeg gjerne gå for trekanten i vakuumpakken, temperert (minst en time i romtemperatur) er den mer enn grei på smak, ja faktisk ganske god. Er du i Italia, tar du selvsagt gromvarianten med hjem.

Vær raus med parmesanen

Tine kamskjell, tørk og snitt ruter på den ene siden og fres i litt olje på sterk varme til sprøgyldne. De bør være litt rå inni.

Pasta kokes al dente (to minutter mindre enn anvisningen på pakken), hell av vannet, kvern havsalt over og rør inn med exv olivenolje og sett på lokk over svak varme i noen minutter.

Så tar du turen til Kajsa's Deli på Nesøya, og kjøper en pose saltbakte mandler. Oppskriften er visst hemmelig (har forsøkt meg, ja;-), så eneste mulighet er å kjøpe en pose til en rimelig penge. Mandlene passer til så mye mer, og man går dessuten aldri tomhendt fra Delien, så det er uansett verdt besøket.

Så hvor var vi? Jo, pasta al dente, legg over kamskjell med den gode stekesausen som blir i pannen, klatter av pesto, rause skiver høvlet parmesan og Kajsa's mandler. 

Et par sirkler med din beste olivenolje og topp med noe rause tak med pepperkvernen.

Dette er for meg den ultimate koserett, deilig sting i hotte reker med masser av hvitløk og chili.

Her kan man selvsagt tilpasse smak og behag og hva ganen takler, men jeg liker de skikkelig hotte. Jeg foretrekker egentlig store grønnlandsreker til denne retten, da de har mye smak. Men det tar tiiiiid, MYE tid å skrelle beistene hvis man er fler enn to. Så jeg tyr gjerne til viltfangende Alaska Prawns, de er lette å skrelle og så store at man trenger bare åtte-ti per. pers.

Rause skiver hvitløk og bittesmå (takk, Lene:) chilibomber, knallsterke, surres med rekene sammen med en blanding av raps- og olivenolje. Surr på svak varme til rekene er nesten gjennomvarme og hvitløken myk.

Siden vi denne gang var fire nytere, ble det en blanding av Tiger Prawns og Grønnlandsreker, 2/3 av førstnevnte og 1/3 av siste, noe som viste seg å være en perfekt kombinasjon!

Så rett før servering, kompletterte de nordiske rekene det hele, og lot surre med i kun et par minutter, til de krøllet seg pent.

Skikkelig digg!

Og sørg for rikelig med godt dyppebrød/tilbehør, nystekt loff eller baguette er perfekt.

En rett jeg anbefaler alle dager, da den er superenkel å lage. Men med mitt hvitløksnivå, kan det jo hende at den er best egnet når du ikke skal på jobb dagen etter...

Personlig tar jeg ikke hensyn til det og prøver så godt jeg kan å få i meg en hvitløk hver eneste dag.

Og holder meg frisk, knock on wood ;-)

Selvsagt kan vi gi oss selv mange grunner til ikke å invitere. 

Så kan vi også gi oss mange grunner til å nettopp gjøre det!

Etter kvelden i går, med bordet omkranset av de fleste av bestevenninnene, sitter jeg igjen med en så inderlig go'følelse! Og på en fredag med jobb mesteparten av dagen, blir det gjerne kjapt og greit, eller 'enkelt, raskt, lekkert' som det het i en kokebok ;-)

Og jenter liker gjerne 'plukkemat' og flere småretter á la tapas med mange gode sauser, salater og brød til.

I går ble tiden litt knapp for meg, så da ble det fokus på enkel sjømat. Da slipper jeg å stå i kjøkkenet mens venninnene skravler og oppdaterer siste nytt, hater å glipp av noe!

Så denne maten laget seg nesten helt av seg selv, og så enkelt som bare det:

Salma er jo en klassiker og det enkleste som finnes. Jeg bruker backloin, som blir penere oppskåret, samt at den er litt magrere enn bellyloin (hvis man er opptatt av det).

Strø over (her økologiske som har litt sjatteringer) sesamfrø, og server med soyasaus og wasabi, eller ponzosaus (soya med ingefær, frisk chili og sesame).

