Sent hjemme fra trening og skikkelig fysen...ikke kjempesulten akkurat, men sånn fysen du vet; lyst på noe ordentlig godt med mye smak. Noe som metter lett men som smaker desto mer.

Da var valget enkelt; I kjøleskapet lå den en liten skål med tre dager gammel tagliatelle(fersk i utgangspunktet og 'preservert' i god olivenolje, da holder den minst en uke på kjøl). Fryste scampi med skall tinte mens jeg dusjet, og da var retten ferdig på ti minutter:

Scampi skrelles, tørkes og stekes kjapt i ørlite olje til krypene krøller seg lekkert rosa. Tilsett pasta, krydder som du liker og bland godt. Sett på lunk og legg en skikkelig grov (eller finere hvis du foretrekker) brødskive i toasteren mens du finhakker all den hvitløken du synes er passelig (her er det vanskelig å gi råd, men kjør på. Kutter du hvitløk i små terninger, unngår du enzymene som gir 'dårlig' ånde og sterk smak som ved pressing og steking. Ergo; spis din hvitløk i selvkuttede terninger, og du ånder som lavendel, eller deromkring).

Dekk brødskiven med hvitløk og topp skiven med digget fra pannen (bruk slikkepott så du får med alle goodis'ene). Litt basilikum på toppen hvis du har, men ihvertfall masse grovkvernet pepper.

Jeg er relativt og kanskje over gjennomsnittet interessert i sesongvarer når det gjelder mat (og til mine venninners store skuffelse; omvendt når det gjelder klær...), MEN mat er en større interesse, sånn er det bare.

Høsten er ikke min favoritt, ei heller vinter. Men heldigvis er det disse to for meg 'nitriste' årstider som får meg gjennom, pga MATEN! Vår og sommer er min, men da er det ikke 'mattid' for meg, bare sol, varme og glede.

OK, nå skal jeg ikke drømme meg helt bort her, men over til høst- og vintermatglede!

Jeg har forlengst invitert til årets 'krabbeslepp', fårikålen har også sendt sine invitasjoner, og rakfisken er under planlegging. Juleventyret er også på agendaen, men det er tross alt bare begynnelsen av september og jeg trenger ikke å være helt for ivrig heller. Gjelder å holde noen av kortene til brystet, ikke sant?

Men altså; KRABBER! Til helgen braker det løs med årets krabbeslepp. Og for de som måtte tro at norske taskekrabber er best om sommeren, NOT. (husk at norske reker er aller best i de kaldeste vintermånedene, alikevel spiser vi de helst når det er varmt i været og kvaliteten er ymse). Krabbene er på sitt aller beste fra september og ut i november, men pga av kjølig sommer i år, kom de tidligere på banen. Jeg har derfor fråtset i vidunderlige taskekrabber siden midt i august.

Men altså, nå er det på høy tid å nyte disse delikatessene (jeg har spist mye krabbe rundt om i verden, nydelige sådanne, men ingen slår vår norske taskekrabbe).

Hvis du har sett filmen 'Run away Bride', så er det én måte å servere krabber (liker den;), men hvis du og gjesten(e) skal slippe hammer og smekke, så tar det deg fem minutter pr krabbe; 

Fjern 'dolokket' (de fleste krabber i salg er hunner med bred 'sikring' og blir ofte solgt ferdig fjernet).

Ta tak helt bak og vipp 'kronen' av skallet.

Brekk av lange ben, munn, lunger og brusk, så du sitter igjen men en ren 'klokke'.

Brekk av skallet på sidene ved å trykke ned, så all innmaten kommer til syne:

Del 'klokken' i to eller fire. Her ligger det mye godt kjøtt, både hvitt, brunt og evt rogn. Kan være litt pirkete å få tak i, men vel verdt med litt tålmodighet og en hummergaffel.

Klokker fra hunkrabbe med mye rogn.

Server med dill og mange friske sitronbåter

Og selvsagt med gode sauser og beste smør til sylfersk brød.
Her: aioli, rømmesaus med dill, majones med uante mengder hvitøk og seriøs chilimajones.

For meg og mine gjester, er nykokte krabber synonymt med øl & aquavite, det er det aller beste tilbehøret til denne smaksgiganten. Men, ha gjerne en hvitvin på lur, og  kanskje litt sprudlings uten alkohol...det skal tross alt være en festaften for alle, med eller uten krabbepromille.

