Blogg

Pappa, du kan slippe taket nå. Du kan gå...

Postet av i Blogg

Nå, snart tre og et halvt år etter, begynner det å virkelig gå opp for meg at han er borte. Pappa'n min. Selvsagt har det gått opp for meg, den dagen han døde, at han aldri mer skulle være sammen med oss. Men det har tatt lang tid, vond og litt god tid, å erkjenne at han virkelig er borte fra det livet vi kjenner. Det livet vi må lære oss å leve uten ham.

 

Jeg har en liten engel. Hun heter Ingerid, og hun har gitt meg mye...vil kanskje ikke kalle det trøst, men hun har vært der, hele tiden.

Ingerid var pappa'a 'engel'. Hun var en av dem som sørget for at pappa's siste del av dette livet, ble godt, nært og varmt. 

 

Kvelden før pappa døde, hadde jeg en lang prat med Ingerid. Hun sa til meg; Nina, noen må fortelle ham at han kan reise. Han holder igjen, for han vil ikke forlate dere, han har dette store ansvaret for dere, han klarer ikke å gi slipp på det. Han tviholder, og han sliter nå.

Det traff meg rett i hjertet, og ble den tøffeste kvelden og natten i mitt liv.

 

Sent den kvelden, satt jeg ved pappa's seng. Jeg tviholdt ham i hånden og hvisket i øret hans...det aller vanskeligste jeg har sagt i hele mitt liv. 'Pappa, du kan slippe nå, du kan reise...vi klarer oss, jeg lover deg det.' Det var noe mer også, bare mellom ham og meg, men det som var helt fantastisk, og det skjedde om man vil tro det eller ei...pappa klemte hånden min, hardt.

 

Man vet jo aldri, men jeg tok det som et tegn, jeg ville være hos ham denne natten. Gutta (Gizmo og Felix) lå i sengen hans, oppå ham, hele natten, og jeg lå på en provisorisk seng (to stoler satt sammen) helt inntil sengen, og holdt pappa'n min i hånden hele natten gjennom. Det ble hans siste natt.

 

Jeg fikk være der da han dro fra denne verden. Jeg fikk være der gjennom hele sykdommen. Jeg fikk følge ham til Radiumen og Riksen, jeg fikk plukke liljekonvall og hvitveis, fylle sykehusrommet med det lyset jeg kunne. Jeg fikk gi ham all min kjærlighet som datter, og oppleve verdens beste og oppegående pappa selv da han var så syk. Optimismen, den ukuelige optimismen! Det var pappa.

Jeg fikk stå nede på gulvet på Riksen og vinke opp til pappa i etasjene over; vi ropte til hverandre; 'vi sees i morgen', mens vi ga hverandre masse slengkyss. Jeg gledet meg alltid til neste gang. Men mest av alt, gledet jeg meg til å kunne hente ham hjem.

 

Livet føles som et lite helvete noen ganger. Jeg fikk aldri hentet pappa hjem. 

 

Men jeg har på en måte forsonet meg med det. For pappa er her alikevel, alltid.

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Late birdie - kanskje verdens beste kylling?

Postet av i Blogg

Langtidsstekt kylling er superenkelt, kjappere enn fårikål og smaker bare helt himmelsk!

Her har jeg en deilig pip-pip variant; den har vært så heldig å vokse opp på Stange gård i Vestfold. Neida, de lever ikke så lenge der heller, men dette er matindustri og bondens levebrød, så da tenker jeg det er bedre å tilberede en fugl som tross alt har hatt et noenlunde allright liv. Den har fått testet de lange bena sine, sparket i sand, badet i vann og selvom den er født og vokst opp i et 'kollektiv', så tror jeg den har hatt det rimelig greit og fått flakset med vingene så lenge den var der. 

Her er Fru Stange: 

Legg fuglen på rygg og skjær skroget i to, kutt vingene av og legg ved.  Ta tak i hvert bryst og knekk/brett fuglen ut. Legg i stort ildfast fat, med innsiden ned. Vingene ved siden av.