 Kjempereker snittes i buken, mister hodet og marinerer med presset hvitløk blandet med sitron, persille og oliven(nøtte)olje. 15 minutter i ovn 200 grader. Sørg for dyppebrød.

 Oppdrettsblåskjell i nett, la de gå en liten time i iskaldt vann og damp i stor kjele med 2 dl Mojito coctailmix pr kilo skjell.

 Server lune, gjerne med persilledryss.

 Vårløk, hvitløk og frisk chili blandes med 2 ss pesto og freses på sterk varme til nesten al dente.

Tilsett rå scampi (og er du heldig som meg, får du tak i viltfanget fra Argentina, som i motsetning til oppdrettscampi er saftigere og uten fargetilsetting) og surr rask til de krøller seg pent.

 Salat; gjør din greie, kanskje som her; blandet salat med ristede pinjekjerner og rause skiver høvlet parmesan.

Hadde flere sauser, men liker denne aller best; 1/2 slangeakurk og 2-3 kinesiske hvitløk hakkes bittesmått. Tilsett en liten bøtte gresk/tyrkisk yoghurt og smak til med salt, pepper og mer enn nok av din ex v olivenolje. Hell litt over også, så ser det litt ekstra generøst ut.

Mye mat? Ja, men lag en eller fler eller bare bruk det som inspirasjon.

Matboken min (Gyldendal) har solgt 8.500 eks i originalversjon i Norge, hele 44.000 i Finland og ca 6.000 i softcover nå i sommer til daglivarekjeder.

Restlageret hardcover selges nå ut til alle som vil ha! Julegave, kanskje?

Butikkpris; kr. 349,-

Min pris; kr. 100,-

Sender over hele landet, kjøper betaler porto/Norgespakke.

Dediserer om ønskelig.

ps. send bestilling til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  

Jeg har aldri vært noen tradisjonell søndagsmiddagslager. Ikke er jeg særlig opptatt av stek og vilt og hva annet man finner på veldig mange søndagsmiddagsbord, og denne siste dagen i uken er jeg uansett ikke interessert i å stå timer i kjøkkenet.

Jeg tar gjerne noe enkelt og med mye smak, og har det vært festligheter kvelden før, er det også helt greit å la andre ta seg av middagen, i form av take away. Kebab, indisk eller sushi er greie alternativer da, litt avhengig av om man kom seg i seng før småfuglene sto opp, eller ei.

Men blåskjell er altså helt ypperlig på en søndag, spesielt når solen skinner og velsigner oss med 22 skyggegrader på en midtseptemberdag. Så med sommerfølelsen fortsatt i kroppen, og levende blåskjell i kjøleskapet, blir min søndagsmiddag til:

For det første; levende blåskjell holder seg like levende i minst et døgn hvis de får ligge godt innpakket i kjøleskap. Disse lå og ventet på meg hos fiskehandleren i går, og har egentlig bare hatt godt av å få leve et døgn til i mitt kjøleskap.

Alle var helt lukket, men skulle du finne åpne skjell som ikke lukker seg når du kakker de lett mot noe hardt, kaster du de. Da er de sannsynligvis avgått med døden, slikt skjer og da gjerne av naturlige årsaker og ikke fordi de ikke har hatt det OK i ditt kjøleskap.

Anyway, disse skjellene fikk gleden av å bli kalt,

"Blåskjell à la marinera".

Alle spanske retter med ovennevnte tilnavn, som betyr 'på sjømannsvis', har det til felles at de er enkelt komponert. Om bord på små fiskebåter var tilbehøret som oftest svært begrenset - kanskje en løk eller hvitløk og en slant olivenolje, muligens litt krydder og en skvett vino, hvis ikke sjømannen hadde tømt kaggen..

Mang en rett har sett dagens lys om bord i en fiskebåt, laget på dagens fangst og det de hadde for hånden av tilbehør.