Ååååhhh, gleder meg til helgens krabbefest!

...late dager er akkurat hva jeg har foran meg...jeg har en uke fri!

Men savner allerede mine to- og firbente hjemme, samt hele treningsgjengen min på alle mine syv uketimer! 

MEN, 28 skyggegrader og 24-25 i sjøen er akkurat helt passe midt i november og hiver den (snikende) dårlige samvittigheten glatt over bord fordi jeg vet at alle klarer seg uten meg ;-)

Dagens lunsj.

Med salat.

Utsikt fra lunsj...ganske greit.

Igjen så ble det lang dag og sent hjemme, og da er det utrolig deilig å svinge innom Kajsa's Deli på vei hjem.

Og i dag gikk jeg nesten helt i spinn inne i den nydelige lille (store) butikken...masse nye varer på plass, JULEDIGG som virkelig trigget julefølelsen til tross for åtte våte tåkete varmegrader. Ååå, store rause kubbelys med små nostalgiske nisser på, med matchende servietter, små eplelys i gull og sølv, nybakte pepperkakehjerter og alskens krydder, lykter og ja, hva er det ikke å fristes i Deli'en! Søren at jeg ikke fikk tatt bilder, skulle jo bare løpe innom rett før stengetid for å plukke opp middagen...

Burritosen er litt hemmelig, men inneholder chorizo, hvite store bønner, kjøtt og masse god passe spicy saus, som passer for alle.

Salaten er helt fantastisk! Tomater, avocado, seleri, rødløk, koreander, fetaost...bl.a...overrislet med masse deilig couscous, nydelig!

Også er det Kajsa's helt spesielle epletzatziki, nydelig frisk og syrlig. Erstatt slangeagurk med eple, så får du samme herligheten!

Og mer enn RAUSE porsjoner! Alt leveres delikat og lekkert i plastboller og aluminiumsfat. Men uansett hvor delikat det måtte være, spiser jeg ALDRI take away rett fra emballasjen. Klarer det bare ikke...det MÅ være i skåler og på fat hvis jeg skal nyte. Men så enkelt da gitt; burritosen steker jeg litt mer enn anbefalt, dvs jeg setter siste minutter på grill uten lokk så jeg får krisp overflate. Epletzatzikien over i egnet skål og salaten er i sin deilige raushet bare lekker når den kommer over på fat.

Og gjett hva? Det ble faktisk litt til overs selvom smekkmett, gleder meg til lunsj i morgen.

Om ikke akkurat skapt i himmelen, så er Livèche kylling det aller beste du får kjøpt på fjærkresiden. Koster litt mer, ja, men med desto mer smak og saftig supermørt kjøtt, så verdt hver krone synes jeg. Så innimellom spanderer jeg på meg en tuppe med Livècheoppvekst.

Tilbehør kan varieres i det uendelige og med hva du liker best. Nå hadde jeg banansjalottløk, søt paprika, Amandinepoteter og min høstfavoritt; rosenkål!

Vasket, renset og skåret i passe store biter.

God sennep til å gni skinnet med.

This is my bird.

Med stor kjøttkniv deler du skroget i to på langs brystsiden. Ikke helt igjennom, men nok til at fuglen bretter seg ut. Ta tak i hver side og brekk ut til du hører det knekker og skrotten blir litt 'lealaus'.

Vend over så den ligger 'på magen', smør inn med maisolje, sennep og krydre etter smak. Stek på 200 grader i en time, ta ut og legg alle grønnsakene rundt.

Kylling etter en time                                 Kylling etter halvannen time

Siste ti minutter, dekk kyllingen med tykke skiver parmesan. Sett ovn på grill og følg med i ca ti minutter, maks! Osten smelter ikke utover, men blir til sprøstekte digge og smaksrike osteflak i fulstendig harmoni med det sprøstekte skinnet.

Nyyydelig! Og denne nesten tokilos fuglen ga veldig mye av seg, naturlig nok.

Restene er behørig bevart og kommer nok som restetips i neste blogg.

