Blogg

Jeg våkner med den klumpen i magen, den du vet...som du ikke riktig vet hvorfor er der.

Jeg la meg sent i går, litt for sent. Skulle ha vært i seng før 23, det var ihvertfall planen. Jeg var passe trøtt etter lang helg, nydelig fårikålkveld hos Tone og Truls, tur med gutta og avsluttet søndagen med en real styrkeøkt. Så etter kveldstur; boms i seng. Jadda. Insomnia...

Og det er tusen små som kverner i hodet. Noen finjusterte, og noen fler og mer enn hva jeg ønsker, kanskje mer grovkalibret. 

Jeg kommer til å bli alene. Og det er faen meg ikke så lett å innfinne seg med, langt verre å takle tanken på at skal bli.

Jeg har jobbet litt (halloooo, under statement!) med de følelsene det er å se ungene mine forlate redet og etablere seg mer eller mindre alene. Jeg er løvemamma til ytterste konsekvens og klørne er derfor alltid nyslepne. Den som måtte våge å nærme seg avkommet mitt med dårlige hensikter? Choose your headstone. Or I will.

Så den klumpen i magen, den er vel der bare fordi jeg ikke klarer å få den bort. Fordi det er jævla dritt å være alene, på en måte. Så er det ganske godt også, og det er vel noe jeg bør lære meg å like. Leve med.

Og døtrene mine? De er jo alltid her. <3

Og det er jeg også. Carpe Diem.

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Jeg har sagt det før, og jeg sier igjen det som ikke kan sies for ofte; vi bør være så jævlig redd for, og verne om barna våre...litt for ofte og litt for mye. For ingenting er for ofte eller for mye når det gjelder å sikre ungene våre, gjerne på alle bauger og kanter og der vi har mulighet til å komme til.

Jeg vet jeg er tigermamma, hønemor, over protective, løvemor...slåss med nebb og klør for mine og gir meg faen ikke før jeg har fått viljen min, eller i det minste fått gjennomslag for det jeg har kjempet for. Og ja, jeg har kjempet. Og selv med voksne barn, slutter man vel ikke med akkurat det. 

Første (eldste) flytter ut. Det er utrolig sårt og altfor tidlig, selvsagt. Men hun går ganske kjapt fra et trygt kollektiv, til samboer med kjæresten. Kjæresten er 202 cm på sokkelesten, bare så det er sagt. Høy, mørk og med de musklene som en tidligere profesjonell basketspiller besitter. Jeg føler meg relativt trygg. Samboere. Trygt.

Andre (yngste) flytter ut. Altfor tidlig, selvsagt, og uten samboer. Utrygt. Skummelt. Og potensielt farlig.

Så hva gjør man da? Jeg resignerer ikke, årene legges ikke inn. De fortsetter å jobbe, det er jo min jobb og min ønsket plikt.

Jeg saumfarer nettet, og finner det jeg leter etter. Pepperspray. Neonfarge. Alarm. Alt i ett. Trygghet for ungen min.

Og det kan jeg velge å tro på, tryggheten.

Når hun går gjennom den parken på nattestid, helt alene. Nå er hun instruert i å bruke et lite verktøy. Hun skal ved fare eller ved minste lille usikkerhet, trykke på en knapp. Utløse en alarm som vil vekke halve bydelen, farge en ekling i nærheten knæsj rosa og blinde en stakkar eller beist i fem minutter.

Hvis han mot formodning skulle vise seg å være en tilfeldig stakkar, så skal han få mine sympatier for at jeg har utstyrt min datter med dette inn-i helvetes-bra-selforsvaret. Og kanskje en blomst.

Men hvis han skulle komme til å så mye som å krølle et hår på min datters hode? Ja, da er det vel bare fantasien som setter grenser for hans videre skjebne...

Ingen kødder med et mammahjerte. 

Han kommer ihvertfall til å lete etter ballene sine. lenge. I den grad han vil være kapabel til akkurat det.