Til 2-3 søndagssultne:

1 kg levende blåskjell

1 hvitløk eller mer (jeg foretrekker 'mer')

Olivenolje

2 dl hvitvin

1 bunt frisk persille

Og enklere blir det vel ikke;

La skjellene ligge i kaldt vann så lenge du har tid, fjern skjegg og evt rur.

Skjær hvitløk i tynne skiver og surr i et par ss olivenolje på passe varme til den blir myk.

Når hvitløken er klar (obs! ikke brun!) har du i hvitvin og blåskjell og legger på lokk, skrur opp varmen og følger med til skjellene åpner seg (de som evt måtte nekte, får ikke være med på gildet og går rett i søppla).

Da skal de være ferdige, men de tåler fint å surre rundt et par minutter til.

Rett før servering drysser du rikelig over med grovhakket persille, rører rundt og over på fat. Eller rett fra gryten à la forsynesegselv-metoden.

Og har du som jeg, litt igjen av aiolien fra krabbelaget, helt perfekt følge. Samt godt dyppebrød.

Hvem sa man ikke kan ha blåskjell på en søndag? 

Ostesoufflé var faktisk den aller første retten moren min lærte meg å lage. Jeg har selvsagt ikke tall på hvor mange ganger jeg har laget denne retten, og jeg knakk tydeligvis koden aller første gang, for den blir alltid perfekt fluffy!

I løpet av de ca 40 årene jeg har laget herligheten, har den hatt en viss popularitetskurve opp og ned; helt dilla i perioder og nedprioritert andre...men jeg går aldri lei! Og får vann i munnen bare ved tanken på en skikkelig deilig, fluffy soufflé med masse god smak.

Og med tungen passe rett i munnen, er det ikke verre enn dette;

Smelt meierismør i en kjele og tilsett nok hvetemel til den blir en litt knudrete masse. Så rører du inn melk, litt av gangen, til det blir en jevn saus. Det er egentlig mengde smør som avgjør størrelsen på souffléen, beregn en liten ss pr person.

Pass på at den ikke blir for tynn, men mer som en tynn rømmegrøtkonsistens, og ta av varmen.

Egg; ett pr pers. hvis to, tre til fire osv. Skill hvite og plomme, og stivpisk hvitene. Rør eggeplommene inn i sausen, én av gangen. Rasp favorittosten, ca 1 stor ss per pers. Jeg bruker gjerne en blanding av Jarlsberg, Gauda og Parmesan. Osten røres inn i sausen mens den fortsatt er varm nok til at osten smelter og det blir en deilig seig masse. Smak til med litt salt og masse nykvernet pepper. 

Og her kommer kanskje det vanskelige (neida, det er ikke vanskelig, men ha gjerne tungen litt rett i munnen her); skjær/vend den stivpiskede eggehviten forsiktig inn i ostemassesausen. For all del, ikke rør og bland godt! Det skal være litt 'synsforskjell' på den gule sausen mot den hvite eggehviten.

Så finner du frem en stor ildfast bolle, smører den opp til 3/4 av kanten (fast smør, en klatt i matpapir og gni inn), og heller hele massen i. Tilpass bollen så massen kommer opp til maks 3/4 av volum.

Rett inn i forvarmet 200 graders ovn, og følg med; ovner er så forskjellige, men stort sett tar det en drøy halvtime. MEN; den er ferdig når den er gyllenbrun på toppen og nesten truer med å tippe over kanten. Og husk; souffléen venter aldri på de sultne, det er vi som venter på den. Den faller fort sammen, så det er en fordel at de som skal nyte sitter klare.

Og mens den godgjør seg i varmen, lager du tilbehøret, som er et must; løk-og-tomat salat, syltynne skiver løk (jeg foretrekker rødløk) og litt tykkere skiver gode tomater, gjerne med en liten stråle god olivenolje. Og hvitt brød, baguette eller sylfersk loff.

Prøver du ikke denne, går du glipp av noe skikkelig snaddermat ;-)

En heltaften hos vennene Tone og Truls er en helaften med nydelig mat, mye mat.

Tone innrømmer glatt at hun ikke liker å stå over grytene, men elsker å stelle i stand og har så mange vakre og delikate detaljer at jeg må studere og nyte alle de visuelle smakene før gane- og strupebehaget blidgjør smaksløkene.