Her forleden var jeg ørlite sleivete i Texas-kjeften min, og klarte å fornærme en profesjonell kokk...Oh, well, shoot (!) happens, as we say in Texas. Kort fortalt så bestilte jeg take away fra en amerikans-drevet restaurant med Texas BBQ som spesialitet. Det vi fikk var 90% uspiselig og havnet i matavfallet. I frustrasjon over å 1. kaste mat, 2. gå sulten til sengs (neida, har alltid en back up) og 3. irritert over å bruke penger på ikkenoe og 4. enorm skuffelse over noe jeg hadde hørt var bra, ja så postet jeg dette på min private facebookside. Det ble plukket opp (i beste mening) og videresendt eieren av restauranten. HELT OK for meg, og ventet meg forsåvidt ingen tilbakemelding...men den kom! 

Eier/chef hadde tydeligvis googlet meg eller bare kanskje sett de svært på fb-postene mine som er tilgjengelig for andre enn venner, og vedkommenes reaksjon var ; "Personlig tror jeg ikke fru Cappelen har skjønt konseptet. Vi ser på facebook at hun er opptatt av helsekost og fitness. Har hun noen gang vært i Texas mon tro?"

Oops! 

Så dere, glem helsekost, for det vil dere definitivt ikke finne på min blogg. Har mange gode BBQ minner fra mine år i Texas, og deler herved min 'innertier'.

Baby back spareribs Texas style:

Jeg foretrekker å bestille helt ferske/rå ribs fra slakteren, men skjønner at det kanskje ikke er av veldig allmen interesse. Men ferdig kokt i pose er absolutt helt greit.

MEN: på pakken/posen står det alltid; ti minutter på grill eller i ovn. Ikke gjør det.

Spareribs skal langkokes og mye lenger enn det produsenten sier.

So this is what you do; ta ribbesidene ut av posen og ta vare på marinaden de ligger i.

Legg alt over i stor stekepose (m marinade hvis den er OK) og pøs på med alt du har av

BBQ sauce, og vær raus!

Jeg heller på med Smoked, Chili og Hickory, og en god slant Bourbon. Knyter posen godt sammen med strips, og lar ribbene godgjøre seg på ca 180 grader i to timer, minst!

Legg de over på varme fat, og de er så møre at de faller fra hverandre. Nyyyydelig!

Server med hva du måtte ønske, er ribb'ene møre så passer ALT!

Jeg har enten ovnstekte poteter, mashed if in Texas mood, corn cobs of course (del i tre og legg i posen med ribbsen, og du vil kjenne hva corn nirvana er), grønnsaker som du liker. Men det aller viktigste med well done Texan Ribs; du trenger egentlig ikke annet. 

Husk poteten, og at den kan brukes til (nesten) alt!

Jeg bruker potet til nærmest alt mulig, og det er faktisk veldig mye sant i 'jeg er som poteten, kan brukes til alt'. Altså kan poteten brukes til alt.

Og med så mange varianter vi etterhvert er så heldige å få tak i, er det nærmest umulig å lage en kjedelig potet.

Kveldens på-tampen-tips; 

Nydelig lun potetsalat som passer til det meste, og er litt mer spennende og mer herlig visuell;

1/3 Amandine

1/3 Søtpotet

1/3 Blåpotet 

Del i terninger og kok al dente (med tyggemotstand).

Slå av vannet og legg over i fat og pass på at alt vann er borte. 

Pr. 5/6 poteter; 

1 ss lettrømme røres inn med saften av 1/4 sitron og 1 liten ts Dijonsennep, smak til med salt og friske blader (riv av grenene med fingrene) rosmarin.

Bland de lune potetene inn i blandingen, risle over litt olivenolje, og pynt med en lekker kvist rosmarin

Kylling satay er en av mine favoritter, og jeg har spist diverse varianter på en mengde restauranter gjennom tidene. Alt fra grillet på gaten, til de aller beste Thai restauranter. Min hittil beste opplevelse med satay, er på Blue Elephant.

Og på øya's Deli. For makan til nydelig kylling satay kan jeg nesten ikke huske å ha spist her i landet. Kyllingen var helt perfekt spicy og peanutsausen helt perfekt crunchy og nennsomt tilpasset smakene både med de møre saftige kyllingbitene og den herlige luftige risen.

