Blogg

Det er kanskje noe av det vanskeligste og kjipeste med merkedager, det å være alene. Om det er fødselsdager, jul, påske, pinse osv, så er kanskje den aller kjipest dagen å være alene, 17. mai.

Jeg har aldri i mitt liv vært alene med å feire nasjonaldagen, så dette blir min første. I 53 år har jeg hatt alle rundt meg og det er nesten litt sprøtt at jeg velger å feire min 54. alene. Som de aller fleste av dere, så har det vært fantastiske 17maidager med sekkeløp (som jeg alltid vant), poteskjeløp (som jeg også alltid vant) og blinkskudd med luftgevær(som jeg ihvertfall alltid vant! Datter av superjeger).  Mine minner fra barndommens 17.maifeiringer er utelukkende solfylte og deilige, forspist på pølser og is....jeg har hatt den ære å ridd på hest helt foran i toget, det tror jeg er mitt sterkeste minne fra nasjonaldagen, så stolt for oppgaven, så stolt for landet vårt.

Så er jeg alene, og har det faktisk helt greit med det. Fire hyggelige og hjertegode invitasjoner til å feire dagen vår, det er nesten så jeg får dårlig samvittighet for å takke nei. Selv den siste; Nina, må jeg virkelig vrenge armen din, for at du skal si ja'? Heldige meg.

Kjære du som leser dette; Ha en FANTASTISK 17. mai!

I know I will <3

 

b2ap3_thumbnail_nina-bunad-2.jpg

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Jeg har oppskriften, i hvertfall min egen, på hvordan være skikkelig B.tch, og det med stor B. 

Det er jo ikke noe jeg har lyst til å være, og jeg oppfordrer så absolutt ikke min egen personlighet til å ta av til de grader at det kvalifiserer til B.TCH. Men noen ganger blir lavt blodsukker en helvetes dårlig kombo med lite søvn...

Så jeg skjeller ut naboen. Eller min 'nabo in spe'. 

I ti laaaange måneder har jeg blir vekket 07:00 med ka-dunk, pigging og banking. Seks freaking days a week! Jeg har faktisk holdt på å gå fra det lille vettet jeg har, og har derfor tviholdt på følelsen av å være sånn noenlunde insane...og kompensert med å sende masse sinnamail. Huff.

Men de fleste mail fra meg har vært SVÆRT berettiget. Nemlig. For det er ikke greit å hamre løs på uregjerlig steinmasse en søndagsmorgen. Og bare så det er sagt, de tre gutta som fant det for godt å gjøre så, fikk seg en aldri så liten 'next to Einstein'-opplevelse da undertegnede føk opp i soloppgangen. Kun i ført en liten litt sliten A&F singlet, i sjokk rosa. Men jeg er litt usikker på at det var singleten de så...Men budskapet fikk de uten tvil med seg.

Så nei, jeg er ikke vanskelig. Jeg er lutter øre, skikkelig samarbeidsvillig, så utrolig enkel å jobbe med, lytter med begge ører og er egentlig bare supersnill og kanskje den greieste personen som finnes. En sannhet med store modifikasjoner.

Jeg kan være et lite helvete, jeg vet. Men jeg kan også være himmelen. Nja, ikke helt det da (har jo litt selvinnsikt), men sånn der oppe hvor det føles OK.

Blir helt OK med nye naboer. Velkommen ;-)

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
0
Fortsett å lese Kommentarer

Du må for all del, si i fra hvis det er noe?

Postet av i Blogg

Første påskedag og kanskje den aller mest hellige av alle årets hellige dager. 

Noen har et religiøst forhold til denne dagen, og holder den helt hellig. Andre ser bare fridagen og atter andre couldn't care less. En søndag som alle de andre.

For meg er påsken sånn passe ambivalent og jeg hadde sikkert fått 'kjeft' av både Kirken og Humanetikere hvis de hadde brydd seg om det faktum at jeg 'synder' nesten alle dager i påsken og ber min aftenbønn til Gud. Hver kveld.

'Si i fra hvis det er noe'. 