Pensle med god olivenolje.

b2ap3_thumbnail_2016-10-16-17.10.28.jpg

Masse krydder må til. Jeg bruker alt mulig fra pepper, salt og egne blandinger med mye urter og hvitløk. Jo mer smak som dekker kyllingen, det mer smakfullt og knasende sprøtt blir skinnet.

b2ap3_thumbnail_2016-10-16-17.15.09.jpg

Inn i ovn på 160 grader. Passer fint etter sen helgefrokost, for denne fuglen skal godgjøre seg i sånn ca tre-fire timer.

b2ap3_thumbnail_2016-10-16-19.59.10.jpg

Herligheten, dette er bare superdigg! 

Tilbehør? Når vi er bare to så er godt brød helt greit. For det blir mye digg i formen som det er snadder å dyppe brødet i.

Som festmat er ovnsbakte poteter og en spicy salat innertier. 

Fuglen er så smakfull saftig i seg selv, så jeg tenker at tilbehøret bestemmes ut i fra hvem-hva-hvor mange og til hvilken anledning.

Sett på grill siste 8-10 minutter, så skinnet blir sprøstekt.

b2ap3_thumbnail_2016-10-16-20.06.55.jpg

 Tips: legg en blanding av poteter og andre rotgrønnsaker, brokkoli og hele hvitløk (alt skåret i store terninger) under fuglen når den bakes. Saftene fra kyllingen med grønnsakene gjør det hele nærmest euforisk, og da trenger du bare noe sprøtt knask i tillegg.

 

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

I går traff jeg en ung flott mann. Og møtet med ham, vil jeg aldri glemme.

 

Jeg var på vei til butikken, trengte noen i-siste-liten ting før lørdagsfesten. Det var bare noen timer til ti gode venner skulle samles rundt spisebordet mitt, og selvom jeg var rimelig i rute, hadde jeg det travelt. Fort inn og ut og rett hjem. Tenkte jeg.

Men så la han der, den unge mannen. På asfalten utenfor butikken. 

Det sto en annen mann over ham med en bunke servietter, og et titalls passive tilskuere på betryggende avstand. Jeg nølte i et par sekunder, var dette mitt problem? Skulle jeg blande meg inn når han tilsynelatende ble tatt hånd om? Og hvorfor sto det så mange på avstand og bare glodde? Jeg rakk ikke å vurdere videre før jeg var borte hos dem. 

Mannen lå i fosterstilling på den våte og kalde asfalten, men han snudde ansiktet mot meg da jeg satte meg på huk ved siden av ham. Jeg så et ansikt som var dekket av blod, kutt i pannen, på nesen og på kinnet, og leppene var farget røde av blod. Jeg kikket opp på de rundt meg og spurte, er det ingen som har ringt etter ambulanse? De så ned, bort og trakk seg tilbake, men mannen med serviettene beholdt fatningen og svarte at nei, det vil han ikke at vi skal gjøre.

'Vær så snill, ikke ring noen', kommer det forsiktig fra han som ligger der. Nei, det skal vi ikke, sier jeg. Men da må du reise deg opp og se om du klarer å stå. Har du drukket? 'Ja', sier han og kommer seg møysommelig på bena. Han står stødig og ser meg inn i øynene mens han tørker blod, øynene er store og lyse blå, og de svømmer fjernt, men han fester blikket i mitt. 

Mannen med serviettene forsvinner og tilskuerne snur seg og går. 

Jeg får ham med meg bort til trappen, og sier at jeg skal kjøre ham hjem. Mens jeg sier det, så teller jeg på knappene i ekspressfart; hvor i bilen bør han sitte? Hva med blodsøl, har jeg noe han kan sitte på, hva om han spyr!!! Utrolig hvor mange tanker som skyter gjennom hjernen i en akutt situasjon (ja, jeg vurderte den som akutt, jeg skulle jo ha gjester om noen timer!) Jeg tenkte, hvor lurt er det egentlig å ha en helt fremmed mann på 190cm med seg i bilen? Hvis han blir voldelig, er det lurest om han sitter i forsetet eller baksetet. Bak kan han jo ta kvelertak, mens foran kan han kaste seg over rattet...kanskje han har kniv? Sprøyte?

Irrasjonelle tanker ja. Men høyst rasjonelle når man ikke kjenner personen som har tryna i asfalten, full som et øsekar.