Tilbehøret  haricots verts var spenstig sprøtt, om noe uvanlig til denne type rett. 

Men, dette er noe av det beste take away jeg har spist noen sinne, og passet perfekt etter lang ettermiddag på jobb. Herlig å la andre lage middagen en gang i blandt, spesielt når det er så nydelig og delikat. Og ikke minst veldig mye mat for pengene. For 110,- pr pers bir man garantert mer enn smekk mett. 

Kajsa's Deli, Nesøya

Kajsa's Catering, Jar

Denne enkle delikatessen kan du også lage selv. Jeg er på vei til å rekke en båt fem flytimer unna, så blir off line en dag eller to. Men gir mer enn gjerne en god oppskrift på satay hvis du ønsker!

Stay tuned!

Nina

Min aller beste burger smaker selvsagt godt hele uken, men er ekstra digg på en søndag etter lang tur rundt øya med bikkjene. Og har man gjort noe ekstra festlig lørdagskvelden, smaker det om mulig enda mer fortreffelig. Og kjapt tilberedt;

Jeg beregner ca 200 g kjøttdeig av storfe pr. burger. Så rører jeg inn grillolje, BBQsaus, chilisaus osv og etter hva jeg har i kjøleskapet. Jeg bruker gjerne 3-4 forskjellige sauser og får det passe spicy, og tilsetter derfor ikke salt, pepper eller annet krydder. Røres med tresleiv til en fin litt seig men fast masse og lar temperere under folie mens jeg fikser tilbehøret.

La Crispisalat bade i iskaldt vann i ett kvarter, over i dørslag eller slynge hvis du har.

Kutter syltynne skiver rødløk og de beste modne tomatene. Hjemmelaget aioli (hvitløksmajones).

Former burgere med hendene og legger på folie. 

Inn i ovn på 200 grader i ca ti minutter. Jeg liker storfeburger litt rosa inni, så jeg sjekker etter åtte for å være sikker. Dessuten lager jeg mine ganske tykke, så da blir de veldig saftige. Vil du ha de helt gjennomstekte, former du de bare litt flatere.

Burgerbrød varmer jeg i ovnen siste to minutter med burgeren. Dekker bunnen med salat, tomat og finhakket hvitløk hvis du er like fan som meg.

Så burger, aioli og rødløk. Og varmt litt sprøgrillet brø på toppen.

Noen dager er bare så...HJELP! HVA skal vi ha til middag?

Og for meg er tirsdagene ofte sånne dager...onsdager og kanskje torsdager også, når jeg tenker meg om....

Anyway, i dag var tirsdag, og etter treningstimene mine løp jeg gjennom hele Sandvika Storsenter på jakt etter alt jeg trenger til fredagens store familietreff og i iveren etter å finne kartong, bordkort, riktige tusjer, plansjer og stjerner, glemte jeg helt at kjæresten min har bursdag i morgen!!!

Siden han heldigvis har et meget bedagelig forhold til egen bursdag, og den strengt tatt er i morgen (SÅ feil kan man ta etter 23 år i samme boks), så ble tirsdagsmenyen slik;

1 fullrug tortillas pr person

Og til tre:

3 never ferdig vasket babyleaf salat

2 små tomater i terninger

1/2 rødløk i terninger

2 skiver Serranoskinke pr person

1-2 moden avocado i store biter

3 ss lettrømme rørt med ønsket hakket grønt 

Ikke med på bildet; En liten finhakket kinesisk hvitløk.

Og slik holder jeg meg (bank i bordet) frisk, og du får forhåpentlig glede av å lage dette.

Nå er det tid for krabber!

Taskekrabben har brukt vår og sommer til å spise seg stor og fet, og er nå på sitt aller beste, og har sin 'prime time' fra september til utpå vinteren. Men den smaker best nå tidlighøst, da vi er så mottakelige for høstsmaker, og ikke minst øl og aquavit. Smak og behag, selvsagt, men aquavit er min favoritt til krabbekjøtt og da spesielt til det brunbeige i selve skallet, det er der de gode smakene sitter.

Har full forståelse for de som velger ferdig renset krabbe. Men har man ikke smakt nykokt egenrenset, har man i mine øyne gått glipp av den store krabbeopplevelsen. Og å rense en krabbesak er jo den enkleste ting i verden!