Amen. For mine døtre og alle andre jenter der ute. Take care <3

 

 

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

You're simply the best, better than all the rest

Postet av i Blogg

For det er akkurat hva du er, hele tiden. Tro det eller ei.

Og hvis alle tenkte det (uten å bli altfor høy på seg selv, selvsagt;-), så hadde vi kanskje sluppet å unnskylde oss for alt vi ikke kan og ikke vet...

Det er jo greit å kjenne sine begrensninger, og innse at man ikke kan rekke over alt, ikke alltid gjøre alt hva man ønsker og har lyst til.

Men en sabla god og smakfull proteinbombe? Ja, det kan vi alle klare.

Denne er så superenkel at den egentlig ikke helt fortjener eget blogginnlegg. Eller kanskje nettopp derfor? Opp til deg og vurdere og evt prøve, men jeg anbefaler denne på det varmeste. Helt og holdent smekkfull av alt det gode vi trenger, også så enkelt!

b2ap3_thumbnail_2017-10-04-21.32.55.jpg

Denne mekker du på under ti minutter:

Til to:

1 liten (halv) Salmalaks (eller Frøya)

1 stor avocado

Salt soyasaus

Furikake (blanding av s/h sesamfrø, shisoblader og norialger)

Del avocado i to, ta ut sten (slipp en tung kniv ned på stenen og løft ut) og 'spa' ut passe store biter med en skje. Skjær laksen i tynne skiver (med 'fibrene) og hell over soyasaus etter smak (mitt råd er, vær raus).

Legg frukt (jepp, avocado er en frukt) og fisk på et fat, og sprinkle godt med furikake over, gjerne også litt wasabi. Og litt ekstra soya over det hele?

Og med så mye mykt, er det nærmest et must (ihvertfall veldig godt) med noe sprøtt til. 

Velg din egen og/eller sprøstekte gresskar- eller pinjekjernerkjerner. Eller rett og slett syltynne sprø toast. Lune sprøstekte asparges er også veldig godt til!

Dette er perfekt både som restitusjonsmat og kveldsdigg, god lunsj og som forrett.

Og som sagt, mekket på under ti minutter. 

You're simply the best. <3

 

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Huset er musestille og jeg er pisse redd.

Postet av i Blogg

Herregud, så stille det er i huset. Eneste lyden er 'blopp-blopp' fra de alltid sultne koiene som sporadisk holder meg med selskap her i kjøkkenet. Ingen TV, ingen radio, ingen hunder som bjeffer. Selv de er stille nå. 

Ingen føtter som løper opp og ned trappen; 'mammaaaaa, er det middag snart? Soooorry, glemte å ta av meg skoene, vasker trappen i morgen, okay?'.

Rotet er borte, det forsvant med flyttelasset i dag. Skuffen med alle de rare matgreiene som jeg aldri helt skjønte, fryseren med veggis meg her og der (smaker det egentlige noe? Ja, kunne hun forsikre meg) er også borte. Det samme er Möet & Chardon'en i den fine esken ('jeg må jo kanskje feire at jeg flytter, mamma!').

Huset er musestille, og jeg er pisse redd. Virkelig, og for første gang på veldig lenge, er jeg redd.

For jeg er ikke husredd, og jeg er ikke redd stillheten heller. Hverken mørket eller den. Har ingen behov for å trekke for gardiner jeg ikke har, og går gjerne kveldstur i min egen hage, helt i mørket.

Det er ikke det jeg er redd for. Jeg er redd for å miste, det er dét jeg er så pisse redd for. For jeg har vært så nær ved å miste henne, og vi har kjempet noen kamper sammen, hun og jeg.