Artikkelen i AP for et par uker siden, traff meg rett i hjertet. Eller først i mellomgulvet hvis det sier deg noe mer, så rett i hjertet.  Hun som skrev kronikken, hadde opplevd det største tapet hun følte hun kunne oppleve i livet sitt. Aller først så tenkte jeg; 'men er ikke dette hva de aller fleste av oss opplever en gang eller fler i løpet av livet? Hva er så spesielt med deg, som tror at din sorg og tap, er verre enn hva vi andre opplever?

'Bare si i fra, hvis det er noe du trenger, noe vi kan gjøre'.

Så enkelt og velment sagt. Så vanskelig å gjennomføre. Kronikkforfatteren opplevdet det motsatte. Hun var i en dyp krise, og nettverket hennes sviktet. 

Den tøffe og sterke dama, som alltid sto last og brast med alle sine. Tørket tårer og snørr, vippset hundrelapper og kanskje tusen når venner var i nød. Bød på seg sjøl, hadde telefonen på 24/7. Kjørte flere mil når venner trengte henne. selv midt på natten når vekkerklokken ventet på henne 07.00. 

Så var det hennes tur. Eller kanskje ikke 'hennes tur' i den forstand, men for første gang i livet, trengte hun noens hjelp. 

Vi har vært ute en vinterdag før, hun og jeg. Vi trenger ingens hjelp. Og ikke faen om vi spør. Aldri.

Hun sender kanskje ut noen signaler, små og forsiktige...noen som vil hjelpe så vi har mat på bordet i morgen? Sosialkontoret sender meg i skytteltrafikk så i morgen ryker strømmen, og om to dager er jeg uten telefon...Hun har 224,- på konto som skal vare til første soldagen i mai. 

'Bare si i fra hvis du trenger hjelp!' 

Jeg har selv vært vidløftig og sagt det samme; 'bare si  i fra'! Følt og tenkt det var ekte. Men hva når krisen faktisk rammer? Og du VET at stoltheten går tusen ganger over det som rammer og som viskes vekk?

Neste gang noen sier til deg; Si i fra hvis det er noe. Si i fra hvis du trenger hjelp. DO IT! 

Jeg er her. Og regner med deg også <3

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer
Er du en mamma, en pappa, en søster eller bror?  Tenk deg at du en dag, midt i travel førpåskehandel, får en telefon. Du ser på displayet, har jeg egentlig tid til å ta den?. Kan den vente, ringe tilbake senere? Men du tar den. Og det skal for alltid endre livet ditt. Endre hvem du er. Ikke selve telefonsamtalen, men budskapet den bringer.  Din datter er forsvunnet. 

‘Martine er forsvunnet’. Kristin Vik fikk den ufattelige beskjeden for snart ti år siden, da en av Martines venner ringer henne. Midt i et travelt kjøpesenter fullt av mennesker, får hun vite det utenkelige, enhver foreldres mareritt, barnet ditt er savnet.  Venninnene hennes, Thale og Nina, som hun bor sammen med i jentekollektivet, finner henne ikke, Hun har ikke kommet hjem etter kvelden før på nattklubben Maddox. Men de trøster seg med at hun sist ble sett sammen med Farouk Abdulhak, som hun har vært nær venn med i over et år, så de føler seg trygge på at alt er OK, han tar vare på henne. Morgenen blir til dag, og i kollektivet har jentene klare ‘kjøreregler’. De skulle alltid fortelle hvor de dro, og glemte man det, var første bud å asap sende melding. Martine var alltid nøye på dette, så derfor aner venninnene uråd utover dagen, og ingen beskjed fra Martine.


  De ringer mobilen hennes, sender mange tekstmeldinger..»Martine, hvor er du? Kommer du hjem? Vi begynner å bli bekymret! De sender også mange meldinger til Farouk. Ingen av de to svarer. Thale sender en bønnfallende melding til Farouk; ‘Is Martine with you? We are worried. Haven’t heard from her all day. Please answer ASAP'. På det tidspunktet sitter Farouk på Business Class flight til Kairo. Og det ingen av jentene vet da, er at Martine ligger voldtatt og kvalt midt i byen. Inntullet i Farouk Abdulhaks laken. Kristin, Odd Petter og Martines to søsken ankommer London dagen etter den skjebnesvangre telefonen på kjøpesenteret. De får beskjed om at en ung kvinne er funnet drept. Deres Martine. I morgen 14. mars, er det ti år siden Martine ble funnet drept. Ti år siden en mamma, en pappa og to søsken, mistet solstrålen deres. Og morderen, den eneste mistenkte Scotland Yard har, Farouk Abdulhak, lever tilsynelatende beskyttet under sin fars vinger; Midtøstens 4. rikeste, Shaher Abdulhak. Og sin mor Rowayda Michael Besher. De har sønnen sin i live. Kristin og Odd Petter har mistet sin datter. Og de kjemper videre.  I morgen er det ti år siden. Til minne om Martine og håp og tro at rettferdighet skal skje fyllest; vil jeg gjerne dele min blogg for to år siden