Også er hun helt rå på sauser, tilbehør, salater og ikke minst aioli. 

Blandet salat med ristede pinjekjerner, sorte oliven og høvlet parmesan.

Og å fylle bordet med godsaker. Mange forskjellige type skinke, pølse og annet speket kjøtt, reker, salater, grønnsaker, oster og ikke minst de gode sausene, sammen med verdens beste grøvbrød.

Mens Truls tar seg av det varme, og en av hans spesialiteter er kjøttboller. Jeg kaller mine 'spanske', mens disse er anderledes og kalles herved bare 'Truls'. Dog ble de servert med spanske poteter, en oppskrift fra La Luna i Calahonda.

Potetskiver, paprika (her grønn og oransje), chili, hvitløk, olje og havsalt, inn i 200 grader varm ovn til potetene er al dente (dvs med tyggemotstand og ikke for myke).

Truls sine kjøttboller (stor porsjon, men like greit å lage mange. De er like gode dagen etter og dessuten perfekt å putte i fryseren):

700 g kjøttdeig

400 g karbonadedeig

2 egg

chiliketchup

1 hvitløk

1 løk

1 chili

1/2 pakke tacokrydder

Finnhakk og bland alt sammen med krydder og passe med salt/pepper, tilsett kjøttet og rør godt til en seig blanding. La stå å godgjøre seg noen timer så smakene får satt seg. Lag boller store som golfballer, svi kjapt i panne med slippbelegg, over i ildfast fat og stek videre i ovn ca 200 grader. Avhengig av hvor lenge de er pannesvidd, tilpass ovnstiden og ikke la de står for lenge så de blir tørre. Heller litt for lite så de blir skikkelig saftige, og det gjør ingenting om de er litt rosa inni. Test en bolle etter 8-10 minutter. Nam!

Bollene til høyre. Så følger til venstre potet, brød, serrano, aioli (prøv grovbrød med serrano og aioli på toppen!), salat og skivet oljemarinert hvitløk.

Siste kveld med vennene, og den var nøye planlagt og booket på Truls' sin Hawaiiskjorte (litt intern den, men vi var altså garantert det beste bordet i restauranten hvis han lovet å komme i sin skjorte med store hvite og rosa liljer).

Så vi benket oss på høye stoler rundt en massiv stålplate og bak den dukket vår egen japanske kokk opp som troll i eske. Smale øyne og stort glis, ikke ett ord hverken på spansk, engelsk eller japansk. Stille som en østers med andre ord, men han var ikke der for å prate, men for å vise kunstene sine. Og i følge vår hyggelige waitress; "flown in fål the sømmel just to make happy food, yes?". 

Og jada, vi nikker og smiler og sier ja takk til sake mens vi venter. Truls med Hawaiiskjorten kan jo dette med sake og forklarer oss litt uinvidde at kald sake er sterk og varm sake er mild. Det er allerede glovarmt rundt stålplaten og vi er tross alt i Spania, så valget er lett, kald sake. Ganske godt, men det holder med et 'eggeglass'.

Så begynner moroa. Men veldig forsiktig, vi blir nesten litt skuffet når det kommer to fat med sushi nigiri på bordet...ingen fyr og flamme?

Men så smørmyke og med knallrosa ingefær (hjemme får vi bare blekrosa) og så mye smak at det setter smaksløkene i sitrende forventning og mer enn åpner opp evt tette neser med ekte wasabi.

Så setter han i gang med to skarpe knivspader og lager et aldri så lite show med tigerreker og laks, snur og vender og setter til slutt fyr på det hele før det danderes lekkert på små smale fat.

Fortsatt litt sulten, men lurer litt når assistentene hans bærer inn fat på fat som de stabler langs veggen mellom ham og stålplaten...jaja, la det stå til, og det gjør vi.

Indrefilét i små møre biter stekes i et lite flammehav, tres på pinner så fort at vi knapt ser det, dryss med sesamfrø og vips!er det på en ny tallerken foran oss.