Jeg har fått noen spørsmål, og mer eller mindre forsiktige kommentarer; 'hvorfor er du så veldig protective...?' AKA; 'hvorfor er du så inn i hampen hønemor?'. Har man vært så på tampen ved å miste, kjempet for å redde og fått satt ting så til de grader i perspektiv, ja da blir man utrolig vár. Og redd. Det skal så lite til før alle antennene strekker seg i stram alert og det fører til fulle sirener i et mammahjerte.b2ap3_thumbnail_image3.JPG

Vi gikk opp litt løype i går. 'Se, mamma, her går jeg av trikken, og da er det bare den lille veien gjennom parken til døren min'. Lille veien??? Det er minst syv minutter å gå, gjennom en park! Alene, midt på natten! 

Jeg hadde problemer med å holde tårene tilbake, men hun var så stolt! Så forbasket herlig stolt! Og jeg pisse redd...

b2ap3_thumbnail_image1-1.JPG

Så legger hun armene rundt halsen min, 'mamma, det kommer til å gå så bra'. Og jeg føler meg bittelitt svak og tenker at det burde være omvendt; det er jo akkurat det JEG burde si til henne...men hun sier 'ikke vær lei deg, mamma'. 

Jeg tørker tårene mine og kjenner på stoltheten jeg har for mine døtre. Storesøster sier til meg; 'mamma, hun kommer til å få det såååå fint, og jeg lover å passe på! Jeg vet hun vil.

Men ansvaret har hun selv. Gjennom parken midt på natten etter jobb på restaurant. Gjennom gatene tidlig en morgen på vei til skolen. Rekke trikken, rekke bussen. 

Vaske trappen etter sølete sko.

b2ap3_thumbnail_image3-1.JPG

 

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Slipping through my fingers..., once again.

Postet av i Blogg

Hun har vært hjemme fire måneder nå, hele fire deilige varme måneder. Og jeg har tviholdt på at det skulle vare. 

Minsteungen min flyttet ut, bare 18 år gammel, så kom hun hjem i mai, og huset fikk tilbake sin sjel. Hva skjer nå?

Hun er blitt 19, snart 20. Og jeg har tviholdt på følelsen, det å ha henne hjemme, kysse pannen hennes hver eneste morgen.

Vi har sett på leiligheten hennes i dag, tatt mål og saumfart hver krinkelkrok. Sjekket røyk- og brannvarslere, gått opp nødutgangen (6. etasje i gammel Grünerløkka bygård, need I say more). Hun lurte på hvorfor jeg var så alvorlig...

Hun, ungen min som skal flytte fra meg. Jeg har vel fortrengt det, ganske mye, selvom prosessen har vært i gang, ganske lenge. 

For ti minutter siden, så lå hun i armkroken min, i sofaen og vi så på opptak fra lørdagens 'Skal vi danse', lo, sippet litt og kommenterte. Så går hun opp: "skal bare ordne noe, mamma". OK. Jeg slapper jo av, jeg har ungen min hjemme.

Så går jeg ut i kjøkkenet, skal bare stable glassene våre i oppvaskmaskinen før jeg tar hundene ut på kveldstur. Så ser jeg 'rotet' hennes...hele bordet er fylt av ting. Ting som noen ganger har irritert meg og 'flyter' over alt, er nå satt pent og pyntelig på bordet. Klare til å flyttes, ikke her og til nye hyller og plass, men til et nytt hjem.

NEI! Jeg vil ikke dette, jeg vil ikke at greiene hennes skal få et nytt hjem! Jeg vil ikke at alt rotet hennes skal ryddes bort fra mitt!

Men så ser jeg, gjennom tårene, at det er akkurat det som må skje. Hun er bare 19. Like ung som da storesøsteren flyttet hjemmefra, og like sårt den gang som nå. 

Men de må dra. Og jeg er devestated, helt tom. Nå har vi satt puktum for 'barnerommene'. De er tomme og fraflyttet. Det ene får en aller siste varme i natt.