 

Jeg burde ha forlatt ham, jeg burde ha ringt noen. Jeg burde ha overlatt ham til politi eller helsepersonell. Jeg burde ha passet mine egne saker.

Men jeg gjorde ikke det. Jeg satte meg ned og pratet meg ham. Og jeg så at han var nybarbert og nyklippet på håret. Han hadde pene sko, fin jakke og ullvanter på hendene (dog fulle av blod). Han hadde rene jeans, et pent blodflekket kjerf i halsen, og en mørk gutteaktig lugg som falt ned i pannen.

Han var i tredveårene, og han var dritings midt på dagen, og det var absolutt ikke første gang. Men han var noens sønn, kanskje noens bror og muligens noens kjæreste og pappa. Men helt sikkert noens venn.

 

Vi avtalte at han skulle sitte å 'komme seg litt' mens jeg løp gjennom butikken og fikk med meg det jeg manglet, så skulle jeg kjøre ham hjem. Han fortalte meg hvor han bodde, så det burde gå rimelig raskt hvis vi slapp blodsøl, spying og evt overfall.

 

Jeg var så rask jeg kunne, men da jeg kom ut, var han borte. Selvfølgelig.

En følelse av lettelse, for dette har jeg virkelig ikke tid til!

 

Eller har jeg det? Elle melle og telle på knappene...skal jeg drite i denne karen (han stakk jo, ikke sant?) og skynde meg hjem å lage fest for vennene, eller? 

Det var jo ikke mer jeg kunne gjøre, mannen var borte, hadde stukket fra avtalen vår. Og jeg hadde det travelt. Og det var faktisk ikke mitt ansvar!

 

På vei hjem og jeg kommer til rundkjøringen som deler samvittigheten min i to. Kjapt rundt og til venstre nå, så er jeg på vei hjem. Eller rett frem og i retning der mannen sa han bor.

Jeg rekker ikke å tenke særlig, og bilen går rett frem. 

Og etter en stund, så finner jeg ham.

 

Og det gikk bra, han klarer seg. Ihvertfall denne helgen.

Men hva med i morgen, dagen etter og ukene som kommer?

Hvor mye bør vi bry oss og hvor ofte bør vi la være?

For meg er svaret enkelt; tonnevis og aldri!

 

Det er så enkelt å gå forbi. Det er så enkelt å si at det angår ikke meg. Det er så enkelt si at det får andre ta seg av. Det er så enkelt å la være.

 

For er det mitt problem? Nei.

Men er det mitt ansvar? Ja.

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

I'm watching you...

Postet av i Blogg

Da jeg så dette bildet av den glisende kakerlakken, brakte det noen særdeles ubehagelige ferieminner. 

Slanger er helt greit og jeg kan gjerne tvinne en Boa rundt halsen, det er egentlig bare gøy. I mine ungdomsår i Texas, red jeg hver dag langs 'ditchen' (dype grøfter som skal ta seg av regnvannet), og det var et yndet sted for Rattle Snakes. De, sammen men en av USA's mest giftige slanger; Water Moccasin, var nærmest dagligdags å treffe på, og det var helt greit.

Merkelig så vant man blir til omgivelsene, og pysete etterhvert når man tas ut av settingen.

 

Vi hadde jo innimellom gigantiske kakelakker i stuen, enda vi to ganger i året fikk hele huset desinfisert innvendig og sprøytet utvending. Det som var ganske OK og akseptabelt for amerikanere, var heeelt grusomt for oss som ikke hadde sett verre enn en hoggorm (hvis vi var heldige). De få kakerlakkene (og jeg lover, de er svære ('they've got to have them in Texas') som forvillet seg inn i vårt hus, ble effektivt likvidert med min fars luftpistol: apropos det, her har jeg en digresjon som jeg må lagre til senere, gleder meg:)

Anyway, kakelakker i USA er en ting. Kakelakker i Hellas, er noe heeeelt annet. Samt scolopendere. UGH!

 

Men det er en selvfortjent og velfortjent opplevelse. 

