Blogg

Kjapt mellom ribbe, lutefisk og pinnekjøtt

Postet av i Blogg

Heldige jeg har ila disse få desemberdagene allerede fått opptil flere (nja, ihvertfall to) rakfisk- og ribbemiddager. Og bare noen dager frem i tid, ligger både lutefisken og pinnekjøttet og venter sammen med gode venner. Og enda litt lenger frem, Lene\\\'s berømte (ihvertfall for oss i jentegjengen som er så heldige) Juleskinke. Og ja, den er med stor J.

Så innimellom er det godt med både knekkebrød med gulost, sushi og fylte paprika.

Og denne \\\'avstikkeren\\\' fra julematen er en av mine favoritter når wasabien har satt seg fast i nesen...

Masse deilige smaker gjort på noen minutter:

Du trenger:

God fersk feta (ikke fra glass/papp)

Sorte oliven

Røde paprika

Litt hvitløk

God olivenolje

 

\"\\"b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.42.09.jpg\\"\"

Helst ekte gresk feta, og ikke kumelk-varianten

 

\"\\"b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.34.16.jpg\\"\"\"\\"b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.49.48.jpg\\"\"\"\\"b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-19.51.13.jpg\\"\"

Kjær paprika i to på langs, finhakk hvitløk (smak og behag) og oliven. Bland løk, oliven og feta med en god olivenolje, og fyll paprikabåtene.

Legg i ildfast fat og stek i ovn på 200 grader i ca 15 minutter. Fyllet skal smelte, og paprikaene passe stekt al dente (dvs med tyggemotstand, pass på at de ikke blir for myke). Passer som tilbehør til det meste av fisk og kjøtt, eller som en liten kveldsrett med brød til. Når du f.eks trenger en liten pause fra julematen...

 

 

\"\\"b2ap3_thumbnail_Bilde-01.08.2016-20.00.00.jpg\\"\"

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
0
Fortsett å lese Kommentarer

Here I go again, knytter nevene og snurper munnen, jeg skal bli tynn igjen. For 4.de gang i mitt 52. årige liv.

 

Første gang jeg ble tynn, var da jeg hysterisk slanket og trimmet (lenge før treningstudioet kom, det var Jane Fonda-videoer og lietards) av de 28 kiloene mitt første svangerskap begunstiget meg med. Jeg reddet livet til min førstefødte, ved å ligge fire måneder helt stille og uten å røre meg. Kiloene kan ikke måles i kjærligheten og lykken over å ha mitt første lille nurk i armene mine. Hun var kommet inn i min lykkelig verden, og jeg kom kjapt tilbake til matchvekt.

 

Andre gangen jeg ble tynn, var fordi jeg fikk problemer med maten. Et halvt eple to ganger om dagen var mer enn nok. Alt annet måtte ut av kroppen, og falt jeg for fristelsen for et halvt pitabrød med skinke, ble det tygget i bittesmå biter så jeg kunne nyte det. For jeg visste at det var reversibelt, maten skulle aldri bli i kroppen. Jeg var stolt over å kunne fordele 49 kilo på hele 170 cm. Jeg var syk, men skjønte det ikke.

Jeg så ut som et skjelett, og likte det. Så kom jeg opp i matchvekt igjen, endelig. Og likte det.

 

Tredje gangen var en hendelse i livet mitt, hva man kaller 'en personlig krise'. Den type krise som setter deg helt ut, i vakuum, handlingslammet. Du vet ikke opp/ned eller frem/tilbake og kroppen settes i forsvarsmodus. Den nekter å innta føde. På to uker var åtte kilo borte, og det var ikke pent. Fettet forsvinner før huden rekker å følge med, og pluttselig så jeg ikke bare syk ut, men også gammel. Og det stoppet ikke der. Før jeg fikk grepet om meg selv, var 14 kilo som dratt av kroppen min og jeg var miserabel.

Men jeg fikk komplimenter!

