Topp 10 måltider
Abonner på listen via RSS (Nyhetsfeed) Viser innlegg merket på egne ben

Jeg fikk en mail her for leden (ja, jeg er så gammel at jeg ikke bare bruker, men liker uttrykket), som satt meg litt ut. 

Jeg måtte lese den flere ganger før jeg forsto, men det 'dumme' jeg gjorde, var å svare henne med en gang. Tenkte å være ad hoch, og etter å ha lest den kjapt, tenkte jeg at denne må jeg bare svare med en gang. Det burde jeg ikke ha gjort.

Jeg vet hun leser dette, så jeg skal forsøke å trå varsomt, men jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal sette foten akkurat nå. Hun skriver nemlig, at hun har fulgt bloggen min gjennom alle år. At hun har både grått og ledd seg gjennom innleggende mine, og har digget matinnleggene mine.

Så sier hun....

At jeg må la døtrene mine gå fri og ikke la de ta ansvar for meg og min ensomhet. Finne noe(n) som kan ta bort belastningen jeg legger på mine døtre og gi meg mening med livet. Vel, den svei ørlite akkurat der og da og det var mye mer hun skrev, så jeg tenkte 'hva faen!'

Så tenkte jeg videre...

Hun har ikke bare tatt seg bryet og finne min private email. Hun har ikke bare tatt seg bryet å sette av timer (jfr lengden på mailen) til å fortelle meg hva hun tenker og føler. Hun har ikke bare tatt seg bryet å lese bloggen min, i flg henne, de aller fleste innleggene.

Kjære J, min trofaste leser; jeg vet hvem du er, og jeg ser deg i det du velger å dele med meg.

Jeg er ikke ensom eller alene, jeg har så vanvittige herlige mennesker rundt meg. Og jentene mine er alt for meg, døgnet rundt UTEN å føle at de er ansvarlig for at jeg har det OK. De vet jeg har det bedre enn best. 

Og jeg har sluppet dem fri, for lengst.

Men når det er sagt...jeg slipper dem aldri av syne. Basta.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Huset er musestille og jeg er pisse redd.

Postet av i Blogg

Herregud, så stille det er i huset. Eneste lyden er 'blopp-blopp' fra de alltid sultne koiene som sporadisk holder meg med selskap her i kjøkkenet. Ingen TV, ingen radio, ingen hunder som bjeffer. Selv de er stille nå. 

Ingen føtter som løper opp og ned trappen; 'mammaaaaa, er det middag snart? Soooorry, glemte å ta av meg skoene, vasker trappen i morgen, okay?'.

Rotet er borte, det forsvant med flyttelasset i dag. Skuffen med alle de rare matgreiene som jeg aldri helt skjønte, fryseren med veggis meg her og der (smaker det egentlige noe? Ja, kunne hun forsikre meg) er også borte. Det samme er Möet & Chardon'en i den fine esken ('jeg må jo kanskje feire at jeg flytter, mamma!').

Huset er musestille, og jeg er pisse redd. Virkelig, og for første gang på veldig lenge, er jeg redd.

For jeg er ikke husredd, og jeg er ikke redd stillheten heller. Hverken mørket eller den. Har ingen behov for å trekke for gardiner jeg ikke har, og går gjerne kveldstur i min egen hage, helt i mørket.

Det er ikke det jeg er redd for. Jeg er redd for å miste, det er dét jeg er så pisse redd for. For jeg har vært så nær ved å miste henne, og vi har kjempet noen kamper sammen, hun og jeg.

Jeg har fått noen spørsmål, og mer eller mindre forsiktige kommentarer; 'hvorfor er du så veldig protective...?' AKA; 'hvorfor er du så inn i hampen hønemor?'. Har man vært så på tampen ved å miste, kjempet for å redde og fått satt ting så til de grader i perspektiv, ja da blir man utrolig vár. Og redd. Det skal så lite til før alle antennene strekker seg i stram alert og det fører til fulle sirener i et mammahjerte.b2ap3_thumbnail_image3.JPG

Vi gikk opp litt løype i går. 'Se, mamma, her går jeg av trikken, og da er det bare den lille veien gjennom parken til døren min'. Lille veien??? Det er minst syv minutter å gå, gjennom en park! Alene, midt på natten! 

Jeg hadde problemer med å holde tårene tilbake, men hun var så stolt! Så forbasket herlig stolt! Og jeg pisse redd...

b2ap3_thumbnail_image1-1.JPG

Så legger hun armene rundt halsen min, 'mamma, det kommer til å gå så bra'. Og jeg føler meg bittelitt svak og tenker at det burde være omvendt; det er jo akkurat det JEG burde si til henne...men hun sier 'ikke vær lei deg, mamma'. 