Begynner å kjenne det nå, at feriemagen som er betydelig utvidet alikevel strever litt med å lage plass, men smaken er så altfor nydelig til at vi ber om 'doggy bag', og det går ned.

Nå ser kokken at vi trenger en ørliten timeout, og på disken kommer øl og Chardonnay; ti minutters pause altså. Og pausen benyttes til det kokken kanskje tror er vårt høydepunkt; mens vi nipper til frisk drikke steker han syyyltynne eggekaker som han kutter i små biter og kaster inn i munnen vår. Vi sitter der på rekke og rad og gaper så høyt vi kan (forhåndsadvart da vi booket bordet; "plis dont wel any nice shølts"...ref. derfor vi fikk bordet på skjorten til Truls), og ser ikke spesielt smarte ut der vi sitter, men gøy er det, spesielt fordi kokken bommer hele tiden og maten fyker rundt i lokalet og treffer de andre gjestene.

Så tømmer han fatene bak, og stålplaten dekkes med kylling, squash, store sopp, egg, ris, grønnsaker og masse hvitløk, og nå begynner showet.

Og ny rett på bordet.

Mageskinnet kan ikke strekkes mer, men det er utrolig hva en dessert kan gjøre, for menneskekroppen er tross alt utrustet med en egen 'dessertmage'. Og jeg som ALDRI spiser søtt eller dessert i det hele tatt, ble småfrelst av denne. Syltynne pannekaker stekt på stålplaten, en iskule på hver, pakket sammen og satt fyr på. Den glapp på bildet, men Herligheten for en nydelighet! Som om det ikke var nok, fikk vi helt til slutt noen små glass som også ble satt fyr på, og som med lange sugerør skulle drikkes mens de brandt.

For et fyrverkeri av et måltid, og for en fantastisk siste feriemiddag med bestevennene.

Noe av det hyggeligste på La Luna Beach, er å bli møtt med kyss på begge kinn, av alle som jobber der. De få av dem som kun snakker spansk, babler i vei med gestikulasjoner sikre på at jeg skjønner alt selvom de vet jeg ikke kan annet enn de vanlige høflighetsfrasene. Sjefen sjøl kommer med åpne armer og nøyer seg ikke med de sedvanlige to; ett på hvert kinn. Neida, "for you my friend, always three kisses", hvorpå han slår ut med armene, kaster hodet litt bakover i en hjertelig latter og legger høyre hånd over hjertet. 

Fordelen med å være på samme strand hver dag, er mange. Men veldig allright at det er forutsigbart, vi vet hva vi får, og de vet hva vi ønsker. Sånn sett er jeg sikkert et kjedelig vanedyr i ferien, men det er akkurat slik jeg liker det når jeg lever slaraffenlivet.

Vet det uansett tar slutt, at 'strieskjorta og havrelefsa' (=treningstøy og sunnere mat med mindre vin) venter ut i august en gang. Men til da, skal jeg bare nyyyyte, og det i fulle drag.

Dagens lunsj ble 'Langustines', grillede kjempereker med masse hvitløk. Så store reker er vanskelig å få hjemme, men de finnes. Har grillet de selv med vellykket resultat, og Luna gjorde en meget bra jobb med disse, akkurat passe og lette å få ut av skallet, akkurat passe sauset inn med hvitløk, knust persille og basilikum.

Salaten kan de fortsatt øve seg litt på etter min smak, hadde jeg valgt selv ville det ha vært ruccola og bladspinat med nyløk i tynne skiver, små søte tomater, ristede pinjekjerner og litt revet parmesan.

Men deres 'potatas fritas' er bra, knasende sprø og passe myk inni. Også fikk vi nystekte brød til, deilig.

La Luna Beach

Noen ganger (eller egentlig ganske ofte;-) er det veldig deilig å bli servert...bare lene seg tilbake og glede seg til venninnens kulinariske utfoldelse.

Denne dagen sent i juli, var det 32 dager i skyggen da vi ankom Anja's herlige landsted på Tjøme. Anja og jeg har vært venninner i 35 år, og det er ikke få måltider vi har delt. Både som hyttenaboer på Tjøme, på fjellet, hjemme hos hverandre, men også mange nydelige matopplevelser på restauranter her hjemme og i utlandet. 