 

"Guuuud, så GODT du ser ut"! Gosh, Wow, gratulerer osv osv. Jeg ble nærmest bombardert over hvor UTROLIG 'godt' jeg så ut. Ja, bena mine så lengre ut (fikk jeg fortalt) nå da jeg var så tynn. Skuldre og biceps var selvfølgelig tydelig definert, og pluttselig var jeg 'sååå trent'. Jeg var tynn med minimalt underhudsfett, alt jeg var var sener og muskler. Det jeg ikke var, var lykkelig. Jeg har aldri følt meg så ulykkelig som den gangen.

 

Så nå har jeg fått de 14 kilo og vel så det, tilbake igjen. Og det går en liten jævel i meg...Nina, skal vi kjøre en 4.de runde?

 

Jeg vet jo at det vil avstedkomme komplimenter. Jeg vet at jeg igjen vil høre at jeg har lange bein. Jeg vet jeg vil få lange blikk fra andre jenter (sånn er det bare, jeg er absolutt ikke alene om det). Jeg vet at jeg vil få høre hvor godt jeg ser ut...kun basert på hvor tynn jeg er.

 

Jeg er i en bransje hvor kropp er i fokus, jeg kjenner på det hver eneste dag. Presset, strevet du må mobilisere og bevise. Du må være motivator...står du der med 12 kilo ekstra og skal råtrene 45 mennesker, er du et forbilde da? De som er der har ulik agenda, mål og motivasjon, men vil de ha en instruktør, motivator, coach og inspirator som faktisk har lår, rumpe og mage som monner litt? 

 

Ja, jeg tror det. Jeg tror det er rom for alle, både vi som er litt 'volumizers' og de som er både tyngre og lettere. 

 

Jeg har ihvertfall bestemt meg.

Det blir INGEN 4.de runde. 

Jeg er den jeg er.

 

Og mitt høyeste ønske akkurat nå, er, at nettopp DU er den du er.

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Når er nok, nok og når bør jeg la deg dø?

Postet av i Blogg

Nok et set back, nok en jævlig kjip kveld.

Jeg sitter oppe og får ikke sove, så jeg kan like godt skrive. Vi har hatt dét døgnet igjen, døgnet han ikke spiser eller drikker, må ut annenhver time uten at det skjer noe...rastløs og søkende med kald snute.

Jeg sover jo ikke når han har det sånn, og at han ikke sover, er mye verre

enn min mangel på søvn. 

Det er lenge siden siste set back, vi har har hatt uker med lange søvnnetter og stabile dager med mye mat og drikke. Lange turer med Lippizzianersteg og hevet hale, har han sett ut som en bitteliten mini ponni der han tripper med vakre steg.

I dag lusket han av gårde med krum rygg, tydelig i smerter.

 

Gudbedre, jeg elsker Felix'en min, så høyt. Og enda bedre, jeg ser den store kjærligheten Gizmo har for ham. Alle de dager han lå så syk og kjempet for livet, da var Gizmo der, vek ikke fra hans side hverken dag eller natt. Det å se to dyr kjempe sammen i kjærlighet og beskytte hverandre, det er utrolig stort. 

Felix er 'hittebarnet' mitt, som i motsetning til Gizmo som jeg selv valgte, ble plassert hos meg. Da tar det gjerne litt lengre tid å knytte bånd, når man ikke velger det selv.

Som en god venninne sa; 'kjærligheten mellom dere to, er så åpenbar', og ja kjærlighetsbåndet mellom Felix og meg er sterkt, så sterkt det kan bli mellom hund og menneske.

Vi har kjempet noen slag og det har kostet skjorta.

Men vi gir oss ikke. Dagens set back er 'peanuts' i forhold til hva vi har vært i gjennom, what doesn't kill you, makes you stronger'.

Felix er nå bare 2,8 kilo og 'slipper' pels, og det er ikke så bra. Men han spiste nettopp kveldsmat (jippi! første måltid siden fredag!) og drakk vann. Lettelse...så nå binger vi, Natta <3

Takk for at du hørte på :-D

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Gambas al ajillo

Postet av i Blogg

Kjært barn har mange navn, sies det, Ihvertfall to. Som reker i hvitløk.

