I dag har jeg trent en drøss herlige jenter, i alle aldre. For en euforisk følelse det er, å ha det privilegium å fylle salen til randen med flotte sterke kvinner i alle former og størrelser. Det er pupper og lår (merkelig at det er så få menn på torsdagstimen min?), mager, armer, kinn og smil. Og de kommer i alle former, lengder og valører. Jeg nyyyter å se alle disse vakre menneskene, og etter mange år som trenigsinstruktør, blir jeg bedre og flinkere til å se den individuelle styrken - og svakheten- i alle kroppene. Og jeg digger alle som en.
For meg er det helt og fullstendig uinteressant hvor godt de ca 640 musklene hver kropp besitter, synes. Om de er eksponert under et minimum av underhudsfett eller ligger godt emballert, er for meg fullstendig likegyldig. Det som betyr noe, er at de er der, menneskene altså. Og at de gir og tar energi, og fyller rommet med sin egen kraft.
Jeg skrev et blogginnlegg for en tid tilbake, og ble i kveld oppfordret til å poste det om igjen.
Innlegget ble i sin tid lest av ca 10.000 på bloggen og ca 20.000 på andre medier, dvs at rundt 30.000 engasjerte seg, leste og delte.
Og det må da bety noe, tenker jeg.
Siden jeg er en liten 'mygg' i bloggverdenen og ikke tjener en krone på dette, så tenker jeg at JA, dette må ha betydd noe for mange, kanskje jeg gjorde noe riktig!
30.000 engasjerte seg over temaet 'plus size model', og da slår det meg at vi er på rett spor.
Sporet hvor vi alle kan godta alle former og farger våre medmennesker har, men ikke minst; godta oss selv for den vi er.
Her følger innlegget (en smule redigert pga personvernhensyn). Bloggeren jeg henviser til, postet et bilde av en plus size model, og fortalte hvor kvalm hun ble av å se 'overvektige' modeller og redselen for hvilken impact dette ville ha for hennes barn...(rest my case, my Lord).
Blir kjempeglad hvis dere deler, på forhånd takk <3
Jeg spontareagerte på et særs uintelligent blogginnlegg i går (og beklager til alle mine matinteresserte følgere som får en bit av det sure eplet), and here I go again...så lukk gjerne øyene de mange av dere som ser dette som like lite interessant som jeg tross alt gjør (men kan igjen ikke dy meg, for dette er så under pari at det fortjener et ekstra blikk).
Men ja, jeg ser på bloggbildet som hun postet under headingen 'Jeg støtter ikke fete rollemodeller', og tenker, er hun helt spik spenna gæern? Eller forhåpentlig bare litt kort i toppen og full av seg selv?
Etter innlegget mitt i går, fikk jeg mange pm, samtlige kritiske til hva dette kvinnemennesket med sine obskure idealer forfekter. Men det mest interessante, er at over halvparten av meldingene jeg fikk, var fra menn! Og da snakker jeg ORDENTLIGE menn, i alle kategorier, både de særs veltrente, de med en god pondus, de midt i mellom, de som bryr seg fletta og de som lar seg engasjere. Greia er, at de sendte meg meldinger, alle mann, bokstavelig talt. Hva de skrev, skal for alltid bli mellom dem og meg, men det var herlig lesning og gode anektoteter som frembrakte både tårer og latter.
Anyway, hva er det jeg vil si? Jo, at menn stort sett ser på kvinnekroppen som HERLIG. Om den er super veltrent, sånn midt i mellom eller med litt eller mer emballasje. Små eller store pupper, flat eller sprett i stussen, litt mage eller ei; menn, eller kvinner for den sakens skyld, elsker oss! Men vet du hva som jeg tenker som det aller viktigste? At VI elsker oss selv! For gjør vi ikke det, er det vanskelig å få andre til å gjøre det <3.
18 år i treningsbransjen og 15 år før det med friidrett og tennis har gitt meg en viss ballast og ikke minst erfaring. Jeg setter aldri pekefinger mot noen, men når så urett og inkompetanse utvises så til de grader, og det av en som selverklærer seg som rollemodell, da reagerer jeg.
En kvinne som blogger om "forskjønnende" operasjoner i underlivet og silikonpupper (ære være henne for det) og forteller om alle injeksjoner hun har valgt for om mulig se bedre ut, jadda - modig gjort og jeg skal ikke engang begynne å tenke på hva barna hennes synes om å lese om dette...Skulle jeg finne på det samme, ville jeg helt klart holdt det for meg selv.
Men der ligger vel én av forskjellene.