Man legger dyret på rygg

Bryter av klør, ta tak bakerst i skallet og løft ut hele skroget.

Legg hendene rundt skallet og med håndflatene presser du ned sidene til det knekker der du ser den naturlige linjen. Men tommelen presser du inn den harde delen under øynene og løfter ut 'paven', en litt trevlet klump som følger naturlig med når du løfter den ut.

Skroget, også kalt 'klokken' frigjøres for alle ben og lunger (de grå avlange) og rens for alt annet som ligger utenpå. Del klokken i to eller fire og sørg for hummergafler til å pirke godsakene ut.

Anrett skallene på ett fat (og for all del; be fiskehandleren åpne alle krabbene du kjøper, se etter fulle og faste skallinnmat med fin farge), de delte klokkene (skrogene) på et annet og lettknuste klør på et tredje. Pynt alle fat med friske sitronbåter og dill.

Saus og smør!

Jeg sverger til Kvitseidssmør, det passer til det meste og helt nydelig til krabbe. Saus, her liker jeg mange. Så i kveld ble det aioli fra Kajsa's Deli, min egen hvitløkssaus og rømme med sitron og masse dill. Finn din egen favoritt, men har du gjestebud på krabbene dine, er det lurt å være generøs med antall sauser, det er alltid populært!

Og selvsagt, det aller sylferske av din (eller bakerens) beste loff.

Hvis du har disse ingrediensene i hus, og er skikkelig fysen på noe kveldsgodt? Ja da er denne din på under kvarteret (med forbehold at du har ferdig hjemmelaget tzatziki, eller setter av åtte minutter til å lage).

Kjapp tzatziki:

Tyrkisk (eller gresk) yoghurt

Finhakket hvitløk

Fiiinhakket slangeagurk

Din beste ex v olivenolje

pepper/salt

Avhenging av hvor mange og til hva; jeg beregner ca 1 ss yoghurt og 1 fedd hvitløk pr pers, passer til med agurk og smaker til med olje og krydder. La stå, helst et par timer så smakene får satt seg, holder mange dager i kjøleskap i lukket boks/folie, og blir bare bedre jo lenger den står(synes jeg da, men kan være for spesielt interesserte ;-).

Baguette etter smak, her har jeg stekt foliepakket i åtte minutter. Foretrekker faktisk de fremfor 'butikkfersk', da jeg får varme og passe sprø som jeg ønsker.

Scampi; for all del, bruk ikke de ferdig kokte = pyton! Scampi i seg selv smaker jo ingenting, det er hva vi tilsetter som gir evt spenst og smak. Disse har jeg kjøpt i Sverige, der får du RÅ scampi uten skall! Dét skjer jo ikke her hjemme, av en eller annen merkelig grunn...her er det enten rå med skall eller kokt uten skall.

Mens baguetten steker seg gyllen i ovnen, freser jeg scampiene (ca 8 til hver) i litt rapsolje og godt med nykvernet pepper og havsalt.

I kjøleskapet har jeg ALLTID salat, og foretrekker faktisk posene med ferdig vasket 'Middelhavssalat' eller 'Babyleaf', enkelt og veldig greit.

Så, når jeg er passe fysesulten;

Skjærer jeg minibaguetten i to og smører et tykt lag med tzatziki. Legger på salatblader og lar alle de stekte (ikke for lenge så de blir gummi!) rekene slå følge og bruker slikkepotten så jeg får med alt. Min beste parmesan blir litt kortere ved hjelp av rivgjernet mitt.

Og hele retten får et aldri så lite, men generøst drypp av min aller beste olivenolje.

Jeg er ikke så veldig 'dessertmenneske' (hvem i all verden fant opp den kategorien? OK, da er jeg heller 'matmenneske'). Eller kan man like visse desserter og bare like det i ny og ne, og kanskje være litt 'avogpå-dessertmenneske'!. La oss si det slik, jeg får innimellom veldig lyst på noe søtt, men da må det gjerne ha et ekstra 'sting', og gjerne noe syrlig.

Og slik ble 'Eva i Paradis' til...Til 4:

4 appelsiner

1 dl seterrømme

2 ss sukker

4 ss likør, gjerne sitrusvariant

2 ss valnøttkjerner

evt noen blader sitronmelisse eller mynteblader

Skjær av en liten skalk i bunnen av hver appelsin, slik at de står støtt.