Anyway, hva er vel bedre i varmen enn Anja's helt spesielle blåskjellsuppe! Men først var det iskald blekrosa drikke, en tørr og fruktig rosé, servert med en aldri så liten appetizer; grillpinner for anledningen spiddet med frukt, spekeskinke og ost, en deilig start som satte smaksløkene i sitrende forventning. Så kom roséen Montrose på bordet i store 'plastvesker' fulle av is, og vi var mer enn klare for Anja's blåskjellsuppe. Hvorfor jeg ikke tenkte på å forevige blåskjellene skjønner jeg ikke, men jeg var vel såpass fokusert på å skravle med fem venninner samt det faktum at duftene fra suppen satte meg litt ut, sulten som jeg var.

Til oss 6, hadde Anja dampet 4 nett levende blåskjell i sin egen kraft sammen med 1 flaske tørr hvitvin, og når skjellene såvidt begynte å åpne seg, tilsatte hun 3/4 liter fløte, hakket hvitløk og 1 stort glass grovkornet Dijon sennep! Det var dagens overraskelse, det har jeg aldri prøvd, og det smakte helt fantastisk! Og morsomt med alle sennepsfrøene som satte en ekstra spiss på det hele. Til dette var det kurver med generøse skiver sylfersk loff og olivenbrød, saftig og perfekt til å dyppe i den deilige sausen.

På bildet er vi stapp mette av blåskjellene og har tatt et bad i 26 grader sjøvarme, et par timer på bryggen før vi er klare for dessert.

Anja byr på 'verdens lengste' lunsjer, så årets varte i ti timer, derfor ble det selvsagt krydderpølser til kveldsmat...Noen sommerminner lever man veldig lenge på <3ForrettVertinnegaven (rosévin)

Dette er en herlig fyrrig italiensk spesialitet, nydelig på smak og kan fikses og trikses litt med etter smak. Jeg har laget denne retten med Kiwiskjell, alias grønnskjell fra New Zealand i minst 15 år, og det var vel først i fjor at jeg tilfeldigvis kom over den genuine italienske oppskriften, som var nærmest identisk med den jeg hadde kreert selv. Wow! tenkte jeg da, og følte meg pluttselig litt sånn italienskstolt.

Anyway, skjellene jeg bruker, er store grønnskjell med tynne delikate skall og kjøttet er enten oransje eller gulhvitt og fyller skallet. MYE mat for pengene, og her hjemme finnes de kun i frysedisken, men prima kvalitet.

Jeg serverer Gratinerte Kiwiskjell - Cozze ripieni - enten som forrett eller som en del av et stor tapasbord, uansett beregner jeg fire til hver:

Til 4:

16 skjell, tint

16 skiver choritzopølse i bittesmå biter

4 ss revet persk parmesan

4 ss tørket brødsmuler

2 ss hakket persille

3-4 fedd finhakket hvitløk

1 ss oregano

pepper og olivenolje

Bland alt godt sammen (bortsett fra parmesan) og fordel jevnt på alle skjellene, topp med parmesan og gratiner i ovn ca 200 grader i 15 minutter. Følg med for hver ovn er forskjellig, når parmesanen 'grener' seg og smelter fint utover, er skjellene ferdige.

Første gang jeg stiftet bekjentskap med denne smaksbomben av en scampirett, var hos en god venninne. Like før hun skulle til å servere retten, dro hun meg med ut på kjøkkenet for å prøvesmake. Åtte sultne jenter satt benket i spisestuen, men vertinnen var en smule fortvilet. Og det med god grunn. Retten var langt fra så smaksrik som hun hadde tenkt seg, og det trengtes nødassistanse. Gjestene ventet tålmodig, dog med god rødvin i glassene, og resultatet ble som hun ønsket, scampi med "skikkelig fraspark". 

Retten er blitt en fulltreffer i venninnegjengen, og gutta har også fått sansen.

