Topp 10 måltider
Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket Fylla

I går traff jeg en ung flott mann. Og møtet med ham, vil jeg aldri glemme.

 

Jeg var på vei til butikken, trengte noen i-siste-liten ting før lørdagsfesten. Det var bare noen timer til ti gode venner skulle samles rundt spisebordet mitt, og selvom jeg var rimelig i rute, hadde jeg det travelt. Fort inn og ut og rett hjem. Tenkte jeg.

Men så la han der, den unge mannen. På asfalten utenfor butikken. 

Det sto en annen mann over ham med en bunke servietter, og et titalls passive tilskuere på betryggende avstand. Jeg nølte i et par sekunder, var dette mitt problem? Skulle jeg blande meg inn når han tilsynelatende ble tatt hånd om? Og hvorfor sto det så mange på avstand og bare glodde? Jeg rakk ikke å vurdere videre før jeg var borte hos dem. 

Mannen lå i fosterstilling på den våte og kalde asfalten, men han snudde ansiktet mot meg da jeg satte meg på huk ved siden av ham. Jeg så et ansikt som var dekket av blod, kutt i pannen, på nesen og på kinnet, og leppene var farget røde av blod. Jeg kikket opp på de rundt meg og spurte, er det ingen som har ringt etter ambulanse? De så ned, bort og trakk seg tilbake, men mannen med serviettene beholdt fatningen og svarte at nei, det vil han ikke at vi skal gjøre.

'Vær så snill, ikke ring noen', kommer det forsiktig fra han som ligger der. Nei, det skal vi ikke, sier jeg. Men da må du reise deg opp og se om du klarer å stå. Har du drukket? 'Ja', sier han og kommer seg møysommelig på bena. Han står stødig og ser meg inn i øynene mens han tørker blod, øynene er store og lyse blå, og de svømmer fjernt, men han fester blikket i mitt. 

Mannen med serviettene forsvinner og tilskuerne snur seg og går. 

Jeg får ham med meg bort til trappen, og sier at jeg skal kjøre ham hjem. Mens jeg sier det, så teller jeg på knappene i ekspressfart; hvor i bilen bør han sitte? Hva med blodsøl, har jeg noe han kan sitte på, hva om han spyr!!! Utrolig hvor mange tanker som skyter gjennom hjernen i en akutt situasjon (ja, jeg vurderte den som akutt, jeg skulle jo ha gjester om noen timer!) Jeg tenkte, hvor lurt er det egentlig å ha en helt fremmed mann på 190cm med seg i bilen? Hvis han blir voldelig, er det lurest om han sitter i forsetet eller baksetet. Bak kan han jo ta kvelertak, mens foran kan han kaste seg over rattet...kanskje han har kniv? Sprøyte?

Irrasjonelle tanker ja. Men høyst rasjonelle når man ikke kjenner personen som har tryna i asfalten, full som et øsekar.

 

Jeg burde ha forlatt ham, jeg burde ha ringt noen. Jeg burde ha overlatt ham til politi eller helsepersonell. Jeg burde ha passet mine egne saker.

Men jeg gjorde ikke det. Jeg satte meg ned og pratet meg ham. Og jeg så at han var nybarbert og nyklippet på håret. Han hadde pene sko, fin jakke og ullvanter på hendene (dog fulle av blod). Han hadde rene jeans, et pent blodflekket kjerf i halsen, og en mørk gutteaktig lugg som falt ned i pannen.

Han var i tredveårene, og han var dritings midt på dagen, og det var absolutt ikke første gang. Men han var noens sønn, kanskje noens bror og muligens noens kjæreste og pappa. Men helt sikkert noens venn.

 

Vi avtalte at han skulle sitte å 'komme seg litt' mens jeg løp gjennom butikken og fikk med meg det jeg manglet, så skulle jeg kjøre ham hjem. Han fortalte meg hvor han bodde, så det burde gå rimelig raskt hvis vi slapp blodsøl, spying og evt overfall.

 

Jeg var så rask jeg kunne, men da jeg kom ut, var han borte. Selvfølgelig.

En følelse av lettelse, for dette har jeg virkelig ikke tid til!

 

Eller har jeg det? Elle melle og telle på knappene...skal jeg drite i denne karen (han stakk jo, ikke sant?) og skynde meg hjem å lage fest for vennene, eller? 

Det var jo ikke mer jeg kunne gjøre, mannen var borte, hadde stukket fra avtalen vår. Og jeg hadde det travelt. Og det var faktisk ikke mitt ansvar!

 

På vei hjem og jeg kommer til rundkjøringen som deler samvittigheten min i to. Kjapt rundt og til venstre nå, så er jeg på vei hjem. Eller rett frem og i retning der mannen sa han bor.