Vi er så heldige å ha gresk familie. Helt fra jentene var bittesmå (begge lærte seg å svømme i Hellas) og for over 20 år siden, har vi feriert på de greske øyer. Det er og blir mitt desidert favoritt ferieland (og her kunne jeg gått on and on om grekere, gjestfrihet og mat...), men altså; de har dessverre disse grøsslige skapninger av noen insekter. Og de er store.

 

Vi leide en leilighet på Kreta, to år på rad og første året var det ikke så mye som en tusenben å se. Deilig, pust ut.

Året etter, samme leilighet og jeg reiste med tre jenter, alle under 16 og ikke akkurat bodyguards når det kommer til overdimensjonerte insekter.

 

Første natten, på badet og alle jentene ligger i dyp søvn. Når man sitter på dossen og ser en 20 centimeter lang gul scolopender i full fart langs gulvet, runder hjørnet og i retning soverommet...Jeg kunne ikke lette fra ringen, eneste fornuftige er å puste med magen og ta en tequila.

 

Neida, jeg hadde dessverre ikke det for hånden, og måtte krype opp i sengen vel vitende om at den ekstemt lange tusenbena med de ja, usannsynlige mange bena...muligens kunne finne veien opp i min seng.

Sov jeg den natten? Nei. Ikke ett sekund. 

Måtte jo passe på jentene...

 

b2ap3_thumbnail_Scolopendra_cingulata_-_D7-08-2291.jpg

 

 

Og denne karen da...GRØSS!

Samme sted, samme leilighet, og han bodde på badet.

Første kvelden vi var der, observerte jentene noen ekstremt lange følehorn bak baderomsvinduet.

Hornene var minst ti cm lange, så med min kakkerlakkerfaring fra US og jentenes parameter, antok vi at dette krypet måtte være en gigant.

 

Og vi fikk rett.

 

Krypet satt stand by bak badevinduet hver eneste dag og natt. I hele ti døgn satt den der skjult bak glasset, men med de lange (ti cm) følehornene vibrerende fra side til side (superkult å dusje...).

Så en dag var den borte.

 

Fire jenter (inkludert meg selv) i furore og tidvis panikk; ' HVOR ER 'RALPH'? (han hadde jo tross alt bodd bak badevinduet vårt hele ferien, klart han måtte få et navn!'). Ralph var og ble søkk borte. Og det eneste vi visste om han, var at han hadde verdenst lengte tenakler. De målte sikkert ti cm, og det betyr en relativ voksen kakerlakk, bare for å ha gjentatt det. 

 

Vi var både lettet og litt triste. Ralph hadde tross alt våket over oss jentene, selvom han blygt nok valgte å kun vise de lange og bevegelige tentaklene.

 

Men så var han der. Avreisedag og pakket kofferter. Et stort hyl fra naborommet, Ralph hadde landet i Smula's koffert. Men det var et gledeshyl, jentene ville ha med Ralph hjem (som viste seg å leve opp til dimensjonene på hornene han viftet over badevinduet - han var enorm!).

 

Ralph ble nensomt fanget og båret ned til den lille hagen utenfor leiligheten vår. Og med kakelakkers overlevelsesevne, så lever Ralph helt sikkert herlige dager med storfamilien sin.

Den dag i dag.

b2ap3_thumbnail_Twilley-In-Defense-of-the-Cockroach-1200.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Reketroll på 1-2-3.

Postet av i Blogg

Sent hjemme fra trening og skikkelig fysen...ikke kjempesulten akkurat, men sånn fysen du vet; lyst på noe ordentlig godt med mye smak. Noe som metter lett men som smaker desto mer.

 

Da var valget enkelt; I kjøleskapet lå den en liten skål med tre dager gammel tagliatelle(fersk i utgangspunktet og 'preservert' i god olivenolje, da holder den minst en uke på kjøl). Fryste scampi med skall tinte mens jeg dusjet, og da var retten ferdig på ti minutter:

Scampi skrelles, tørkes og stekes kjapt i ørlite olje til krypene krøller seg lekkert rosa. Tilsett pasta, krydder som du liker og bland godt. Sett på lunk og legg en skikkelig grov (eller finere hvis du foretrekker) brødskive i toasteren mens du finhakker all den hvitløken du synes er passelig (her er det vanskelig å gi råd, men kjør på. Kutter du hvitløk i små terninger, unngår du enzymene som gir 'dårlig' ånde og sterk smak som ved pressing og steking. Ergo; spis din hvitløk i selvkuttede terninger, og du ånder som lavendel, eller deromkring).