Gambas con...gambas al...med diverse beskrivelser av hvitløk. Selv sier jeg gambas con ajo (uttales 'ach'ho') - reker i hvitløk. Simple as that.

Servert med ymse resultat langs spanskekysten og tilhørende øyer (tro meg, jeg har vært 'overalt'), og uten snev av blygsel må jeg bare innrømme at den aller beste varianten; den lager jeg selv.

 

Denne er til pappa, som for mer enn tyve år siden, lærte meg å lage hans favoritt; reker i hvitløk.

 

Du trenger til to personer:

500 g reker eller tilsvarende rå scampi

Åtte store fedd hvitløk eller to kinesiske (minst!)

Mer enn nok tørket rød chili

4 store ss olivenolje, eller mer...

1 liten haug frisk bladpersille.

 

Skrell rekene og skjær hvitløk i tynne skiver. Fres løk og chili i olje til litt mykt. Fordel i små ildfaste fat, legg i reker og fres under grill til rekene får små 'tupper'. Ta ut,  dryss over hakket bladpersille, bland godt og server rykende varmt med godt brytebrød til.

 

Enklere blir det ikke, og gudbedre så nydelig det smaker.

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Pappa, du kan slippe taket nå. Du kan gå...

Postet av i Blogg

Nå, snart tre og et halvt år etter, begynner det å virkelig gå opp for meg at han er borte. Pappa'n min. Selvsagt har det gått opp for meg, den dagen han døde, at han aldri mer skulle være sammen med oss. Men det har tatt lang tid, vond og litt god tid, å erkjenne at han virkelig er borte fra det livet vi kjenner. Det livet vi må lære oss å leve uten ham.

 

Jeg har en liten engel. Hun heter Ingerid, og hun har gitt meg mye...vil kanskje ikke kalle det trøst, men hun har vært der, hele tiden.

Ingerid var pappa'a 'engel'. Hun var en av dem som sørget for at pappa's siste del av dette livet, ble godt, nært og varmt. 

 

Kvelden før pappa døde, hadde jeg en lang prat med Ingerid. Hun sa til meg; Nina, noen må fortelle ham at han kan reise. Han holder igjen, for han vil ikke forlate dere, han har dette store ansvaret for dere, han klarer ikke å gi slipp på det. Han tviholder, og han sliter nå.

Det traff meg rett i hjertet, og ble den tøffeste kvelden og natten i mitt liv.

 

Sent den kvelden, satt jeg ved pappa's seng. Jeg tviholdt ham i hånden og hvisket i øret hans...det aller vanskeligste jeg har sagt i hele mitt liv. 'Pappa, du kan slippe nå, du kan reise...vi klarer oss, jeg lover deg det.' Det var noe mer også, bare mellom ham og meg, men det som var helt fantastisk, og det skjedde om man vil tro det eller ei...pappa klemte hånden min, hardt.

 

Man vet jo aldri, men jeg tok det som et tegn, jeg ville være hos ham denne natten. Gutta (Gizmo og Felix) lå i sengen hans, oppå ham, hele natten, og jeg lå på en provisorisk seng (to stoler satt sammen) helt inntil sengen, og holdt pappa'n min i hånden hele natten gjennom. Det ble hans siste natt.

 

Jeg fikk være der da han dro fra denne verden. Jeg fikk være der gjennom hele sykdommen. Jeg fikk følge ham til Radiumen og Riksen, jeg fikk plukke liljekonvall og hvitveis, fylle sykehusrommet med det lyset jeg kunne. Jeg fikk gi ham all min kjærlighet som datter, og oppleve verdens beste og oppegående pappa selv da han var så syk. Optimismen, den ukuelige optimismen! Det var pappa.

Jeg fikk stå nede på gulvet på Riksen og vinke opp til pappa i etasjene over; vi ropte til hverandre; 'vi sees i morgen', mens vi ga hverandre masse slengkyss. Jeg gledet meg alltid til neste gang. Men mest av alt, gledet jeg meg til å kunne hente ham hjem.

 

Livet føles som et lite helvete noen ganger. Jeg fikk aldri hentet pappa hjem. 