...Det kunne ha vært meg. Og ja, like helt tilfeldig, det kunne ha vært deg. Eller døtrene våre.
.
Men vi vil helst ikke ta dette innover oss, vil vi vel...
Selv har jeg psykiske sperrer der, som gir utslag i fysiske hvis jeg tillater meg å alikevel ta det innover meg; det faktum at jeg kan bli funnet død, forvoldt av en annen person. Eller i det aller verst utenkelige og helt ubegripelige scenario; at barnet mitt blir funnet død. Voldtatt og drept.

 

Altfor mange opplever det. Da knuses sjelen, det er jeg helt sikker på at den gjør...og de fillebitene som blir igjen av hjertet, vil aldri noen sinne finne helt tilbake til sin hjertelige form.

 

Sånn sett, er vi en smule 'forskånet' her hjemme. I USA er 'serial killers' nærmest et begrep på linje med 'burglary' - innbrudd, og 'rape' noe som er dagligdags. I mange land lettes ikke et øyelokk når en kvinne blir funnet lemlestet og drept, og i andre land igjen oppfordres det sogar til ugjerningene. 

 

Jeg tror jeg har med meg majoriteten av norske kvinner, når jeg med hånden på hjertet kan takke min skaper eller hvem som måtte være ansvarlig for at vi er her, for at vi vokser opp og lever i et land som vi anser som rimelig trygt.

 

Men det er en sannhet med modifikasjoner. 
Vi blir overfalt.
Vi blir rundjult.
Vi blir slått.
Vi blir sparket.
Vi blir voldtatt.
Og vi blir drept.

 

Jævlige tøffe ord, jeg vet. Og er du som meg, så grøsser du ved tanken og  tenker at det skjer jo ikke meg. Ikke deg og ikke dine.

 

Jeg har gått fri. Døtrene mine har gått fri. Og jeg har tro og håp om at vi fortsatt vil gå fri. Fra ugjerningene.

 

Den troen hadde Odd Petter også.

 

Jeg tror at hvis noen hadde fortalt ham for åtte og et halvt år siden; at hans kamp for Martine's rettferdighet skulle vare så lenge, så hadde han ikke trodd på akkurat det. 
Men selv om sjelen er revet sønder og sammen, hjertet i fillebiter og den lille, men store refleksjonen om når tannbørsten hennes kan kastes...så står han på et for oss uforståelig vis, i det. Så ufattelig stødig.
For Martine er, og vil for alltid være, datteren hans. Og hun vil for alltid være litt vår også, en liten bit i oss alle.

 

Ja, jeg har involvert meg personlig, det treffer meg i hjerterota og jeg kjenner menneskene.
Jeg kjenner engasjementet, og det gjør noe med meg. Jeg vil så gjerne hjelpe, enn så bittelitt. Kan jeg gjøre en bitteliten forskjell, kan jeg få akkurat deg til å lytte i to sekunder, være med meg?

 

På søndag kjøpte jeg ti Mangrovetrær. For Martine.
Eller, det er jo ikke bare for Martine, men for deg, meg og våre døtre. For tryggheten.

 

La oss aldri gi opp denne kampen, og la oss ta vare på hverandre.