<3

Sist endret på
Gi din vurdering av dette innlegget:
Fortsett å lese Kommentarer

Nina's Blogg

De siste bloggene

Det å ville være 'verdensmester', kan faktisk koste deg livet.
Blogg
PANG!!! Jeg hadde vært våken siden klokken fire den morgenen, og da det begynte å lysne av dag, ga ...
Les mer...
To eller tre kanariefugler...ikke mine døtres ansvar. Hell no!
Blogg
Jeg fikk en mail her for leden (ja, jeg er så gammel at jeg ikke bare bruker, men liker uttrykket), ...
Les mer...
Hey, I'm crazy, I know I'm not the only one
Blogg
Alene. Har du kjent på den følelsen, å være helt alene? Det er jeg ganske sikker på at du har, en e...
Les mer...
Ikke f*** om du skal få definere hvem jeg er...
Blogg
Det er ganske så tøft å stå der, la panseret sprekke og skrelle av seg det ytterste skallet. Gj...
Les mer...
Me too. Ja, jeg er blitt voldtatt.
Blogg
Kampanjen traff meg som en knyttneve. Ikke altfor hardt, men dog...jo faktisk ganske hardt, når jeg ...
Les mer...

Calendar

Loading ...

Ord Sky

Frokost superdigg Personlig trener Fisk verdens beste pitabrød julegaver hjemmelaget chevre gjærbakst kvinnefest superdigg restitusjonsmat Bacon Venner love rynkefri Hovedrett mozarella salat maki Tomater Serrano Svettetokter Lunsj russebarn Spania healty mammahjerte myk hud reker restemat krabber Katrine Hverdagshygge hot suppe døtre Iberico neger nærdødenopplevelse hold deg frisk Rosévin søndagsmiddag pommes frites kamskjell sommerkveld Skalldyr ost secondhand snacks smakfullt iskaffe Juledigg Steinbit Blåskjell chèviche kylling kakefest healthy barnevennlig middag barn Kyllingburger sort/hvitt på egne ben desserter sauser Venninnemat kosemat Førjulsmat hjemløs tilbehør Feriemat tomatsaus pestoboller vennemat omelett Hamburger ruccola suppe Leve livet bake døttre botox Lev godt Grønnsaker cocktail småretter eggerøre Frukt rakfisk scampi ettertanke sykehus Soldager Svinekjøtt Canary Island rettferdighet gjørdetenkelt dirty foto friskt Vær deg selv parmesanchips sushi kjærlighet ostemat lørdagsdigg Middelhavet spinat jul Må ha kreft Hummer enklere-blir-det-ikke vegetar Laks Søndagsdigg russetid reker i hvitløk meal solskinnsboller spoiled superenkelt Overgangsalder images parmesan Fylla Kylling egg fresh chili aubergine Thai Feel good about your self maroccan oil Trening Congratulations misunnelse grønnsakssuppe selvpleie Ziconda savn kjøttkaker Sunn mat! Grill Naprapat Italia olivenolje feel good Be happy bra nok drittsekk creepy girlpower møkkamenn røkelaks elsker deg likør unntakstilstand Familiemiddag Øl&Aquavit Kjøtt ensomhet Nyttårsforsett Il Buongustaio Poteter torsk Tzatziki Styrke verdens beste kjøttboller Nestkjærlighet kropp broccoli kake coctails pasta Styrkeøkt Eid tapas aubergine/tomat/parmesan frappé hverdagsmiddag forretter familie Dagenderpåmat alene vårslepp pen Strandliv Kald drikke Pynt boller vårløk Det gode liv paprika shopping taco/wraps/tortillas top 10 litt fest i hverdagen oliven ferie rosépepper Spicy fetaost Enkelt halloween supersaft Indrefilét insekter Sjømat eplekake drinker Mett av en rett loveyoutopieces Noodler Sandwich Omtanke helse spareribs influensa restitusjonsmat Pizza Nattmat Høstsnadder slank deg sunn fashion plommer Pakistansk mat voldtekt pretty Moules frites Thank You død bilder avocado Feriemodus fiskesuppe syltet frukt venninner kjøttboller raskt og lekkert Sommermat

S5 Box

Login

Register

You need to enable user registration from User Manager/Options in the backend of Joomla before this module will activate.

Logo (2)