Jeg rekker ikke å tenke særlig, og bilen går rett frem. 

Og etter en stund, så finner jeg ham.

 

Og det gikk bra, han klarer seg. Ihvertfall denne helgen.

Men hva med i morgen, dagen etter og ukene som kommer?

Hvor mye bør vi bry oss og hvor ofte bør vi la være?

For meg er svaret enkelt; tonnevis og aldri!

 

Det er så enkelt å gå forbi. Det er så enkelt å si at det angår ikke meg. Det er så enkelt si at det får andre ta seg av. Det er så enkelt å la være.

 

For er det mitt problem? Nei.

Men er det mitt ansvar? Ja.

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Det står en gammel benk i hagen...
Blogg
...så full av minner, på godt og vondt. Da vi flyttet inn i det litt rare og 'skjeve' huset ved Hal...
Les mer...
Lov meg én ting, sa mannen...IKKE selg henne!
Blogg
Som vanlig er jeg sent ute med ting som haster. Spesielt ting som innebærer et uforutsett innhugg i ...
Les mer...
Alene på 17. mai, og det tror jeg blir helt greit. For meg.
Blogg
Det er kanskje noe av det vanskeligste og kjipeste med merkedager, det å være alene. Om det er fødse...
Les mer...
Lavt blodsukker og lite søvn er en jævlig dårlig kombo
Blogg
Jeg har oppskriften, i hvertfall min egen, på hvordan være skikkelig B.tch, og det med stor B. ...
Les mer...
Du må for all del, si i fra hvis det er noe?
Blogg
Første påskedag og kanskje den aller mest hellige av alle årets hellige dager.  Noen har et re...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

boller forretter drittsekk behappy vennemat jul neger botox sauser ruccola bra nok julegaver reker i hvitløk Spania raskt og lekkert hold deg frisk Må ha snacks Svettetokter superdigg drinker chili Hamburger Kjøtt Pizza solskinnsboller Middelhavet Feriemodus sushi meal Tomater suppe slank deg sunn maki scampi søndagsmiddag restemat likør egg aubergine eggerøre Kyllingburger Hovedrett kropp fresh sykehus Mett av en rett rakfisk familie Noodler Steinbit Personlig trener Venner Grønnsaker elsker deg parmesan døttre pitabrød Thank You gjørdetenkelt Venninnemat kosemat aubergine/tomat/parmesan kakefest Sommermat Ziconda verdens beste kjøttboller Tzatziki superenkelt Canary Island pommes frites ostemat Soldager sommerkveld Fisk Nattmat krabber creepy fashion secondhand broccoli ensomhet Be happy Lev godt Bacon alene fiskesuppe fetaost Kylling Spicy verdens beste spareribs avocado Il Buongustaio Trening chevre barnevennlig middag ferie Katrine nærdødenopplevelse ettertanke Sjømat enklere-blir-det-ikke Congratulations Thai Naprapat Omtanke coctails bilder kamskjell Familiemiddag Leve livet insekter unntakstilstand kake friskt images Dagenderpåmat spinat hot suppe Søndagsdigg tilbehør rynkefri Indrefilét oliven venninner myk hud pestoboller Grill pretty voldtekt paprika møkkamenn feel good Juledigg Nestkjærlighet love loveyoutopieces Moules frites healthy Frukt jeg er her Nyttårsforsett Det gode liv røkelaks kreft parmesanchips smakfullt Poteter desserter Hummer Skalldyr Lunsj Overgangsalder frappé pen bake Hverdagshygge plommer russebarn russetid supersaft godt nytt år hjemmelaget Feel good about your self vårløk Pynt Strandliv mammahjerte småretter reker kjøttboller kvinnefest Laks halloween lørdagsdigg hverdagsmiddag tomatsaus hjemløs grønnsakssuppe pasta Sandwich superdigg restitusjonsmat iskaffe influensa mozarella dirty Pakistansk mat litt fest i hverdagen Vær deg selv rosépepper savn Frokost kjøttkaker Blåskjell chèviche kylling Fylla healty syltet frukt eplekake kjærlighet Styrke taco/wraps/tortillas Førjulsmat Øl&Aquavit top 10 Enkelt Kald drikke misunnelse Svinekjøtt Sunn mat! Eid selvpleie foto shopping ost Iberico død rettferdighet olivenolje sort/hvitt Italia Rosévin spoiled kjærleik gjærbakst Høstsnadder omelett Styrkeøkt torsk Feriemat salat girlpower tapas vårslepp barn maroccan oil helse på egne ben vegetar restitusjonsmat døtre cocktail drit i å bry deg Serrano

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)