Topp 10 måltider
Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket på egne ben

Jeg fikk en mail her for leden (ja, jeg er så gammel at jeg ikke bare bruker, men liker uttrykket), som satt meg litt ut. 

Jeg måtte lese den flere ganger før jeg forsto, men det 'dumme' jeg gjorde, var å svare henne med en gang. Tenkte å være ad hoch, og etter å ha lest den kjapt, tenkte jeg at denne må jeg bare svare med en gang. Det burde jeg ikke ha gjort.

Jeg vet hun leser dette, så jeg skal forsøke å trå varsomt, men jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal sette foten akkurat nå. Hun skriver nemlig, at hun har fulgt bloggen min gjennom alle år. At hun har både grått og ledd seg gjennom innleggende mine, og har digget matinnleggene mine.

Så sier hun....

At jeg må la døtrene mine gå fri og ikke la de ta ansvar for meg og min ensomhet. Finne noe(n) som kan ta bort belastningen jeg legger på mine døtre og gi meg mening med livet. Vel, den svei ørlite akkurat der og da og det var mye mer hun skrev, så jeg tenkte 'hva faen!'

Så tenkte jeg videre...

Hun har ikke bare tatt seg bryet og finne min private email. Hun har ikke bare tatt seg bryet å sette av timer (jfr lengden på mailen) til å fortelle meg hva hun tenker og føler. Hun har ikke bare tatt seg bryet å lese bloggen min, i flg henne, de aller fleste innleggene.

Kjære J, min trofaste leser; jeg vet hvem du er, og jeg ser deg i det du velger å dele med meg.

Jeg er ikke ensom eller alene, jeg har så vanvittige herlige mennesker rundt meg. Og jentene mine er alt for meg, døgnet rundt UTEN å føle at de er ansvarlig for at jeg har det OK. De vet jeg har det bedre enn best. 

Og jeg har sluppet dem fri, for lengst.

Men når det er sagt...jeg slipper dem aldri av syne. Basta.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Huset er musestille og jeg er pisse redd.

Postet av i Blogg

Herregud, så stille det er i huset. Eneste lyden er 'blopp-blopp' fra de alltid sultne koiene som sporadisk holder meg med selskap her i kjøkkenet. Ingen TV, ingen radio, ingen hunder som bjeffer. Selv de er stille nå. 

Ingen føtter som løper opp og ned trappen; 'mammaaaaa, er det middag snart? Soooorry, glemte å ta av meg skoene, vasker trappen i morgen, okay?'.

Rotet er borte, det forsvant med flyttelasset i dag. Skuffen med alle de rare matgreiene som jeg aldri helt skjønte, fryseren med veggis meg her og der (smaker det egentlige noe? Ja, kunne hun forsikre meg) er også borte. Det samme er Möet & Chardon'en i den fine esken ('jeg må jo kanskje feire at jeg flytter, mamma!').

Huset er musestille, og jeg er pisse redd. Virkelig, og for første gang på veldig lenge, er jeg redd.

For jeg er ikke husredd, og jeg er ikke redd stillheten heller. Hverken mørket eller den. Har ingen behov for å trekke for gardiner jeg ikke har, og går gjerne kveldstur i min egen hage, helt i mørket.

Det er ikke det jeg er redd for. Jeg er redd for å miste, det er dét jeg er så pisse redd for. For jeg har vært så nær ved å miste henne, og vi har kjempet noen kamper sammen, hun og jeg.

Jeg har fått noen spørsmål, og mer eller mindre forsiktige kommentarer; 'hvorfor er du så veldig protective...?' AKA; 'hvorfor er du så inn i hampen hønemor?'. Har man vært så på tampen ved å miste, kjempet for å redde og fått satt ting så til de grader i perspektiv, ja da blir man utrolig vár. Og redd. Det skal så lite til før alle antennene strekker seg i stram alert og det fører til fulle sirener i et mammahjerte.b2ap3_thumbnail_image3.JPG

Vi gikk opp litt løype i går. 'Se, mamma, her går jeg av trikken, og da er det bare den lille veien gjennom parken til døren min'. Lille veien??? Det er minst syv minutter å gå, gjennom en park! Alene, midt på natten! 

Jeg hadde problemer med å holde tårene tilbake, men hun var så stolt! Så forbasket herlig stolt! Og jeg pisse redd...

b2ap3_thumbnail_image1-1.JPG

Så legger hun armene rundt halsen min, 'mamma, det kommer til å gå så bra'. Og jeg føler meg bittelitt svak og tenker at det burde være omvendt; det er jo akkurat det JEG burde si til henne...men hun sier 'ikke vær lei deg, mamma'. 