 

Men jeg har på en måte forsonet meg med det. For pappa er her alikevel, alltid.

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Me too. Ja, jeg er blitt voldtatt.
Blogg
Kampanjen traff meg som en knyttneve. Ikke altfor hardt, men dog...jo faktisk ganske hardt, når jeg ...
Les mer...
Når jeg er i mitt mykeste hjørne, har jeg de skarpeste kantene.
Blogg
Jeg våkner med den klumpen i magen, den du vet...som du ikke riktig vet hvorfor er der. Jeg la meg ...
Les mer...
Krøll ett jævla hår på mine døtre's hoder, og du er uten baller
Blogg
Jeg har sagt det før, og jeg sier igjen det som ikke kan sies for ofte; vi bør være så jævlig redd f...
Les mer...
You're simply the best, better than all the rest
Blogg
For det er akkurat hva du er, hele tiden. Tro det eller ei. Og hvis alle tenkte det (uten å bli alt...
Les mer...
Huset er musestille og jeg er pisse redd.
Blogg
Herregud, så stille det er i huset. Eneste lyden er 'blopp-blopp' fra de alltid sultne koiene som sp...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

søndagsmiddag Skalldyr egg Vær deg selv raskt og lekkert healthy sushi maki Venner Canary Island foto kreft solskinnsboller aubergine helse cocktail Grill døtre coctails aubergine/tomat/parmesan olivenolje Kylling spinat girlpower kamskjell Feriemat unntakstilstand Pizza pen fresh Nestkjærlighet myk hud Trening familie Rosévin julegaver reker i hvitløk mozarella vennemat Be happy venninner Tzatziki Bacon restemat spareribs selvpleie Mett av en rett snacks Hummer pasta Omtanke restitusjonsmat influensa Øl&Aquavit død Thank You plommer voldtekt Thai Iberico spoiled superenkelt omelett Leve livet desserter reker boller småretter pitabrød avocado secondhand hjemmelaget tapas pommes frites parmesan kjøttkaker tomatsaus Laks gjørdetenkelt Strandliv savn Frokost vårløk Det gode liv Førjulsmat ensomhet verdens beste kjøttboller insekter Moules frites pestoboller forretter Middelhavet Grønnsaker Sjømat superdigg grønnsakssuppe healty Spania kosemat top 10 friskt tilbehør litt fest i hverdagen Italia broccoli Serrano lørdagsdigg frappé rakfisk ostemat Soldager Nattmat elsker deg Lev godt Venninnemat ost Feel good about your self loveyoutopieces Noodler Il Buongustaio russebarn røkelaks Ziconda rosépepper parmesanchips meal fashion Svinekjøtt scampi Nyttårsforsett paprika gjærbakst russetid creepy drinker misunnelse Familiemiddag mammahjerte torsk Naprapat ettertanke halloween Frukt sommerkveld barn hot suppe Feriemodus barnevennlig middag Lunsj på egne ben sauser Poteter Svettetokter maroccan oil møkkamenn vegetar kakefest Sommermat Eid Spicy chèviche kylling Overgangsalder Dagenderpåmat syltet frukt alene Kald drikke Tomater Fylla jul Steinbit Juledigg fetaost verdens beste vårslepp krabber images enklere-blir-det-ikke pretty hverdagsmiddag Må ha døttre kropp superdigg restitusjonsmat Kyllingburger Hamburger Styrkeøkt supersaft iskaffe Høstsnadder suppe hold deg frisk botox ruccola bilder chevre dirty kake Blåskjell hjemløs Sunn mat! Kjøtt bake fiskesuppe Congratulations Hverdagshygge rynkefri Pakistansk mat Enkelt bra nok chili kvinnefest neger shopping drittsekk Fisk slank deg sunn rettferdighet ferie love Hovedrett eplekake Søndagsdigg smakfullt sort/hvitt feel good Pynt salat kjøttboller oliven taco/wraps/tortillas likør Styrke eggerøre Personlig trener Katrine kjærlighet Sandwich Indrefilét

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)