Jeg tørker tårene mine og kjenner på stoltheten jeg har for mine døtre. Storesøster sier til meg; 'mamma, hun kommer til å få det såååå fint, og jeg lover å passe på! Jeg vet hun vil.

Men ansvaret har hun selv. Gjennom parken midt på natten etter jobb på restaurant. Gjennom gatene tidlig en morgen på vei til skolen. Rekke trikken, rekke bussen. 

Vaske trappen etter sølete sko.

b2ap3_thumbnail_image3-1.JPG

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Takk for at du så meg
Blogg
Takk for at du så meg.  Jeg står ved kassen med mine to flasker rødvin, og det er fire foran m...
Les mer...
Hun er innom, så vidt.
Blogg
Igjen dette mammahjertet som lengter. Irriterende (for dem) opptatt av hvordan de har det. Ungene mi...
Les mer...
...jeg griner når jeg kommer, og jeg strigråter når jeg drar...
Blogg
Det er noe med disse vennskapene, disse gutta her nede, som betyr så mye for meg. Og ja, jeg har sk...
Les mer...
I give you a 10'er!
Blogg
Alex har sittet sammen med oss en times tid, men blir vinket over til et bord noen parasoller borten...
Les mer...
The ebony man
Blogg
Jeg ligger på magen på solsengen, mett etter lunsj og ørlite tipsy av rosévin, lukker øynene og nyte...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

syltet frukt ensomhet Italia kamskjell drinker myk hud venninner cocktail Skalldyr verdens beste reker i hvitløk kjøttkaker broccoli aubergine/tomat/parmesan russebarn Feriemodus elsker deg Det gode liv Noodler Hverdagshygge botox Fylla Spania bra nok Styrke solskinnsboller fetaost Sandwich omelett desserter ost reker egg Øl&Aquavit maki plommer love shopping frappé girlpower ferie scampi Sommermat Overgangsalder Venner iskaffe pretty suppe døttre tapas selvpleie rakfisk halloween superdigg restitusjonsmat Blåskjell tomatsaus gjærbakst parmesan Poteter creepy Nattmat Naprapat bake eplekake Ziconda vårløk godt nytt år hjemløs lørdagsdigg døtre barn olivenolje Nestkjærlighet forretter Katrine Pynt Tzatziki pen familie rettferdighet hjemmelaget sykehus Rosévin fresh drit i å bry deg voldtekt neger litt fest i hverdagen Indrefilét mammahjerte Juledigg ruccola Personlig trener slank deg sunn misunnelse eggerøre meal pommes frites Pizza parmesanchips chili pestoboller Spicy chevre vennemat Leve livet Omtanke Soldager Thai influensa Grill Hovedrett fashion superenkelt Iberico boller hold deg frisk Kjøtt jeg er her superdigg smakfullt Grønnsaker feel good Trening Fisk møkkamenn Lev godt salat hverdagsmiddag Feel good about your self insekter taco/wraps/tortillas alene Canary Island småretter restemat chèviche kylling kvinnefest Congratulations Frokost sauser Førjulsmat Be happy pitabrød Styrkeøkt tilbehør Dagenderpåmat Bacon unntakstilstand secondhand barnevennlig middag russetid healthy Familiemiddag Hamburger Høstsnadder sushi Søndagsdigg Serrano krabber healty vegetar loveyoutopieces verdens beste kjøttboller Kyllingburger Sunn mat! Svinekjøtt kreft Venninnemat død snacks kosemat Thank You dirty kropp hot suppe sort/hvitt julegaver grønnsakssuppe Svettetokter oliven coctails aubergine images behappy avocado Il Buongustaio mozarella restitusjonsmat friskt Kylling spareribs Steinbit ettertanke jul Må ha Sjømat bilder røkelaks rosépepper sommerkveld Moules frites torsk Frukt Pakistansk mat likør kjærlighet Lunsj Mett av en rett nærdødenopplevelse drittsekk helse gjørdetenkelt Enkelt søndagsmiddag fiskesuppe foto Feriemat paprika spoiled Kald drikke savn Tomater pasta Nyttårsforsett Middelhavet kakefest raskt og lekkert Strandliv Vær deg selv Eid Laks maroccan oil kjærleik kake ostemat rynkefri kjøttboller supersaft spinat enklere-blir-det-ikke Hummer på egne ben top 10 vårslepp

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)