Jeg tørker tårene mine og kjenner på stoltheten jeg har for mine døtre. Storesøster sier til meg; 'mamma, hun kommer til å få det såååå fint, og jeg lover å passe på! Jeg vet hun vil.

Men ansvaret har hun selv. Gjennom parken midt på natten etter jobb på restaurant. Gjennom gatene tidlig en morgen på vei til skolen. Rekke trikken, rekke bussen. 

Vaske trappen etter sølete sko.

b2ap3_thumbnail_image3-1.JPG

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Det står en gammel benk i hagen...
Blogg
...så full av minner, på godt og vondt. Da vi flyttet inn i det litt rare og 'skjeve' huset ved Hal...
Les mer...
Lov meg én ting, sa mannen...IKKE selg henne!
Blogg
Som vanlig er jeg sent ute med ting som haster. Spesielt ting som innebærer et uforutsett innhugg i ...
Les mer...
Alene på 17. mai, og det tror jeg blir helt greit. For meg.
Blogg
Det er kanskje noe av det vanskeligste og kjipeste med merkedager, det å være alene. Om det er fødse...
Les mer...
Lavt blodsukker og lite søvn er en jævlig dårlig kombo
Blogg
Jeg har oppskriften, i hvertfall min egen, på hvordan være skikkelig B.tch, og det med stor B. ...
Les mer...
Du må for all del, si i fra hvis det er noe?
Blogg
Første påskedag og kanskje den aller mest hellige av alle årets hellige dager.  Noen har et re...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Omtanke behappy hold deg frisk Middelhavet Iberico hverdagsmiddag tapas barnevennlig middag fashion feel good Dagenderpåmat spareribs Eid botox Congratulations rakfisk Lunsj iskaffe chili Enkelt voldtekt meal fresh på egne ben superenkelt kosemat plommer Søndagsdigg ettertanke Canary Island Spicy kreft Feel good about your self selvpleie syltet frukt Il Buongustaio bilder Må ha Serrano Sandwich krabber halloween barn pommes frites vårslepp restemat salat møkkamenn kvinnefest Bacon healthy top 10 scampi Hamburger venninner ensomhet frappé Venner Indrefilét vegetar influensa images søndagsmiddag love røkelaks pestoboller familie avocado død superdigg restitusjonsmat lørdagsdigg misunnelse likør elsker deg Hverdagshygge hot suppe døttre verdens beste kjøttboller bake Nestkjærlighet Feriemat Thank You Moules frites Kyllingburger chèviche kylling Kjøtt pasta Pizza jeg er her drinker oliven Feriemodus Katrine russebarn eggerøre Blåskjell mozarella Kald drikke sushi sauser Førjulsmat parmesanchips Høstsnadder julegaver Sjømat Kylling spinat sykehus Pakistansk mat broccoli nærdødenopplevelse alene litt fest i hverdagen aubergine/tomat/parmesan kjærleik vennemat sort/hvitt reker i hvitløk kropp kjøttkaker drittsekk Spania Fylla kjærlighet Rosévin Svettetokter sommerkveld fetaost pitabrød smakfullt Grill rynkefri gjørdetenkelt jul friskt Fisk ruccola hjemmelaget Trening egg Sunn mat! Nattmat coctails foto Juledigg chevre insekter Lev godt dirty Svinekjøtt cocktail Frukt Sommermat solskinnsboller Venninnemat ost verdens beste paprika Tzatziki raskt og lekkert Vær deg selv loveyoutopieces Tomater vårløk unntakstilstand Ziconda maki spoiled tomatsaus småretter slank deg sunn Pynt gjærbakst savn Steinbit Noodler rettferdighet Naprapat reker bra nok Frokost Italia eplekake døtre myk hud godt nytt år pen kjøttboller desserter Det gode liv forretter Grønnsaker Personlig trener mammahjerte aubergine Overgangsalder tilbehør kamskjell maroccan oil Strandliv Laks snacks Soldager taco/wraps/tortillas kakefest Styrkeøkt Mett av en rett Leve livet girlpower parmesan fiskesuppe shopping Skalldyr Be happy creepy hjemløs Familiemiddag Nyttårsforsett omelett Styrke boller neger healty helse drit i å bry deg suppe ferie Poteter superdigg pretty Thai olivenolje grønnsakssuppe enklere-blir-det-ikke russetid Hummer secondhand Hovedrett kake rosépepper ostemat torsk Øl&Aquavit restitusjonsmat supersaft

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)