Deretter skjærer du av et lokk på toppen. Grav forsiktig ut det meste av fruktkjøttet, og skjær det i biter.

Pisk rømmen med sukkeret, og rør inn likøren. Bland inn grovhakkede valnøttkjerner og appelsinbitene. Fyll alt i appelsinen, og sett i kjøleskapet. Det er bare fint om det renner over kanten, det ser sjenerøst ut...

Når vennene er klare for den søte finalen (eller er det kanskje bare lørdagsdigg? Eller hvorfor ikke på en hverdag!), pynter du hver appelsin med et par valnøttkjerner (det glapp da jeg lagde disse, men ser nå at det hadde gjort seg;-) og gjerne et grønt blad!

Ostesoufflé var faktisk den aller første retten moren min lærte meg å lage. Jeg har selvsagt ikke tall på hvor mange ganger jeg har laget denne retten, og jeg knakk tydeligvis koden aller første gang, for den blir alltid perfekt fluffy!

I løpet av de ca 40 årene jeg har laget herligheten, har den hatt en viss popularitetskurve opp og ned; helt dilla i perioder og nedprioritert andre...men jeg går aldri lei! Og får vann i munnen bare ved tanken på en skikkelig deilig, fluffy soufflé med masse god smak.

Og med tungen passe rett i munnen, er det ikke verre enn dette;

Smelt meierismør i en kjele og tilsett nok hvetemel til den blir en litt knudrete masse. Så rører du inn melk, litt av gangen, til det blir en jevn saus. Det er egentlig mengde smør som avgjør størrelsen på souffléen, beregn en liten ss pr person.

Pass på at den ikke blir for tynn, men mer som en tynn rømmegrøtkonsistens, og ta av varmen.

Egg; ett pr pers. hvis to, tre til fire osv. Skill hvite og plomme, og stivpisk hvitene. Rør eggeplommene inn i sausen, én av gangen. Rasp favorittosten, ca 1 stor ss per pers. Jeg bruker gjerne en blanding av Jarlsberg, Gauda og Parmesan. Osten røres inn i sausen mens den fortsatt er varm nok til at osten smelter og det blir en deilig seig masse. Smak til med litt salt og masse nykvernet pepper. 

Og her kommer kanskje det vanskelige (neida, det er ikke vanskelig, men ha gjerne tungen litt rett i munnen her); skjær/vend den stivpiskede eggehviten forsiktig inn i ostemassesausen. For all del, ikke rør og bland godt! Det skal være litt 'synsforskjell' på den gule sausen mot den hvite eggehviten.

Så finner du frem en stor ildfast bolle, smører den opp til 3/4 av kanten (fast smør, en klatt i matpapir og gni inn), og heller hele massen i. Tilpass bollen så massen kommer opp til maks 3/4 av volum.

Rett inn i forvarmet 200 graders ovn, og følg med; ovner er så forskjellige, men stort sett tar det en drøy halvtime. MEN; den er ferdig når den er gyllenbrun på toppen og nesten truer med å tippe over kanten. Og husk; souffléen venter aldri på de sultne, det er vi som venter på den. Den faller fort sammen, så det er en fordel at de som skal nyte sitter klare.

Og mens den godgjør seg i varmen, lager du tilbehøret, som er et must; løk-og-tomat salat, syltynne skiver løk (jeg foretrekker rødløk) og litt tykkere skiver gode tomater, gjerne med en liten stråle god olivenolje. Og hvitt brød, baguette eller sylfersk loff.

Prøver du ikke denne, går du glipp av noe skikkelig snaddermat ;-)

På øya Fosen i sør-trøndelag, er det faktisk en bedrift som heter Snadder&Snaskum. Helt sant.

De har verdens beste sjømat, og selvom det er nesten en tidsalder siden jeg bodde i Trondheim og nøt godt av delikatessene derfra (faren min ledet Fosen Mekaniske Verksted og da var det fast takst å svippe innom S&S på vei hjem), vet jeg at de fortsatt holder koken - og ikke minst, leverer.