 

 

 
 
 
 
 
 
 
 
 




Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Drit i å bry deg så mye...bry deg heller mer

Postet av i Blogg

Jeg har nettopp sittet og sett på dokumentaren 'Mellom oss'. Gjennom et helt år, har helt 'vanlige' mennesker i landet vårt, sendt inn videosnutter av sine helt vanlige og dagligdagse greier. Først, så tenkte jeg 'jiiizes', en haug med nolduser som vil på TV, få sine fifteen minutes og fame', men den tanken forsvant fort. En haug med mennesker har dokumentert en flik av hverdagen sin, skrelt av seg det ytterste skallet og gjort seg sårbare, vist oss bittelitt av sitt indre, der og da. De viser sorg og glede, nytt liv og død, kjærlighet og kjærlighetssorg...uten filter i fylla og såre hemmeligheter som ingen før har fått vite. Sikkert tilsammen 100 sjeler har dundret over skjermen min siste 80 minutter, og gitt meg mye til ettertanke over året som var.

DRIT I Å BRY DEG SÅ MYE.

En av jentene i dokumentaren deler sin dypeste hemmelighet; hun bryr seg veldig, veldig, VELDIG! Om hva andre mener og synes om henne. Hun sier hun PRØVER å ikke bry seg, men hun tenker på det hele tiden, det preger det unge livet hennes. 

Nyttårsforsetter er kanskje vel og bra, så lenge man ikke setter seg altfor hårete mål. Jeg er ikke giga tilhenger av forsetter ved inngangen til nytt år, for meg er gårsdagen like spesiell og viktig som den nye dagen i dag. Det å skrive '18 i stedet for '17 er for meg bare et tall, videre. Og noe jeg surrer med til langt ute i januar...

Men tilbake til hun som bryr seg så veldig om hva andre tenker om henne. For du er vel kanskje litt der, du også? Jeg vet at jeg er der, i hvertfall innimellom. Og det er utrolig slitsomt og svært dårlig fundament for ens egen selvtillit, det å tenke på hva andre måtte synes og mene om deg.

I høst, skrellet jeg av et nytt skall, og det var tøft. Selvsagt lurte jeg på hva andre ville tenke. Men for meg var det eneste viktige, og da mener jeg absolutt det eneste, hva døtrene mine ville mene om det. Så før jeg skrev #metoo innlegget om at jeg er blitt voldtatt, så snakket jeg med jentene mine, om det var OK at jeg skrev...?    Hva alle andre måtte mene om min åpenhet, er for meg selvsagt ikke likegyldig eller uinteressant, men jeg driter i å bry meg om det. Det er ikke verdt den negative energien det tar. 

BRY DEG HELLER MER.

Den andre i dokumentaren som traff meg rett i hjertet, var hun som satt i studenthybelen sin. Kveld etter kveld, uke etter uke, mutt putt alene. Hun var ensom, og lyden av medstudenter som festet og lo, forsterket følelsen av å være alene. Så tar hun mot til seg (herlighet, hvor tar hun det fra? Jeg ble halt satt ut av beundring for pågangsmotet til denne jenta) og går på en fest hun 'egentlig ikke er invitert til, det er litt random, de som kan, kan komme, lissom'. Jeg følger spent med, og ender i tårer, sammen med henne. Hun er så vakker, og jeg mister nesten pusten over intensiteten hennes, og de utrolig nydelige og store øynene som åpent og tilsynelatende uredde, ser rett på oss. Og forteller hvor alene hun er.

Og jeg får så intens lyst til å strekke ut en hånd. Nei, ikke bare en hånd, men begge armene. 

Jeg får så intens lyst til å bry meg, hvor kan jeg hjelpe, hva kan jeg gjøre?

Da jeg fortalte om voldtekten, (som kun 'it' og jeg visste om til da), brydde folk seg. Jeg fikk faktisk flere hundre meldinger, en enorm støtte og utrolig mye varme og empati...og hva gjorde det for meg? Jo, det jeg hadde båret som en vond hemmelighet i så mange år, den indre uroen og engstelsen for at noe liknende skulle skje med mine, den løste seg nesten opp. Selvsagt vil jeg alltid og for bestandig ha det i bakhodet og aldri sovne før jentene mine er trygge, men det kan jeg helt klart og vidunderlig leve med. Og jeg lever med at det er så mange der ute som bryr seg, VIRKELIG bryr seg.

Nyttårsforsett? Gjør mer av det som gjør deg LYKKELIG. Gjør MINDRE av det som tar energien din.