Dekk brødskiven med hvitløk og topp skiven med digget fra pannen (bruk slikkepott så du får med alle goodis'ene). Litt basilikum på toppen hvis du har, men ihvertfall masse grovkvernet pepper.

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

I dag har jeg tatt farvel med mennene i mitt liv...
Blogg
Ikke helt farvel da, hater akkurat det, og heldigvis slipper jeg det; vi sier alltid på gjensyn, og ...
Les mer...
Yoghurtomelett med parmesan, min beste hittil?
Blogg
Ååå, dette var bare så digg! Sent hjem fra jobb og til alenemiddag, null niks idé om hva som skulle...
Les mer...
Har du vært en drittkjerring?
Blogg
En eller annen gang i løpet av livet ditt, er du sannsynligvis en mer eller mindre 'drittkjerring'. ...
Les mer...
Når tre oster smelter sammen? Nydelig, enkelt og lekkert!
Blogg
Denne superenkle omeletten, ble til ved en tilfeldighet da jeg hadde diverse ost som 'sang på siste ...
Les mer...
Herreguuud, jeg savner å være russemamma!
Blogg
Tusen takk facebook, som hver dag i disse tider minner meg på hva og hvor min kropp og sjel var for ...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

mozarella kropp supersaft kakefest plommer Hummer møkkamenn sushi vennemat elsker deg verdens beste hverdagsmiddag Be happy syltet frukt top 10 reker chili Søndagsdigg hjemløs Rosévin oliven Vær deg selv friskt desserter pitabrød kjøttkaker suppe Personlig trener secondhand Iberico raskt og lekkert Feel good about your self Pakistansk mat Feriemat kake Soldager Il Buongustaio Hovedrett botox Omtanke eplekake likør scampi Dagenderpåmat ferie tilbehør snacks ost insekter Enkelt feel good chevre røkelaks Moules frites dirty Indrefilét Lev godt unntakstilstand russebarn restemat Italia rettferdighet spareribs halloween sommerkveld Spicy Strandliv pestoboller loveyoutopieces bilder hold deg frisk Canary Island reker i hvitløk Grill kosemat Må ha maki litt fest i hverdagen Familiemiddag girlpower chèviche kylling Noodler boller kvinnefest healthy Spania Nattmat foto Tzatziki Pizza Styrke iskaffe fetaost barnevennlig middag Mett av en rett spinat superdigg kjærlighet fashion Steinbit russetid Bacon myk hud paprika images vårløk Hverdagshygge omelett superenkelt Middelhavet fiskesuppe Sunn mat! Frukt hot suppe pasta søndagsmiddag Kyllingburger rakfisk Sjømat influensa drinker frappé Det gode liv vegetar neger Naprapat aubergine drittsekk kreft Pynt Fisk aubergine/tomat/parmesan Styrkeøkt healty misunnelse solskinnsboller forretter gjørdetenkelt pen Katrine småretter Thank You krabber Skalldyr spoiled Førjulsmat helse Frokost Fylla cocktail sort/hvitt Grønnsaker Poteter restitusjonsmat torsk enklere-blir-det-ikke taco/wraps/tortillas død sauser olivenolje salat kjøttboller Kylling julegaver Nyttårsforsett Trening maroccan oil rosépepper Sandwich Kjøtt Thai ettertanke lørdagsdigg barn Feriemodus Laks bake Blåskjell Sommermat Kald drikke Congratulations jul selvpleie grønnsakssuppe Ziconda Overgangsalder creepy Lunsj fresh Leve livet parmesanchips kamskjell parmesan hjemmelaget ruccola Nestkjærlighet Serrano Venner Svinekjøtt egg shopping ostemat verdens beste kjøttboller tapas tomatsaus meal mammahjerte pommes frites Høstsnadder Svettetokter eggerøre broccoli døtre smakfullt Eid slank deg sunn venninner pretty gjærbakst Tomater Hamburger coctails vårslepp Juledigg familie rynkefri Venninnemat Øl&Aquavit love savn

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)