Jeg har hatt litt morro av å innimellom finne frisk sjømat i delikatessebutikkene her på østlandet, merket Snadder&Snaskum! Gode minner <3

Nå nærmer tiden seg for primatid sjømat. Taskekrabbene begynner å fylles, i september er de aller aller best. Ferskvannskrepsen er snart i sesong og kan nyyytes til ublu kilopris, men for en smaksopplevelse! Skjellene begynner å bli OK, mens sjøkreps, reker og blåskjell har sin prime time i januar/februar.

Så har vi hummeren. Den norske er selvsagt i en klasse for seg, men med sine ca 600,- kroner kiloen, er det kanskje ikke hva vi prioriterer på en ukedag. Men broren, Canadieren?

Selv synes jeg den er helt OK, og med passe stæsj kan den bli et aldri så lite festmåltid, og det på en helt vanlig onsdag.

Del krypet i to med en stor skarp kniv, liggende på rygg (ikke du, men hummeren!) setter du spissen av kniven mellom øynene og presser den ned midtveis langs kroppen og ut halen.

VIKTIG!: ta ut paven (magesekken), en fast grønnaktig litenolivenstor klump like under øynene, ut med den. Og 'tarmen', den gule, oransje, grønne, grå eller sorte strengen (alt ettersom hva dyret har spist) som sitter langs snittet.

Men for all del, IKKE fjern alt det lysegrønne/beige som sitter i hodet/kroppen! Det er der smakshemmeligheten sitter!

Har vært i hummerparty og med grøss og gru sett gjester trekke ut den hvite halen og pælme resten...forferderlig å se det aller beste gå i søppelbøtta.

Dessverre får man også nyte rogn i norske hummer. De står på rødlisten over utryddningstruede arter, og alikevel tillates det fiske på hummer med rogn. De få gangene jeg kjøper norsk hummer, sørger jeg ihvertfall for at det er en GUTT!

Men Canadierne er det flust av, og gode er de også, og det til 1/5 av prisen. Og her er det bare å fråtse i alt den har å by på - enn så lenge.

Fersk loff, aioli, Kvitseidsmør, kanskje litt dill eller annet grønt, en hummer og du er i mål. 

Nederst i hagen, har jeg en bitteliten åker med forskjellige vekster og grønnsaker. Tomater i mange varianter, paprika, løk, gresskar og mais. Og noen urter. 

Gresskar en en veldig fascinerende plante. Fra å starte som et bittelite frø inne i minidrivhus i februar, er hver plante nå i august 5-6 meter lang. Gresskarplanten har to forskjellige blomster; noen som stekker seg langt til topps og noen som blomstrer helt ned ved bakken. Hun- og hanblomster, så den befrukter seg selv og der hvor blomstene lykkes, dannes det små kuler på bakkeblomstene (hunnene), som blir til gresskar. Begge blomstene er store og knallgule og blomstrer bare en dag. Merkelig plante.

Løken er jeg litt spent på. Hvis de ikke helt kveles av tomatbuskene som har nådd uante dimensjoner og er halvannen meter høye, blir det både kjempeløk og lilla løk. 

Tomatene gleder jeg meg til. Har høstet mange helt fra slutten av juni, men kjempetomatene er fortsatt grønne og skal bli dobbelt så store før de blir røde.

Så er det maisen! Den gleder jeg meg aller mest til for det er første gang jeg skal høste fra egen avling! Jeg er ivrig maisplukker og har både Bogstad, Tanum og Kongsgården som faste selvplukkåkre. Men blir alltid så ivrig at jeg plukker femti ganger mer enn jeg kan bruke på et år (og ender med å kjøre rundt til venner for å gi bort), så i år tenker jeg at jeg får akkurat passe nok med mine ca 20 maisplanter (de bærer 2-3 kolber pr. plante). 

Og er du så heldig å ha det samme, eller plukke i en åker, husk å rense, forvelle, avkjøle og fryse samme dag som den plukkes. Ellers fyker stivelsen ut i kornene (derfor er ikke 'fersk' mais i butikken fersk, da er det bedre med den vacuumpakkede faktisk) og den gode smaken blir borte.

Og med denne fantastiske sommeren med sol og varme, har det eksplodert i min lille hjemmeåker, så jeg tror det blir innhøsting ganske snart.