Til 4 sultne venner:

24 rå scampi

400 g penne

4 ss olivenolje

4 store soltørkede tomater

1 stor frisk rød chilipepper

4-6 fedd hvitløk

1 stor boks hermetiske artisjokkhjerter

2 ss pinjekjerner, ristet gyldne i tørr panne

1 glass calamateoliven

høvlet fersk parmesan

Ta av skallet på scampiene, la haleviften sitte og fjern den svarte strengen ved å snitte forsiktig i ryggen. Kok penne etter anvisning på pakken. Den må være al dente, altså ha litt tyggemotstand. Hell av vannet, og ha pastaen tilbake i kjelen med litt olje. Skjær tomatene i tynne strimler. Fjern frøene i chilien og skjær den i tynne strimler. Skjær hvitløken i tynne skiver.

La artisjokkene renne godt av. Varm olivenolje i en vid kjele eller sautépanne. Ha i hvitløk og fres raskt. Legg i scampi og fres lett på begge sider til de er lekkert rosa...ikke for lenge!

Ha i kokt penne, tomater, chili, artisjokkhjerter og pinjekjerner. Varm opp og topp med oliven, basilikumblader og parmesan....Voila!

Og med godt brød til, vil denne kvelden bli husket lenge.

Enkelt, raskt og lekkert.

St. Hans viser seg fra sin aller beste side, solen skinner fra skyfri himmel og det er shortsogteskjortevær, ihvertfall her på østlandet. Og her ute på øya hvor jeg bor, ligger grillduften tett over hager og strender, sammen med den herlige latteren av forventningsfulle barn (og voksne?) som venter på et bål som i beste fall tennes i vannkanten.

Mine barn er for lengst vokst ut av vår tradisjonelle St. Hans feiring på Tjøme, nå er de på egen hånd og med egne planer, med kjæreste, venninner, samboer. Og gir fløyten i hva jeg måtte finne på å servere på en St.Hans kveld.

Og siden det uansett er for sent å komme med St.Hans tips, vil jeg dele en av mine absolutte favoritter, Kamskjell med svin på skogen.

Til 4:

12 store kamskjell (hvis frosne, tin og tørk med kjøkkenpapir)

1 pose frisk spinat (250g)

1 dl matfløte

2 ss pinjekjerner

olivenolje til steking

4 store skiver speket skinke (gjerne serrano el parma)

Skyll spinaten godt og fjern stilkene. Legg bladene hele i en dyp stekepanne med litt smør på middels varme og hell på fløten slik at spinaten duper i det hvite. Kvern godt med salt og pepper over og kok inn fløten til spinaten blir passe slapp.

fordel dette så pent som mulig på fire tallerkener. 

Tørk pannen med kjøkkenpapir og legg i pinjekjernene, sett opp varmen og bli der til kjernene er blanke og gyldne, ut og over i en skål.

En liten skvett olivenolje i samme panne, når oljen er passe varm, legger du kamskjellene i (gjerne snittet rutemønster på den ene eller begge sider...ser litt lekkert ut;) og kjappsteker på begge sider. gyldnesprøstekt utenpå og litt rå inni, det er digg.

Riv speket skinke i strimler og legg i kryss og tvers over spinaten, topp herligheten med de stekte kamskjellene, dekk med pinjekjerner, dryss litt grovt salt og pepper hvis du vil, og server med toast.

Forrett eller bare litt sen St.Hans digg.

Gjør det litt enklere for deg selv! Gratinerte kiwiskjell (grønnskjell fra New Zealand) blir en del av morgendagens tapasbord, og lages best dagen i forveien; legg de fryste skjellene i en ildfast form, og på ti minutter lager du marinaden; press så mye hvitløk du orker, bland med grovhakket soltørket tomat og en passe sterk chiliolje. Fordel over skjellene og riv fersk parmesan over. Nytt i butikk; ren basilikumpaste fra Gourmet Garden, så lettvint og perfekt å legge en klatt her og der. Så kan formen stå i kjøleskap til i morgen og tine sakte men sikkert mens godsakene trekker seg inn i skjellmaten. Ca 20 min på 180 grader, server rykende varme.