Lett å si, ja jeg vet. Men jeg har vært ute noen vinterdager, jeg har mistet og jeg har fått. I 2017 har jeg mistet to gode venner i kreft. In Memory Eva-Karin og Børre <3

En venninne er blitt mamma når resten av oss venter på barnebarn Hilde <3 

Jeg har mye å være takknemlig for, men jeg tar ikke en dritt for gitt.

 

GODT NYTT ÅR

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

The ebony man
Blogg
Jeg ligger på magen på solsengen, mett etter lunsj og ørlite tipsy av rosévin, lukker øynene og nyte...
Les mer...
Jeg kjenner jeg må trekke pusten dypt...konsentrere meg for det som må komme.
Blogg
Jeg sitter i sofaen oppe på 'loftstuen', det nærmeste rommet jeg kan komme hennes, uten å virke påtr...
Les mer...
Jeg har ikke presset 2x4 kilo ut gjennom vagina, men jeg har allikevel født.
Blogg
Med litt undring, men mest interesse, har jeg fulgt debatten siste dager og hva som er 'best'; keise...
Les mer...
Det står en gammel benk i hagen...
Blogg
...så full av minner, på godt og vondt. Da vi flyttet inn i det litt rare og 'skjeve' huset ved Hal...
Les mer...
Lov meg én ting, sa mannen...IKKE selg henne!
Blogg
Som vanlig er jeg sent ute med ting som haster. Spesielt ting som innebærer et uforutsett innhugg i ...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Skalldyr barnevennlig middag Lunsj Feel good about your self reker bake gjørdetenkelt pitabrød verdens beste Fylla Eid døttre Det gode liv insekter coctails nærdødenopplevelse vårslepp egg sushi parmesanchips krabber helse suppe broccoli reker i hvitløk forretter kosemat paprika Mett av en rett Kylling vennemat slank deg sunn misunnelse hverdagsmiddag Nyttårsforsett mozarella Noodler Italia eplekake savn love Må ha sort/hvitt familie Moules frites likør Bacon loveyoutopieces raskt og lekkert taco/wraps/tortillas behappy kropp healty Nestkjærlighet Tomater top 10 Enkelt Juledigg fiskesuppe Kald drikke bilder russebarn parmesan iskaffe Omtanke superenkelt Sunn mat! Styrke torsk smakfullt meal julegaver Hverdagshygge Nattmat grønnsakssuppe girlpower spoiled Grill chili død avocado neger plommer foto solskinnsboller sauser Sandwich Dagenderpåmat venninner myk hud cocktail shopping vegetar Styrkeøkt boller Hovedrett Pakistansk mat fashion døtre kjøttboller snacks kvinnefest hjemløs fresh alene på egne ben gjærbakst røkelaks Naprapat pestoboller Svettetokter images Feriemodus sommerkveld Soldager Spania Poteter chèviche kylling feel good Fisk drinker creepy Iberico maroccan oil ostemat unntakstilstand aubergine omelett influensa bra nok selvpleie ruccola Il Buongustaio spareribs Blåskjell kreft pretty jul syltet frukt Svinekjøtt chevre spinat Kjøtt halloween restemat tilbehør olivenolje Grønnsaker Feriemat botox Øl&Aquavit kjærlighet Steinbit Venner Søndagsdigg Leve livet Hummer hot suppe aubergine/tomat/parmesan mammahjerte superdigg restitusjonsmat Sommermat oliven Thank You kjærleik Strandliv kjøttkaker Lev godt superdigg Kyllingburger voldtekt restitusjonsmat Overgangsalder kake Vær deg selv Thai jeg er her Congratulations Ziconda søndagsmiddag friskt sykehus kakefest enklere-blir-det-ikke verdens beste kjøttboller tapas ettertanke Førjulsmat desserter Middelhavet dirty Hamburger Høstsnadder pommes frites Pynt salat pen barn Frukt rettferdighet healthy Pizza hold deg frisk hjemmelaget tomatsaus ensomhet Familiemiddag Katrine maki litt fest i hverdagen russetid Rosévin supersaft lørdagsdigg Laks Indrefilét Be happy frappé Frokost møkkamenn drit i å bry deg drittsekk småretter Trening vårløk scampi Spicy Personlig trener pasta Serrano secondhand fetaost Tzatziki eggerøre Canary Island rynkefri Venninnemat ost elsker deg godt nytt år ferie Sjømat rosépepper rakfisk kamskjell

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)